Kollega vil holde hemmelig at vi treffes privat

[Gjest Jeg er ikke vant med å skjule hvem jeg er sammen med....]

''Altså, jeg skal ikke vite hvem av mine kolleger hun går tur med eller treffer privat, og de skal ikke vite om meg.'' Jeg har aldri hørt noen ha det samme ønsket, og jeg har forsåvidt venner både i - hva skal jeg si - formelle og uformelle arbeidsmiljøer. Hadde det vært gryende kjæresteri hadde jeg skjønt det, men vennskap? Nei, tror ikke det er så veldig utbredt å ønske hemmelighold rundt det nei.

Takk, jeg har vel også komt frem til at jeg melder meg litt "ut" av dette "vennskapet".

Det er noe rart, det er sikkert og visst ;o) Og dette er jeg for gammel til å forholde meg til!

[Gjest Pip the Great Tit]

Men hvilken fordeler kan jeg ha med å dele private stunder med henne? Jeg har jo en jobb som ikke konkurrer med hennes, og hun er ikke min "overordnet" på noe vis? Og hun har dette hemmelige med flere kolleger. Før var vi tre som stadig tok en liten "peptalk" mellom arbeidsøktene, nå er det bare de to som sniker seg ned til en røyk (jeg røyker ikke). Jeg ser de sender mailer til hverandre, for så at de forsvinner ut sammen. Og jeg som stadig pratet med den andre kollegaen etter jobb, vi sender aldri sms eller tar pauser sammen på jobb lenger. De har noe sammen, og det skal være hemmelig.

Dette blir vel egentlig for barnslig for meg, jeg ser det jo etterhvert som jeg skriver... ;O)

Nå begynner det hele å høres ganske teit ut spør du meg. En ting er å ønske et skille mellom jobb og privatliv, men dette blir jo bare rart. I noen jobber er det viktig å være seriøs og ikke bli for privat, men det høres ikke ut som det er tilfellet hos dere. Jeg synes man må godta at ikke alle ønsker å åpne døra til privatlivet helt for kolleger, men dette virker veldig sært. Det er jo nesten så man kan mistenke henne for å skjemmes over å omgås de hun omgås. Det er ikke bra...

[Gjest Nickløsheletia]

Blir det ikke mer sjalusi og drama når ingen "liksom" skal vite om hverandre da? Og er det ikke å sette seg selv litt høyt hvis hun tror at den ene kollegaen blir sjalu på den andre for å tilbringe tid sammen med henne privat? Nei, dette blir for sært for meg, jeg tror ikke jeg klarer å sette pris på et privat "forhold" til henne når det er så hemmelig, og når jeg ikke vet hva/hvem av mine andre kolleger hun har det like "privat" med. Nei, jeg er for at åpent miljø, det er jeg vant med, og har alldri opplevd sjalusi mellom kolleger av den grunn. Hva skal være så hemmelig med å spise middag eller gå tur med en kollega??

Jeg prøver bare å forklare hvordan hun muligens tenker. Hva som er best er ikke alltid like lett å vite.

For noen kolegaer kan det jo være sårt hvis de føler det slik at blir holdt utenfor, mens for noen, kanskje de fleste er det ikke noe problem.

Det kan f.eks også være slik at hun har blitt bedt med av en eller flere og at hun har svart nei flere ganger. Da kan det være ubehagelig for henne at det blir avslørt at hun går ut med deg.

Jeg har opplevd å avvise en kolega som stadig spør meg. Jeg orker bare ikke å sette av tid til henne og har måttet finne på unnslydninger. Så er det andre jeg har mer lyst å bruke tid på.

Jeg ønsker ikke å såre den første og jeg vil ha et ok. forhold til henne på jobb.

Derfor forstår jeg godt utsagnet om å skille jobb og privatliv. Det er ikke alt som alle kolegaer behøver å vite.

Normalt sett burde det være ok, men det er ikke det alltid.

Jeg tenker det var en grunn til at hun ble stresset.

[Gjest Jeg er ikke vant med å skjule hvem jeg er sammen med....]

Nå begynner det hele å høres ganske teit ut spør du meg. En ting er å ønske et skille mellom jobb og privatliv, men dette blir jo bare rart. I noen jobber er det viktig å være seriøs og ikke bli for privat, men det høres ikke ut som det er tilfellet hos dere. Jeg synes man må godta at ikke alle ønsker å åpne døra til privatlivet helt for kolleger, men dette virker veldig sært. Det er jo nesten så man kan mistenke henne for å skjemmes over å omgås de hun omgås. Det er ikke bra...

Det er vel de signalene jeg får ja. Jeg vet jeg er en populær person på avdelingen, så jeg sitter ikke her å tror folk vil unngå meg. Men dette blir for teit, rett å slett. Jeg vet ikke om hun vil oppnå at hver og en av oss skal tro at vi har et "spesiellt" vennskap på gang, men dette blir jo rene circuset og intrigemakeriet spør du meg. Jeg er med på å kjøre profesjonelel linjer og ikke sitte å prate privat på jobb, men her handler det at vi i det hele tatt skal skjule for hverandre at vi møtes!

Nei, jeg er som sagt for gammel til dette tror jeg. Men at jeg kjenner det som vond stemning på jobb, det gjør jeg. Klarer ikke å heve meg over måten jeg ser de organiserer sine små pauser på - det stikker faktisk å tenke på at før var jeg endel av det....

[Liliaceae]

Høres litt rart ut...

Jeg har forskjellig forhold selv til ulike kollegaer, har selvsagt et nærere forhold til noen få.

Men ingenting er "hemmelig" eller "skjult" på noen måte.

Jeg hadde stusset på dette og ikke giddet å være med på hemmelighetsskremmeri..