Michael Jackson er død

[Gjest Pavlova]

''Selvfølgelig sørger folk flest mer over en musikkstorhet nærmest alle har et eller annet forhold til enn en totalt ukjent ettåring som svetter ihjel i en bil''

Hmm, javel? Musikken hans lever jo videre.

Jeg sørger mer over 1-åringen ja og måten han døde på.

Hun. Det er en hun du sørger over.

[ShitDiddelyDo]

''Selvfølgelig sørger folk flest mer over en musikkstorhet nærmest alle har et eller annet forhold til enn en totalt ukjent ettåring som svetter ihjel i en bil''

Hmm, javel? Musikken hans lever jo videre.

Jeg sørger mer over 1-åringen ja og måten han døde på.

Det må bli mye sorg på deg hvis du tar innover deg alle ettåringer som dør. De dauer som fluer hver eneste dag. Trist? Selvsagt, men jeg sørger definitivt mer over mennesker jeg har et forhold til enn mennesker jeg ikke vet et pip om før de blir en overskrift.

[Colette]

''Selvfølgelig sørger folk flest mer over en musikkstorhet nærmest alle har et eller annet forhold til enn en totalt ukjent ettåring som svetter ihjel i en bil''

Hmm, javel? Musikken hans lever jo videre.

Jeg sørger mer over 1-åringen ja og måten han døde på.

Du kan ikke mene det? At du sørger over en ukjent 1-åring - framfor MJ? Du kan synes at det er vondt/ille og alldeles forferdelig- men SORG?? Man skal ikke misbruke slike ord.....

[Gjest prust]

Jeg tror ikke verden går av hengslene. Det er bare mediene og fansen som hyler opp. Meg berører det ikke det minste, og jeg tviler på at jeg er alene om det.

Jeg har ikke en eneste følelse i forhold til at Michael Jacksom er død. Registrerer det bare, ikke noe mer.

[Bookworm]

Velsigne deg, mariaflyfly;)

Trist at en stor popstjerne dør, men enda tristere at barn dør som fluer.....Ikke mange bryr seg om dem, dessverre:(

Som Øverland sier;

"Dere har ikke lov til å gå der å glemme!"

Hvem har sagt at jeg ikke sørger over alle barna som dør hver dag, selv om jeg synes det er trist at MJ er død?

[mariaflyfly]

'' Om flere fokuserte på dette ville man kanskje "heale the world, make it a better place". ;)''

Godt vi har noen som bryr seg om krig og fred og sånt

''Godt vi har noen som bryr seg om krig og fred og sånt :)''

Selvsagt. Jeg redda jo verden hver dag mellom 9 og 16 i den forrige jobben min.

[Bookworm]

Du kan ikke mene det? At du sørger over en ukjent 1-åring - framfor MJ? Du kan synes at det er vondt/ille og alldeles forferdelig- men SORG?? Man skal ikke misbruke slike ord.....

Sorg er et sterkt ord, det er jeg helt enig med deg i. Jeg sørger heller ikke over Michael Jacksons død, men jeg kjenner at jeg er litt mer enn normalt interessert i denne saken.

Jeg sørger (i ordets rette forstand) heller ikke over mennesker som sulter ihjel, eller ettåringen i Danmark, men jeg synes det også er tragisk og trist.

[Bookworm]

Jeg tror ikke verden går av hengslene. Det er bare mediene og fansen som hyler opp. Meg berører det ikke det minste, og jeg tviler på at jeg er alene om det.

Det er veldig mange som ikke berøres overhodet av dette (og det er helt greit), men det er også veldig mange som synes dette er usigelig trist - og det er også helt ok.

Folk reagerer forskjellig på alt, og det går ikke an å komme til enighet i hva som er den riktige måten å reagere på (ei heller skal man komme til enighet om det)...

[Gjest prust]

''Godt vi har noen som bryr seg om krig og fred og sånt :)''

Selvsagt. Jeg redda jo verden hver dag mellom 9 og 16 i den forrige jobben min.

Ja det gjorde du!

Husker du da jeg dukket opp der første gangen?

Jeg var like spent som til en date med den utkårede for ørten år siden :-)

[mariaflyfly]

Jeg tror ikke verden går av hengslene. Det er bare mediene og fansen som hyler opp. Meg berører det ikke det minste, og jeg tviler på at jeg er alene om det.

Det berører ikke meg heller i særlig stor grad. Mannen var banebrytende innenfor popmusikken på 80-tallet, det er det ingen tvil om. De siste åra har han framstått som mer eller mindre skrullete, og musikken og talentet hans har kommet fullestendig i skyggen av det noe spesielle privatlivet hans.

[mariaflyfly]

Ja det gjorde du!

Husker du da jeg dukket opp der første gangen?

Jeg var like spent som til en date med den utkårede for ørten år siden :-)

Hahaha, det var veldig artig, ja.

[Gjest prust]

Hahaha, det var veldig artig, ja.

Det var koselig å treffe deg igjen i vinter :-)

I dag hadde jeg siste dag på jobb før ferien - så nå feirer vi med en flaske knusktørr portugusisk hvitvin!!!! Deilig! Jeg har jobbet helt ekstremt de siste ukene - men nå er det endelig ferie!!!!!!

[Gjest Nickløsheletia]

Hun. Det er en hun du sørger over.

Ok, hun da:-) Synes det er forferdelig tragisk for hele familien uansett kjønn.

[mariaflyfly]

Det var koselig å treffe deg igjen i vinter :-)

I dag hadde jeg siste dag på jobb før ferien - så nå feirer vi med en flaske knusktørr portugusisk hvitvin!!!! Deilig! Jeg har jobbet helt ekstremt de siste ukene - men nå er det endelig ferie!!!!!!

Åh, så deilig! Kos deg masse i ferien, det er velfortjent nå.

Jeg har hatt ferie i 2 uker allerede. Forrige uka var jeg sammen med kjæresten min, og denne uka har jeg hadd Datra i barnehagen fra 10-15 mens Guttungen og jeg har hatt litt tid sammen aleine. Det har vært veldig ok. I går var hele avdelinga til Datra forresten og invaderte lekeplassen her hjemme. Koselig.

Dette blir min lengste sommerferie noensinne, og jeg ser fram til det. Har fått alle eksamensresultater, og nå er det bare å slappe av med god samvittighet. Og så reiser vi jo til Italia om to uker.

[Colette]

Sorg er et sterkt ord, det er jeg helt enig med deg i. Jeg sørger heller ikke over Michael Jacksons død, men jeg kjenner at jeg er litt mer enn normalt interessert i denne saken.

Jeg sørger (i ordets rette forstand) heller ikke over mennesker som sulter ihjel, eller ettåringen i Danmark, men jeg synes det også er tragisk og trist.

Jeg er helt enig med deg, bookworm. Sorg er en følelse jeg sjelden kjenner på, og som jeg forbeholder de jeg elsker og som fratar meg et stort savn ved sin død. Jeg sløser ikke med den slags begreper. Sist jeg følte sorg var da jeg måtte avlive katten min - i januar. Før det var det Jan Werner - selv om moren min døde i mellomtiden - gammel og mett av dage. Henne hadde jeg mistet for mange år siden - og sorgen var unnagjort da hun døde.

[Gjest prust]

Åh, så deilig! Kos deg masse i ferien, det er velfortjent nå.

Jeg har hatt ferie i 2 uker allerede. Forrige uka var jeg sammen med kjæresten min, og denne uka har jeg hadd Datra i barnehagen fra 10-15 mens Guttungen og jeg har hatt litt tid sammen aleine. Det har vært veldig ok. I går var hele avdelinga til Datra forresten og invaderte lekeplassen her hjemme. Koselig.

Dette blir min lengste sommerferie noensinne, og jeg ser fram til det. Har fått alle eksamensresultater, og nå er det bare å slappe av med god samvittighet. Og så reiser vi jo til Italia om to uker.

Har det gått greit med eksamenene? Du har også virkelig fortjent ferie nå!

Her har det gått i fotballskole (tiåringen) og volleyballskole (hun på 8) denne uka. Minstemor har vært i barnehagen, men hun hadde siste dag i dag. Det hadde vært ei ulykke på e-18 da jeg skulle hjem fra jobb (jobbet til siste minutt, og hadde - optimist som jeg alltid er - beregnet at det skulle gå akkurat å hente henne 16.45 når de stengte) - så jeg kom et kvarter for seint siste barnehagedag før sommeren.... Kjipt :-( Ringte og sa i fra - men dritflaut. Har vel være 2-3 minutter for sein før, men aldri et kvarter...

Det ble ikke noen Oslotur på oss i vår - tida gikk så fort..

Moro med Italiatur igjen! Jeg driver og bearbeider min kjære for en sydentur i september, men han stritter i mot :-(

[Gjest Nickløsheletia]

Det må bli mye sorg på deg hvis du tar innover deg alle ettåringer som dør. De dauer som fluer hver eneste dag. Trist? Selvsagt, men jeg sørger definitivt mer over mennesker jeg har et forhold til enn mennesker jeg ikke vet et pip om før de blir en overskrift.

Tja, jeg regaerer veldig hardt når jeg hører om slike tragiske historier. Antagelig fordi jeg har unger selv og identifiserer meg med dem. Jeg tenker at det kunne ha skjedd meg også på en riktig riktig riktig dårlig dag for da kan jeg nemlig være ganske distre, selv om jeg Gudsjelov aldri har vært så distre. Jeg har vært på vei til jobb med unge i baksete, men heldigvis var hun såpass stor at hun sa i fra selv.

Jeg har vært på kjøretur i pysjamas og har gjort en del rare ting, men som oftes har jeg hodet med meg heldigvis:-) Jeg roter en del med nøkler og slike ting, men det har bedret seg veldig med årene.

Nå prater jeg meg bort. Tilbake til saken. Jeg lever meg veldig inn det når det gjelder folk som mister ungene sine.

For litt over ett år siden opplevde vi og spesielt eldstedatteren noe tragisk tett innpå oss. Jeg har sørget og grått mye etter det og da like mye på foreldrenes vegne som jeg har pratet med i alle år.

Etter det har jeg oppdaget at jeg ikke tar tragedier like lett innpå meg lenger og det er nok fordi det liksom ikke er noe som overgår det vi selv opplevde. Likevel, dette med den ett-åringen synes jeg var forferdelig. Ikke minst for faren, da alle vil dømme han. Det må være grusomt. Han lider sikkert helt forferdelig.

[Gjest Nickløsheletia]

Du kan ikke mene det? At du sørger over en ukjent 1-åring - framfor MJ? Du kan synes at det er vondt/ille og alldeles forferdelig- men SORG?? Man skal ikke misbruke slike ord.....

Jo, det mener jeg.

Jeg kjente ikke ettåringen, men tror du jeg kjente MJ da?

Jeg synes musikken hans er knallbra, men jeg kjente jo ikke MJ personlig.

[Gjest prust]

Tja, jeg regaerer veldig hardt når jeg hører om slike tragiske historier. Antagelig fordi jeg har unger selv og identifiserer meg med dem. Jeg tenker at det kunne ha skjedd meg også på en riktig riktig riktig dårlig dag for da kan jeg nemlig være ganske distre, selv om jeg Gudsjelov aldri har vært så distre. Jeg har vært på vei til jobb med unge i baksete, men heldigvis var hun såpass stor at hun sa i fra selv.

Jeg har vært på kjøretur i pysjamas og har gjort en del rare ting, men som oftes har jeg hodet med meg heldigvis:-) Jeg roter en del med nøkler og slike ting, men det har bedret seg veldig med årene.

Nå prater jeg meg bort. Tilbake til saken. Jeg lever meg veldig inn det når det gjelder folk som mister ungene sine.

For litt over ett år siden opplevde vi og spesielt eldstedatteren noe tragisk tett innpå oss. Jeg har sørget og grått mye etter det og da like mye på foreldrenes vegne som jeg har pratet med i alle år.

Etter det har jeg oppdaget at jeg ikke tar tragedier like lett innpå meg lenger og det er nok fordi det liksom ikke er noe som overgår det vi selv opplevde. Likevel, dette med den ett-åringen synes jeg var forferdelig. Ikke minst for faren, da alle vil dømme han. Det må være grusomt. Han lider sikkert helt forferdelig.

Slik tenker jeg også. Vi kan være veldig stresset, og det er helt klart at en kan la være å tenke på barna for en kort periode hvis en ikke merker dem - men jeg tror ærlig talt at jeg ikke hadde klart å glemme dem i bilen... Jeg har kjørt forbi krysset til barnehagen, og har måtte snu litt lenger borte - men det er vel alt på akkurat det.

Vi var vitne til en drukningsulykke i vår, og hun som druknet var på alder med mine barn - og det gikk veldig inn på oss. Det kunne faktisk like gjerne ha skjedd oss, for jeg passer ikke 100% hele tiden - men denne gangen var det en annen familie som fikk livet sitt ødelagt.

Alle ungene har stukket av i noen korte små ubevoktede øyeblikk, og jentene fant jeg nede ved hovedveien (de var vel ca 2 år) og det gikk bra - men det kunne ha gått galt.

Jeg har også tenkt mye på faren i denne tragiske saken med ettåringen. Så utrolig fælt, først og fremst for han og kona, men også i forhold til venner, naboer og annen familie....

[Colette]

Jo, det mener jeg.

Jeg kjente ikke ettåringen, men tror du jeg kjente MJ da?

Jeg synes musikken hans er knallbra, men jeg kjente jo ikke MJ personlig.

Nei...men det er noe med å ha bilde på netthinnen av de man påstår at man sørger over. Sørger du over en 1-åringen (uten ansikt) eller sørger du over 1-åringer generelt som dør i ulykker? Hvis sistnvente er tilfelle, så er det nok sannsynligvis fordi du kan tenke deg hvordan det var hvis dette skjedde med dine egne barn da de var 1 år.....og ikke denne ukjente 1-åringen fra Danmark...Og da blir det feil å kalle det sorg, synes jeg.