Michael Jackson er død

[Gjest Pavlova]

Ok, hun da:-) Synes det er forferdelig tragisk for hele familien uansett kjønn.

Det er tragisk ja, det er jeg helt enig i, men jeg har problemer med å se at det er snakk om sorg fra din side når du ikke engang har fått med deg kjønnet på barnet. Sorg over ett eller annet er det sikkert, men det har neppe noe med akkurat dette lille pikebarnet å gjøre.

[Gjest Nickløsheletia]

Nei...men det er noe med å ha bilde på netthinnen av de man påstår at man sørger over. Sørger du over en 1-åringen (uten ansikt) eller sørger du over 1-åringer generelt som dør i ulykker? Hvis sistnvente er tilfelle, så er det nok sannsynligvis fordi du kan tenke deg hvordan det var hvis dette skjedde med dine egne barn da de var 1 år.....og ikke denne ukjente 1-åringen fra Danmark...Og da blir det feil å kalle det sorg, synes jeg.

Som du sa så er sorg et alt for sterkt ord, men om vi først skal bruke dette ordet, så sørger jeg MYE mer over ett-åringen enn MJ. Selv om jeg altså ikke sørger i vanlig forstand.

Du misbruker vel ordet litt selv også når du sier du sørger over Jan Werner?

Dette med MJ berører meg ikke i det hele tatt.

Jeg har ikke opplevd sorg veldig ofte heldigvis. Jeg sørget skikkelig i fjor og tenker mye på dem enda. Jeg sørget da kameraten til mannen min døde. Jeg sørget over besteforeldre og onkel og over svigerfar og over hunden min da jeg var ung og over rotta mi.

Jeg har heldigvis vært forskånet fra enda større sorger enn det. *banker hardt i bordet*

[ShitDiddelyDo]

Tja, jeg regaerer veldig hardt når jeg hører om slike tragiske historier. Antagelig fordi jeg har unger selv og identifiserer meg med dem. Jeg tenker at det kunne ha skjedd meg også på en riktig riktig riktig dårlig dag for da kan jeg nemlig være ganske distre, selv om jeg Gudsjelov aldri har vært så distre. Jeg har vært på vei til jobb med unge i baksete, men heldigvis var hun såpass stor at hun sa i fra selv.

Jeg har vært på kjøretur i pysjamas og har gjort en del rare ting, men som oftes har jeg hodet med meg heldigvis:-) Jeg roter en del med nøkler og slike ting, men det har bedret seg veldig med årene.

Nå prater jeg meg bort. Tilbake til saken. Jeg lever meg veldig inn det når det gjelder folk som mister ungene sine.

For litt over ett år siden opplevde vi og spesielt eldstedatteren noe tragisk tett innpå oss. Jeg har sørget og grått mye etter det og da like mye på foreldrenes vegne som jeg har pratet med i alle år.

Etter det har jeg oppdaget at jeg ikke tar tragedier like lett innpå meg lenger og det er nok fordi det liksom ikke er noe som overgår det vi selv opplevde. Likevel, dette med den ett-åringen synes jeg var forferdelig. Ikke minst for faren, da alle vil dømme han. Det må være grusomt. Han lider sikkert helt forferdelig.

Hva med alle barna som dør i Afrika? I konfliktområder verden rundt? Det er knapt en dag uten avisoppslag eller nyhetsreportasjer om barn som dør.

Jeg sørger ikke over Jackson (som andre er inne på over her er "sorg" et sterkt begrep), men jeg synes denne eksentriske mannens dødsfall er trist. Jeg er ingen fan, og jeg har aldri eid en MJ-plate, men jeg husker godt hvordan musikkvideoen Thriller imponerte meg da jeg som barn så den på tv, at fyren sammen med profesjonelle dansere danset ræva av dem, og hvordan han var med å sette fokus på noe viktig da han i kompani med Lionel Richie skrev We Are The World.

Det er et av vår tids største musikkikoner som døde i natt, og selv om jeg ikke har en eneste MJ-plate i samlinga mi forstår jeg som musikkelsker hva denne mannen har betydd for mennesker over hele verden, og det tror jeg alle andre som vet å sette pris på artister og kunstnere også gjør.

[Gjest Nickløsheletia]

Det er tragisk ja, det er jeg helt enig i, men jeg har problemer med å se at det er snakk om sorg fra din side når du ikke engang har fått med deg kjønnet på barnet. Sorg over ett eller annet er det sikkert, men det har neppe noe med akkurat dette lille pikebarnet å gjøre.

Jeg sa jo nettopp at sorg er et alt for sterkt ord å bruke.

[Colette]

Som du sa så er sorg et alt for sterkt ord, men om vi først skal bruke dette ordet, så sørger jeg MYE mer over ett-åringen enn MJ. Selv om jeg altså ikke sørger i vanlig forstand.

Du misbruker vel ordet litt selv også når du sier du sørger over Jan Werner?

Dette med MJ berører meg ikke i det hele tatt.

Jeg har ikke opplevd sorg veldig ofte heldigvis. Jeg sørget skikkelig i fjor og tenker mye på dem enda. Jeg sørget da kameraten til mannen min døde. Jeg sørget over besteforeldre og onkel og over svigerfar og over hunden min da jeg var ung og over rotta mi.

Jeg har heldigvis vært forskånet fra enda større sorger enn det. *banker hardt i bordet*

''Du misbruker vel ordet litt selv også når du sier du sørger over Jan Werner''

Nei, jeg gjør faktisk ikke det. Han var et ansikt, en stemme og en person som gjorde min verden utrolig mye fattigere da han forsvant. Jeg følte ekte sorg - og det gjør jeg fortsatt. Irrasjonelt? Muligens. Men slik er det. Og det samme gjelder katten jeg måtte avlive i janunar. Senest i dag måtte jeg svelge store tårer og klump i halen sa vi kom på snakk om dyr som måtte avlives, på jobb.

Hvordan kan du i det hele tatt sammenligne en ukjent 1-åring i Danmark med Jan Werner og det han var for meg? Jeg er rimelig sjokkert.....

[Gjest Nickløsheletia]

Hva med alle barna som dør i Afrika? I konfliktområder verden rundt? Det er knapt en dag uten avisoppslag eller nyhetsreportasjer om barn som dør.

Jeg sørger ikke over Jackson (som andre er inne på over her er "sorg" et sterkt begrep), men jeg synes denne eksentriske mannens dødsfall er trist. Jeg er ingen fan, og jeg har aldri eid en MJ-plate, men jeg husker godt hvordan musikkvideoen Thriller imponerte meg da jeg som barn så den på tv, at fyren sammen med profesjonelle dansere danset ræva av dem, og hvordan han var med å sette fokus på noe viktig da han i kompani med Lionel Richie skrev We Are The World.

Det er et av vår tids største musikkikoner som døde i natt, og selv om jeg ikke har en eneste MJ-plate i samlinga mi forstår jeg som musikkelsker hva denne mannen har betydd for mennesker over hele verden, og det tror jeg alle andre som vet å sette pris på artister og kunstnere også gjør.

Trist er et mye mer riktig ord å bruke en sorg.

Jeg synes det er mye mer trist med 1-åringen enn med MJ. Er det vanskelig for deg å forstå det?

Om du ikke forstår det, så må du bare godta at jeg føler det slik.

Dødsfallet til MJ berører meg ikke. Han ender opp som Elvis og Diana og det forjener han, men utover det er ikke dette noe som går innpå meg.

Jeg kommer til å fortsette å høre på musikken hans.

[Colette]

Hva med alle barna som dør i Afrika? I konfliktområder verden rundt? Det er knapt en dag uten avisoppslag eller nyhetsreportasjer om barn som dør.

Jeg sørger ikke over Jackson (som andre er inne på over her er "sorg" et sterkt begrep), men jeg synes denne eksentriske mannens dødsfall er trist. Jeg er ingen fan, og jeg har aldri eid en MJ-plate, men jeg husker godt hvordan musikkvideoen Thriller imponerte meg da jeg som barn så den på tv, at fyren sammen med profesjonelle dansere danset ræva av dem, og hvordan han var med å sette fokus på noe viktig da han i kompani med Lionel Richie skrev We Are The World.

Det er et av vår tids største musikkikoner som døde i natt, og selv om jeg ikke har en eneste MJ-plate i samlinga mi forstår jeg som musikkelsker hva denne mannen har betydd for mennesker over hele verden, og det tror jeg alle andre som vet å sette pris på artister og kunstnere også gjør.

''Det er et av vår tids største musikkikoner som døde i natt, og selv om jeg ikke har en eneste MJ-plate i samlinga mi forstår jeg som musikkelsker hva denne mannen har betydd for mennesker over hele verden, og det tror jeg alle andre som vet å sette pris på artister og kunstnere også gjør.''

Jeg kunne ikke sagt det bedre. Jeg sørger heller ikke, fordi sorg er noe mye mer enn å føle tristhet ved at noe trist skjer. Jeg har aldri vært noen MJ-fan. Men allikvel så synes jeg det er trist at folk som han dør:-(

[Gjest Nickløsheletia]

''Du misbruker vel ordet litt selv også når du sier du sørger over Jan Werner''

Nei, jeg gjør faktisk ikke det. Han var et ansikt, en stemme og en person som gjorde min verden utrolig mye fattigere da han forsvant. Jeg følte ekte sorg - og det gjør jeg fortsatt. Irrasjonelt? Muligens. Men slik er det. Og det samme gjelder katten jeg måtte avlive i janunar. Senest i dag måtte jeg svelge store tårer og klump i halen sa vi kom på snakk om dyr som måtte avlives, på jobb.

Hvordan kan du i det hele tatt sammenligne en ukjent 1-åring i Danmark med Jan Werner og det han var for meg? Jeg er rimelig sjokkert.....

''Hvordan kan du i det hele tatt sammenligne en ukjent 1-åring i Danmark med Jan Werner og det han var for meg? Jeg er rimelig sjokkert''

Det du sier nå er jo at dine følelser er mer riktig enn mine følelser.

Jeg synes også det var veldig trist med JW forresten, men det blir mer riktig å bruke ordet trist enn sorg.

[Colette]

Trist er et mye mer riktig ord å bruke en sorg.

Jeg synes det er mye mer trist med 1-åringen enn med MJ. Er det vanskelig for deg å forstå det?

Om du ikke forstår det, så må du bare godta at jeg føler det slik.

Dødsfallet til MJ berører meg ikke. Han ender opp som Elvis og Diana og det forjener han, men utover det er ikke dette noe som går innpå meg.

Jeg kommer til å fortsette å høre på musikken hans.

Det er faktisk ganske viktig å bruke riktige ord:-) " Trist" er et greit ord, men "sorg" er noe man gjemmer til de som virkelig fortjener det. Jeg føler ikke sorg over at MJ døde, men jeg føler en enorm tristhet over å ha mistet en så stor artist. Verden blir et fattigere sted å være - rett og slett:-(

[Colette]

''Hvordan kan du i det hele tatt sammenligne en ukjent 1-åring i Danmark med Jan Werner og det han var for meg? Jeg er rimelig sjokkert''

Det du sier nå er jo at dine følelser er mer riktig enn mine følelser.

Jeg synes også det var veldig trist med JW forresten, men det blir mer riktig å bruke ordet trist enn sorg.

Jeg sammenligner ikke følelser. Men det går rett og slett ikke an å føle sorg overfor noen man ikke engang vet hvem er. Det er ikke mulig.....Ordet sorg inneholder også ordet savn. Og man kan ikke savne noen man ikke har kjent, eller engang kjenner ansiktet på. Jeg sørger over Jan Werner - og det kommer jeg til å gjøre så lenge jeg lever - på et eller annet nivå.

[Gjest Nickløsheletia]

Det er faktisk ganske viktig å bruke riktige ord:-) " Trist" er et greit ord, men "sorg" er noe man gjemmer til de som virkelig fortjener det. Jeg føler ikke sorg over at MJ døde, men jeg føler en enorm tristhet over å ha mistet en så stor artist. Verden blir et fattigere sted å være - rett og slett:-(

Et fattigere sted å være???

Hmm, dette forstår jeg ikke. Verden blir ikke fattigere for min del.

Det er lenge siden han laget musikken sin nå og den vil fortsette å leve. Har han laget noe nytt i det siste da? Jeg tror ikke det og demed kan man vel ikke si at verden blir fattigere heller.

Livet mitt hadde blitt fattigere uten familien min og vennenne mine, men fattigere uten MJ? Nei, ikke i det hele tatt.

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg sammenligner ikke følelser. Men det går rett og slett ikke an å føle sorg overfor noen man ikke engang vet hvem er. Det er ikke mulig.....Ordet sorg inneholder også ordet savn. Og man kan ikke savne noen man ikke har kjent, eller engang kjenner ansiktet på. Jeg sørger over Jan Werner - og det kommer jeg til å gjøre så lenge jeg lever - på et eller annet nivå.

Men jeg har jo flere ganger sagt at sorg ikke er et riktig ord å bruke om ett-åringen.

Kjente du JW personlig foresten siden du tar det så tungt?

Ekte sorg er for meg det jeg opplevde i fjor. Jeg har aldri opplevd noe som overgår det, men jeg skal selvsagt ikke bestemme hva sorg er for deg. Hvis du sørger og bryter sammen i gråt over JW, så gjør du det da. Jeg gråt litt da jeg hørte musikken hans til å begynne med, men jeg går ikke rundt å tenker på han mer nå.

Vennene til datteren min derimot kkjnete jeg fra barnehagealder og de tenker jeg på hver dag fremdeles og gråter fremdeles litt når jeg ser bilder o.l

[Colette]

Et fattigere sted å være???

Hmm, dette forstår jeg ikke. Verden blir ikke fattigere for min del.

Det er lenge siden han laget musikken sin nå og den vil fortsette å leve. Har han laget noe nytt i det siste da? Jeg tror ikke det og demed kan man vel ikke si at verden blir fattigere heller.

Livet mitt hadde blitt fattigere uten familien min og vennenne mine, men fattigere uten MJ? Nei, ikke i det hele tatt.

Herregud....nickløsheletia. Verden er mer enn tilstedeværelse av de du finner viktig.. i din smale engre krets....... Du kan jo ikke være så korttenkt...? Hva hadde du og din familie vært uten alle idolene som formet dere - til dem dere er?

[Mrs D]

Hva med alle barna som dør i Afrika? I konfliktområder verden rundt? Det er knapt en dag uten avisoppslag eller nyhetsreportasjer om barn som dør.

Jeg sørger ikke over Jackson (som andre er inne på over her er "sorg" et sterkt begrep), men jeg synes denne eksentriske mannens dødsfall er trist. Jeg er ingen fan, og jeg har aldri eid en MJ-plate, men jeg husker godt hvordan musikkvideoen Thriller imponerte meg da jeg som barn så den på tv, at fyren sammen med profesjonelle dansere danset ræva av dem, og hvordan han var med å sette fokus på noe viktig da han i kompani med Lionel Richie skrev We Are The World.

Det er et av vår tids største musikkikoner som døde i natt, og selv om jeg ikke har en eneste MJ-plate i samlinga mi forstår jeg som musikkelsker hva denne mannen har betydd for mennesker over hele verden, og det tror jeg alle andre som vet å sette pris på artister og kunstnere også gjør.

''hvordan han var med å sette fokus på noe viktig da han i kompani med Lionel Richie skrev We Are The World.''

Der hadde da Bob Gelfof satt fokus allerede! Michael Jackson og Lionel Richie hev seg på bølgen fra 'Do They Know It's Christmas', det var slett ikke disse to som startet den bølgen.

[Mrs D]

''hvordan han var med å sette fokus på noe viktig da han i kompani med Lionel Richie skrev We Are The World.''

Der hadde da Bob Gelfof satt fokus allerede! Michael Jackson og Lionel Richie hev seg på bølgen fra 'Do They Know It's Christmas', det var slett ikke disse to som startet den bølgen.

Bob Geldof, selvsagt, hehe.

[Colette]

Men jeg har jo flere ganger sagt at sorg ikke er et riktig ord å bruke om ett-åringen.

Kjente du JW personlig foresten siden du tar det så tungt?

Ekte sorg er for meg det jeg opplevde i fjor. Jeg har aldri opplevd noe som overgår det, men jeg skal selvsagt ikke bestemme hva sorg er for deg. Hvis du sørger og bryter sammen i gråt over JW, så gjør du det da. Jeg gråt litt da jeg hørte musikken hans til å begynne med, men jeg går ikke rundt å tenker på han mer nå.

Vennene til datteren min derimot kkjnete jeg fra barnehagealder og de tenker jeg på hver dag fremdeles og gråter fremdeles litt når jeg ser bilder o.l

Var jeg nødt til å kjenne han - for å ha sterke følelser for han og måten han sang på? Hvis du ikke skjønner hva jeg mener, og hva jeg snakker om -så bommer vi kanskje begge to i denne diskusjonen.

[ShitDiddelyDo]

Trist er et mye mer riktig ord å bruke en sorg.

Jeg synes det er mye mer trist med 1-åringen enn med MJ. Er det vanskelig for deg å forstå det?

Om du ikke forstår det, så må du bare godta at jeg føler det slik.

Dødsfallet til MJ berører meg ikke. Han ender opp som Elvis og Diana og det forjener han, men utover det er ikke dette noe som går innpå meg.

Jeg kommer til å fortsette å høre på musikken hans.

Nei, jeg er ikke skrudd sammen sånn at jeg kan forstå det. Du hører til og med på musikken hans.

For meg betyr artister jeg hører på og liker noe helt spesielt. Gjennom kunsten deres blir man godt kjent med dem - og det går dermed mer innpå meg når mennesker jeg har et forhold til dør enn når mennesker jeg ikke engang vet hvem er dør, og jeg har definitivt et forhold til hauger av musikere der ute.

Du hører kanskje på MJ, men jeg gjetter på at musikk for deg er bakgrunnsstøy. Du kan umulig vite hva det vil si å virkelig like en artist når artisten du sier du liker dør og du ikke føler noe spesielt.

Spesielt når denne artisten har levd et veldig spesielt og tøft liv, i MJs tilfelle i ekstrem ensomhet og i en skapt verden der han ser ut til å ha gått tilbake til tiårsalderen.

[Gjest Nickløsheletia]

Herregud....nickløsheletia. Verden er mer enn tilstedeværelse av de du finner viktig.. i din smale engre krets....... Du kan jo ikke være så korttenkt...? Hva hadde du og din familie vært uten alle idolene som formet dere - til dem dere er?

Hvorfor reagerer du slik?

Vi snakket jo om sorg her nå og det var jo du som sa at man ikke skal misbruke ordet sorg.

Jeg skjønner ikke hvorfor du blir så iritabel over at jeg sier jeg sørger mer over folk jeg mister i mitt nærmiljø enn hva jeg sørger over MJ.

Jeg føler ingen sorg over MJ eller JW. Sånn er det bare.Det er da ikke noe å bli sint for Colette?

[Gjest Nickløsheletia]

Var jeg nødt til å kjenne han - for å ha sterke følelser for han og måten han sang på? Hvis du ikke skjønner hva jeg mener, og hva jeg snakker om -så bommer vi kanskje begge to i denne diskusjonen.

Jeg føler du misforstår meg her nå.

Jeg behøver ikke forstå deg, så lenge jeg sa at jeg ikke kan bestemme hva sorg er for deg. Dermed sier jeg at jeg respekterer dine følelser.

[ShitDiddelyDo]

''hvordan han var med å sette fokus på noe viktig da han i kompani med Lionel Richie skrev We Are The World.''

Der hadde da Bob Gelfof satt fokus allerede! Michael Jackson og Lionel Richie hev seg på bølgen fra 'Do They Know It's Christmas', det var slett ikke disse to som startet den bølgen.

Jeg skrev "var med på å ...".