trenger råd kjære venner....

[ringerikskringla]

Jeg har ett år bak meg som har vært tøft for meg og familien.For ett år siden gikk butikken årr konkurs og i høst gikk huset på tvangsauksjon.Jeg har hele tiden vært den stekr og støttet min mann og barn.

Men i det siste merker jeg att jeg trenger hjelp.jeg er sliten,gråter for den minste ting,alle ting som har skjedd kommer i tankene mine.

Vi hadde en del venner der vi bodde men mange forsvant når butikken forsvant.Før jul tok jeg med barna på juletrefest og tro meg att det var forferdelig.Jeg kom inn i salen og ikke en sier hei.ingen spørr om du vil sitte men til slutt fant vi ett bord for oss selv i ett annet rom.Etter lang tid kom ei og spurte om vi ville sitte sammen med andre.

i går måtte jeg oppsøke lege fordi jeg da hadde grått i 3 døgn.Vil bare ligge under dyna.Sover ikke og spiser ikke.Legen i går var grei og snakket lenge med meg.Skal til fastlege i dag for og høre hva de sier.

Har dere noen gode forslag for att jeg skal komme meg på bena igjen fort.Skal jeg ta imot tabletter om lege sier det?

Orker ikke ha det slik mer..Nå er tankene for mange.

glad for alle svar

[Lillemus]

Ja, kjære kjære deg, om legen tilbyr deg noe så ta imot! Det du opplever er helt normalt etter alt dere har vært gjennom - så ta imot hjelp for å komme deg over kneika.

*Klem*

[Lotte :o)]

Det du har vært gjennom er en ekstrem påkjenning. Det virker som om det har toppet seg nå, på godt norsk - et sammenbrudd.

Ta i mot det legen anbefaler. Etter regn kommer sol. God bedring! *trøsteklem*

[Gjest togli]

Det høres ut som dere har hatt det utrolig tøft, så det er ikke rart du har gått på en smell! Jeg synes forøvrig det er en skam at vennene har forsvunnet når dere har trengt dem mest!!! Slike venner har du ikke bruk for uansett!

Har dere mulighet for å flytte litt på dere? Begynne på nytt? Kanskje trenger du å komme deg bort litt for å finne tilbake til deg selv igjen?

Jeg tenker også at det kanskje kan være lurt å be om hjelp utenfra? Kognitiv terapi(?) tar sikte på å endre tankemønstre og få deg til å se løsningene selv (enkelt forklart).

*klem*

[Gjest Motgang gjør deg sterk til slutt:)]

Ja, kjære kjære deg, om legen tilbyr deg noe så ta imot! Det du opplever er helt normalt etter alt dere har vært gjennom - så ta imot hjelp for å komme deg over kneika.

*Klem*

Føler sånn med deg.....

Men blir så rasende på slike "venner". Hvorfor skulle de ikke kunne prate til deg??

ER alle på stedet ditt "glansbilder"? At det går an!

Skulle tatt meg en tur så hadde de fått verre ting å baksnakke om:) Har ikke levd noe hardt liv altså, bare livet som hat gitt meg smeller som ikke er A4.

Jeg heller vel også til å anbefale å høre på legen din når det er så ille, selv om jeg personlig er skeptisk til pillebruk.

Ta imot hjelp til å komme ut av kneika.

Ønsker deg masse varme tanker og lykke til videre!

[ringerikskringla]

Det høres ut som dere har hatt det utrolig tøft, så det er ikke rart du har gått på en smell! Jeg synes forøvrig det er en skam at vennene har forsvunnet når dere har trengt dem mest!!! Slike venner har du ikke bruk for uansett!

Har dere mulighet for å flytte litt på dere? Begynne på nytt? Kanskje trenger du å komme deg bort litt for å finne tilbake til deg selv igjen?

Jeg tenker også at det kanskje kan være lurt å be om hjelp utenfra? Kognitiv terapi(?) tar sikte på å endre tankemønstre og få deg til å se løsningene selv (enkelt forklart).

*klem*

hei.takk for masse fin omtanke.Er ikke mye som skal til for att jeg blir litt glad..

Vil bare si att vi har flyttet.fra det gamle stedet.Vi har nå begge nye jobber.Mange sier jeg ikke har noe og klage på da men tankene på alt som har skjedd blir ikke borte med en gang.

Min mann og jeg har det bra sammen..Det er jo mange som synes det er godt vi har klart og holde smmen etter alt som hr skjedd.Selv om det dagen etter konkursen gikk rykter på stedet vi bodde om att jeg hadde pakket koferten og reist min vei.Men slik gjør man ikke i en slik situasjon.

vi står sterkere smmen nå enn før.

klem

[Gjest togli]

hei.takk for masse fin omtanke.Er ikke mye som skal til for att jeg blir litt glad..

Vil bare si att vi har flyttet.fra det gamle stedet.Vi har nå begge nye jobber.Mange sier jeg ikke har noe og klage på da men tankene på alt som har skjedd blir ikke borte med en gang.

Min mann og jeg har det bra sammen..Det er jo mange som synes det er godt vi har klart og holde smmen etter alt som hr skjedd.Selv om det dagen etter konkursen gikk rykter på stedet vi bodde om att jeg hadde pakket koferten og reist min vei.Men slik gjør man ikke i en slik situasjon.

vi står sterkere smmen nå enn før.

klem

Det ser ut som dere er over det verste og at dere ser lyset i tunnelen? Nå vil det nok bare gå oppover

Jeg er ingen psykolog, men tenker at det kanskje først er nå du har begynt å senke skuldrene litt? I den forbindelse har du tillatt deg å kjenne på egne følelser og alt kommer til overflaten. Du blir utslitt og føler deg langt nede. Jeg kan iallefall tenke meg at det er denne fasen du er inne i nå?

Vær bevisst på å ikke dvele ved fortiden. Forsøk å se på alt det positive rundt deg (lær deg å neglisjere det negative).

Sett av tid til deg selv (langt og varmt bad med hudpleie, hårpleie, fotpleie, lei en film du lenge har hatt lyst til å se, les en god og oppmuntrende bok etc.)

Vær åpen om det som har skjedd med dere - dersom du føler du har noen venner du kan stole på.

Ønsker deg lykke til videre