konfirmasjon

[Gjest hva mener dere??? er jeg for sær eller?]

Familien vår er invitert i konfirmasjon. Har to mindre barn,og ett som har blitt voksen, 23 år. H*n er forlovet og de har bodd sammen i ca 1,5 år nå.

Det som er problemet er at bedre halvdel til barnet vårt ikke er invitert, moren til konfirmanten sier at de ikke kjenner vedkommende,og at de vil bare ha folk de kjenner. Ellers er HELE familien invitert. (så det er ikke pga.plassmangel.)

Grunnen til at de ikke har rukket å bli kjent er jo at vi bor et stykke fra hverandre,og når vi har møttes er det ikke alltid barnet vårt har vært hjemme grunnet skolegang.

-og man kan ikke si at de som inviterer har prøvd hardt for å bli kjent heller...og nå ser man jo at de ikke har tenkt å gjøre noe nytt forsøk heller...er ca 2 års kjærester for kort tid synes dere?

Kjenner at jeg blir sur og ikke ønsker å dra, men siden konfirmanten ikke har noe med dette å gjøre,drar vi to voksne og de to minste barna.

MIN tanke er at om noen i familien får seg sambo eller kjæreste, er jo det en fin mulighet til å BLI kjent ved å invitere begge. Må også si at det er vel nesten BARE moren som ikke har møtt vedkommende,siden 2 av barna (søsken til konfirmanten)var her tidligere i ferien.

[Gjest mallet]

Det er jo nettopp ved slike anledninger som konfirmasjon og bryllup at man får anledning til å bli kjent med nye tilskudd til slekten, tenker jeg også. Men jeg har selv opplevd at min samboer gjennom mange år (som jeg har barn med) ikke har blitt invitert i bryllup i min nære slekt. Jeg ba ikke om noen begrunnelse da, bare takket nei til invitasjonen jeg fikk.

[Mirabell]

Jeg er stort sett enig med deg, store familiesammenkomster er jo en vanlig arena for å treffe nye ektefeller. Men det går en grense, 18-åringens kjæreste er ikke like naturlig å invitere som 30-åringens ektefelle. 23-åringens samboer er midt i mellom disse alternativene, men jeg syns det hadde vært naturlig invitere vedkommende i konfirmasjon, ja.

[Gjest Elextra]

Jeg er stort sett enig med deg, store familiesammenkomster er jo en vanlig arena for å treffe nye ektefeller. Men det går en grense, 18-åringens kjæreste er ikke like naturlig å invitere som 30-åringens ektefelle. 23-åringens samboer er midt i mellom disse alternativene, men jeg syns det hadde vært naturlig invitere vedkommende i konfirmasjon, ja.

Enig med deg.

Og selv om trådstarter skriver at det ikke skyldes plassmangel kan det jo hende at det har vært en god del slike tilfeller blant de potensielle gjestene. De kan ha valgt å droppe alle de ikke kjenner, så blir det en del færre totalt.

Men er man først forlovet eller samboere synes jeg det burde være normal folkeskikk å invitere.

[laban]

I slike tilfeller synes jeg det er naturlig å invitere en samboer / ektefelle, men ikke en mer "tilfeldig" kjæreste. Jeg ville ikke invitert 23-åringen "med følge hvis du har noe for tiden", men jeg ville absolutt ikke utelukket en samboer.

Unnskyldningen med at de ikke kjenner vedkommende, synes jeg er i tynneste laget. Det er sikkert ikke alle gjestene i selskapet som kjenner alle de andre like godt fra før, og det er jo ved slike anledninger man har mulighet for å _bli_ kjent.

[Helmi]

Dette har vært aktuelt en gang hos meg: konfirmantens storebror hadde en kjæreste (som ikke er mer i bildet nå). Jeg syntes det var helt naturlig å invitere også henne, lurte ikke på det en gang. Men hadde jeg funnet på å ikke invitere henne, så hadde jeg nok såret min eldste sønn...

Skjønner godt at du stusser litt - de er jo et mer etablert par enn "bare" kjærester - siden de bor sammen.

[Gjest majas mamma]

Syns ikke du er sær. Selv hadde jeg reagert kraftig på at en av mine sønner samboere ikke hadde blitt bedt med i konfirmasjonen. Hadde det vært en kjæreste/venninne som man nettopp hadde blitt kjent med og ikke bodde sammen med hadde saken stil seg annerledes. Tror egentlig jeg hadde blitt ganske fornærmet og hadde tatt det opp i en annen setting en annen gang.

[Mrs D]

Når folk er så offisielt sammen at de både er samboer og forlovet (eller en av delene også for den del) er det svært utidig å utelate vedkommende fra sånne begivenheter. Så nei, jeg syns ikke du er sær. Å argumentere med at man ikke kjenner denne forloveden/samboeren, det er sært, det! Hvordan skal man bli kjent når det er holdningen?

[Gjest Sol 65]

Synest ikke du er sær i det hele tatt, helt enig med deg.

[brulla]

Enig med deg, det er rart at hun ikke blir bedt.

[Gjest Kayia]

Jeg er helt enig med deg, det er rart de ikke benytter anledningen til å bli kjent med 23- åringens samboer i stedefor å velge henne bort.

Jeg ville imidlertid ikke gjort stort for å markere min uenighet ut over å fortelle samboeren til 23- åringen at jeg var uenig i måten dette ble gjennomført på. Ut over det ville jeg tatt med meg gjengen og dratt.