kjærester, pengetrøbbel

[Gjest bergtatt]

Voksne kjærester, hver våre barn, hver våre hus, hver vår økonomi. Vært sammen i to år, deler seng hos hverandre, mest hos meg. Vi bor ikke sammen, da vi ikke er helt "der" enda. Jeg har stor familie, så vi er mange når vi er samlet, og det er vi nesten daglig. Det blir naturlig at vi spiser her; gjerne både frokost, middag og kvelds. Jeg handler og betaler. Og lager stort sett maten alene. Vanligvis, når jeg handler til alle, ligger kjøpesummen på rundt tusen kroner. Noen få ganger handler vi sammen, da deler vi summen på to, og betaler hver vår halvdel. Dersom han handler til oss alle, alene, handler han bare det aller mest nødvendige, som et brød, en melk, en hvitost osv.

Han tjener dobbelt så mye som meg, og i tillegg får både han og barna store pengegaver fra hans foreldre. Eksempelvis 40.000 kr hver til jul. Jeg sliter økonomisk, lav inntekt, store utgifter, og har skuffen full av regninger. Dette vet han. Likevel forventer han (eller, det er muligens jeg som har forventninger til meg selv, om å yte mest mulig..?). Jeg vet jeg er dumsnill når jeg nesten lar meg utnytte økonomisk. Jeg mener det burde være unødvendig å sette krav til ham på det økonomiske plan.. Men kanskje det er det jeg må. Jeg har sagt det mange ganger, at jeg ikke klarer å betale alt som blir "ventet" av meg. Men så blir det "glemt".

Jeg blir skuffet, rett og slett, over at jeg gir ham en hånd, og han "spiser" hele meg. Jeg har intet ønske om å bli forsørget av han, men jeg synes det hadde vært på sin plass at han betalte mest, eller i alle fall like mye som meg. Jeg føler det blir fullstendig feil at jeg nesten forsørger dem.

Han gjør en del "manneting" i huset og hagen. Men det er da vel ikke normalt å skulle leve på meg likevel?? Han sparer til sydenreiser osv, men jeg er tom, og da mener jeg _tom_ for penger etter halve måneden. Hver måned.

Her om dagen sprakk jeg fullstendig. Jeg og alle barna (også hans) skulle på tur, men jeg hadde ikke nok penger til det vi skulle. Alle ungene kom med sitt bidrag fra sparebørser osv, for dette hadde de så lyst til. Dette fortalte jeg ham, men jeg fikk ingen respons.

Vi reiste på tur, fikk til det vi ønsket, av stor felles innsats. (barna og jeg). Han var hjemme, og i tillegg småsur da jeg ringte hjem. Dette tilsammen gjorde at jeg ikke ville ha ham på overnatting, vi sov hver for oss denne natten. Men jeg var så opprørt at jeg ikke klarte sove. Jeg ble sintere og sintere, og til slutt skrev jeg en melding til ham der jeg fortalte hvor smålig jeg synes han var, som ikke en gang kunne tilby å betale for sine egne barn. Selv om jeg prøvde å beherske meg, ble nok meldingen litt hissig. Jeg fikk et sjokkert svar tilbake, der han sier at ingen har noengang skjellt ham ut slik før. Det gjorde _meg_ sjokkert, for jeg har lest meldingen om igjen og om igjen, og finner ikke noen utskjelling der, bortsett fra et banneord som stakk seg inn..

Nå har jeg ikke hørt mere fra han i dag, og han har ikke hørt mere fra meg heller, i dag. Det er like før jeg angrer på at jeg sa i fra (jeg har sagt i fra om dette før, men det blir glemt etter en uke eller så..) Men samtidig vet jeg at forholdet ikke kan fortsette dersom jeg blir enda mer økonomisk ruinert. Jeg kan ikke la dem leve på meg, med min lave inntekt. Det går ikke. Jeg skulle ikke sagt noe om jeg hadde anledning. For jeg vil så gjerne være Grei..

Før jeg blir sprø av å gruble, må jeg spørre dere kjære meddolere; var det galt av meg å reagere, eller skal jeg stå på mitt? Magefølelsen min sier helt klart at jeg skal stå på mitt, selv om det evt blir till the bitter end. Tullete, barnslig å krangle om noe sånt, men dette var virkelig dråpen.

[Speak]

Dersom dette skal fungere så må dere nok ta en skikkelig snakk. Legg alle kortene på bordet. Fortell hvor mye penger du bruker på fellesting (mat, hygieneartikler osv.) Fortell at du ikke har råd til dette og spør HAN om han kan hjelpe deg å finne en løsning.

Du kan jo samtidig fortelle at du gjerne vil være sammen med han, og at det ikke er det.

[ariadne]

Han "glemmer" det ikke, han utnytter deg.

Min erfaring er at folk som er gjerrige, er gjerrige på alle plan, ikke bare med penger.

[Gjest enig med deg]

Han "glemmer" det ikke, han utnytter deg.

Min erfaring er at folk som er gjerrige, er gjerrige på alle plan, ikke bare med penger.

Det skriver jeg under på. Det er de andre planene som er verst i lengden, men som det tar lengst tid å oppdage.