Meningen med livet....

[Speak]

Noen ganger undrer jeg. Vi raser av gårde i et forrykende tempo. Står opp tidlig for å rekke jobb og få unger til skolen. Vi drar på jobb og gjør våre plikter der. Raser hjem igjen for å lage middag til familien, kjøre unger på trening, trener litt selv, vaske, rydde og alt som trengs i et hjem. Vi er mamma, kjæreste, medarbeider.

Til slutt setter vi oss utslitt i sofaen en tid før vi kryper til sengs og begynner på nytt igjen dagen etter.

I ny og ne har vi litt ferie. Og det er vel i bunn og grunn det vi lever for resten av året.

Er det slik det skal være? Bare masse plikter og tidsfrister?

Jeg føler at det aldri er noe tid igjen BARE til meg selv og det JEG har lyst til. Jeg føler meg alt for ofte alt for sliten.

Mange ganger skulle jeg ønske at jeg ikke hadde noen jobb. Da hadde jeg kanskje hatt tid til MINE ting?

Bare noen frustrerte tanker en helt vanlig tirsdag.....

[Gjest bare i dag...]

Hei! Fikk så lyst til å skrive litt, selv om jeg egentlig har meldt meg ut av dol - for lenge sida, men nå fant jeg mitt gamle pålogginsnavn...

Leser litt fremdeles innimellom da vet du ;-)

Meningen med livet. Jeg har også tenkt mye på dette. For et par år siden blei jeg så sliten av alle kravene rundt meg, alt jeg skulle henge med på... jeg har hatt et par tøffe år...

Men er nå på vei tilbake til å finne meg selv, heldigvis!

Jeg jobber svært redusert i år, bare 2 1/2 dag i uka, og ellers er jeg hjemme med min sønn på 5 en dag i uka, da har vi "gårdsdag", dvs.vi gjør forefallende arbeid tilknyttet gården (vi bor på gård), det kan være å beise et gjerde, male huset, bære inn og stable ved, rydde på stiene i skogen osv. Han løper litt til og fra sammen med hunden mens jeg jobber ;-)

For meg så ble det veldig viktig å finne en annen løsning på hvordan jeg kunne oppnå det gode liv. Stess, mas, jag, penger, karriere, barn, mann, hus, fritid, verv... Ja alt vokste meg over hodet. Det skal sies at jeg alltid har slitt med prestasjonsangst og kjente bare at jeg ikke strakk til noe sted. Jeg måtte kjøres helt ned før jeg tok ordentlig tak i det. Sykemeldinger, søvnløshet, depresjon...

Jeg har selv valgt å jobbe så redusert, er ikke sykemeldt og får ikke noe tilleggsstønader, tjener bare 10.000 i mnd.og driter i pensjonspoengene - i år! Dette er noe jeg må gjøre for å finne ut av hvem jeg egentlig er. Den andre hele dagen i uka jeg har fri er til meg selv og det jeg har lyst til. Ellers har jeg mere tid til huslige ting enn før, så ikke det skal vokse meg over hodet og! Masse tid til ungen og hunden og opplagt humør til mannen når han kommer hjem. Fordi ting er unnagjort før han kommer hjem, kan vi hygge oss sammen som familie og gå turer o.l.eller bare slappe av på ettermiddagen / kvelden.

Jeg skjønner veldig godt at du leter etter meningen med livet i en kaotisk og stressende tilværelse. Tror du og jeg bare er begynnelsen på et renn av folk som ikke orker kjøret mer snart. Vi har ikke godt av det... Er nå min mening! Og det er sikkert haugevis av dol-folk som er uenig med meg

Jeg har byttet bort penger og karriere med nærhet til hjemmet, naboer og oppfølging av barn og familie.

Jeg har byttet bort nye møbler og klær med en nøktern livsstil der jeg finner gledene i ro, natur, familieliv, sang og musikk.

Ja det var noen tanker fra meg... lykke til med å finne deg selv, det gode liv og meningen med livet for deg!

[Speak]

Hei! Fikk så lyst til å skrive litt, selv om jeg egentlig har meldt meg ut av dol - for lenge sida, men nå fant jeg mitt gamle pålogginsnavn...

Leser litt fremdeles innimellom da vet du ;-)

Meningen med livet. Jeg har også tenkt mye på dette. For et par år siden blei jeg så sliten av alle kravene rundt meg, alt jeg skulle henge med på... jeg har hatt et par tøffe år...

Men er nå på vei tilbake til å finne meg selv, heldigvis!

Jeg jobber svært redusert i år, bare 2 1/2 dag i uka, og ellers er jeg hjemme med min sønn på 5 en dag i uka, da har vi "gårdsdag", dvs.vi gjør forefallende arbeid tilknyttet gården (vi bor på gård), det kan være å beise et gjerde, male huset, bære inn og stable ved, rydde på stiene i skogen osv. Han løper litt til og fra sammen med hunden mens jeg jobber ;-)

For meg så ble det veldig viktig å finne en annen løsning på hvordan jeg kunne oppnå det gode liv. Stess, mas, jag, penger, karriere, barn, mann, hus, fritid, verv... Ja alt vokste meg over hodet. Det skal sies at jeg alltid har slitt med prestasjonsangst og kjente bare at jeg ikke strakk til noe sted. Jeg måtte kjøres helt ned før jeg tok ordentlig tak i det. Sykemeldinger, søvnløshet, depresjon...

Jeg har selv valgt å jobbe så redusert, er ikke sykemeldt og får ikke noe tilleggsstønader, tjener bare 10.000 i mnd.og driter i pensjonspoengene - i år! Dette er noe jeg må gjøre for å finne ut av hvem jeg egentlig er. Den andre hele dagen i uka jeg har fri er til meg selv og det jeg har lyst til. Ellers har jeg mere tid til huslige ting enn før, så ikke det skal vokse meg over hodet og! Masse tid til ungen og hunden og opplagt humør til mannen når han kommer hjem. Fordi ting er unnagjort før han kommer hjem, kan vi hygge oss sammen som familie og gå turer o.l.eller bare slappe av på ettermiddagen / kvelden.

Jeg skjønner veldig godt at du leter etter meningen med livet i en kaotisk og stressende tilværelse. Tror du og jeg bare er begynnelsen på et renn av folk som ikke orker kjøret mer snart. Vi har ikke godt av det... Er nå min mening! Og det er sikkert haugevis av dol-folk som er uenig med meg

Jeg har byttet bort penger og karriere med nærhet til hjemmet, naboer og oppfølging av barn og familie.

Jeg har byttet bort nye møbler og klær med en nøktern livsstil der jeg finner gledene i ro, natur, familieliv, sang og musikk.

Ja det var noen tanker fra meg... lykke til med å finne deg selv, det gode liv og meningen med livet for deg!

Så deilig å lese. Du har virkelig tatt tak i det:-)

Jeg jobber heldigvis "bare" 80%. Mindre enn det har jeg ikke mulighet til i min jobb. Altså må jeg da vurdere å bytte jobb, og det tror jeg nok ikke jeg kommer til å gjøre. (Har i dag en fantastisk arbeidsplass og kan jobbe veldig fleksibelt og sjonglere med mine 80%)

Jeg har vurdert om jeg skal ta en slik "helt alene dag" hver mnd. Det bør jeg kunne få til. Sende jentungen på skolen, og bare være hjemme.

Ellers har jeg skaffet meg vaskehjelp for å gå et lite skritt i riktig retning. Men jeg føler at mye er liksom så bortkastet og dårlig prioritert.

Må nok sette meg litt i tenkeboksen og prioritere litt....

Uansett: Takk for flott innlegg:-)

[Bookworm]

Jeg mener ikke å forminske din frustrasjon og dine tanker i forhold til hverdagen og meningen med livet - men bare forsøke å sette ting litt i perspektiv...

Hvordan skal jeg klare å finne meningen med livet, når jeg så vidt er i stand til å stå opp om morgenen for å få min datter til skolen, slappe av og samle krefter til hun kommer hjem for å klare et par timer med leksehjelp og sosial omgang med henne, og ha stort sett all sosial kontakt via nettet...

Min mening med livet ville ha vært å kunne være i jobb, bidra med noe konstruktivt og fornuftig til samfunnet ,betale min skatt og hjelpe en bedrift framover... Men slik ble det altså ikke, og da kan det å finne meningen med livet bli ganske vanskelig...

[Gjest Hvor grønt er graset på den andre siden?]

Jeg har prøvd både å være i full jobb og det å være hjemme på heltid (sistnevnte riktignok ufrivillig).

Da jeg jobbet fullt, hadde jeg riktignok ikke så hektiske dager som du beskriver. Jeg synes livet da var fullt av hverdagslykkeøyeblikk også, slik som deilige kvelder på terrassen, samvær med gode venner, bare mannen og jeg på sofan om kvelden med avslått TV osv. Og ungene, så klart, selv om de da var små og krevde sitt.

Dengang hadde jeg også tid til å pleie meg selv. Mulig jeg ikke har så høye krav, men jeg kunne også dengang trene, være sammen med bare mine venner og gjøre mine ting.

Vi satt ikke fast i noen tidsklemme da heller, vi valgte bevisst å bosette oss utenfor de store byene, det var korte avstander og vi hadde fleksible jobber begge to.

Nå har jeg vært hjemme i drøyt 2 år, og jeg har tid til å gjøre alt det som er bare mitt på dagtid. Og vet du hva? Det ER ikke mer hverdagslykkeøyeblikk nå enn det var da jeg jobbet. Når jeg trekker fra smertene som jeg må leve med, så inneholder bare livet mitt litt mindre. Jeg har ikke jobben min og alt hva den medførte av kollegialt samvær, reiser osv. Og det savner jeg veldig.

Hvis du kunne velge, hvordan ville du lagt opp dagene dine?

[Gjest lemura]

Kanskje på tide å skjære ned på et og annet? Ungene MÅ ikke ha flerfoldige aktiviteter hver uke, huset MÅ ikke være gullende rent til enhver tid, og en MÅ ikke stille opp for andre hver gang de drar i en.

Jeg hadde i alle fall dødd langsomt dersom jeg skulle sluttet i jobben. Jeg tror det er godt å ha noe eget å gå til om dagen, og jeg tror det gjør noe med en på sikt å gå hjemme når alle andre er på jobb.

[Shadow 650]

Meningen med livet er kjærligheten. Det finnes mange former for kjærlighet, Men uten den er mye meningsløst.

Selv har vi ungene 50-50. Når de er hos faren, har eg all verdens tid. Kan lese, jobbe i hagen, lese bok, lage god mat, ta et glass vin, gå på kino etc.. etc..

Men vet du. Eg livner ikke til før ungene kommer hjem til meg. Da svinger oppvaskmaskin, klevaskemaskinen, moppen, komfyren seg. Det er flyter med leker og ting-tang. Da trives eg best )

[bibben]

Meningen med livet er kjærligheten. Det finnes mange former for kjærlighet, Men uten den er mye meningsløst.

Selv har vi ungene 50-50. Når de er hos faren, har eg all verdens tid. Kan lese, jobbe i hagen, lese bok, lage god mat, ta et glass vin, gå på kino etc.. etc..

Men vet du. Eg livner ikke til før ungene kommer hjem til meg. Da svinger oppvaskmaskin, klevaskemaskinen, moppen, komfyren seg. Det er flyter med leker og ting-tang. Da trives eg best )

Jeg blir så glad når jeg leser om slike ting som dem du beskriver her!

Det å glede seg over den hverdagen en har er en kunst.

Ha en god kveld!

[Gjest JUSTaMinute]

Livet går i faser! Den fasen du er i blir jo alltid slitsom, sånn som samfunnet er nå. Men prat med likesinnede, og vær glad du har fått barn. Mange misunner deg det!

Jeg fikk ikke barn før jeg var 30,så mann min og jeg hadde mange gode år vi kunne gjøre som vi ville. Vi reiste og tenkte bare på oss selv. Men ønsket oss barn, som lot vente på seg.

Så kom ungene, og vi opplevde det du gjør nå. Fy, for et strev. Men også så uendelig mange gleder. Og små og store sorger og litt fortvilelse. Ikke var vi enige om oppdragelsen bestandig heller. Men vi hang sammen med andre foreldre med barn i samme alder, så vi hjalp hverandre. Og var hverandres trøst og klagemur. Og ingen andre orket allikevel høre på de uendelige historiene om våre søte små.

Nå har barna flyttet ut, og vi kan igjen nyte livet uten ansvar for andre enn oss selv. I et litt roligere tempo riktignok. Men vi kan igjen være sammen med venner, vi har fått nye venner. Noen år rakk vi jo nesten ikke være sammen med andre enn familie og foreldre til våre barns venner.

Jeg ser de som er 60-70 og 80 år (og eldre), de nyter livet også i fullt monn. De elsker sine barnebarn, de som er så heldige å ha dem. De får seg nye kjærester, det er blitt ganske vanlig. Kanskje er det mest en reisepartner for mange, men selskap er allikevel godt.

Ergo, jeg tror livet er hva du gjør det til, det er noe godt med hver alder. En må bare se livet som en helhet, ikke som de åra en er som mest sliten. Tenk slik at det slitet du har nå, legger grunnlaget for resten av livet ditt. Og dine barns liv også.

Lykke til videre!

[Gjest JUSTaMinute]

Livet går i faser! Den fasen du er i blir jo alltid slitsom, sånn som samfunnet er nå. Men prat med likesinnede, og vær glad du har fått barn. Mange misunner deg det!

Jeg fikk ikke barn før jeg var 30,så mann min og jeg hadde mange gode år vi kunne gjøre som vi ville. Vi reiste og tenkte bare på oss selv. Men ønsket oss barn, som lot vente på seg.

Så kom ungene, og vi opplevde det du gjør nå. Fy, for et strev. Men også så uendelig mange gleder. Og små og store sorger og litt fortvilelse. Ikke var vi enige om oppdragelsen bestandig heller. Men vi hang sammen med andre foreldre med barn i samme alder, så vi hjalp hverandre. Og var hverandres trøst og klagemur. Og ingen andre orket allikevel høre på de uendelige historiene om våre søte små.

Nå har barna flyttet ut, og vi kan igjen nyte livet uten ansvar for andre enn oss selv. I et litt roligere tempo riktignok. Men vi kan igjen være sammen med venner, vi har fått nye venner. Noen år rakk vi jo nesten ikke være sammen med andre enn familie og foreldre til våre barns venner.

Jeg ser de som er 60-70 og 80 år (og eldre), de nyter livet også i fullt monn. De elsker sine barnebarn, de som er så heldige å ha dem. De får seg nye kjærester, det er blitt ganske vanlig. Kanskje er det mest en reisepartner for mange, men selskap er allikevel godt.

Ergo, jeg tror livet er hva du gjør det til, det er noe godt med hver alder. En må bare se livet som en helhet, ikke som de åra en er som mest sliten. Tenk slik at det slitet du har nå, legger grunnlaget for resten av livet ditt. Og dine barns liv også.

Lykke til videre!

[Gjest Gode minner:)]

Hei! Fikk så lyst til å skrive litt, selv om jeg egentlig har meldt meg ut av dol - for lenge sida, men nå fant jeg mitt gamle pålogginsnavn...

Leser litt fremdeles innimellom da vet du ;-)

Meningen med livet. Jeg har også tenkt mye på dette. For et par år siden blei jeg så sliten av alle kravene rundt meg, alt jeg skulle henge med på... jeg har hatt et par tøffe år...

Men er nå på vei tilbake til å finne meg selv, heldigvis!

Jeg jobber svært redusert i år, bare 2 1/2 dag i uka, og ellers er jeg hjemme med min sønn på 5 en dag i uka, da har vi "gårdsdag", dvs.vi gjør forefallende arbeid tilknyttet gården (vi bor på gård), det kan være å beise et gjerde, male huset, bære inn og stable ved, rydde på stiene i skogen osv. Han løper litt til og fra sammen med hunden mens jeg jobber ;-)

For meg så ble det veldig viktig å finne en annen løsning på hvordan jeg kunne oppnå det gode liv. Stess, mas, jag, penger, karriere, barn, mann, hus, fritid, verv... Ja alt vokste meg over hodet. Det skal sies at jeg alltid har slitt med prestasjonsangst og kjente bare at jeg ikke strakk til noe sted. Jeg måtte kjøres helt ned før jeg tok ordentlig tak i det. Sykemeldinger, søvnløshet, depresjon...

Jeg har selv valgt å jobbe så redusert, er ikke sykemeldt og får ikke noe tilleggsstønader, tjener bare 10.000 i mnd.og driter i pensjonspoengene - i år! Dette er noe jeg må gjøre for å finne ut av hvem jeg egentlig er. Den andre hele dagen i uka jeg har fri er til meg selv og det jeg har lyst til. Ellers har jeg mere tid til huslige ting enn før, så ikke det skal vokse meg over hodet og! Masse tid til ungen og hunden og opplagt humør til mannen når han kommer hjem. Fordi ting er unnagjort før han kommer hjem, kan vi hygge oss sammen som familie og gå turer o.l.eller bare slappe av på ettermiddagen / kvelden.

Jeg skjønner veldig godt at du leter etter meningen med livet i en kaotisk og stressende tilværelse. Tror du og jeg bare er begynnelsen på et renn av folk som ikke orker kjøret mer snart. Vi har ikke godt av det... Er nå min mening! Og det er sikkert haugevis av dol-folk som er uenig med meg

Jeg har byttet bort penger og karriere med nærhet til hjemmet, naboer og oppfølging av barn og familie.

Jeg har byttet bort nye møbler og klær med en nøktern livsstil der jeg finner gledene i ro, natur, familieliv, sang og musikk.

Ja det var noen tanker fra meg... lykke til med å finne deg selv, det gode liv og meningen med livet for deg!

For et nydelig innlegg.

Har i mange år tenkt som du.Jobbet 60 prosent alle årene mens barna var små og frem til de gikk ut av ungdomskolen. Jeg var alene med dem i nesten alle årene. Bodde billig,slitte møbler,men hadde det koselig likevel. Og det beste av alt, jeg har hatt MASSE tid sammen med ungene. Har aldri angret en dag, selv om det aldri var penger til overs på kontoen.

Nå jobber jeg 80 prosent. Blir aldri rik på penger. Nå er barna ute av redet og jeg tjener litt bedre, men alltid kjekt og hjelpe dem litt økonomisk. Og da går jeg atter i null( gjør ingenting). Og det viktigste av alt jeg er utrolig RIK på minner:)

Meningen med livet.....det tenker jeg mye på.Har ikkke helt funnet svaret enda. Men viktig å nyte dagen ,uten stress(for meg i hvertfall).

[Speak]

Kanskje på tide å skjære ned på et og annet? Ungene MÅ ikke ha flerfoldige aktiviteter hver uke, huset MÅ ikke være gullende rent til enhver tid, og en MÅ ikke stille opp for andre hver gang de drar i en.

Jeg hadde i alle fall dødd langsomt dersom jeg skulle sluttet i jobben. Jeg tror det er godt å ha noe eget å gå til om dagen, og jeg tror det gjør noe med en på sikt å gå hjemme når alle andre er på jobb.

Jeg føler at jeg ikke har så mye å skjære ned på. Snuppa har sin trening. En aktivitet (3 ggr. i uka) Ho klarer seg stort sett selv ellers, så det blir ikke masse kjøring/henting osv. Ho er også rolig, fornuftig og ganske flink på skolen. Så jeg har ikke noe problemer med henne.

Huser er definitivt ikke strøkent. Det har jeg prioritert bort for lenge siden. Vaskehjelp hver 14. dag. Drar over litt selv mellom dette. Et visst minimum må jo til for at vi ikke skal gro inne:-)

Men tiden strekker uansett ikke til føler jeg. Skulle så gjerne hatt litt tid bare til meg selv.

[Speak]

Jeg har prøvd både å være i full jobb og det å være hjemme på heltid (sistnevnte riktignok ufrivillig).

Da jeg jobbet fullt, hadde jeg riktignok ikke så hektiske dager som du beskriver. Jeg synes livet da var fullt av hverdagslykkeøyeblikk også, slik som deilige kvelder på terrassen, samvær med gode venner, bare mannen og jeg på sofan om kvelden med avslått TV osv. Og ungene, så klart, selv om de da var små og krevde sitt.

Dengang hadde jeg også tid til å pleie meg selv. Mulig jeg ikke har så høye krav, men jeg kunne også dengang trene, være sammen med bare mine venner og gjøre mine ting.

Vi satt ikke fast i noen tidsklemme da heller, vi valgte bevisst å bosette oss utenfor de store byene, det var korte avstander og vi hadde fleksible jobber begge to.

Nå har jeg vært hjemme i drøyt 2 år, og jeg har tid til å gjøre alt det som er bare mitt på dagtid. Og vet du hva? Det ER ikke mer hverdagslykkeøyeblikk nå enn det var da jeg jobbet. Når jeg trekker fra smertene som jeg må leve med, så inneholder bare livet mitt litt mindre. Jeg har ikke jobben min og alt hva den medførte av kollegialt samvær, reiser osv. Og det savner jeg veldig.

Hvis du kunne velge, hvordan ville du lagt opp dagene dine?

Takk for innspill:-) Nei, ofte er jo ikke gresset grønnere på den andre siden.

Skulle bare ønsket at jeg hadde litt mer tid. Altså jobbe litt mindre. Dessverre har jeg ikke den muligheten i den jobben jeg har. 80% er det minste. Og jeg vil tro jeg taper totalt sett dersom jeg skal bytte jobb. (Flotte kolleger, super sjef, god lønn, grei jobb)

[Speak]

Jeg mener ikke å forminske din frustrasjon og dine tanker i forhold til hverdagen og meningen med livet - men bare forsøke å sette ting litt i perspektiv...

Hvordan skal jeg klare å finne meningen med livet, når jeg så vidt er i stand til å stå opp om morgenen for å få min datter til skolen, slappe av og samle krefter til hun kommer hjem for å klare et par timer med leksehjelp og sosial omgang med henne, og ha stort sett all sosial kontakt via nettet...

Min mening med livet ville ha vært å kunne være i jobb, bidra med noe konstruktivt og fornuftig til samfunnet ,betale min skatt og hjelpe en bedrift framover... Men slik ble det altså ikke, og da kan det å finne meningen med livet bli ganske vanskelig...

Tusen takk. Det du beskriver høres ikke enkelt ut. Da føler jeg meg rett og slett dum som ikke er supertakknemlig over hva jeg har. Beklager:-(

Nå skal jeg prøve å fokusere litt. Se de gode tingene og bruke tid på å glede meg over dette:-)

[Gjest Shira :o)]

Tusen takk. Det du beskriver høres ikke enkelt ut. Da føler jeg meg rett og slett dum som ikke er supertakknemlig over hva jeg har. Beklager:-(

Nå skal jeg prøve å fokusere litt. Se de gode tingene og bruke tid på å glede meg over dette:-)

Jeg tror meningen med livet er forskjellig for oss alle. Jeg skulle gjerne kunnet jobbe, du vil gjerne jobbe litt mindre. Vi preges av vår egen hverdag, den er ikke lik.

Jeg tror at cluet er og finne sin middelvei, der det går an. Fokusere på de gode tingene, endre dersom det kan endres. Noen vil ha mulighet til det, andre ikke. Meningen med mitt liv er egentlig og kunne glede seg over de gode tingene, nyte de gode øyeblikkene.

Jeg tror ikke at det finnes en fasit på dette, vi må rett og slett gjøre det beste ut av tingene, slik ting nå en gang ble med livet. Eller det vil si, vi sitter vel med vår egen fasit, men det er ikke alltid vi får den til slik vi ønsker, og må da kanskje endre fasiten litt.

Nei jammen om jeg vet, bare noen tanker jeg har nå om morgenen. *tusler til kaffetrakteren*

[Speak]

[quote name=Shira )' timestamp='1250664083' post='4195234]

Jeg tror meningen med livet er forskjellig for oss alle. Jeg skulle gjerne kunnet jobbe, du vil gjerne jobbe litt mindre. Vi preges av vår egen hverdag, den er ikke lik.

Jeg tror at cluet er og finne sin middelvei, der det går an. Fokusere på de gode tingene, endre dersom det kan endres. Noen vil ha mulighet til det, andre ikke. Meningen med mitt liv er egentlig og kunne glede seg over de gode tingene, nyte de gode øyeblikkene.

Jeg tror ikke at det finnes en fasit på dette, vi må rett og slett gjøre det beste ut av tingene, slik ting nå en gang ble med livet. Eller det vil si, vi sitter vel med vår egen fasit, men det er ikke alltid vi får den til slik vi ønsker, og må da kanskje endre fasiten litt.

Nei jammen om jeg vet, bare noen tanker jeg har nå om morgenen. *tusler til kaffetrakteren*

Så fasiten blir: Bli bevisst på det man gjør/ikke gjør for å kunne vurdere endringer. Og se de små gledene som gjør livet vært å leve:-)

[Gjest Hvor grønt er graset på den andre siden?]

Takk for innspill:-) Nei, ofte er jo ikke gresset grønnere på den andre siden.

Skulle bare ønsket at jeg hadde litt mer tid. Altså jobbe litt mindre. Dessverre har jeg ikke den muligheten i den jobben jeg har. 80% er det minste. Og jeg vil tro jeg taper totalt sett dersom jeg skal bytte jobb. (Flotte kolleger, super sjef, god lønn, grei jobb)

Nå vet ikke jeg hvordan du organiserer hverdagen din, men det kan jo hende du kan skaffe deg mer tid uten å gå ned i jobb.

- Menylister og innkjøp av mat 1 gang i uka

- Samkjøring med andre i forhold til ungenes fritidsaktiviteter

- Fordeling av praktiske oppgaver hjemme

Slike ting stjeler mye tid, og mange kan "tjene" flere timer i uka på å organisere seg mer praktisk. Og det kan du jo allerede ha gjort, jeg kjenner ikke deg.

Håper du finner ut av ting, for livet skal jo ikke bare være et jag etter noen små ferieuker...

[Gjest bikku]

Vel så viktig som å finne meningen med livet, er det å finne mening i livet. I det livet man faktisk har.

Mitt liv ligner mye på det du beskriver i første avsnitt. Jeg er småbarnsmor, og har glede av å følge unger på aktiviteter, se at de vokser og trives. Jobben er ikke all verdens hele tiden, men jeg utvikler meg og lærer. Jeg har innsett at "luksustiden" til å være bare meg er satt på vent i noen år, og at andre ting må prioriteres nå. Og stundene man faktisk får til egen disposisjon må utnyttes best mulig. Men det er da masse mening i det vi gjør likevel?

Et spørsmål til slutt: Det virker som om du er alenemor når du beskriver alle gjøremål for å få hverdagen til å gå rundt. Men så sier du at du er kjæreste også. Hvis du har en partner, så tror jeg det kan være lurt å se hvordan dere fordeler tida hjemme. For vår del har vi fordelt husarbeid, kjøring til aktiviteter og middagslaging slik at vi alltid har hver sine forutsigbare pusterom i hverdagen. Om vi bruker dem til TV/ei god bok/trening/kafebesøk er likegyldig. Men det er godt å vite at de er der!

[Gjest Shira :o)]

Så fasiten blir: Bli bevisst på det man gjør/ikke gjør for å kunne vurdere endringer. Og se de små gledene som gjør livet vært å leve:-)

Ja, den fasiten kan jeg være enig i )

[Speak]

Nå vet ikke jeg hvordan du organiserer hverdagen din, men det kan jo hende du kan skaffe deg mer tid uten å gå ned i jobb.

- Menylister og innkjøp av mat 1 gang i uka

- Samkjøring med andre i forhold til ungenes fritidsaktiviteter

- Fordeling av praktiske oppgaver hjemme

Slike ting stjeler mye tid, og mange kan "tjene" flere timer i uka på å organisere seg mer praktisk. Og det kan du jo allerede ha gjort, jeg kjenner ikke deg.

Håper du finner ut av ting, for livet skal jo ikke bare være et jag etter noen små ferieuker...

Mye er nok greit organisert, men det er definitivt mer å hente her. Samkjøring MÅ vi bare gjøre. Snuppa begynner på trening kl. 14:30 eller 15:00 tre ganger i uka...