hva kan jeg gjøre?

[Gjest usikker nå ja]

I vår tok jeg på meg et verv i en frivillig organisasjon. For at dere skal få et visst innblikk i hva det dreier seg uten at jeg er for konkret, skriver jeg nå noen eksempler på hva ververt er

(redd for å bli igjenkjent...)

Leder i et kor, leder i et idrettslag ,leder for skolekorps, leder for skigruppa.

Jeg tok på meg vervet fordi ingen andre ville og fordi jeg i vår hadde litt gnist til å drive med dette. Nå er all gnist borte og det er bare såvidt jeg gidder å bry meg. Jeg gjør det jeg MÅ, tror jeg...)men har ingen entusiasme og overskudd til å tilføre laget noe nytt.

Jeg får vondt i magen hver gang jeg tenker på dette og noen ganger ligger jeg våken og tenker på alt jeg skulle gjort.

Fortsetter jeg, eller har dette styret det bedre uten meg når det er slik? Jeg opplever de andre som entusiastiske og meget dyktige.

[Gjest solfryd]

Når du har det sånn er det kanskje best å si frs seg noen verv sånn at det ikke blir for mye for deg.

Du kan jo si at du er blitt langvarig syk og ikke orker å påta deg dette og dette likevel.

Utfordringer blir det for dem, de må jo da få tak i andre som kan ta disse vervene. Men utfordringer blir det også for deg om du skulle fortsette halvhjertet.

I verste fall blir du litt uglesett. (Men hva så?)

I beste fall får du det mye bedre med deg selv.

[Gjest usikker nå ja]

Når du har det sånn er det kanskje best å si frs seg noen verv sånn at det ikke blir for mye for deg.

Du kan jo si at du er blitt langvarig syk og ikke orker å påta deg dette og dette likevel.

Utfordringer blir det for dem, de må jo da få tak i andre som kan ta disse vervene. Men utfordringer blir det også for deg om du skulle fortsette halvhjertet.

I verste fall blir du litt uglesett. (Men hva så?)

I beste fall får du det mye bedre med deg selv.

Det gjelder bare ett verv. Alt jeg ramsa opp var bare eksempler på hva vervet innebærer. (Jeg vil ikke bli igjenkjent)

Å si at jeg er blitt langtidssykemeldt er helt uaktuelt. For det første lyver jeg ikke og for det andre har jeg jo ikke tenkt å slutte å jobbe, så det ville de fort funnet ut av.

Jeg vurderer å si det som det er, at jeg ikke har mer og gi og at jeg har mistet interessen og at det beste for alle er at jeg gir meg.

Men som du sier, de må jo finne en erstatter og det er ikke enkelt....

[Gjest usikker nå ja]

Jeg trenger bare noen flere synspunkter på innlegget mitt.

Har hatt ei helg med lite soving pga dette vervet og det knyter seg i hele meg hver gang jeg tenker på dette.