hvor mye bør man pushe sjenerte barn?

[PieLill]

Det er en hårfin balansegang mellom å strekke og forstrekke, å beskytte og overbeskytte, å dytte fram og dytte ned.

Hva man jobber med og hva man lar ligge bør velges ut fra hvor man for øyeblikket har størst utsikter til framgang, hva barnet ønsker å forandre og er motivert for og hva som er viktigst.

Å stå på en scene å spille skuespill er ikke så viktig. Å kunne samarbeide er viktigere. Å ikke behøve mamme til å si ting for en er veldig viktig.

Samtidig synes jeg man skal rose og støtte beskjedenheten. Som alle andre egenskaper har den både positive og negative sider. Man trenger de som er fornøyde med å gjøre viktige jobber som ikke er så synlige. Vi trenger de gode lytterne. Og vi trenger så absolutt de som helt naturlig gir plass til andre.

I mange kulturer ville denne jenta vært et dydsmønster. For ikke så alt for lenge siden ville hun vært det i vår kultur også. Mens de freidig jentene hadde vært problembarn.

;-)

Jeg tror en av de viktigste tingene man kan gjøre er å sørger for at beskjedne barn ikke føler at deres grunnleggende personlighet er feil. Men at de, som alle andre, har sterke og svake sider.

Det er minst like bra og viktig å sørge for at alt det praktiske fungerer som å stå på scenen.

Jeg tror det er lettere å utfordre seg selv og egne grenser med et utgangspunkt av beskjeden er supert, enn beskjeden er grunnleggende feil.

mvh

[PieLill]

Jeg synes i hvert fall ikke at foreldrene skal skal snakke for henne. "Si det du, mamma", forteller du at hun sier. Som mor ville jeg ikke ha snakket for barnet mitt.

Men det er faktisk ganske vanlig, er min erfaring. Jeg kan spørre et barn: Hvordan liker du deg på den nye skolen? Og så svarer mor: "Joda, det går så fint så.." mens ungen ikke får anledning å si noe. Min egen mor er sånn fortsatt, og jeg er over 40 år ! En uting!!

Men altså, jeg mener ikke at man skal pushe et sjenert barn,men man må forvente at det snakker når det blir spurt om noe. Da skal ikke mor steppe inn for å "redde" sitt avkom fra en vanskelig situasjon. Bjørnetjeneste.

''Men det er faktisk ganske vanlig, er min erfaring. Jeg kan spørre et barn: Hvordan liker du deg på den nye skolen? Og så svarer mor: "Joda, det går så fint så.." mens ungen ikke får anledning å si noe. Min egen mor er sånn fortsatt, og jeg er over 40 år ! En uting!!''

;-)

Noen yter den samme tjenesten for sin bedre halvdel...

Jo det er virkelig en utting.

Noe annet er voksne som henvender seg til nærmeste voksne i stedet for barnet det gjelder.

Hvordan takler du forresten din mors tjenesteyting?

mvh

[Gjest BeritMarit]

''Men det er faktisk ganske vanlig, er min erfaring. Jeg kan spørre et barn: Hvordan liker du deg på den nye skolen? Og så svarer mor: "Joda, det går så fint så.." mens ungen ikke får anledning å si noe. Min egen mor er sånn fortsatt, og jeg er over 40 år ! En uting!!''

;-)

Noen yter den samme tjenesten for sin bedre halvdel...

Jo det er virkelig en utting.

Noe annet er voksne som henvender seg til nærmeste voksne i stedet for barnet det gjelder.

Hvordan takler du forresten din mors tjenesteyting?

mvh

he he, min mors tjenesteyting?

Vel, jeg blir ganske irritert, men gir henne beskjed om at jeg kan snakke for meg selv, jeg har som sagt passert 40 år, er gift og har flere barn.

Men i situasjonen er det litt vanskelig å sette henne på plass. Spesielt ille var det da jeg var på besøk i hjembyen og vi traff på en av mine ungdomskjærester som jeg ikke hadde sett på nesten 20 år. Til og med da brøt hun inn og svarte på enkle spørsmål om hvor jeg bodde nå og hva jeg jobbet med.

Det sier vel seg selv at jeg ALDRI svarer når barna mine får spørsmål fra andre :-)

[PieLill]

he he, min mors tjenesteyting?

Vel, jeg blir ganske irritert, men gir henne beskjed om at jeg kan snakke for meg selv, jeg har som sagt passert 40 år, er gift og har flere barn.

Men i situasjonen er det litt vanskelig å sette henne på plass. Spesielt ille var det da jeg var på besøk i hjembyen og vi traff på en av mine ungdomskjærester som jeg ikke hadde sett på nesten 20 år. Til og med da brøt hun inn og svarte på enkle spørsmål om hvor jeg bodde nå og hva jeg jobbet med.

Det sier vel seg selv at jeg ALDRI svarer når barna mine får spørsmål fra andre :-)

''Det sier vel seg selv at jeg ALDRI svarer når barna mine får spørsmål fra andre :-)''

Jepp.

mvh