Jeg er så lei av bedrevitere

[hidi, the scorpion]

Mener du at det ikke finnes noen unødvendige diagnoser?

[PieLill]

Det skjønner jeg, men det er ikke det samme som om at de ikke forstår.

Om man lirer av seg idiotiske klisjeer er det noe man ikke har forstått.

Et av de viktigste kjennetegnene på forståelse er at det man sier om temaet er sånn høvelig vettugt.

mvh

[mrxx]

Om man lirer av seg idiotiske klisjeer er det noe man ikke har forstått.

Et av de viktigste kjennetegnene på forståelse er at det man sier om temaet er sånn høvelig vettugt.

mvh

Joda, men man kan heller ikke forvente at alle skal forstå heller, hvordan skal dem det hvis de ikke har hatt barn med slike problemer?

Når "vanlige" folk sier noe sånt så tror jeg at det handler om medfølelse. Hva hvis de ikke sa noe? Da hadde vel det også blitt galt. Men jeg skjønner jo at Glimmer'n blir le, det er ikke det, men jeg tror likevel at hun må se litt stort på det. Så spiller det selvsagt en rolle hvem det er som sier det og i hvilken setting.

[Glimtipper]

Mener du at det ikke finnes noen unødvendige diagnoser?

Jeg har ingen formening om det. Det jeg har en formening er at hvermanns som setter på seg en eksperthatt og mener seg bedre stilt til å bedømme min sønns diagnose har tråkket i salaten.

[mariaflyfly]

Joda, men man kan heller ikke forvente at alle skal forstå heller, hvordan skal dem det hvis de ikke har hatt barn med slike problemer?

Når "vanlige" folk sier noe sånt så tror jeg at det handler om medfølelse. Hva hvis de ikke sa noe? Da hadde vel det også blitt galt. Men jeg skjønner jo at Glimmer'n blir le, det er ikke det, men jeg tror likevel at hun må se litt stort på det. Så spiller det selvsagt en rolle hvem det er som sier det og i hvilken setting.

Men det har jo mye med måten man uttrykker sin medfølelse på, da. Det er jo bare ok hvis noen sier "Det var leit å høre at han har fått den og den diagnosen. Jeg håper dere får den hjelpen dere skal ha" i stedet for å lire av seg en eller annen intetsigende "trøst" slik Glimtipper opplever.

[hidi, the scorpion]

Jeg har ingen formening om det. Det jeg har en formening er at hvermanns som setter på seg en eksperthatt og mener seg bedre stilt til å bedømme min sønns diagnose har tråkket i salaten.

Jeg tror at diagnosen på ditt barn er korrekt, du har skrevet så mye om han;)

Gratulerer med graviditeten forresten!

Men jeg tror òg at mange er overdiagnotiserte, dessverre:(

[Glimtipper]

Joda, men man kan heller ikke forvente at alle skal forstå heller, hvordan skal dem det hvis de ikke har hatt barn med slike problemer?

Når "vanlige" folk sier noe sånt så tror jeg at det handler om medfølelse. Hva hvis de ikke sa noe? Da hadde vel det også blitt galt. Men jeg skjønner jo at Glimmer'n blir le, det er ikke det, men jeg tror likevel at hun må se litt stort på det. Så spiller det selvsagt en rolle hvem det er som sier det og i hvilken setting.

''Hva hvis de ikke sa noe? Da hadde vel det også blitt galt''

Hvorfor det? Jeg sier det da ikke for å få hverken sympati eller reaksjoner, jeg sier det for min sønns skyld. Alt de behøver å gjøre er å akseptere at han har ikke språk på nivå med andre 4-åringer, at han lærer språk annerledes og at vi vil ha oss frabedt at de retter på han når han snakker.

Et typisk eksempel er at han fremdeles snakker om seg selv i tredjeperson. Dette gjør han fordi han er svært forvirret av "jeg" og "du", "din" og "min", "meg" og "deg". Vi har ikke fokus på disse forvirrende ordene etter avtale med ekspertene som jobber med han. At andre da retter på han og igjen skaper forvirringen vi prøver å unngå er svært irriterende.

Derfor: Jeg er svært fornøyd om de bare hører på hva jeg har å si og innretter seg etter det. De kan mene og tro akkurat hva de vil for min del, men de kan holde det for seg selv

[frosken]

Litt på siden; men jeg tror akkurat dette med språkvansker er et ganske ukjent område for folk flest. Jeg var ganske analfabet da jeg som student var i praksis på kompetansesenter for barn med spesifikke språkvansker, og var helt uforberedt på mitt møte med tre kule 7 år gamle gutter som overhodet ikke kunne gjøre seg forstått verbalt. De ble grundig testet ved hjelp av ikke-språklige evnetester, viste seg å være over gjennomsnittet evnemessig, men hadde både et lydsystem som var helt uforståelig og manglende begrepsforståelse i ekstrem grad. De hadde forøvrig ventet på utredning i over to år...

Det begynner å bli en del år siden jeg tilbragte to uker sammen med disse tre guttene, men jeg lurer fortsatt på hvordan det har gått med dem.

I Norge er det de pedagogiske støttesystemene som håndterer spesifikke språkvansker. I en del andre land, er dette underlagt helsevesenet. Jeg tror ordningen i Norge har bidratt til mindre fokus og opplysning om denne type vansker, enn hva som kanskje ville vært tilfellet om det var helsevesenets ansatte som forholdt seg til vanskene.

[Glimtipper]

Litt på siden; men jeg tror akkurat dette med språkvansker er et ganske ukjent område for folk flest. Jeg var ganske analfabet da jeg som student var i praksis på kompetansesenter for barn med spesifikke språkvansker, og var helt uforberedt på mitt møte med tre kule 7 år gamle gutter som overhodet ikke kunne gjøre seg forstått verbalt. De ble grundig testet ved hjelp av ikke-språklige evnetester, viste seg å være over gjennomsnittet evnemessig, men hadde både et lydsystem som var helt uforståelig og manglende begrepsforståelse i ekstrem grad. De hadde forøvrig ventet på utredning i over to år...

Det begynner å bli en del år siden jeg tilbragte to uker sammen med disse tre guttene, men jeg lurer fortsatt på hvordan det har gått med dem.

I Norge er det de pedagogiske støttesystemene som håndterer spesifikke språkvansker. I en del andre land, er dette underlagt helsevesenet. Jeg tror ordningen i Norge har bidratt til mindre fokus og opplysning om denne type vansker, enn hva som kanskje ville vært tilfellet om det var helsevesenets ansatte som forholdt seg til vanskene.

Jeg får tårer i øynene hver gang du forteller om disse tre guttene du møtte. Jeg lurer også på hvordan de har det nå.

Det kan kanskje interessere deg at her i England er de svært flinke med språkproblemer. Vårt sykehus (i en liten by i Sør-England) har eget språksenter som kun fokuserer på barn med samme type problemer som sønnen vår.

I området i og rundt byen finnes det opptil flere "special units" som kun tar inn barn med spesifikke språkvansker. Hele undervisningen til disse barn er tilrettelagt slik at de kan følge et normalt tempo i undervisningen på deres prinsipper. Assistenter og lærere er ansatt på bakgrunn av sine kunnskaper om emnet.

I vår barnehage har en ansatt gjennomgått kurs for å oppdage og følge opp språkvansker.

Så vi kunne nok ikke vært i et bedre land/bodd i en bedre by i så måte

[frosken]

Jeg får tårer i øynene hver gang du forteller om disse tre guttene du møtte. Jeg lurer også på hvordan de har det nå.

Det kan kanskje interessere deg at her i England er de svært flinke med språkproblemer. Vårt sykehus (i en liten by i Sør-England) har eget språksenter som kun fokuserer på barn med samme type problemer som sønnen vår.

I området i og rundt byen finnes det opptil flere "special units" som kun tar inn barn med spesifikke språkvansker. Hele undervisningen til disse barn er tilrettelagt slik at de kan følge et normalt tempo i undervisningen på deres prinsipper. Assistenter og lærere er ansatt på bakgrunn av sine kunnskaper om emnet.

I vår barnehage har en ansatt gjennomgått kurs for å oppdage og følge opp språkvansker.

Så vi kunne nok ikke vært i et bedre land/bodd i en bedre by i så måte

Da du fortalte at dere skulle flytte til England, så tenkte jeg at dere kanskje ville få raskere (og bedre?) hjelp enn dere ville fått i Norge. Det er litt rart for meg det at jeg så tidlig lurte på om gutten din hadde spesifikke språkvansker, at jeg på den ene siden er glad for at han ble diagnostisert slik at han kan få spesifikk hjelp, men at jeg samtidig hele tiden håpet at min mistanke ikke var riktig, fordi jeg tenker at språkvansker er vanskelig. Vanskelig for gutten - og vanskelig for foreldre.

Håper forøvrig at du er mindre plaget av kvalme og energiløshet :-)

[mrxx]

Men det har jo mye med måten man uttrykker sin medfølelse på, da. Det er jo bare ok hvis noen sier "Det var leit å høre at han har fått den og den diagnosen. Jeg håper dere får den hjelpen dere skal ha" i stedet for å lire av seg en eller annen intetsigende "trøst" slik Glimtipper opplever.

Nå er vi ikke alle like flinke til å uttrykke oss heller. Men jeg har ikke noe problemer med å forstå at man blir lei og som jeg har sagt mange ganger nå, det kommer helt an på setting, hvem som sier hva og hvordan.

At vanlig folk uttrykker seg klønete hadde jeg ikke lagt all verden i, noe annet hvis det var fagfolk.

[mrxx]

''Hva hvis de ikke sa noe? Da hadde vel det også blitt galt''

Hvorfor det? Jeg sier det da ikke for å få hverken sympati eller reaksjoner, jeg sier det for min sønns skyld. Alt de behøver å gjøre er å akseptere at han har ikke språk på nivå med andre 4-åringer, at han lærer språk annerledes og at vi vil ha oss frabedt at de retter på han når han snakker.

Et typisk eksempel er at han fremdeles snakker om seg selv i tredjeperson. Dette gjør han fordi han er svært forvirret av "jeg" og "du", "din" og "min", "meg" og "deg". Vi har ikke fokus på disse forvirrende ordene etter avtale med ekspertene som jobber med han. At andre da retter på han og igjen skaper forvirringen vi prøver å unngå er svært irriterende.

Derfor: Jeg er svært fornøyd om de bare hører på hva jeg har å si og innretter seg etter det. De kan mene og tro akkurat hva de vil for min del, men de kan holde det for seg selv

Jeg skjønner alt dette, men du må huske at alle kjenner jo ikke til hvordan du vil at andre skal forholde seg til deg og barnet. Derfor må du regne med forskjellige reaksjoner.

[morsan]

Det er nok noe slikt.

Men mange av de er ekstremt insisterende.

''Men mange av de er ekstremt insisterende.''

Ja, det er nok stor forskjell på _hvordan_ ting sies også. Nå har vi heldigvis ikke hatt noen vedvarende problemer eller diagnoser, men hadde en baby som var "supergulper" som baby. Da manglet det ikke på velmenende og gjentatte råd. Selv om mange av de var ganske selvsagte for en som har en gulpebaby, og alle råd var prøvd ut forlengst, gikk det tross alt greit at de sa det de sa. Det var godt ment, og de aller fleste godtok mine forklaringer.

Men en av damene i barselgruppa ble jeg temmelig irritert på, for hun ville ikke la det ligge, og hun godtok ikke mine forsikringer om hva jeg gjorde med problemet og hva legen hadde sagt (og det var nettopp det enkle svaret "han vokser det av seg"! *S*)

Hun fortsatte å oppføre seg og snakke som om jeg var helt dum og/eller ikke gadd å gjøre noe med problemet, og det var selvsagt fryktelig irriterende.

Jeg skjønner godt at andre som har problemer som strekker seg over mye lengre tid enn det som gjaldt for meg/mitt barn kan synes det blir slitsomt å si at "ja, jeg har forsøkt kiropraktor" eller "ja vi har forsøkt skjerf og lue", men jeg synes likevel at slike velmenende, men selvsagte (dumme?) kommentarer stiller seg i en helt annen bås enn å undervurdere og kaste vrak på en diagnose, slik som du har opplevd i forhold til din sønn.

En venninne har opplevd noe som jeg synes er ekstra ille, og det attpåtil fra noen av barnets besteforeldre: Barnet er lettere tilbakestående, men uten noen klar diagnose, og går nå på spesialskole. Noen av besteforeldrene har i årevis grått over dette barnets grumme skjebne og sorg over alt hva barnet IKKE er eller kan bli/oppleve. Moren synes det er trist at de ikke kan glede seg over alt det fine som barnet tross alt ER.

[PieLill]

Joda, men man kan heller ikke forvente at alle skal forstå heller, hvordan skal dem det hvis de ikke har hatt barn med slike problemer?

Når "vanlige" folk sier noe sånt så tror jeg at det handler om medfølelse. Hva hvis de ikke sa noe? Da hadde vel det også blitt galt. Men jeg skjønner jo at Glimmer'n blir le, det er ikke det, men jeg tror likevel at hun må se litt stort på det. Så spiller det selvsagt en rolle hvem det er som sier det og i hvilken setting.

Hvis man på død og liv skal være snille eller medfølende kan man jo koste på seg å gjøre det på en intelligent, snill og medfølende måte. Noen ting blir så dumme at det hadde vært bedre å holde kjeft.

Ikke alltid det er medfølelse som får folk til å lire ut av seg slike dumheter. Det kan også være en ubevisst fluktreaksjon. Ubehagelig, vil ikke forholde seg til det.

Igrunn ikke så vanskelig å være smart, selv om man er uvitende: Synse, anta og mene mindre. Stille enkle spørsmål og lytte.

Man trår stort sett aldri noe feil med, "Jeg vet ikke så mye om slike ting. Vil du fortelle meg litt."

mvh

[hidi, the scorpion]

Hvis man på død og liv skal være snille eller medfølende kan man jo koste på seg å gjøre det på en intelligent, snill og medfølende måte. Noen ting blir så dumme at det hadde vært bedre å holde kjeft.

Ikke alltid det er medfølelse som får folk til å lire ut av seg slike dumheter. Det kan også være en ubevisst fluktreaksjon. Ubehagelig, vil ikke forholde seg til det.

Igrunn ikke så vanskelig å være smart, selv om man er uvitende: Synse, anta og mene mindre. Stille enkle spørsmål og lytte.

Man trår stort sett aldri noe feil med, "Jeg vet ikke så mye om slike ting. Vil du fortelle meg litt."

mvh

Intelligens er en viktig faktor, folk som alltid lirer av seg noe hele tiden, ser jeg ikke på som seriøse, de mangler rett og slett noe i topplokket.

De ville jeg heller aldri ha tatt alvorlig, men ville svart som trådstarter sier nederst;)

[morsan]

Hvis man på død og liv skal være snille eller medfølende kan man jo koste på seg å gjøre det på en intelligent, snill og medfølende måte. Noen ting blir så dumme at det hadde vært bedre å holde kjeft.

Ikke alltid det er medfølelse som får folk til å lire ut av seg slike dumheter. Det kan også være en ubevisst fluktreaksjon. Ubehagelig, vil ikke forholde seg til det.

Igrunn ikke så vanskelig å være smart, selv om man er uvitende: Synse, anta og mene mindre. Stille enkle spørsmål og lytte.

Man trår stort sett aldri noe feil med, "Jeg vet ikke så mye om slike ting. Vil du fortelle meg litt."

mvh

''Hvis man på død og liv skal være snille eller medfølende kan man jo koste på seg å gjøre det på en intelligent, snill og medfølende måte. Noen ting blir så dumme at det hadde vært bedre å holde kjeft.

''

I prinsippet enig, og ihvertfall slik som Glimtipper fremstiller dette, men på et mer generelt plan synes jeg at noen virker ekstremt strenge på hva folk sier og hvordan, nærmest uansett hva saken gjelder. det ser vi litt i denne tråden, litt i en annen tråd som omhandler hva man kan si osv i forbindelse med dødsfall.

Jeg synes på generelt plan at man må ha en viss forståelse for at folk kan opptre klossete i saker der de synes det er vanskelig å forholde seg til vanskelige ting som skjer med folk rundt dem, og ikke bare sable det ned med at "dette var da jammen tåpelig og virkelig viser at vedkommende ikke forstår hvordan vi har det", selv om slik nedsabling skjer kun i lukkede rom eller tråder på dol-

[Colette]

''Hvis man på død og liv skal være snille eller medfølende kan man jo koste på seg å gjøre det på en intelligent, snill og medfølende måte. Noen ting blir så dumme at det hadde vært bedre å holde kjeft.

''

I prinsippet enig, og ihvertfall slik som Glimtipper fremstiller dette, men på et mer generelt plan synes jeg at noen virker ekstremt strenge på hva folk sier og hvordan, nærmest uansett hva saken gjelder. det ser vi litt i denne tråden, litt i en annen tråd som omhandler hva man kan si osv i forbindelse med dødsfall.

Jeg synes på generelt plan at man må ha en viss forståelse for at folk kan opptre klossete i saker der de synes det er vanskelig å forholde seg til vanskelige ting som skjer med folk rundt dem, og ikke bare sable det ned med at "dette var da jammen tåpelig og virkelig viser at vedkommende ikke forstår hvordan vi har det", selv om slik nedsabling skjer kun i lukkede rom eller tråder på dol-

Helt enig med deg. Slike uttalelser er som oftest kun et forsøk på å trøste og gi støtte til at det ikke er så alvorlig. Ikke vondt ment i det hele tatt. Jeg skjønner i det hele tatt ikke denne formen for frustrasjon. Verre hadde det vært hvis man anså å ha et friskt barn- og omverdenen valgte å klassifisere barnet med en sykdom/diagnose.

[mrxx]

Hvis man på død og liv skal være snille eller medfølende kan man jo koste på seg å gjøre det på en intelligent, snill og medfølende måte. Noen ting blir så dumme at det hadde vært bedre å holde kjeft.

Ikke alltid det er medfølelse som får folk til å lire ut av seg slike dumheter. Det kan også være en ubevisst fluktreaksjon. Ubehagelig, vil ikke forholde seg til det.

Igrunn ikke så vanskelig å være smart, selv om man er uvitende: Synse, anta og mene mindre. Stille enkle spørsmål og lytte.

Man trår stort sett aldri noe feil med, "Jeg vet ikke så mye om slike ting. Vil du fortelle meg litt."

mvh

Den virkelige verden er litt annerledes fordi folk er forskjellige, noen er flinke til sånn, andre ikke.

[Gjest Nickløsheletia]

Helt enig med deg. Slike uttalelser er som oftest kun et forsøk på å trøste og gi støtte til at det ikke er så alvorlig. Ikke vondt ment i det hele tatt. Jeg skjønner i det hele tatt ikke denne formen for frustrasjon. Verre hadde det vært hvis man anså å ha et friskt barn- og omverdenen valgte å klassifisere barnet med en sykdom/diagnose.

Jeg har også heldigvis klart å tenke slik gjennom alle årene. Folk vil det beste. Men det var slitsomt noen ganger å skulle forklare om igjen og om igjen at det ikke var så enkelt som de trodde.

[PieLill]

Den virkelige verden er litt annerledes fordi folk er forskjellige, noen er flinke til sånn, andre ikke.

Jeg vet at i "den virkelige verden" er det mange som ikke får til å takle slikt vettugt. Og enda flere som ikke tar seg bryet med å tenke gjennom det de sier.

Man kan bli flinkere om man gidder. Gidder man ikke blir det litt tåpelig å gjemme seg bak at man vil trøste eller være snill.

mvh