Shoppingsyndrom

[Gjest Noelia]

Hei. Jeg har en när slektning i 40-årene som har levd lenge i et ulykkelig ekteskap. Hun og mannen har tre barn i tenårene. Mannen er spillegal og kommer og går som han vil og deltar ikke i felles aktviteter. Sånn har det alltid värt. Det er hun som tar seg av hus og barn. Det var hun som ville ha barna. Begge jobber fullt. Hun har hatt ulike former for misbruksproblem siden tenårene som hun nå er kurert fra. Nå viser det seg at hun har utviklet kjöpesyke som erstatning for sin manglende lykke istedet. Han bruker nesten alt han tjener på spill og kan ikke hjelpe henne, men etter mange opprivende diskusjoner har han gått med på å betale familiens mat. Penger har hele tiden värt en kilde til bråk mellom dem. Han er gjerrig og hun er kjöpesyk og det har blitt verre med årene. Det har nå blitt så ille at hun går flere tusen minus ökonomisk hver måned for å dekke alle kostnader til kreditkort, lån på hus og bil mm. Hun har alltid har värt svak for luksus. Som barn flyttet hun mye, foreldrene bråket og de skilte seg da hun var voksen. Nå har hun endelig bestemt seg for å skilles, og mannen gikk med på det men har ikke flyttet ut enda. De siste fire årene har hun sagt at hun skulle holde ut til barna hadde gått ut gymnaset. Til historien hörer at han har gått fra henne to ganger för, etter sigende for at han ble mast på om deltagelse i og ansvar for familien og pga hennes pengeforbruk. Det hörer også med til historien at hennes pappa gikk inn for å redde ekteskapet for at han syntes at man skal holde sammen for barnas skyld, men denne gangen har han forstått at datteren er ulykkelig og at ekteskapet ikke kan reddes. Hun får hjelp til å rydde opp finansiellt og sier at hun er villig til å ta konsekvenser som å selge hus mm - men "ikke enda". Jeg kjenner at jeg er inhabil pga slektskapet - hvordan hjelper jeg henne best?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror ikke at du kan hjelpe henne i særlig grad. Dette er først og fremst en kamp og en avgjørelse hun må ta for seg selv.