barn i foreldres seng

[Gjest Worried daddy]

Mamma og gutt bor alene. Gutten sover fast i mammas seng. (Han er 5 år). Mamma reagerer ikke når pappa spør om ikke gutten bør lære sig sove i egen seng hos henne også..!! Mamma har en stor jente(20 år idag -bor langt vekk nu), som fik anorexi. Mamma og den jente bodde også alene i alle år. Jenten sov fast i mammas seng selv som teenager... Hva tenker du?

[Glimtipper]

For det første ser jeg ingen sammenheng mellom den eldre søsterens anorexi og soving sammen med mor. Hvorfor tror du det er en sammenheng? (Regner med det var derfor du nevnte det.)

For det andre synes jeg at pappa skal stikke nesen sin i sine egne saker og la mor ordne seg slik hun føler er best.

Samsoving er ganske vanlig og slettes ikke sett på som skadelig.

[Gjest Alt er ikke alltid slik det fremståd utad]

Jeg tenker absolutt ingenting! Fem år er da ingen alder, han er LITEN! Jeg hadde selv en litt mørkeredd gutt, han sov på vårt rom til han var... MYE eldre enn fem! Han sov ved siden av sengen vår da, ikke oppi!

Han er i dag en usedvanlig varm, omsorgsfull, sympatisk ung voksen som enten sover med kjæresten sin eller alene! Husker at mange her inne skrev at det nok var noe galt med vår familie, siden vi tillot dette, men jeg føler i etterkant at vi gjorde det rette! OK, sex-livet vårt måtte skje andre steder enn i sengen, men det gikk helt fint det og!

[Gjest Elextra]

I utgangspunktet synes jeg barn bør lære å sove i egen seng før de er fem år. Men jeg kan tenke meg mange grunner til at noen foreldre velger å la barna sove i deres seng selv når de er eldre.

Jeg ser ingen sammenheng mellom samsovingen og storesøsters anoreksiproblemer.

[trollemor;o)]

Det første jeg tenker er at det å sove i mammas seng neppe er årsaka til anorxien.

[Gjest not worried]

Og hva er så bekymringsfullt med dette?

Man blir ikke anorektiker av å sove i mammas seng. Jeg vet om flere folk som lar barna sove i sengen sin,spesielt hvis de er alene med dem. Og da er de mye eldre enn fem år,selvsagt er det best for barnet om det klarer å sove i sin egen seng,men det har nok sine grunner til at de ikke gjør det. Hvordan kan det være skadelig? Det forstår jeg ikke. Ei venninne av meg sov i mora si seng til hun flyttet hjemmenfra,det synes jeg var litt drøyt. Men hun tok ikke skade av det.

[blanke ark]

Jeg tenker at det er helt uproblematisk. Og at far sannsynligvis er rimelig konservativ, og kanskje til og med kommer fra et annet land. med andre tradisjoner.

[Gjest prust]

Alle våre tre barn har hatt perioder der de har sovet i vår seng. Nå har femåringen en periode der hun ganske ofte får lov til å sovne å vår seng, og så bærer vi henne inn i hennes seng når vi skal sove. Eller at hun sovner i sin seng, men kommer til oss i løpet va natta. Helt greit.

Søstera mi sov sammen med mamma helt til hun flyttet hjemmefra som 19- åring. Hun hadde helt sikkert perioder i 14-5 års alderen da hun sov på eget rom, men de siste årene hjemme, sov hun i dobbeltsenga med mamma. Og hun er n¨å blitt helt normal :-)

[laban]

Noen forskere mener at anoreksi hos unge jenter kan ha et element i seg av motstand mot å bli voksen (men ikke at dette er eneste årsak for alle).

Men det virker ikke den veien at hvis man behandles som et barn, utvikler man anoreksi. HVIS det er noen sammenheng for den jenta du beskriver, er det vel heller slik at både anoreksien og samsovingen som tenåring (som vel ikke er helt standard for jenteri den alderen) kan ha vært uttrykk for et ønske om å fortsatt være litt liten.

Den 5 år gamle gutten vil sannsynligvis etter hvert finne ut at han er stor nok til å sove i sin egen seng. Det er i hvert fall ingen fare for at samsoving i den alderen skal føre til noe som helst.

[bustebeisa]

Hmmm... Nå v jeg selv i seng med enten mamma og pappa, eller eldre søster (15 år eldre), i store deler av oppveksten. Dette kom av at det ikke var nok rom til å gjøre det på andre måter i huset.. Og tidvis ikke nok senger.

Har selv ei venninne som deler seng med yngstejenta på 9, dette fordi det heller ikke der er nok rom til alle.

Ser ingenfare med dette.

Men samtidig, la jeg mine jenter på eget rom fra første natt hjemme etter fødselen. Hadde romslik at det bare var ei dør som alltid stod åpen mellom rommet til jentene og vårt.Når jeg ammet om natta, stod jeg opp, ammet til babyen var mett og la oss i hver vår seng.

Jentene kom av og til inn til oss på morraen, men sov alltid hele natta i egenseng. Vi kunne ta felles lesestund i senga mi, men de sovnet aldri der.

Trivdes veldig godt med den ordningen. Kan ikke se at det skader barna heller.

Så i utgangspunktet er jeg for ungefri foreldreseng,av muligens mest egoistiske grunner....Men ser at andre gjør motsatt av forskjellige grunner.

[Gjest shunyata]

Barnet kan selvfølgelig ligge oppi senga sammen med en voksen for å lese litt...eller å småprate litt sammen...men soving skal foregå i sin egen seng...uansett alder...

[Katt-ja]

Barnet kan selvfølgelig ligge oppi senga sammen med en voksen for å lese litt...eller å småprate litt sammen...men soving skal foregå i sin egen seng...uansett alder...

''...men soving skal foregå i sin egen seng...uansett alder...''

Ikke enig... Så lenge det blir soving av det - for begge parter - er det vel ikke noe problem å ha unger i sengen.

[Gjest er sliten]

Jeg tenker at den ungen bør begynne å legge seg på et eget rom i sin egen seng (skulle skjedd for lenge siden). Unger på den alderen kan jo komme inn (i søvne) og legge seg i foreldrenes seng i løpet av natta, men det blir noe annet egentlig.

[Gjest enda en grunn til å være uten fast nick]

Med fare for å bli gjenkjent:

Etter å ha ukependlet i tre år pga nødvendighet, bor jeg fast på én plass igjen i. Min eks og jeg tok ut separasjon underveis, men har beholdt et godt vennskap og de store ungene er hos oss sånn ca 50/50. Minstebarnet derimot er hos meg ca 80% av tiden.

Når han er hos pappaen sin sover han i egen seng og når han er hos meg sover han i egen seng i helgene (når jeg har besøk av kjæresten min). Ellers i uken er det fritt frem for ham å velge om han vil sove hos meg eller i sin egen seng.

Alt etter om det "skjer" mye iden etasjen soverommet mit er (les: bråk fra musikk, tv eller storesøsknene) velger han hvor han vil sove.

For alle oss involverte (han, meg, faren, søsken og kjæresten min) er dette helt uproblematisk. Han er en trygg og selvstendig gutt som fint takler å sove hvor som helst, men som ca 50% av tiden sover i sengen hos sin mor. I vår situasjon synes jeg dette er helt uproblematisk. Men som jeg liker å si på generelt grunnlag: Det som fungerer hos oss er, er ikke sikkert fungerer hos andre. Hvert barn, hver familie og hver situasjon er unik og må vurderes deretter

Mener nå denne moren.

ps. han er 9 år

[Lillemus]

Med fare for å bli gjenkjent:

Etter å ha ukependlet i tre år pga nødvendighet, bor jeg fast på én plass igjen i. Min eks og jeg tok ut separasjon underveis, men har beholdt et godt vennskap og de store ungene er hos oss sånn ca 50/50. Minstebarnet derimot er hos meg ca 80% av tiden.

Når han er hos pappaen sin sover han i egen seng og når han er hos meg sover han i egen seng i helgene (når jeg har besøk av kjæresten min). Ellers i uken er det fritt frem for ham å velge om han vil sove hos meg eller i sin egen seng.

Alt etter om det "skjer" mye iden etasjen soverommet mit er (les: bråk fra musikk, tv eller storesøsknene) velger han hvor han vil sove.

For alle oss involverte (han, meg, faren, søsken og kjæresten min) er dette helt uproblematisk. Han er en trygg og selvstendig gutt som fint takler å sove hvor som helst, men som ca 50% av tiden sover i sengen hos sin mor. I vår situasjon synes jeg dette er helt uproblematisk. Men som jeg liker å si på generelt grunnlag: Det som fungerer hos oss er, er ikke sikkert fungerer hos andre. Hvert barn, hver familie og hver situasjon er unik og må vurderes deretter

Mener nå denne moren.

ps. han er 9 år

Samme her. ) Noen netter får jeg besøk av 9-åringen, andre netter sover hun hele natta i sin egen seng. Er kjæresten hos meg ligger hun selvfølgelig inne hos seg selv, ikke noe problem.

Synes det er bare koselig når hun kommer tuslende jeg, heldigvis lager hun knapt nok en lyd i søvne så jeg merker vanligvis ikke at hun er der engang.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tenker at en 5 åring skal ha sin egen seng og legge seg der om kvelden. Om barnet i løpet av natten kommer over i foreldrenes seng av og til er bare normalt.

[olivia13]

Jeg tenker at en 5 åring skal ha sin egen seng og legge seg der om kvelden. Om barnet i løpet av natten kommer over i foreldrenes seng av og til er bare normalt.

Her kan det vel være noen variabler?

Min erfaring er at barnet (som etter en gitt "episode") samsover ,sluttter når det er naturlig for barnet - og at dette ikke nødvendigvis er skadelig på noen måte.

Mitt barn klarer seg i hvert fall godt. Alle barn / familier er forskjellige - og de aller fleste velger det som er best for dem:-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Her kan det vel være noen variabler?

Min erfaring er at barnet (som etter en gitt "episode") samsover ,sluttter når det er naturlig for barnet - og at dette ikke nødvendigvis er skadelig på noen måte.

Mitt barn klarer seg i hvert fall godt. Alle barn / familier er forskjellige - og de aller fleste velger det som er best for dem:-)

...alle velger det de tror er best for dem.

[Gjest Elextra]

Her kan det vel være noen variabler?

Min erfaring er at barnet (som etter en gitt "episode") samsover ,sluttter når det er naturlig for barnet - og at dette ikke nødvendigvis er skadelig på noen måte.

Mitt barn klarer seg i hvert fall godt. Alle barn / familier er forskjellige - og de aller fleste velger det som er best for dem:-)

''Min erfaring er at barnet (som etter en gitt "episode") samsover ,sluttter når det er naturlig for barnet ''

Jeg har inntrykk av at det har mye med vane å gjøre, og barn som er vant med å sove i foreldrenes seng, vil gjerne fortsette med det, uansett hva som er "naturlig". Imidlertid skal det ofte lite til å venne dem til å sove i egen seng, og for mange er det det beste: Da sover ofte begge generasjoner bedre.

Nå hisser jeg sikkert på meg noen som mener det bare er fint at barna sover med foreldrene til de blir konfirmert. Dem om dét. For enkelte usikre barn _kan_ det sikkert være godt.

[frosken]

...alle velger det de tror er best for dem.

... og i noen tilfeller forveksler foreldre sine egne og barnas behov.