Laban - eller andre, ang lekser for 5. klassing

[mariaflyfly]

Guttungen går på 5. trinn og er en vandrende katastrofe når det kommer til leksearbeid. Hver bidige uke skjer det opptil flere ganger at han har "glemt" bøker på skolen som han har lekser i, kommer hjem uten beskjedmappa flere dager på rad, og ikke minst spiller seg ut når det er tid for lekser.

Leksene gjøres aller nådigst, og som regel ikke uten litt ballade. Han utsetter dem alltid (jeg er ikke hjemme når han kommer fra skolen), han kommer hjem til middag og starter opp leksearbeidet etter denne. Så er det stadige avbrekk og pauser før klokka blir så mye at han begynner å bli for trøtt, og dermed er helvetet i gang. Jeg har forsøkt varianten med å f.eks si at han ikke får gå på klubben før leksene er gjort, i forrige uke påstod han at han bare hadde lesinga igjen før han gikk (og det er greit, siden han leser fast på senga hver kveld), men da han kom hjem, viste det seg at halvparten av leksene gjensto, og da var klokka 20.30.

I går var det de engelske glosene som skulle pugges (for naturfagleksa fikk han ikke gjort, siden boka "tilfeldigvis" lå på skolen!), og da var jeg for streng når jeg ville gjøre det på følgende måte: Han leser ordet på norsk, jeg gjentar ordet på engelsk, slik at han får både riktig oversettelse og uttale, så gjentar han ordet på engelsk. Etterpå øver vi på å skrive ordene. Dette var selvfølgelig en kjempeteit måte å gjøre det på, og jeg var streng og dum. Jeg skriver i tillegg glosene ned for han med store bokstaver på et ark, siden han bare får lekseplan på dataen, og synes det er litt vanskelig å lese dem på skjermen.

Jeg prøver å ikke sitte oppå han når han skal gjøre leksene, bortsett fra øvinga på gloser, men det er dette han helst vil. Jeg er i samme rom eller rommet ved siden av, slik at jeg er tilgjengelig for spørsmål, men mener det for lengst er på tide at han tar litt mer ansvar sjøl.

Han har ingen som helst interesse av å gjøre det bra på skolen, og har heller aldri hatt det. Skolen krever utrolig mye oppfølging av oss foreldre, men jeg synes det er lite å hente tilbake. Har vært i kontakt med læreren hans (inspektøren på trinnet + vikaren - kontaktlærer har vært sykmeldt siden begynnelsen av september) Lite eller ingen respons, nå har jeg purra dem for andre gang. Jeg har forsøkt å få han til å gå på leksehjelpen på skolen, men det gidder han ikke.

I skrivende øyeblikk har jeg pokka han tilbake til skolen for å hente beskjedmappa, siden han plutselig sier at vi skal på kontaksamtale i morra - og den beskjeden tipper jeg har ligget på skolen ei ukes tid...

Noen som har innspill til hvordan vi kan bedre leksesituasjonen? Jeg holder faktisk på å bli sinnsyk, og det lille jeg måtte sitte inne med av pedagogiske evner er i ferd med å forsvinne ut vinduet sammen med tålmodigheten...

[Glimtipper]

''Jeg har forsøkt å få han til å gå på leksehjelpen på skolen, men det gidder han ikke.''

Er ikke dette noe du i utgangspunktet kan bestemme for han?

[mariaflyfly]

''Jeg har forsøkt å få han til å gå på leksehjelpen på skolen, men det gidder han ikke.''

Er ikke dette noe du i utgangspunktet kan bestemme for han?

Selvfølgelig kan jeg bestemme det, men jeg kan ikke møte opp på skolen og tvinge ham til å gå dit.

[jubalong70]

Hmmm, her var det mye ja..

Jeg hadde nok anstrengt med kraftig for å få en samtale med ansvarlig lærer. Denne bør i en overgangsperiode hjelpe gutten med å få med seg de riktige bøkene hjem.

Så tror jeg at jeg hadde prioritert en time etter middag til lekser. Dette bør være en rimelig fast rutine, som han ikke kan "skulke" pga mer eller mindre dårlige unnskyldninger.

Lekseplanen bør dere skrive ut, slik at dere alle har oversikt over hva som skal gjøres til hver dag.

Bøker som ikke er med hjem er ingen unnskyldning. Kanskje han kan gjøre "straffelekse" i et annet fag? Liker egentlig ikke slikt, men det vil muligens motivere ham til å få med seg de rette bøkene. Han vil jo da skjønne at han ikke slipper unna med mindre lekser fordi han har glemt igjen bøkene på skolen.

Så ville jeg insistert på å se over hver lekse. Slik kan han ikke si han bare har leselekse, når du vet hva som står på lekseplanen, og ser over at han har gjort det han skal.

Bare noen tanker sånn i farten. Har ikke tenkt så nøye gjennom det, men noe er kanskje brukbart?

[laban]

Guttungen min har post-it-lapp på matboksen nesten hver dag. På den står det hvilke bøker som skal være med hjem. Har han ikke det (og heller ikke noen unnskyldning jeg godtar), sender jeg ham tilbake til skolen for å hente dem. Jeg er hjemme på et tidspunkt da han må rappe seg noe veldig dersom han skal rekke det. Vi bestemmer hva vi skal gjøre hver dag vha. lekseplanen, dvs. jeg ligger nok litt mer i forkant enn han ønsker, men samtidig vil han gjerne bli ferdig med det.

Jeg er som regel i rommet ved siden av, men går _mye_ til og fra. Mest for å kontollere at han skriver / fører ting på en forståelig måte, slik at vi slipper å viske ut ellers korrekte svar etterpå, fordi de er skrevet altfor gnidrete. Ting som oppgavenr., sidetall og overskrifter setter han nå inn _noe_ mer automatisk av seg selv.

Ved større skrivelekser lager vi en kladd i Word, slik at han etterpå kan konsentrere seg om skriften, ikke innhold og ordvalg.

Gloser var et problem for oss også, fordi han var så pessimistisk med hensyn til hvor lang tid det ville ta å lære dem og ga opp på forhånd. Men det har gått litt bedre i høst. De sitter ikke særlig lenge, riktignok. Jeg bruker huskeregler (rim og assossiasjoner) der fantasien min strekker til.

Jeg har stor forståelse for din frustrasjon. Jeg tror jeg hadde forlangt et prøveprosjekt, f.eks. i desember: Enten en klar bedring (vær helt konkret) eller leksehjelp i januar.

Vi får heldigvis ganske mange beskjeder og oversikter (f.eks. over utviklingssamtaler) på Fronter etter hvert. Fronter er ikke mitt favorittsystem, men det er bedre enn ingenting eller lapper som aldri kommer hjem / opp av sekken.

[Glimtipper]

Selvfølgelig kan jeg bestemme det, men jeg kan ikke møte opp på skolen og tvinge ham til å gå dit.

Nei, det skjønner jeg. Jeg har ingen erfaring med eldre barn, så jeg vet ikke hvor lydige de egentlig er

[mariaflyfly]

Hmmm, her var det mye ja..

Jeg hadde nok anstrengt med kraftig for å få en samtale med ansvarlig lærer. Denne bør i en overgangsperiode hjelpe gutten med å få med seg de riktige bøkene hjem.

Så tror jeg at jeg hadde prioritert en time etter middag til lekser. Dette bør være en rimelig fast rutine, som han ikke kan "skulke" pga mer eller mindre dårlige unnskyldninger.

Lekseplanen bør dere skrive ut, slik at dere alle har oversikt over hva som skal gjøres til hver dag.

Bøker som ikke er med hjem er ingen unnskyldning. Kanskje han kan gjøre "straffelekse" i et annet fag? Liker egentlig ikke slikt, men det vil muligens motivere ham til å få med seg de rette bøkene. Han vil jo da skjønne at han ikke slipper unna med mindre lekser fordi han har glemt igjen bøkene på skolen.

Så ville jeg insistert på å se over hver lekse. Slik kan han ikke si han bare har leselekse, når du vet hva som står på lekseplanen, og ser over at han har gjort det han skal.

Bare noen tanker sånn i farten. Har ikke tenkt så nøye gjennom det, men noe er kanskje brukbart?

''Jeg hadde nok anstrengt med kraftig for å få en samtale med ansvarlig lærer. Denne bør i en overgangsperiode hjelpe gutten med å få med seg de riktige bøkene hjem. ''

Enig. Guttungen kom hjem nå, og det ER faktisk kontaktsamtale i morra...

''Så tror jeg at jeg hadde prioritert en time etter middag til lekser. Dette bør være en rimelig fast rutine, som han ikke kan "skulke" pga mer eller mindre dårlige unnskyldninger. ''

Det er det vi pleier å gjøre.

''Lekseplanen bør dere skrive ut, slik at dere alle har oversikt over hva som skal gjøres til hver dag.''

Har ikke printer, men lagrer den på desktopen på pc'en. Laptopen står stort sett alltid på kjøkkenbenken.

''Bøker som ikke er med hjem er ingen unnskyldning. Kanskje han kan gjøre "straffelekse" i et annet fag? Liker egentlig ikke slikt, men det vil muligens motivere ham til å få med seg de rette bøkene. Han vil jo da skjønne at han ikke slipper unna med mindre lekser fordi han har glemt igjen bøkene på skolen. ''

Straff funker dårlig. Ender alltid opp med hyl og skrik og enda mer trassig unge. Og mor.

''Så ville jeg insistert på å se over hver lekse. Slik kan han ikke si han bare har leselekse, når du vet hva som står på lekseplanen, og ser over at han har gjort det han skal. ''

God idé. Jeg har basert meg på stikkprøver i det siste. Må begynne å se over absolutt alt igjen.

''Bare noen tanker sånn i farten. Har ikke tenkt så nøye gjennom det, men noe er kanskje brukbart?''

Absolutt. Takk for innspill

[Atene]

Jeg hadde en lignende runde med guttungen min. Etter et par eksplosjoner startet jeg å detaljkontrollere alt han gjorde i en periode. Det likte han dårlig, og han har tatt ansvaret selv etter det. Nå blir han dypt fornærmet hvis jeg spør om leksene er gjort når jeg kommer hjem fra jobb - selvsagt er de det.

Men jeg innser at jeg har hatt flaks.

[mariaflyfly]

Guttungen min har post-it-lapp på matboksen nesten hver dag. På den står det hvilke bøker som skal være med hjem. Har han ikke det (og heller ikke noen unnskyldning jeg godtar), sender jeg ham tilbake til skolen for å hente dem. Jeg er hjemme på et tidspunkt da han må rappe seg noe veldig dersom han skal rekke det. Vi bestemmer hva vi skal gjøre hver dag vha. lekseplanen, dvs. jeg ligger nok litt mer i forkant enn han ønsker, men samtidig vil han gjerne bli ferdig med det.

Jeg er som regel i rommet ved siden av, men går _mye_ til og fra. Mest for å kontollere at han skriver / fører ting på en forståelig måte, slik at vi slipper å viske ut ellers korrekte svar etterpå, fordi de er skrevet altfor gnidrete. Ting som oppgavenr., sidetall og overskrifter setter han nå inn _noe_ mer automatisk av seg selv.

Ved større skrivelekser lager vi en kladd i Word, slik at han etterpå kan konsentrere seg om skriften, ikke innhold og ordvalg.

Gloser var et problem for oss også, fordi han var så pessimistisk med hensyn til hvor lang tid det ville ta å lære dem og ga opp på forhånd. Men det har gått litt bedre i høst. De sitter ikke særlig lenge, riktignok. Jeg bruker huskeregler (rim og assossiasjoner) der fantasien min strekker til.

Jeg har stor forståelse for din frustrasjon. Jeg tror jeg hadde forlangt et prøveprosjekt, f.eks. i desember: Enten en klar bedring (vær helt konkret) eller leksehjelp i januar.

Vi får heldigvis ganske mange beskjeder og oversikter (f.eks. over utviklingssamtaler) på Fronter etter hvert. Fronter er ikke mitt favorittsystem, men det er bedre enn ingenting eller lapper som aldri kommer hjem / opp av sekken.

''Guttungen min har post-it-lapp på matboksen nesten hver dag. På den står det hvilke bøker som skal være med hjem. Har han ikke det (og heller ikke noen unnskyldning jeg godtar), sender jeg ham tilbake til skolen for å hente dem. Jeg er hjemme på et tidspunkt da han må rappe seg noe veldig dersom han skal rekke det. Vi bestemmer hva vi skal gjøre hver dag vha. lekseplanen, dvs. jeg ligger nok litt mer i forkant enn han ønsker, men samtidig vil han gjerne bli ferdig med det.''

Glimrende idé med Post-it. Skal innføres fra i morra den dag!

''Jeg er som regel i rommet ved siden av, men går _mye_ til og fra. Mest for å kontollere at han skriver / fører ting på en forståelig måte, slik at vi slipper å viske ut ellers korrekte svar etterpå, fordi de er skrevet altfor gnidrete. Ting som oppgavenr., sidetall og overskrifter setter han nå inn _noe_ mer automatisk av seg selv. ''

Men får du han til å skrive mer enn en setning eller to? Dersom oppgaven lyder "Skriv minst to setninger til det du har lest" eller noe sånt, skriver han to setninger. Bestående utelukkende kun av subjekt+verbal...

''Ved større skrivelekser lager vi en kladd i Word, slik at han etterpå kan konsentrere seg om skriften, ikke innhold og ordvalg.''

Skal det skrives mye, lar jeg han som regel bruke pc. Det er _litt_ mer motiverende. Ikke mye.

''Gloser var et problem for oss også, fordi han var så pessimistisk med hensyn til hvor lang tid det ville ta å lære dem og ga opp på forhånd. Men det har gått litt bedre i høst. De sitter ikke særlig lenge, riktignok. Jeg bruker huskeregler (rim og assossiasjoner) der fantasien min strekker til. ''

Skal prøve med mer assosiasjoner. Det var lurt. Jeg tror dessverre ikke det er så mange andre veier enn å pugge glosene. Kjedelig, men nødvendig.

''Jeg har stor forståelse for din frustrasjon. Jeg tror jeg hadde forlangt et prøveprosjekt, f.eks. i desember: Enten en klar bedring (vær helt konkret) eller leksehjelp i januar. ''

Tror kanskje det kan være lurt. Bra forslag.

''Vi får heldigvis ganske mange beskjeder og oversikter (f.eks. over utviklingssamtaler) på Fronter etter hvert. Fronter er ikke mitt favorittsystem, men det er bedre enn ingenting eller lapper som aldri kommer hjem / opp av sekken.''

Fronter er konge så lenge det funker. Skolen til Guttungen har imidlertid ikke vært særlig imponerende med å finne andre løsninger når Fronter svikter, og jeg har ikke fått tilgang til foreldrerommet før nå for tre uker sida. Jeg liker Fronter og er vant til å bruke det på min egen skole. Som du sier, beskjedene rekker i det minste fram.

Tusen takk for gode innspill, leksegeneral laban!

[mariaflyfly]

Jeg hadde en lignende runde med guttungen min. Etter et par eksplosjoner startet jeg å detaljkontrollere alt han gjorde i en periode. Det likte han dårlig, og han har tatt ansvaret selv etter det. Nå blir han dypt fornærmet hvis jeg spør om leksene er gjort når jeg kommer hjem fra jobb - selvsagt er de det.

Men jeg innser at jeg har hatt flaks.

Du har nok det.

Men jeg tror kanskje det er slikt som må til noen ganger.

[Gjest Elextra]

Guttungen min har post-it-lapp på matboksen nesten hver dag. På den står det hvilke bøker som skal være med hjem. Har han ikke det (og heller ikke noen unnskyldning jeg godtar), sender jeg ham tilbake til skolen for å hente dem. Jeg er hjemme på et tidspunkt da han må rappe seg noe veldig dersom han skal rekke det. Vi bestemmer hva vi skal gjøre hver dag vha. lekseplanen, dvs. jeg ligger nok litt mer i forkant enn han ønsker, men samtidig vil han gjerne bli ferdig med det.

Jeg er som regel i rommet ved siden av, men går _mye_ til og fra. Mest for å kontollere at han skriver / fører ting på en forståelig måte, slik at vi slipper å viske ut ellers korrekte svar etterpå, fordi de er skrevet altfor gnidrete. Ting som oppgavenr., sidetall og overskrifter setter han nå inn _noe_ mer automatisk av seg selv.

Ved større skrivelekser lager vi en kladd i Word, slik at han etterpå kan konsentrere seg om skriften, ikke innhold og ordvalg.

Gloser var et problem for oss også, fordi han var så pessimistisk med hensyn til hvor lang tid det ville ta å lære dem og ga opp på forhånd. Men det har gått litt bedre i høst. De sitter ikke særlig lenge, riktignok. Jeg bruker huskeregler (rim og assossiasjoner) der fantasien min strekker til.

Jeg har stor forståelse for din frustrasjon. Jeg tror jeg hadde forlangt et prøveprosjekt, f.eks. i desember: Enten en klar bedring (vær helt konkret) eller leksehjelp i januar.

Vi får heldigvis ganske mange beskjeder og oversikter (f.eks. over utviklingssamtaler) på Fronter etter hvert. Fronter er ikke mitt favorittsystem, men det er bedre enn ingenting eller lapper som aldri kommer hjem / opp av sekken.

Her var det flere gode tips

[margerita1365380476]

Jeg hadde en lignende runde med guttungen min. Etter et par eksplosjoner startet jeg å detaljkontrollere alt han gjorde i en periode. Det likte han dårlig, og han har tatt ansvaret selv etter det. Nå blir han dypt fornærmet hvis jeg spør om leksene er gjort når jeg kommer hjem fra jobb - selvsagt er de det.

Men jeg innser at jeg har hatt flaks.

Jeg sliter med det samme med min 5-klassing.

Det er grin og krangling hver dag! Jeg er så lei.

Skal prøve flere av rådene du har fått her.

Er det spesielt gutter man har det problemet med?

Føler at jentene er mer pliktoppfyllende. Jeg synes det var forferdelig åkomme på skolen hvis jeg hadde glemt å gjøre leksene,men lærerne var kanskje strengere før?

[frosken]

Her var det flere gode tips

Laban er etter min mening leksekongen på dol...*s* Jeg hjelper en niese mye med lekser, og når det er strevsomt hender det at jeg tenker på alt laban har skrevet om lekselesing!

[SoriaMoria]

Laban er etter min mening leksekongen på dol...*s* Jeg hjelper en niese mye med lekser, og når det er strevsomt hender det at jeg tenker på alt laban har skrevet om lekselesing!

Hjalp jo til og med meg med leksene

[frosken]

Hjalp jo til og med meg med leksene

La du merke til hennes pedagogiske tilnærming i dag? Jeg bare serverte en del fasitsvar, mens hun gikk i gang med repetisjonskurs av trigonometriske funksjoner!

[SoriaMoria]

La du merke til hennes pedagogiske tilnærming i dag? Jeg bare serverte en del fasitsvar, mens hun gikk i gang med repetisjonskurs av trigonometriske funksjoner!

Jepp! Pedagogikken var dessverre litt bortkasta på meg, men det var hyggelig gjort

[PieLill]

Ingen ting kan gjøre oss så upedagogiske som våre (trassige) barn.

;-)

Tankespinn fra meg.

Mulige årsaker til at han hater leksene:

Han føler seg fullstendig overveldet.

Dere er inne i et spor med negative erfaringer og følgelig negative forventninger.

Han skjønner ikke poenget med leksene.

Han har dårlig mestrningsfølelse.

Han føler det tar alt for lang tid, aldri tar slutt.

Han har synsproblemer. Om man ser skartp på langt hold kan man likevel streve med nærarbeid.

Han er veldig urolig i kroppen.

Han klarer ikke å konsentrere seg.

Forslag:

Sitt med han hele tiden når han gjør leksene. Blås i hva du mener han burde klare alene. Forhold deg i stedet til hva som faktisk funker. Ikke alle barn er selvgående i 5. klasse. Totalt vil det kanskje koste deg mindre tid og krefter. Sitter du med ham, kan du også sette villkår for hvordan han må jobbe for at du skal bruke tiden din på dette.

Dropp leksehjelpen. Om han ikke klarer å konsentrere seg uten å gjetes, vil leksehjelpen bare bli enda en time å sitt å være frustrert og ikke få gjort noen ting. Bedre da at han er ute å løper av seg uroen i kroppen.

Få tatt en synsprøve hos en dyktig optiker om dere ikke har gjort det i løpet av de to siste årene. Vær tydelig på at dere vil ha avklart om det kan være "nærproblemer".

Om leksene tar urimelig lang tid, bør dere kanskje begrense tiden per dag han skal gjøre lekser.

Kjøp deg en blekkskriver! Kjøper du en med scaner og kopifunksjon kan du kopiere fyll-ut-oppgaver fra bøker de ikke får lov å skrive i. Så kan han fylle ut likevel. Arket tapes inn i arbeidsboka.

Ha et skarpt blikk for hensikten med oppgaven. Hvis mulig skrell vekk tidkrevende arbeid som har lite å si for læringsmålet. Er målet å bruke norsken til å fortelle noe, kan du i verste fall være sekretær på data, mens han dikterer.

La han lære seg touch. Finnes mange gode programmer på dette området. La han levere oppgaver skrevet på data.

Om du kan integrere noe av det han har lært på skolen i hverdagen, er dette de beste argumentene for nytteverdien.

Det er ikke _alltid_ galt å velge den letteste og raskeste lekseløsningen. Iblant kalles det å få jobben gjort.

Hjelp ham å dele leksene inn i mange små overkommelige delmål. Om det motiverer, ta tiden og lag et skjema der han kan se hvor fort det går, el.l.

Om han sitter med en oppgave du vet han har gode forutsetninger for å klare alene, kan du f.eks. si at han får en femmer om han har gjort tom xx når du kommer opp igjen. (Still kvalitetskrav.) Små oppgaver i tid og lav pengesum er bedre enn høyere pengesum og mer å gape over.

Flett inn noen "Give me five" og andre feiringer av utført arbeid:

Engelsk:

Om han ikke liker din måte å pugge gloser på, kan du jo spørre (vennlig) hvordan han heller vil gjøre det. Et krav er at de må oversettes begge veier og staves på engelsk enten muntlig eller skriftlig. Gi han en følelse av kontroll over situasjonen, viss mulig.

Kanskje bedre å la ham se lese ordene på engelsk og oversette dem til norsk. Du retter på uttalen hvis nødvendig. Så går man litt 'frem og tilbake' etter som det passer. Mange korte økter spredd utover dagen, funker best hos oss. Man kan jo ta en runde i bilen, før leggetid, ved middagsbordet, om det dreier seg om bare noen få ord. Lag litt humor av det. Både det som blir riktig og feil.

Jeg har gremmet meg dypt og inderlig over oppstarten av engelskundervisningen. Ustrukturert og usystematisk. En haug med kjedelige substantiver å pugge og minimalt med drilling på uttrykk og setningsbygging. Selvsagt blir ungene motløse og frustrerte. Og selvsagt glemmer de like fort som de lærer. Substantiver uten meningsfulle setninger å anvende dem i er ubrukelige.

Redningen for oss er engelskspråklige dataspill. Spill der de må skjønne litt engelsk for å klare å spille det. I begynnelsen er det et fryktelig mas om "Hva står det der? Hva betyr det?" Men etter som vi hjelper dem og forstå sklir engelsken inn uten at ungene tenker over det. Det krever at vi er ganske bevisst på hvordan vi hjelper dem å forstå.

Noen strøtanker om noe kan brukes.

mvh

[puttelulle]

Kjære deg!!! Jeg har ingen tips, for vi er i nøyaktig samme situasjon her i heimen.... Det er helt pyyyton!!! Leser derimot med stor spenning resten av svara du har fått, og håper vi får noen gode tips, begge to!!! Lykke til, iallefall!:-)

[mariaflyfly]

Ingen ting kan gjøre oss så upedagogiske som våre (trassige) barn.

;-)

Tankespinn fra meg.

Mulige årsaker til at han hater leksene:

Han føler seg fullstendig overveldet.

Dere er inne i et spor med negative erfaringer og følgelig negative forventninger.

Han skjønner ikke poenget med leksene.

Han har dårlig mestrningsfølelse.

Han føler det tar alt for lang tid, aldri tar slutt.

Han har synsproblemer. Om man ser skartp på langt hold kan man likevel streve med nærarbeid.

Han er veldig urolig i kroppen.

Han klarer ikke å konsentrere seg.

Forslag:

Sitt med han hele tiden når han gjør leksene. Blås i hva du mener han burde klare alene. Forhold deg i stedet til hva som faktisk funker. Ikke alle barn er selvgående i 5. klasse. Totalt vil det kanskje koste deg mindre tid og krefter. Sitter du med ham, kan du også sette villkår for hvordan han må jobbe for at du skal bruke tiden din på dette.

Dropp leksehjelpen. Om han ikke klarer å konsentrere seg uten å gjetes, vil leksehjelpen bare bli enda en time å sitt å være frustrert og ikke få gjort noen ting. Bedre da at han er ute å løper av seg uroen i kroppen.

Få tatt en synsprøve hos en dyktig optiker om dere ikke har gjort det i løpet av de to siste årene. Vær tydelig på at dere vil ha avklart om det kan være "nærproblemer".

Om leksene tar urimelig lang tid, bør dere kanskje begrense tiden per dag han skal gjøre lekser.

Kjøp deg en blekkskriver! Kjøper du en med scaner og kopifunksjon kan du kopiere fyll-ut-oppgaver fra bøker de ikke får lov å skrive i. Så kan han fylle ut likevel. Arket tapes inn i arbeidsboka.

Ha et skarpt blikk for hensikten med oppgaven. Hvis mulig skrell vekk tidkrevende arbeid som har lite å si for læringsmålet. Er målet å bruke norsken til å fortelle noe, kan du i verste fall være sekretær på data, mens han dikterer.

La han lære seg touch. Finnes mange gode programmer på dette området. La han levere oppgaver skrevet på data.

Om du kan integrere noe av det han har lært på skolen i hverdagen, er dette de beste argumentene for nytteverdien.

Det er ikke _alltid_ galt å velge den letteste og raskeste lekseløsningen. Iblant kalles det å få jobben gjort.

Hjelp ham å dele leksene inn i mange små overkommelige delmål. Om det motiverer, ta tiden og lag et skjema der han kan se hvor fort det går, el.l.

Om han sitter med en oppgave du vet han har gode forutsetninger for å klare alene, kan du f.eks. si at han får en femmer om han har gjort tom xx når du kommer opp igjen. (Still kvalitetskrav.) Små oppgaver i tid og lav pengesum er bedre enn høyere pengesum og mer å gape over.

Flett inn noen "Give me five" og andre feiringer av utført arbeid:

Engelsk:

Om han ikke liker din måte å pugge gloser på, kan du jo spørre (vennlig) hvordan han heller vil gjøre det. Et krav er at de må oversettes begge veier og staves på engelsk enten muntlig eller skriftlig. Gi han en følelse av kontroll over situasjonen, viss mulig.

Kanskje bedre å la ham se lese ordene på engelsk og oversette dem til norsk. Du retter på uttalen hvis nødvendig. Så går man litt 'frem og tilbake' etter som det passer. Mange korte økter spredd utover dagen, funker best hos oss. Man kan jo ta en runde i bilen, før leggetid, ved middagsbordet, om det dreier seg om bare noen få ord. Lag litt humor av det. Både det som blir riktig og feil.

Jeg har gremmet meg dypt og inderlig over oppstarten av engelskundervisningen. Ustrukturert og usystematisk. En haug med kjedelige substantiver å pugge og minimalt med drilling på uttrykk og setningsbygging. Selvsagt blir ungene motløse og frustrerte. Og selvsagt glemmer de like fort som de lærer. Substantiver uten meningsfulle setninger å anvende dem i er ubrukelige.

Redningen for oss er engelskspråklige dataspill. Spill der de må skjønne litt engelsk for å klare å spille det. I begynnelsen er det et fryktelig mas om "Hva står det der? Hva betyr det?" Men etter som vi hjelper dem og forstå sklir engelsken inn uten at ungene tenker over det. Det krever at vi er ganske bevisst på hvordan vi hjelper dem å forstå.

Noen strøtanker om noe kan brukes.

mvh

Tusen takk for mange og gode innspill. Jeg skal se nøyere gjennom dem og tenke litt over det til i morra, da skal vi på kontaktsamtale.

[mariaflyfly]

Kjære deg!!! Jeg har ingen tips, for vi er i nøyaktig samme situasjon her i heimen.... Det er helt pyyyton!!! Leser derimot med stor spenning resten av svara du har fått, og håper vi får noen gode tips, begge to!!! Lykke til, iallefall!:-)

Takk, i like måte