Gjest Får ikke være mannfolk lenger Skrevet 29. november 2009 Skrevet 29. november 2009 Nå har jeg vært alene i mange år, og så kan hu ikke skjønne at jeg trenger tid til å venne meg til alt hun gjør jeg ikke er vant til. Ungene hennes er snille og greie men det skjer mye rundt meg jeg ikke er vant med. Som nå om juletider. Hun pynter og det blir jo pent, men det er uvant da. Og jeg har ikke før vent meg til noe før hun gjør noe annet Nå har hun pyntet på en måte utenfor huset i flere år og nå skulle hun plutselig ha ennå litt mer pynt rundt døra. Vi bor jo for søren ikke i Amerika! Nei, nå må du gi deg da sa jeg. Og så ble hu sur. Igjen. Hun har fortalt meg tusen ganger at hun ikke føler seg hjemme hos meg og jeg vet jeg har vært negativ mot mye av det hun har foreslått av ting å gjøre i huset og turer og sånn, men hu må jo skjønne at jeg trenger litt tid å tenke over ting på, å venne meg til ting. Nå har vi akkurat hatt et hersens bråk igjen hele fredagen og hun syter på det samme igjen, orker ikke negativitetene mine og føler seg ikke hjemme her og gleder seg ikke til å pynte til jul pga det. Sånt tull. Stille og rolig lørdag og frem til nå, det var det liksom. Og bare for en kommentar om at hun fikk gi seg med den pyntinga så bli hu sur. Jammen ikke greit å være mann i dag. For ei styrete tid den jula er altså. 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 29. november 2009 Skrevet 29. november 2009 Hehe, tror jeg skjønner hva du mener. Men du bør jo snakke med henne, ikke med oss. Og om denne pyntingen betyr mye for henne, og lite for deg, er det kanskje du som bør gi deg? 0 Siter
emmelina Skrevet 29. november 2009 Skrevet 29. november 2009 Hun føler seg ikke hjemme, prøver å pynte og stelle(for å hjelpe litt på den følelsen?), og blir møtt av usj og æsj og "passer ikke inn her" av deg. Jeg synes den som lar en ny partner flytte inn til seg skal la vedkommende få ta plass og sette sitt preg på hjemmet. Her nytter det ikke å være steil og insistere på at ting skal være som de alltid har vært, ikke hvis det skal bli et hjem for begge. 0 Siter
Mary Poppins Skrevet 29. november 2009 Skrevet 29. november 2009 Jeg synes det er du som virker som ei sur kjerring her. Hvis denne pyntingen er noe hun setter stor pris på, hvorfor ikke la henne pynte da? 0 Siter
Gjest Nickløsheletia Skrevet 29. november 2009 Skrevet 29. november 2009 Jeg synes det er du som virker som ei sur kjerring her. Hvis denne pyntingen er noe hun setter stor pris på, hvorfor ikke la henne pynte da? Skriver under på den. 0 Siter
Katt-ja Skrevet 29. november 2009 Skrevet 29. november 2009 Hvis hun pynter á la Amerika med masse fargete lys og denslags utendørs, så kan jeg nok være enig med deg ;-) 0 Siter
Gjest Niccola Skrevet 29. november 2009 Skrevet 29. november 2009 Jeg synes det er du som virker som ei sur kjerring her. Hvis denne pyntingen er noe hun setter stor pris på, hvorfor ikke la henne pynte da? Skulle til å skrive det samme. Helt enig. 0 Siter
Gjest Kayia Skrevet 29. november 2009 Skrevet 29. november 2009 Hehe, skjønner forsåvidt hva du mener. Får ikke helt tak på hvorvidt hun har flyttet inn hos deg eller om hun pendler mellom eget hjem og ditt? Er dette deres felles hjem nå må du nok venne deg til at hun vil ønske å sette sitt preg på det, men er hun "pendler" kan du nok bestemme selv hvordan du vil ha det. 0 Siter
fyrlykt Skrevet 29. november 2009 Skrevet 29. november 2009 Hvis du ønsker deg et ungkarsrede blottet for pynt og stæsj skjønner jeg ikke helt hvorfor du har fått deg samboer. Du høres ut som en gubbe på 70 som trenger å tenke over om det skal endres noe - og som møter endringer med negativitet. Sånn har det alltid vært, og sånn skal det være-mennesker kan være utrolig slitsomme innimellom. Men for all del, alle må få velge hvordan de vil leve livet men når man innleder et forhold må man forsøke å være litt positiv til det partneren synes er viktig. 0 Siter
tusseline Skrevet 29. november 2009 Skrevet 29. november 2009 En mellomting mellom hva du synes er nok - og hva hun vil ha, kan kanskje være greit? 0 Siter
Gjest godt svart Skrevet 30. november 2009 Skrevet 30. november 2009 Hun føler seg ikke hjemme, prøver å pynte og stelle(for å hjelpe litt på den følelsen?), og blir møtt av usj og æsj og "passer ikke inn her" av deg. Jeg synes den som lar en ny partner flytte inn til seg skal la vedkommende få ta plass og sette sitt preg på hjemmet. Her nytter det ikke å være steil og insistere på at ting skal være som de alltid har vært, ikke hvis det skal bli et hjem for begge. Skriver under på den! 0 Siter
illuminatum Skrevet 30. november 2009 Skrevet 30. november 2009 Er det viktigere for deg at det ikke pyntes eller er det viktigere for henne at det pyntes. Selv liker jeg ikke glorete julepynt, men samboeren min liker det. Så da får vi heller ha et harry julehjem, men jeg overlever jo det også. Og år for år blir det litt endring til det bedre:-) Det er jo ikke bare du som må tilpasse deg. Hun må jo også tilpasse seg. 0 Siter
Mrs D Skrevet 30. november 2009 Skrevet 30. november 2009 Har dere vært sammen noen to-tre-fire måneder kan jeg skjønne at du trenger tid til å gå deg til. Har dere vært sammen flere år, så er det på tide at du tilpasser deg tilværelsen sammen med dame. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.