Julaften og svigermor

[Axcia]

;-)

Blant mine svigerinner tror jeg det er en ikke-uttalt sannhet at han (altså mannen min) velger litt spesielle damer, men det får bli hans sak. Dessuten tror jeg det er allmenn enighet om at jeg ikke er så sprø som kona til broren hans. Ikke at det er noe å være kjempestolt av.

Men jeg har sørget for at han ikke blir den gamle, barnløse, grinete onkelen til _deres_ barn, det skal jeg ha. Hadde han forblitt singel (ikke spesielt sannsynlig, men HVIS), ville han vært en klar kandidat til det typiske problemtilfellet på julaften - ville helst sittet alene med TVen og en juledram, mens niesene og nevøene følte at noen burde "ha ham"...

''Men jeg har sørget for at han ikke blir den gamle, barnløse, grinete onkelen til _deres_ barn, det skal jeg ha. Hadde han forblitt singel (ikke spesielt sannsynlig, men HVIS), ville han vært en klar kandidat til det typiske problemtilfellet på julaften - ville helst sittet alene med TVen og en juledram, mens niesene og nevøene følte at noen burde "ha ham"...''

Se der ja! Du kan minne dem på akkurat det, om de skulle bli ufine ;-)

[Axcia]

Jeg synes forholdene skal være temmelig ille ille før man lar mor eller svigermor være alene akkurat julaften.

''Jeg synes forholdene skal være temmelig ille ille før man lar mor eller svigermor være alene akkurat julaften.''

Helt enig. Det gjelder far og svigerfar også :-)

[morsan]

Det synes ikke jeg. Jeg synes ikke det største problemet i dette samfunnet er at vi tar for mye hensyn til andres følelser, snarere tvert i mot.

Jeg ville ikke invitert en person jeg ikke kunne fordra fordi jeg var redd for hva andre ville tenke om meg hvis jeg ikke gjorde det. Jeg ville invitert denne personen fordi det var det rette å gjøre, og fordi jeg ikke ville senke meg ned på vedkommendes nivå men vet at jeg har det bedre med meg selv når jeg er den mest fleksible personen i en konflikt.

Bra sagt

[morsan]

Problemet er vel bl.a. at foreldregenerasjonen ikke kommer til å "tenke annerledes" om noe som har med jula å gjøre. At noen skal sitte alene julaften uten å ville det selv, er utenkelig i manges øyne. Tror du ikke svigermoren din vil bruke det mot dere i evigheter dersom dere lar være å invitere henne? Blir ikke det verre enn noen timers samvær?

Den første jula jeg var gift med mannen min, hadde vi foreldrene hans, bestemoren hans, tanten hans og _eksen_ hans hos oss på julaften. Det var fordi det opplegget hun hadde for julaften, ble avlyst. De har ikke barn sammen, så hun er på ingen måte min manns ansvar, men alternativet var altså at hun skulle være alene eller "trenge seg på" noen i siste liten.

Hun hadde riktignok vett nok til å ikke slenge dritt til meg.

Jula er lang. Gjør det unna julaften, så kan dere ta "fri" med god samvittighet.

_eksen_??!! Oi oi! :-)

Bra det gikk - forholdene tatt i betraktning - bra! :-)

[morsan]

Selvsagt ønsker man et greit forhold til de. Men jeg har henne i vrangstrupen og for meg er kvelden ødelagt når jeg må forholde meg til henne. Jeg får dårlig samvittighte av om vi dropper å inviterer henne. Da føler jeg meg egoistisk. Håpte selvsgat på svar hvor jeg ble opppfordret til å tenke litt på meg selv også men slik er det aldri med kvinner. Hvis vi tenker på oss selv så er vi dårlige mennesker liksom.

''Jeg får dårlig samvittighte av om vi dropper å inviterer henne. Da føler jeg meg egoistisk. ''

Samme her, og det ville vært mye mer plagsomt _for meg_ enn å ergre meg over at hun var hos oss.

[morsan]

''Hva gjør vi?''

Jeg syns din man bør ta en prat med sin mor. Han må si at hun er velkommen til dere på julaften, men bare hvis hun kan oppføre seg som en gjest og ikke kritisere og blande seg inn.

Enig, det er _han_ som må ta opp dette, og ikke gjøre som enkelte menn tydeligvis gjør: Å stikke halen mellom beina og la kona ta støyten.

[morsan]

''Jeg synes forholdene skal være temmelig ille ille før man lar mor eller svigermor være alene akkurat julaften.''

Helt enig. Det gjelder far og svigerfar også :-)

Enig med dere begge:-)

[Gjest oh jul med din glede]

Selvsagt ønsker man et greit forhold til de. Men jeg har henne i vrangstrupen og for meg er kvelden ødelagt når jeg må forholde meg til henne. Jeg får dårlig samvittighte av om vi dropper å inviterer henne. Da føler jeg meg egoistisk. Håpte selvsgat på svar hvor jeg ble opppfordret til å tenke litt på meg selv også men slik er det aldri med kvinner. Hvis vi tenker på oss selv så er vi dårlige mennesker liksom.

Hvis noen tenker bare på seg selv så er vedkommende en stor egoist. Ingen bør sitte ufrivillig alene i julen, ingen. Hvis jeg hørte om en nabo eller hvem som helst som kom til å sitte alene ville jeg invitert han/henne uten noe slektsskap. Jeg ville ikke nyte julen bare for meg selv.

Jeg tror du har misforstått ganske kraftig dette med at kvinner skal tenke på seg selv.

Julen er budskap om fred og vennskap. Jul er for å ta vare på hverandre, ikke for å dyrke individualitet og egoisme.

[morsan]

På bakgrunn av det du skrev nedenfor om at dere nylig hadde en konfrontasjon:

Mannen din snakker med henne og gjør det klart at hun er velkommen på julaften, men at den kvelden skal holdes fri for bebreidelser og konflikter. Voksne folk burde klare å holde fred noen timer på julaften.

Og så bestemmer du deg for å være litt mer tunghørt enn vanlig og fleipe bort evt. små stikk. Bare dra en eller variant av "ja, sånn er det her i huset der sønnen din er sjefen" med et flir, dersom hun prøver seg.

''Og så bestemmer du deg for å være litt mer tunghørt enn vanlig og fleipe bort evt. små stikk. Bare dra en eller variant av "ja, sånn er det her i huset der sønnen din er sjefen" med et flir, dersom hun prøver seg.''

Eller som et tips jeg leste her på dol en gang (tror det gjaldt noe med kommentarer om hvordan gravide har det, men kan brukes generelt som et goddag-mann-økseskaft-svar for å avvæpne folk):

"Ja, men så har jo jeg krøller, da!"

[morsan]

Jeg tror kameler står på julemenyen hos svært mange.

*knegg* det er viktig med god saus!!

[jubalong70]

Det hadde vært uaktuelt for meg å la svigermor sitte alene på julaften.

Men, jeg tror jeg hadde bedt mannen min om å ta en skikkelig prat med moren sin. Han må støtte deg, og be henne om å la kritikeren i seg bli igjen hjemme på julaften, slik at dere kan få en trivelig julaften.

Han må fortelle at dere har deres måter å gjøre tingene på, og hun må akseptere at ting blir anderledes enn slik hun kanskje er vant til.

Føler med deg...

[Gjest Elextra]

''Jeg synes forholdene skal være temmelig ille ille før man lar mor eller svigermor være alene akkurat julaften.''

Helt enig. Det gjelder far og svigerfar også :-)

''Det gjelder far og svigerfar også ''

Selvsagt :-)

[Gjest Datter av en martyr]

Kanskje du kan se litt oppgitt ut og si" Jaja, du svigemor, du svigemor...." Så går du på kjøkkenet og setter på kaffen, og er like blid etterpå.

Alternativt kan du være mer direkte, og si at sånn gjør vi det ikke her hos oss. Det synes ikke jeg osv.

Jeg tenker at man kan si veldig mye direkte til en person, bare man gjør det med kjærlighet. Samtidig må jeg erkjenne at noen mennesker er veldig vanskelige. Spesielt de som spiller martyrrollen. Som da parerer med"Så alt er min feil da?"

http://www.dinevibber.no/2009/01/manipulerende-mennesker-del-3-hvordan-forsvare-seg/

[laban]

_eksen_??!! Oi oi! :-)

Bra det gikk - forholdene tatt i betraktning - bra! :-)

Det gikk aldeles utmerket.

Hun var sikkert ikke bare henrykt selv, men glad for å kunne feire sammen med noen hun kjente veldig godt (unntatt meg, da), i stedet for å trenge seg på noen i siste liten. Hun ville helst slippe å reise til sine foreldre, det er dessuten langt og veldig komplisert uten bil, og hun har ikke lappen.

Det var slutt mellom dem da jeg kom inn i bildet, og det har aldri vært noe fram og tilbake. Så det var ingen rare vibber i lufta på det viset. Jeg syntes det var helt greit så lenge det ikke var planlagt sånn - jeg ville stilt opp for omtrent hvem som helst som hadde fått planene kullkastet på den måten.

Det var egentlig svigerne og tanten som hadde mest problemer med opplegget, men vi bare tøyset det bort når de kom med antydninger.

Vi hadde akkurat fått vite at jeg var gravid, men det var hemmelig. Så det var ikke så lett å ødelegge julestemningen vår i utgangspunktet - og aldri har jeg vel kjent englevingene mine tydeligere :-)

[laban]

*knegg* det er viktig med god saus!!

Du husker den "Lillegutt"-greia i Orderud-saken, i juleselskapet? Jeg tror mange har hatt lyst til å ta med seg pistol til familiebegivenhetene i jula.

Men de fleste nøyer seg med å forsyne seg av kamelen.

[Axcia]

Det gikk aldeles utmerket.

Hun var sikkert ikke bare henrykt selv, men glad for å kunne feire sammen med noen hun kjente veldig godt (unntatt meg, da), i stedet for å trenge seg på noen i siste liten. Hun ville helst slippe å reise til sine foreldre, det er dessuten langt og veldig komplisert uten bil, og hun har ikke lappen.

Det var slutt mellom dem da jeg kom inn i bildet, og det har aldri vært noe fram og tilbake. Så det var ingen rare vibber i lufta på det viset. Jeg syntes det var helt greit så lenge det ikke var planlagt sånn - jeg ville stilt opp for omtrent hvem som helst som hadde fått planene kullkastet på den måten.

Det var egentlig svigerne og tanten som hadde mest problemer med opplegget, men vi bare tøyset det bort når de kom med antydninger.

Vi hadde akkurat fått vite at jeg var gravid, men det var hemmelig. Så det var ikke så lett å ødelegge julestemningen vår i utgangspunktet - og aldri har jeg vel kjent englevingene mine tydeligere :-)

''og aldri har jeg vel kjent englevingene mine tydeligere :-)''

*LOL* Du kan få sagt det, laban! ;-))) Det er du og Märtha, vettu *s*

[Gjest fru krokodille]

Det synes ikke jeg. Jeg synes ikke det største problemet i dette samfunnet er at vi tar for mye hensyn til andres følelser, snarere tvert i mot.

Jeg ville ikke invitert en person jeg ikke kunne fordra fordi jeg var redd for hva andre ville tenke om meg hvis jeg ikke gjorde det. Jeg ville invitert denne personen fordi det var det rette å gjøre, og fordi jeg ikke ville senke meg ned på vedkommendes nivå men vet at jeg har det bedre med meg selv når jeg er den mest fleksible personen i en konflikt.

Dette kunne jeg også sagt på et generellt grunnlag. Problemet i min familie er at det er en person som ødelegger alt, har psykopatiske trekk osv. Selvsagt synes foreldre og søsken synd på denne personen og inviterer h=n# i selvskap.

Jeg har mange ganger blitt utsatt for store ubehageligheter og er blitt veldig redd dette mennesket. Hver jul har jeg pga dette lyst til å ta med meg barna mine og rømme på månen.

Av hensynet til resten av familien, det at jeg ønsker at alle andre skal ha en god og samvittighetsfull jul, så har jeg angst i hele desember måned og langt ut på det nye året.

JA, jeg ønsker ikke å sette meg ned på noens nivå, men hvor mye av seg selv skal man egentlig "ofre"?

[morsan]

''og aldri har jeg vel kjent englevingene mine tydeligere :-)''

*LOL* Du kan få sagt det, laban! ;-))) Det er du og Märtha, vettu *s*

LOL - kunne ikke sett for meg en mer fjern sammenligning, sånn rent bortsett fra engelvingene:-)

[morsan]

Du husker den "Lillegutt"-greia i Orderud-saken, i juleselskapet? Jeg tror mange har hatt lyst til å ta med seg pistol til familiebegivenhetene i jula.

Men de fleste nøyer seg med å forsyne seg av kamelen.

Og godt er det!

Jeg kan ha mange rare historier å komme med når det gjelder familie, men ingen av dem er knyttet til selve samværet i forbindelse med julen - heldigvis.

[cecily]

Nå vet jeg ikke hvor ille forholdet mellom dere er, men jeg stusser likevel litt over at så og si alle under her mener at det er bedre at svigermor ikke får sin jul ødelagt ved å være alene enn at svigerdatteren får sin jul ødelagt fordi hun gruer seg skikkelig og kanskje ikke vil få det noe hyggelig.

Hvem sin jul er viktigst?

Men det kommer jo selvsagt an på hvor ille konflikten her er.