Flytte utenlands

[Gjest -Litt trist i jula]

Vår eldste sønn på 21 år har bestemt seg for å flytte utenlands, ca 10 timer flytur unna Norge.Det blir sannsynligvis for godt pga jobb.Det blir dyrt og reise på besøk/komme hjem, så vi regner med å treffes maks en gang i året. Synest det er SÅÅ trist....

Noen som har erfaring med at barna har flyttet utenlands?

Går det fint? Trist? Vil gjerne høre om hvordan dere har det.

[jubalong70]

Har ikke erfaring med at ungene flytter (eldste er 10 ), men flyttet selv da jeg var 21 år gammel. Dette var innen Europa, så flytiden var ikke så lang.

Vet at mor syntes det var trist, men hun unnet meg eventyret.

Planen var å bli lenge, men det varte bare 1,5 år. Flyttet etter kjærligheten, og kjærligheten varte ikke

Nå har jeg flyttet 10 timers kjøretur med bil unna henne - i Norge, og hun synes nesten det er verre.

Det koster mer å fly hit enn det kostet å fly dit jeg bodde før. Og med bil tar det nesten like lang tid...

Vi besøker henne 1-2 ganger i året, og hun besøker oss 1-2 ganger i året også.

[Helmi]

Jeg har selv flyttet til utlandet og har familie i utlandet + barn som studerer i utlandet.

Når jeg tenker tilbake på 70-tallet da kommunikasjon skjedde for det meste pr. brev og av og til pr. telefon (som var kjempedyrt), så synes jeg at med alle mulighetene vi har idag til å kommunisere så er det enkelt å holde kontakten til tross for lange avstander. Har f.eks. like mye kontakt med mine utenlandsstuderende barn som jeg ville hatt med dem om de studerte i Norge.

Klart det er leit å ikke møtes så ofte. Men likevel... det føles ikke at de er så langt unna siden det er mulig å ha kontakt via nettet.

[Gjest Litt trist i julen]

Har ikke erfaring med at ungene flytter (eldste er 10 ), men flyttet selv da jeg var 21 år gammel. Dette var innen Europa, så flytiden var ikke så lang.

Vet at mor syntes det var trist, men hun unnet meg eventyret.

Planen var å bli lenge, men det varte bare 1,5 år. Flyttet etter kjærligheten, og kjærligheten varte ikke

Nå har jeg flyttet 10 timers kjøretur med bil unna henne - i Norge, og hun synes nesten det er verre.

Det koster mer å fly hit enn det kostet å fly dit jeg bodde før. Og med bil tar det nesten like lang tid...

Vi besøker henne 1-2 ganger i året, og hun besøker oss 1-2 ganger i året også.

Takk for hyggelig svar. Unner selvsagt sønnen min av hele mitt hjerte å få den jobben, og prøver å kose meg på hans vegne. Men det er tanken på "for alltid" så langt borte som er så trist og så er det en litt farlig jobb.

[Gjest Litt trist i julen]

Jeg har selv flyttet til utlandet og har familie i utlandet + barn som studerer i utlandet.

Når jeg tenker tilbake på 70-tallet da kommunikasjon skjedde for det meste pr. brev og av og til pr. telefon (som var kjempedyrt), så synes jeg at med alle mulighetene vi har idag til å kommunisere så er det enkelt å holde kontakten til tross for lange avstander. Har f.eks. like mye kontakt med mine utenlandsstuderende barn som jeg ville hatt med dem om de studerte i Norge.

Klart det er leit å ikke møtes så ofte. Men likevel... det føles ikke at de er så langt unna siden det er mulig å ha kontakt via nettet.

Godt å høre at det går fint for dere:)

Skulle ønske det var snakk om studier for sønnen min også, for da hadde jeg sannsynligvis fått han hjem igjen.Men livet går ikke alltid etter planen:(

[jubalong70]

Takk for hyggelig svar. Unner selvsagt sønnen min av hele mitt hjerte å få den jobben, og prøver å kose meg på hans vegne. Men det er tanken på "for alltid" så langt borte som er så trist og så er det en litt farlig jobb.

Jeg skjønner deg veldig godt. Vet ikke hvordan jeg vil takle det om det er mine barn som kommer til å dra så langt bort - potensielt for alltid...

*klem*

[Gjest Litt trist i julen]

Jeg skjønner deg veldig godt. Vet ikke hvordan jeg vil takle det om det er mine barn som kommer til å dra så langt bort - potensielt for alltid...

*klem*

Takk for "medfølelse":)