NHD: blir du noengang misunnelig på pasientene?

[Gjest J31!]

hvis det er noe som foregår over lengre tid så bør en nok søke veiledning eller jobbe med noe annet en periode. Det kan også være tegn på slitenhet. Jeg vet at det kan være vanskelig å kombinere jobb i psykiatrien med en vanskelig situasjon privat. Noen jobber også med svært utagerende personer, og personer som krever veldig mye. Da er det lett å bli sliten og man er avhengig av å et godt miljø på jobben for å kunne hente seg inn igjen.

Men at følelsene av og til kommer, men forsvinner igjen ser jeg ikke på som noe stort problem. Det viktigste er at det ikke påvirker deg noe særlig i praksis.

Ja, behandlere er jo mennesker de også.. Det som er avgjørende er vel om de lar seg styre av fornuft eller ..følelser - altså leve det ut eller ikke?

[Gjest Gulldama]

Svaret du fikk fra NHD sier seg selv. En med bakgrunn fra militæret synker ikke så dypt at hann blir misunnelig på medynk de han behandler får.

[Gjest gammal traver på forumet]

Ja, behandlere er jo mennesker de også.. Det som er avgjørende er vel om de lar seg styre av fornuft eller ..følelser - altså leve det ut eller ikke?

Jeg tror vel ikke de fleste lever det ut, men at man kan kjenne på at man gjerne skulle hatt noe påfyll selv velger jeg å tro er normalt. Men kanskje jeg er psyk?

Gikk til en psykolog for mange år siden som var mer opptatt av å fortelle om seg selv enn å høre på meg. Følte nesten at det ble en motsatt terapi, at det var han som var pasienten. Han mistet autorisasjonen til slutt da. Håper ikke det er mange av psykologer som han....