NHD:sykemeldingsgrunn

[Lillemus]

''Sykemeldingen frigjør _tid_ til å gå turer og trene og det er det jeg også gjerne skulle hatt mer av''

Men tenk så mye tid vi hadde hatt til overs om vi bare hadde dolet litt mindre ;-)

*Knegg*

[Lillemus]

''Hvorfor kan ikke mannen hennes (jeg forsto det slik at hun har en mann, om hun ikke har det så tar jeg dette tilbake) være hjemme hos barna et par kvelder i uka så hun får trent eller deltatt på et slankekurs eller noe sånt?''

Mange treningsstudioer i dag har lekerom. Da ungene var små og mannen min jobbet i Stavanger og var hjemme bare i helgene(jeg hadde full jobb) tok jeg med ungene og de var på lekerommet den tiden jeg trente.

Der sier du noe - jeg har aldri vært på et helsestuido, men jeg vet jo de har barnepass. ) Unnskyldningene her blir plukket i fillebiter. ;o)

[Gjest rully]

Ja må bare si at jeg ikke ser ned på de som tar slankeoperasjon. Men for meg føler jeg at det skal være siste utvei. Så lenge det er håp i hengende snøre...:-)

Hva med å bruke to uker der du skriver ned alt du skal spise og hva du spiser. Fyll opp listen med mager mat, ta Cron-trabletter mot søtsug (de funker). Lag din egen slankemiddag, mens familien spiser det de er vant med. Meld deg inn i VG sin slankeklubb på nettet.

Så veier du deg etter to uker. Resultatet vil da være et par kg ned, og best av alt: Mindre magesekk, som igjen gjør at du blir fortere mett av mindre videre. Søt/salt-sug vil også bli mindre, og dermed kanskje du får den motivasjonen du trenger videre.

Trimme gjør du når du har overskudd til det. En kan gå ned mye med å bare endre kosthold.

[Gjest Niccola]

Poenget er at du med din smekre lille kropp ikke har noen problemer med å finne overskudd til turer og trening. Men en med sterk overvekt har naturlig nok ikke like mye overskudd og energi. Når en i tillegg jobber 100% stilling og har familie å ta seg av, er kreftene mer enn brukt opp.

Men en liten sykmelding kan frigjøre overskudd til å trene/går turer. See?

Men en slik begrunnelse bør en heller gå ned i stillingsprosent for en periode. Du beskriver ikke en sykdom, og da blir man heller ikke sykmeldt.

[Maximia]

Hei. For 5 år siden hadde jeg en BMI på 45 og var totalt utrenet. Jeg måtte ta hvilkepause mellom 1 og 2 etg. når jeg skulle gå opp trappa hjemme. En dag bestemte jeg meg for at nok var nok og jeg kastet meg på Fedon Lindberg bølgen. Jeg kjøpte meg gåstaver og boka Naturlig slank av Fedon Lindberg.

Helt i begynnelsen gikk jeg tur på max 2 km før jeg kolapset gjennomvått hjemme i senga mi, og sovnet totalt utslitt i det jeg la hodet på puta. Etterhvert økte runden og tempoet og jeg gikk 2x40min hver dag. Jeg gikk til en bussholdeplass som var 40 min unna, det samme gjorde jeg da jeg skulle hjem på ettermiddagen. I løpet av 7 mnd, greide jeg å gå ned 30kg. ved hjelp av gåturer med staver og et kosthold bestående av kjøtt og grønnsaker og veldig lite brød, hvit mel, pasta, ris og poteter.

Det var en fin tid med mange seire og nederlag. Mange ser på dette opplegget som tull og toskeskap, for det er jo bare å spise mindre og trimme mer. Jeg greier ikke det, for jeg har ingen metthetsfølelse og må kutte ut alt som påvirker blodsukkeret mitt.

Historien her havarererte 3 år etterpå og jeg greide aldri og ta meg sammen igjen. Så nå sitter jeg her og har gått opp det meste av de 30 kiloene, men jeg er blitt klokere og vet nå hva som skjer når jeg går over til vanlig kosthold. Jeg skal aldri igjen vike bort fra Lindberg kostholdet, for nå er jeg mett og glad og kiloene går av meg uten at jeg sitter med ulvehunger og det går ingen kvern med mat, mat, mat oppi hodet mitt. Kanskje legen ikke kan gjøre så mye mer for meg, men når det butter i mot, kan det være greit å ha noen å støtte seg til og som kan se hva jeg gjør galt.

Hvis du er glad i fisk, kjøtt og grønnsaker, vil jeg anbefale deg opplegget til Fedon Lindberg. Har du mulighet kan du ta deg en tur på klinikken hans og få hjelp til å finne en måte å gå ned i vekt på en måte som er tilpasset deg og ditt liv.

Lykke til.

[Gjest Niccola]

Hvorfor mener du det J31?

Et menneske med store vektproblemer kan trenge hjelp som ikke omhandler mat og trim, men takle livet på en mindre destruktiv måte. Det er ikke sikkert en overvektig strever noe mindre med livet enn det du gjør J31.

hvorfor hopper du på J31 for noe en annen har skrevet...

[Gjest Nickløsheletia]

Der sier du noe - jeg har aldri vært på et helsestuido, men jeg vet jo de har barnepass. ) Unnskyldningene her blir plukket i fillebiter. ;o)

;-)

Men du er jo likevel flink til å komme i gang når du bestemmer deg:-)

[Maximia]

hvorfor hopper du på J31 for noe en annen har skrevet...

For hun var så veldig enig her og hele dol vet at hun har sitt og stri med, da bør man også kunne se at andre kan stri like mye i livet.

[Gjest Niccola]

For hun var så veldig enig her og hele dol vet at hun har sitt og stri med, da bør man også kunne se at andre kan stri like mye i livet.

Fy flate så frekk du er.. bruke hennes eget slit mot henne fordi dere er uenige??

Skam deg langt inn under sofaen..!!

[Lillemus]

;-)

Men du er jo likevel flink til å komme i gang når du bestemmer deg:-)

''Men du er jo likevel flink til å komme i gang når du bestemmer deg:-)''

Jeg er en notorisk periodetrener. ) Men nå har jeg bestemt meg for å holde ut med den planen jeg har satt meg frem til skolens vinterferie i det minste og se hvordan jeg føler meg da. Forhåpentligvis føles det så bra at jeg fortsetter til påske! ) Og til sommeren... Og til høsten... Og til jul... )

[Maximia]

Fy flate så frekk du er.. bruke hennes eget slit mot henne fordi dere er uenige??

Skam deg langt inn under sofaen..!!

Jeg skammer meg overhode ikke, for det er jammen sant. Men jeg stopper der, så ikke J31 blir mer forulempet av meg, for det var ikke meningen.

[Gjest Nickløsheletia]

For hun var så veldig enig her og hele dol vet at hun har sitt og stri med, da bør man også kunne se at andre kan stri like mye i livet.

Jeg tenker heller at det er bra å være fornøyd med noe hun har fått til/funnet løsningen på.

Hun har tydeligvis etterhvert skjønt hva som fungerer. Hun hadde tidligere sine problemer rundt dette hun også og fikk de samme rådene som trådstarter.

Da er det jo supert at hun har kommet dit hun er.

[Maximia]

''Men du er jo likevel flink til å komme i gang når du bestemmer deg:-)''

Jeg er en notorisk periodetrener. ) Men nå har jeg bestemt meg for å holde ut med den planen jeg har satt meg frem til skolens vinterferie i det minste og se hvordan jeg føler meg da. Forhåpentligvis føles det så bra at jeg fortsetter til påske! ) Og til sommeren... Og til høsten... Og til jul... )

Klok av skade, slutt aldri med de gode vanene for de er vanskeligere å komme i gang med enn å vedlikeholde, har jeg dessverre erfart.

[Gjest balansekunstneren]

hei. Jeg forstår frustrasjonen. Det er en tøff prosess å skulle gå ned i vekt. Og nei, jeg har ikke erfaring med det selv, så det er sagt.

Jeg ønsker ikke å fremstå som kjip, men jeg har vanskelig for å forstå at en sykemelding kan gjøre ting bedre. Jeg tror det lett kan bli slik at hvis en sykemeldes så gjør en kanskje mindre ting av det som er bra, rett og slett fordi man kommer ut av rytme. Man kan ha gode planer, men når en har mere fritid, så blir det kanskje ikke så mye av dem hvis man ikke er veldig strukturert som person.

Hva med å starte den nye livsstilen mens du er i jobb? Er det ting du kan gjøre anderledes i jobben din for å endre livsstilen?

Når du kommer hjem fra jobb, kan du legge til kveldsturer og evn annet aktivitet? gjøre fysiske aktiviteter i helgene?

Jeg vet at noen har hatt god nytte av en Coach som følger en opp når det gjelder slike livsstilsendringer. Det er en tøff prosess og mange har nytte av noen å prate med. har du en slik person, eller er det noen du kan oppsøke?

[Gjest Niccola]

Jeg skammer meg overhode ikke, for det er jammen sant. Men jeg stopper der, så ikke J31 blir mer forulempet av meg, for det var ikke meningen.

Det får du i så fall si til henne.

[Gjest good luck]

Du er ikke syk, og det er noe som vil ta tid å "ordne" - for det å gå ned i vekt skal ta tid. Lykke til.

Små endringer ang. sunn kost i starten, og så kan du gå turer av og til for eksempel.

Så jeg mener at du ikke bør ta sykemelding, for det kan lett bli en hvilepute og det blir feil å ta det nå. Du må prøve å komme inn i en hverdag og rutine som er litt sunnere, og da inkluderer det arbeidslivet.

[Maximia]

Jeg tenker heller at det er bra å være fornøyd med noe hun har fått til/funnet løsningen på.

Hun har tydeligvis etterhvert skjønt hva som fungerer. Hun hadde tidligere sine problemer rundt dette hun også og fikk de samme rådene som trådstarter.

Da er det jo supert at hun har kommet dit hun er.

''Også hvis du skal legges inn på en helseklinikk, er det veldig sannsynlig at det er mat og fysisk aktivitet det hele vil handle mest om. Du lurer deg selv, hvis du tror helsevesenet kan stille opp med hokus pokus trylleformel for deg i måned mens du er sykemeldt.'' For meg har møtet med Fedon Lindberg og lavkarbo diett gitt meg et kosthold jeg ikke hadde funnet ut selv. Jeg spiser nok til ikke å føle sug og sult, men likevel gå ned i vekt. Det greier jeg ikke ved å spise mindre porsjoner vanlig norsk mat. Man trenger ikke sykmelding, men oppfølging en stund kan være nyttig for det nye kostholdet sitter ikke i ryggmargen og man må tenke nytt og bli kjent med den nye livsstilen.

[Gjest J31!]

Hvorfor mener du det J31?

Et menneske med store vektproblemer kan trenge hjelp som ikke omhandler mat og trim, men takle livet på en mindre destruktiv måte. Det er ikke sikkert en overvektig strever noe mindre med livet enn det du gjør J31.

Jeg mener det fordi jeg er i omtrent samme situasjon selv. Faktisk er min BMI endel høyere enn 36 også. Og jeg har prøvd alt mulig for å gå ned i vekt.

Jeg trodde også at helsevesenet skulle fikse det for meg. Jeg fikk etter eget ønske Reductil (tror det var det det het) av fastlegen, veiledning av en ernæringsfysiolog, oppfølgning av fastlegen og fysioterapeut inkl trening som var tilknyttet legesenteret. Dette under sykemelding for "time out" som legen kalte det. For jeg også var i full jobb og jeg hadde i tillegg små barn, en utagerende datter og stressa og ustabil mann.

For å si det sånn: Jeg har prøvd omtrent alt jeg vet om som finnes.

Jeg har alltid stressa med å gå ned i vekt. Jeg har bl.a gått ned nesten 20 kg to ganger over ca 3 mnd. Men gamle synder kom snikende tilbake da jeg var ferdig. For da var jeg sannsynligvis utsulta på alt jeg ikke kunne spise under slankingen. Og trimminga opphørte den også.

Jeg kjenner også et par som fikk slanke operasjon. Men begge har de gått opp igjen.

Jeg tror det er livstil endring som skal til og at fokuset må være et annet enn å gå ned i vekt når man skal slanke seg. Jeg har tro på at god norsk sunn mat i moderate mengder og aktivitet en liker er det som skal til. Det trenger ikke være trening slik vi høres om. Jeg hater faktisk det ordet. Det stresser meg. Jeg har funnet ut at det funker for meg iallfall. Jeg føler ikke noe stress over det, jeg tenker ikke på det men har annet fokus. Jeg har faktisk ikke badevekt en gang og ikke har jeg behov for det heller. Jeg synes bare det er deilig å kjenne når buksa vokser, og kanskje får jeg tilogmed kjøpt meg en ny til sommeren. Samtidig merker jeg det på både psyken og kroppen.

Fokuset mitt er altså rett og slett en bedre hverdag/livskvalitet. Det er det jeg har funnet ut etter MANGE mislykkede forsøk så langt i hvertfall..

Dessuten snakket jeg med min siste behandler om dette, som er (over)lege. Jeg tenkte akkurat som "feit og lei"- "bare jeg får hjelp til det så vet jeg at jeg klarer det". I mitt tilfelle/for meg var det snakk om at jeg kunne slanke meg så og så lenge (i f.eks 5 år) hvis jeg fikk garanti på å få fjernet overflødig hud i etterkant (slik som en av de jeg nevnte gjorde og fikk). Jeg fikk faktisk samme svar av han, som nhd sier her.. Jeg fikk tilogmed "beskjed" om å ta med bilde av meg selv da jeg var "slank og fin". Jeg orker ikke gjenfortelle alt han forklarte meg. Men iallfall hadde det med gener og et annet fokus å gjøre. Han fikk meg til å se det hele fra en annen synsvinkel slik at jeg kunne slå meg til ro med ting og tang. Det var til stor hjelp for meg. Og etterhvert har dette med normal aktivitet og kosthold sklidd sakte men sikkert inn.

Som f.eks "sjøstjerna" her inne sier - noe som kan funke er å være bevisst på å f.eks ta trappa i stedet for heisen. Små enkle ting kan over tid gjøre "susen".. Likedan er det med altså med vektnedgang.

En bekjent lånte dessuten Grete Roede boka mi. Det handler jo rett og slett om vanlig sunn norsk kosthold. Hun fikk mange tips gjennom den, bl.a hva som er forskjell på mager og fet mat og hva som er "midt i mellom". Der står også listet en masse pålegg sorter osv. Det står også forslag til aktiviteter og hvor mye en forbrenner på å f.eks støvsuge, gå en trapp osv.

Dette er vel ca 6 år siden tror jeg, og i dag spiser hele den familien sunt og er en det jeg vil kalle en normalt aktiv familie. Det ble altså for dem en ny livsstil, og de er i tillegg friske. Ikke gikk hun opp i vekt etterpå heller (vekt nedgang på ca 20kg hadde hun).

Men som sagt. Dette er meg og ingen fasit.

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg mener det fordi jeg er i omtrent samme situasjon selv. Faktisk er min BMI endel høyere enn 36 også. Og jeg har prøvd alt mulig for å gå ned i vekt.

Jeg trodde også at helsevesenet skulle fikse det for meg. Jeg fikk etter eget ønske Reductil (tror det var det det het) av fastlegen, veiledning av en ernæringsfysiolog, oppfølgning av fastlegen og fysioterapeut inkl trening som var tilknyttet legesenteret. Dette under sykemelding for "time out" som legen kalte det. For jeg også var i full jobb og jeg hadde i tillegg små barn, en utagerende datter og stressa og ustabil mann.

For å si det sånn: Jeg har prøvd omtrent alt jeg vet om som finnes.

Jeg har alltid stressa med å gå ned i vekt. Jeg har bl.a gått ned nesten 20 kg to ganger over ca 3 mnd. Men gamle synder kom snikende tilbake da jeg var ferdig. For da var jeg sannsynligvis utsulta på alt jeg ikke kunne spise under slankingen. Og trimminga opphørte den også.

Jeg kjenner også et par som fikk slanke operasjon. Men begge har de gått opp igjen.

Jeg tror det er livstil endring som skal til og at fokuset må være et annet enn å gå ned i vekt når man skal slanke seg. Jeg har tro på at god norsk sunn mat i moderate mengder og aktivitet en liker er det som skal til. Det trenger ikke være trening slik vi høres om. Jeg hater faktisk det ordet. Det stresser meg. Jeg har funnet ut at det funker for meg iallfall. Jeg føler ikke noe stress over det, jeg tenker ikke på det men har annet fokus. Jeg har faktisk ikke badevekt en gang og ikke har jeg behov for det heller. Jeg synes bare det er deilig å kjenne når buksa vokser, og kanskje får jeg tilogmed kjøpt meg en ny til sommeren. Samtidig merker jeg det på både psyken og kroppen.

Fokuset mitt er altså rett og slett en bedre hverdag/livskvalitet. Det er det jeg har funnet ut etter MANGE mislykkede forsøk så langt i hvertfall..

Dessuten snakket jeg med min siste behandler om dette, som er (over)lege. Jeg tenkte akkurat som "feit og lei"- "bare jeg får hjelp til det så vet jeg at jeg klarer det". I mitt tilfelle/for meg var det snakk om at jeg kunne slanke meg så og så lenge (i f.eks 5 år) hvis jeg fikk garanti på å få fjernet overflødig hud i etterkant (slik som en av de jeg nevnte gjorde og fikk). Jeg fikk faktisk samme svar av han, som nhd sier her.. Jeg fikk tilogmed "beskjed" om å ta med bilde av meg selv da jeg var "slank og fin". Jeg orker ikke gjenfortelle alt han forklarte meg. Men iallfall hadde det med gener og et annet fokus å gjøre. Han fikk meg til å se det hele fra en annen synsvinkel slik at jeg kunne slå meg til ro med ting og tang. Det var til stor hjelp for meg. Og etterhvert har dette med normal aktivitet og kosthold sklidd sakte men sikkert inn.

Som f.eks "sjøstjerna" her inne sier - noe som kan funke er å være bevisst på å f.eks ta trappa i stedet for heisen. Små enkle ting kan over tid gjøre "susen".. Likedan er det med altså med vektnedgang.

En bekjent lånte dessuten Grete Roede boka mi. Det handler jo rett og slett om vanlig sunn norsk kosthold. Hun fikk mange tips gjennom den, bl.a hva som er forskjell på mager og fet mat og hva som er "midt i mellom". Der står også listet en masse pålegg sorter osv. Det står også forslag til aktiviteter og hvor mye en forbrenner på å f.eks støvsuge, gå en trapp osv.

Dette er vel ca 6 år siden tror jeg, og i dag spiser hele den familien sunt og er en det jeg vil kalle en normalt aktiv familie. Det ble altså for dem en ny livsstil, og de er i tillegg friske. Ikke gikk hun opp i vekt etterpå heller (vekt nedgang på ca 20kg hadde hun).

Men som sagt. Dette er meg og ingen fasit.

Dette innlegget fortjener applaus;-)

På slutten sier du det ikke er en fasit, men jeg vil gå så langt som å si at det er fasiten;-)

Det gjelder å finne en løsning som er overkommelig/til å leve med for alltid og ikke bare for en periode.

[Maximia]

Det der var et godt svar!

Huff nå ble jeg virkelig lei meg for svaret jeg ga deg. Her kom du med så mye fine råd som jeg skal ta med videre og råd som jeg har mistet på veien. Jeg har lagt om kostholdet mitt igjen og går fint ned i vekt, men jeg trenger noen å prate litt med, men hele jobben er min. Tusen takk J31 for at du ga meg et så godt og utfyllende svar på min kommentar.