Gå til innhold

Stor mann,snill som et lam.


Gjest UPF58

Anbefalte innlegg

Jeg får beskjed på min dagsenter at "jeg tar plass".Vet ikke helt hva jeg kan gjøre med det.Jeg veier 140 kg og er 186 cm høy.Det er minst 2 menn på stedet som er større enn meg.Brukere.Vanskelig å krympe sånn umidelbart.Da jeg har svekket hørsel,kan jeg noen ganger snakke litt høyt.Jeg er ekstremt utadvent og liker å komentere ting og å ha det morro.Når man skal prøve å samarbeide om arbeidsoppgaver som ett slik brukerstyrt dagsenter er avhengig av,må man kunne samarbeide.Saken er den at jeg har gått her i kortere og lengre perioder siden starten i 2000.Nå opptar jeg plass.Hva kan jeg gjøre?

Føler at jeg blir fornærmet om folk omskrevet ber meg om å holde kjeft.

Har man ikke demokratiske rettigheter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ønsker du ikke mer ut av livet ditt? Tenker på at du har vanket på samme dagsenteret i 10 år.... Tror du aldri vil bli mer selvstendig før du skaper deg din egeen hverdag... som faktisk kan inneholde hva som helst...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Elextra

Har ikke svar på spørsmålet ditt, men en får beskjed om at en "tar plass" har det neppe først og fremst med fysisk fremtoning å gjøre. Noen synes tydeligvis du er dominerende, hvorvidt det er berettiget vet vi lite om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De mener ikke at du tar stor plass rent fysisk, men at du f.eks. snakker høyt og mye, at du gjør mye utav deg og at det kan virke som du ikke merker at det også er andre der som kanskje ikke gjør så mye utav seg. At du i tillegg er stor fysisk gjør at det virker som du tar enda større plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen :-)

Jeg tror, som andre her, at de oppfatter deg som dominerende.. Du sier noe om det selv også, at du er veldig utadvendt osv.

Prøv å se deg selv fra et meta respektiv - dvs utenfra, fra et fuglerespektiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen :-)

Jeg tror, som andre her, at de oppfatter deg som dominerende.. Du sier noe om det selv også, at du er veldig utadvendt osv.

Prøv å se deg selv fra et meta respektiv - dvs utenfra, fra et fuglerespektiv.

.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest gakken den andre

Om du ikke har forklart at det med ørene dine gjør at du ikke vet hvor høy stemmebruken din er, bør du i hvert fall gjøre det. Om du snakker veldig høyt, samtidig er en stor kar så tror jeg det i seg selv gjør deg veldig synlig og hørbar i terrenget. Sunt uansett er det om du tar av i vekt. Tror likevel ikke det er det de mener primært skal til. Du kan kanskje prøve å bruke mer "innestemme"?

Når de sier du opptar plass, mener de da at du har gått der for lenge? Er jo 10 år du har gått der nå, som du selv sier. Det er veldig mange bra karaktertrekk du nevner. Å være utadvent og sosial, er meget gode kontaktegenskaper. Likevel er det en grense for alt. Vet selv at når jeg har vært hypoman og veldig utadrettet og snakkesalig, så har andre til tider opplevd meg som om jeg brøyter meg fram. Jeg har selvsagt ikke ment at de andre har vært mindre verdifulle enn meg og derfor devaluere dem. Men når en blir så synlig og hørbar, kan folk føle seg skviset ut og at de ikke får noe plass.

Tenk over hvorfor du tar så mye plass som du gjør: Er det fordi du føler du har mer vettugt å komme med enn de andre? At det er naturlig at du kommer i første rekke? At du har et kjempestort udekket oppmerksomhetsbov fra barndommen?

Ikke sikkert at du mener noe vondt med din fremtreden i det hele tatt. Kanskje var du ikke klar over at andre kunne oppleve at du tok veldig mye plass? I så fall kan du kanskje bruke denne tilbakemeldingen som en fruktbar en. Du kan dempe deg selv noe og være spesielt oppmerksom på å gi andre plass og rom i samtaler. Oppfordre dem til å komme med forslag, innspill etc, være generelt nysgjerrig på dem (istf. å fortelle om seg selv og sitt i det vide og det brede). Det å bli mer bevisst på andre, betyr ikke at du skal personlighetsforandre deg, og forsøke å bli sjenert og sky. Du skal beholde deg selv, men bare være obs på å dempe deg litt.

Tvi, tvi:=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Håvard Dahl, psykiater

Dette har ingenting med demokratiske rettigheter å gjøre. Dette handler om folkeskikk. Andre har like stor rett på plass som deg.

Sørg bare for at andre får like mye plass som du selv tar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har ingenting med demokratiske rettigheter å gjøre. Dette handler om folkeskikk. Andre har like stor rett på plass som deg.

Sørg bare for at andre får like mye plass som du selv tar.

Du tror også at han oppfattes som krevende og dominerende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du ikke har forklart at det med ørene dine gjør at du ikke vet hvor høy stemmebruken din er, bør du i hvert fall gjøre det. Om du snakker veldig høyt, samtidig er en stor kar så tror jeg det i seg selv gjør deg veldig synlig og hørbar i terrenget. Sunt uansett er det om du tar av i vekt. Tror likevel ikke det er det de mener primært skal til. Du kan kanskje prøve å bruke mer "innestemme"?

Når de sier du opptar plass, mener de da at du har gått der for lenge? Er jo 10 år du har gått der nå, som du selv sier. Det er veldig mange bra karaktertrekk du nevner. Å være utadvent og sosial, er meget gode kontaktegenskaper. Likevel er det en grense for alt. Vet selv at når jeg har vært hypoman og veldig utadrettet og snakkesalig, så har andre til tider opplevd meg som om jeg brøyter meg fram. Jeg har selvsagt ikke ment at de andre har vært mindre verdifulle enn meg og derfor devaluere dem. Men når en blir så synlig og hørbar, kan folk føle seg skviset ut og at de ikke får noe plass.

Tenk over hvorfor du tar så mye plass som du gjør: Er det fordi du føler du har mer vettugt å komme med enn de andre? At det er naturlig at du kommer i første rekke? At du har et kjempestort udekket oppmerksomhetsbov fra barndommen?

Ikke sikkert at du mener noe vondt med din fremtreden i det hele tatt. Kanskje var du ikke klar over at andre kunne oppleve at du tok veldig mye plass? I så fall kan du kanskje bruke denne tilbakemeldingen som en fruktbar en. Du kan dempe deg selv noe og være spesielt oppmerksom på å gi andre plass og rom i samtaler. Oppfordre dem til å komme med forslag, innspill etc, være generelt nysgjerrig på dem (istf. å fortelle om seg selv og sitt i det vide og det brede). Det å bli mer bevisst på andre, betyr ikke at du skal personlighetsforandre deg, og forsøke å bli sjenert og sky. Du skal beholde deg selv, men bare være obs på å dempe deg litt.

Tvi, tvi:=)

"Takk for det.Jeg ble nok mer fornærmet en nødvendig.Selvfølgelig skal alle få komme til med sitt,jeg forsto bare ikke at jeg var så krevende å ha med å gjøre.Alle har krav på å få snakke like mye,jeg føler bare at noen er sjenerte og trenger mer tid,Men at jeg ofte tilbyr meg når alle blir spurt.Bra oinspill,skal tenke nøye gjennom dette.Takk skal du ha "gakken den andre".Til J31!: det er meg jeg snakker om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsker du ikke mer ut av livet ditt? Tenker på at du har vanket på samme dagsenteret i 10 år.... Tror du aldri vil bli mer selvstendig før du skaper deg din egeen hverdag... som faktisk kan inneholde hva som helst...

Vanskelig når man er enebarn,har mistet begge foreldre og ikke har nok kontakt med egne barn i 25 års alder.Vi snakkes 1-4 ganger i mnd på telefon og jeg treffer den eldste en del.Den yngste er gift og bor i Tønsberg.Jeg bør helt øst i Akershus.Når man mister noe av selvinsikten,blir man litt overasket at noen kan tro at man har dårlige hensikter.

Man blir både skuffet og såret.Man oppfatter seg selv som en forvokst teddybjørn som blir like sjokkert hver gang noen påstår at man er stor,sterk,farlig,o.s.v.Har ellers lite

kontakt med familie.Har en onkel og tante jeg ringer 6-12 gr i året.Alle mine venner

er på dette dagsenteret og vi blir gitt en del arbeidsoppgaver som er ok.jobbe på pc,

tømme søppel,vanne blomster og slikt.De har en egen kjøkkenavdeling der man lærer å lage mat.De rehabiliterer folk også så man kan jobbe intil 3mnd per år.Ellers leser

jeg en del.Men det blir mye tv-titting og internett.Vurderer å skrive om livet mitt,da jeg har en meget god hukommelse tross alt.Men de første 30 årene husker jeg best.rart egentlig,men etter skillsmissen i 92 er mye i tåka,mulig at det var medisinene som har sløvet hukommelsen? Jeg og min 10 år gamle jentekatt har det bra ,hun er sterilisert og er veldig kosete.Hun er mitt "barn" nr 3.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vageroen

Vanskelig når man er enebarn,har mistet begge foreldre og ikke har nok kontakt med egne barn i 25 års alder.Vi snakkes 1-4 ganger i mnd på telefon og jeg treffer den eldste en del.Den yngste er gift og bor i Tønsberg.Jeg bør helt øst i Akershus.Når man mister noe av selvinsikten,blir man litt overasket at noen kan tro at man har dårlige hensikter.

Man blir både skuffet og såret.Man oppfatter seg selv som en forvokst teddybjørn som blir like sjokkert hver gang noen påstår at man er stor,sterk,farlig,o.s.v.Har ellers lite

kontakt med familie.Har en onkel og tante jeg ringer 6-12 gr i året.Alle mine venner

er på dette dagsenteret og vi blir gitt en del arbeidsoppgaver som er ok.jobbe på pc,

tømme søppel,vanne blomster og slikt.De har en egen kjøkkenavdeling der man lærer å lage mat.De rehabiliterer folk også så man kan jobbe intil 3mnd per år.Ellers leser

jeg en del.Men det blir mye tv-titting og internett.Vurderer å skrive om livet mitt,da jeg har en meget god hukommelse tross alt.Men de første 30 årene husker jeg best.rart egentlig,men etter skillsmissen i 92 er mye i tåka,mulig at det var medisinene som har sløvet hukommelsen? Jeg og min 10 år gamle jentekatt har det bra ,hun er sterilisert og er veldig kosete.Hun er mitt "barn" nr 3.

Jeg har ikke noe lurt å si men.

Først vil jeg si at det er fullt forståelig at du både kan bli såret og fornærmet. Og få slike tilbakemeldinger på egen person og hvordan en fremstår må være utrolig vanskelig. Så er litt imponert over hvordan du takler dette.

Dagsenteret er jo tydelig viktig for deg, også menneskene som er der. Er dette en person eller er det personale som har gitt deg denne tilbakemeldingen.

Lykke til videre ihvertfall og hvis du klarer å jobbe deg igjennom dette er du utrolig sterk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noe lurt å si men.

Først vil jeg si at det er fullt forståelig at du både kan bli såret og fornærmet. Og få slike tilbakemeldinger på egen person og hvordan en fremstår må være utrolig vanskelig. Så er litt imponert over hvordan du takler dette.

Dagsenteret er jo tydelig viktig for deg, også menneskene som er der. Er dette en person eller er det personale som har gitt deg denne tilbakemeldingen.

Lykke til videre ihvertfall og hvis du klarer å jobbe deg igjennom dette er du utrolig sterk.

En av personalet som jeg har kjent i ca 5 år.Hun er den jeg liker aller best.Hun er ca 35 og jeg er 51.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

"Takk for det.Jeg ble nok mer fornærmet en nødvendig.Selvfølgelig skal alle få komme til med sitt,jeg forsto bare ikke at jeg var så krevende å ha med å gjøre.Alle har krav på å få snakke like mye,jeg føler bare at noen er sjenerte og trenger mer tid,Men at jeg ofte tilbyr meg når alle blir spurt.Bra oinspill,skal tenke nøye gjennom dette.Takk skal du ha "gakken den andre".Til J31!: det er meg jeg snakker om.

Vet at det var deg du snakket om, og det var vennlig og godt ment fra min side.. Beklager om du følte det annerledes.

Ønsker deg alt godt og lykke til videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En god tilnærming i forhold til slike tilbakemeldinger er å prøve å bli litt nysgjerrig på hva de andre mener eller hva det er de reagerer på. Kanskje har du vært litt ukritisk en periode og "tatt mye plass" , eller kanskje er det slik at en del av de brukerne som har kommet med denne tilbakemeldingen til deg selv sliter med å "ta plass" og derfor frustreres over de som gjør det.

Nysgjerrighet og villighet til å samarbeide med de andre vil kunne gjøre at dagsenteret blir en enda bedre plass både for deg og de andre :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En god tilnærming i forhold til slike tilbakemeldinger er å prøve å bli litt nysgjerrig på hva de andre mener eller hva det er de reagerer på. Kanskje har du vært litt ukritisk en periode og "tatt mye plass" , eller kanskje er det slik at en del av de brukerne som har kommet med denne tilbakemeldingen til deg selv sliter med å "ta plass" og derfor frustreres over de som gjør det.

Nysgjerrighet og villighet til å samarbeide med de andre vil kunne gjøre at dagsenteret blir en enda bedre plass både for deg og de andre :-)

Det kan også hjelpe å gå tilbake til den doseringe medisiner som legen har foreskrevet.Har vært uten medisiner en uke,og hun mente også at jeg oppførte meg "manisk".Noe som sikkert stemmer.Jeg har stresset i 5 dager,og orket til slutt ikke å reise til Oslo den 6 dagen,Vi snakker jo om bortimot 2 timer per dag bare i bilkjøring!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av personalet som jeg har kjent i ca 5 år.Hun er den jeg liker aller best.Hun er ca 35 og jeg er 51.

''En av personalet som jeg har kjent i ca 5 år.Hun er den jeg liker aller best.Hun er ca 35 og jeg er 51.''

Skjønner at dette er smertefullt, men ta det til etterretning og prøv å finne ut hva som ligger bak utsagnet.

Alderen hennes har ingenting å si, men det at dere har et godt forhold kan kanskje forklare hvorfor akkurat hun sa dette. Er du usikker på innholdet eller hensikten, så ta det opp med henne - hun trodde kanskje at du forstod utsagnet uten nærmere forklaring.

Og toget har ikke gått, du har helt sikkert mye positivt å bidra med på senteret!

Lykke til :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aller først bør du be de andre ansatte om å gi deg et hint dersom du snakker for høyt. Be dem om å gi deg et lite tegn med hånden når de synes stemmen din blir for voldsom. Det _kan_ være slitsomt når noen overdøver alle andre.

Mener du at alt skal være moro og at det skal være full fres hele dagen? Kanskje du bør gire litt ned og gi de andre muligheten til å ta like stor plass som deg?

Du ga ikke så mye info at jeg kan svare skikkelig, så det er mulig jeg har misforstått deg? Jeg svarer utfra slik jeg oppfatter det du skriver..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan også hjelpe å gå tilbake til den doseringe medisiner som legen har foreskrevet.Har vært uten medisiner en uke,og hun mente også at jeg oppførte meg "manisk".Noe som sikkert stemmer.Jeg har stresset i 5 dager,og orket til slutt ikke å reise til Oslo den 6 dagen,Vi snakker jo om bortimot 2 timer per dag bare i bilkjøring!

Høres ut som en god plan å ta medisinene som er forskrevet:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...