Abort

[Gjest Har det ikke bra:(]

Jeg ble gravid i sommer da jeg gikk på p-pillen og tok et vanskelig valg, abort. Jeg sliter SÅ etter at jeg gjorde dette, er deprimert og sliter veldig med tanker rundt det jeg gjorde. Kjæresten forlot meg like etterpå. Jeg har betrodd meg til en venninne. Er ikke noe jeg har lyst til å fortelle til flere.

Jeg er i midten av tjueårene, bor i samme område som foreldrene mine. De merker at jeg ikke har det bra. Jeg vet at min mor er helt i mot abort. Men jeg har så lyst å fortelle det til henne for at hun skal forstå hvorfor jeg er så deprimert. Det hadde vært godt å ha henne å prate med det om også. Men så er jeg selvfølgelig redd for at hun vil bli veldig skuffet og lei seg for at jeg har tatt et slikt valg..Noen som kan råde meg til om jeg skal fortelle henne det eller ikke?

[Gjest det å være mor]

Det kan godt hende din mor blir lei seg og skuffet. Hun gjør nok det. Foreldre som har sterke overbevisninger går ikke fra disse i ett nu. Men likevel er de foreldre som er glade i barna sine, og din mor vil sikkert kunne støtte deg og være der for deg om du velger å fortelle det. Jeg tror du må leve med at de gjør begge deler, og kan du det ville jeg snakket med henne.

Jeg er mor selv, og selvsagt kan mitt barn skuffe meg en dag, men morskjærligheten til å ville støtte er stor. Det er ikke den ting jeg ikke ville at mitt barn skulle sagt til meg hvis hun trengte meg. Men du må kanskje leve med at du skuffer henne.

[PieLill]

Jeg klarer ikke å gi deg noe fornuftig råd i forhold til om du skal snakke med moren din. Til det vet jeg alt for lite.

Kanskje du kan finne gode samtaleparntnere her:

www.amathea.no

mvh

[hidi, the scorpion]

Jeg er også imot abort, men ville indelig ønsket å hjelpe datteren min, om hun kom i en slik vanskelig situasjon....

Men elsker sine barn betingelsesløst;)

Fortell det til moren din, hun vil hjelpe deg så best hun kan;)

Og til deg; Du har blitt en vond erfaring rikere, men vi lærer av alt og skal gå med løftet hode videre;)

[Gjest J31!]

Jeg tror jeg ville fortalt det til henne... Om hun ikke aksepterer det med en gang, er sjansen stor for at hun vil gjøre det senere, bare hun får tenkt seg om. Som andre her sier, elsker man sine barn.

Da får hun dessuten vite hvorfor du har det som du har det, kansje vil det også være til hjelp for henne også å få vite grunnen.

Uansett - lykke til :-)

[Gjest Kolebra]

Ville ikke sagt noe. Det er nå du har det verst, og det er nå du føler du trenger henne mest. Det kan derimot hende at hun takler det dårlig og at det vil gjøre vondt verre slik du har det nå.

Hvis du ønsker å fortelle henne det, er det med andre ord sikkert bedre du venter til DU takler det bedre. Så er du sterkere selv til å ta imot hennes første reaksjon. Dermed vil hun nok også kunne være til god hjelp og støtte senere.

[evah]

Det kan godt hende din mor blir lei seg og skuffet. Hun gjør nok det. Foreldre som har sterke overbevisninger går ikke fra disse i ett nu. Men likevel er de foreldre som er glade i barna sine, og din mor vil sikkert kunne støtte deg og være der for deg om du velger å fortelle det. Jeg tror du må leve med at de gjør begge deler, og kan du det ville jeg snakket med henne.

Jeg er mor selv, og selvsagt kan mitt barn skuffe meg en dag, men morskjærligheten til å ville støtte er stor. Det er ikke den ting jeg ikke ville at mitt barn skulle sagt til meg hvis hun trengte meg. Men du må kanskje leve med at du skuffer henne.

Jeg tror at du uansett må finne noen som er nær deg som du kan snakke med. Hvordan var venninnen din i forhold til dette? Kanskje du kan finne noen som har opplevd det samme?

Du må huske at selv om dette er veldig vanskelig, så betyr det ikke at du har gjort noe galt.