Menn som bor "hjemme"....

[Gjest segunda]

''Jeg tror du mangler noe i din erfaring om hvordan eldre kan bli. Det er ikke noe vi kan garantere oss mot på noen som helst måte.''

Dette vet jeg. Det kan også bli slik at min mor, fortsatt frisk og rørlig, i likhet med min far stuper død om med hjertesvikt. Jeg forstår imidlertid ikke hva dette har med saken å gjøre i forhold til at jeg om hun blir pleietrengende vil være der for henne.

Det er av stor betydning hvor vanskelige de gamle blir. Det blir forandringer i væremåte som vi ikke kan forutse. Noen banner hele dagen, og det kan være de som var fromme som lam før. Andre spytter og skriker, og noen må bindes i en stol (spesielt de som bor hjemme). Andre er sinna og kaster saftglassset sitt etter den som kommer innpå rommet. Noen menn klår på alle kvinner som kommer i nærheten av dem.

Jeg har blitt klådd på av en venn av min bestefar og fått saftige spørsmål om å komme på rommet og hva vi kunne foreta oss der. Jeg gråt på veien ut fordi jeg husket han fra jeg var jentunge og han var en oppegående mann.

Min svigermor var blid og glad de siste årene hun levde, men min svigerfar var depressiv og fant ingen mening i å leve. Min svigerfars beste venn skriker voldsomt innimellom. Siden jeg er skilt så er jeg nesten aldri på det stedet og fikk enormt sjokk i fjor da jeg kom ditt og skulle besøke de gamle på sykehjemmet og i omsorgsboligene.

[Sør]

''Du må nok bare innse at det er mange som "ikke vil være til bry", og heller foretrekker et eldrehjem.''

Du gjentar...

Jeg tar etter deg.

[Gjest irrere]

Nettopp.

Eldrehjem har vært redningen for veldig mange eldre, og veldig mange barn som faktisk kunne ha at godt forhold til sine foreldre, selv om de kanskje ikke hadde kapasitet til å stelle dem daglig.

''Eldrehjem har vært redningen for veldig mange eldre, og veldig mange barn som faktisk kunne ha at godt forhold til sine foreldre, selv om de kanskje ikke hadde kapasitet til å stelle dem daglig.''

Jeg har ikke snakket om at eldrehjem burde nedlegges, har jeg?

Eldrehjem er neppe det avgjørende i forhold til om man har et godt forhold til sine foreldre, grunnlaget for det er legges vel på et langt tidligere tidspunkt i livet. Alle har ikke kapasitet/mulighet til å stelle sine foreldre. Men altfor mange som har mulighet/kapasitet velger det bort av!

[Sør]

''Det er jo nettopp den "manglende forståelsen" som gjør at du har et slikt rosenrødt bilde av dette.''

Og gjentar....

Siden du tydeligvis fremdeles ikke helt virkelig forstrår hvordan det kan være.

[Gjest segunda]

''Det er femten år siden min far fikk hjerneslag.''

Trist...

Det er ikke noe enestående. Det er ikke for ingenting at jeg snakker om et langt tidsperspektiv. Ingen av oss trodde noen sinne at han ville leve så lenge, og vi aner ikke hvor lenge han kommer til å leve.

[Sør]

''Eldrehjem har vært redningen for veldig mange eldre, og veldig mange barn som faktisk kunne ha at godt forhold til sine foreldre, selv om de kanskje ikke hadde kapasitet til å stelle dem daglig.''

Jeg har ikke snakket om at eldrehjem burde nedlegges, har jeg?

Eldrehjem er neppe det avgjørende i forhold til om man har et godt forhold til sine foreldre, grunnlaget for det er legges vel på et langt tidligere tidspunkt i livet. Alle har ikke kapasitet/mulighet til å stelle sine foreldre. Men altfor mange som har mulighet/kapasitet velger det bort av!

Vel, jeg tror du skal være forsiktig med slike utsagn om hva andre "kan". De kan ha meget gode grunner til å velge slik de gjør, ikke minst at de eldre selv ønsker det.

Videre, ved å la et eldrehjem ta mye av det tyngste arbeidet, så kan pårørene og den eldre heller ha fine timer sammen, fremfor at den pårørende er så segneferdig at alt bare blir fælt.

[Gjest irrere]

Poenget er ikke bare hva du ønsker. Ingen nekter deg det.

Poenget er dine generaliseringer om hvor ille det er at eldre havner på eldrehjem, og at de gjør dette fordi ungene er for ego til å ta vare på dem.

''Poenget er ikke bare hva du ønsker. Ingen nekter deg det.''

Ingen nekter meg det, men ingen vil betale meg full lønn for å gjøre det. Det betyr ingenting for meg som har kapital, men det betyr at andre som ønsker det ikke har mulighet til det.

''Poenget er dine generaliseringer om hvor ille det er at eldre havner på eldrehjem, og at de gjør dette fordi ungene er for ego til å ta vare på dem.''

Ille for mange, selv om du ikke ser det. Og ja, det finnes nok mange som ikke, en gang med midler til å gjøre det, er villig til å ofre noen av "godsakene'' for at deres foreldre skal få en mer verdig slutt. Det er trolig de samme som gråtende eldre ikke ser snurten av der de sitter på "hjemmet". Dette utelukker ikke at det finnes barn av foreldre, som besøker sine foreldre hyppig på "hjemmet".

[Gjest irrere]

Det er av stor betydning hvor vanskelige de gamle blir. Det blir forandringer i væremåte som vi ikke kan forutse. Noen banner hele dagen, og det kan være de som var fromme som lam før. Andre spytter og skriker, og noen må bindes i en stol (spesielt de som bor hjemme). Andre er sinna og kaster saftglassset sitt etter den som kommer innpå rommet. Noen menn klår på alle kvinner som kommer i nærheten av dem.

Jeg har blitt klådd på av en venn av min bestefar og fått saftige spørsmål om å komme på rommet og hva vi kunne foreta oss der. Jeg gråt på veien ut fordi jeg husket han fra jeg var jentunge og han var en oppegående mann.

Min svigermor var blid og glad de siste årene hun levde, men min svigerfar var depressiv og fant ingen mening i å leve. Min svigerfars beste venn skriker voldsomt innimellom. Siden jeg er skilt så er jeg nesten aldri på det stedet og fikk enormt sjokk i fjor da jeg kom ditt og skulle besøke de gamle på sykehjemmet og i omsorgsboligene.

''Det er av stor betydning hvor vanskelige de gamle blir. Det blir forandringer i væremåte som vi ikke kan forutse. Noen banner hele dagen, og det kan være de som var fromme som lam før. Andre spytter og skriker, og noen må bindes i en stol (spesielt de som bor hjemme). Andre er sinna og kaster saftglassset sitt etter den som kommer innpå rommet. Noen menn klår på alle kvinner som kommer i nærheten av dem.''

Jeg har blitt klådd på av en venn av min bestefar og fått saftige spørsmål om å komme på rommet og hva vi kunne foreta oss der. Jeg gråt på veien ut fordi jeg husket han fra jeg var jentunge og han var en oppegående mann.

Min svigermor var blid og glad de siste årene hun levde, men min svigerfar var depressiv og fant ingen mening i å leve. Min svigerfars beste venn skriker voldsomt innimellom. Siden jeg er skilt så er jeg nesten aldri på det stedet og fikk enormt sjokk i fjor da jeg kom ditt og skulle besøke de gamle på sykehjemmet og i omsorgsboligene''.

Jeg vet at dette er ulikt, men det fratar meg ikke ønske om å stelle min mor om hun skulle bli pleietrengende og faktisk gjøre det om det lar seg gjøre.

[Gjest irrere]

Fordi det er smart, hvis man håper å fullføre, at man forstår hva man går til.

''Fordi det er smart, hvis man håper å fullføre, at man forstår hva man går til.''

Ingenting er forutsigbart Sør. Jeg vet ikke hvordan min mor skal forlate dette livet, men jeg har et ønske om å være der om hun ønsker det og det lar seg gjøre.

[Gjest irrere]

Hun spør deg neppe fordi hun ikke vet hva han mener om noe, men for at du skal tenke gjennom og svare på hva du mener.

''Hun spør deg neppe fordi hun ikke vet hva han mener om noe, men for at du skal tenke gjennom og svare på hva du mener.''

Jeg svarte henne.

[Gjest irrere]

Siden du tydeligvis fremdeles ikke helt virkelig forstrår hvordan det kan være.

''Siden du tydeligvis fremdeles ikke helt virkelig forstrår hvordan det kan være.''

Kjære vene. Har du aldri i livet støtt på og måttet forholde deg til uforusigbare ting i livet? Om du har, har du klart å håndtere disse situasjonene selv det ikke lå noe gitt om hva det ville koste deg. Hvordan kan du og Segunda hevde at jeg ikke kan håndtere en evnt pleietrengende mor?

[Dorthe]

''For å gjøre det klarere: Det er betydelig vanskeligere og hardere enn du ser ut til å forstå.''

Man behøver ikke forstå, for å si at man er villig til og dermed gjøre det. Jeg ser ikke sammenhengen.

Det er helt jævli altså. Hvis du ikke har kjent noen skikkelig demente før så vil du ikke tro det. Mora mi var ikke noe lett tilfelle, hun ble snill når hun sluttet å snakke og det var faktisk en lettelse for meg også og det var bare de to siste årene. Hun kunne si de utroligste, sårende ting og det hjelper ikke om du vet at de er syke, det er like fælt uansett.

[Gjest irrere]

Det er ikke noe enestående. Det er ikke for ingenting at jeg snakker om et langt tidsperspektiv. Ingen av oss trodde noen sinne at han ville leve så lenge, og vi aner ikke hvor lenge han kommer til å leve.

''Det er ikke noe enestående. Det er ikke for ingenting at jeg snakker om et langt tidsperspektiv. Ingen av oss trodde noen sinne at han ville leve så lenge, og vi aner ikke hvor lenge han kommer til å leve.''

Jeg vet at dette ikke er enestående. Folk kan rammes av ulykker og sykdom midt i livet, det er imidlertid ikke av relevans når vi her snakker om å stelle syke eldre. Det er det jeg snakker om, folk i livets siste fase og det er det jeg har snakket om hele tiden. At alt annet trekkes inn får stå for dens regning som trekker det inn.

[Gjest irrere]

Vel, jeg tror du skal være forsiktig med slike utsagn om hva andre "kan". De kan ha meget gode grunner til å velge slik de gjør, ikke minst at de eldre selv ønsker det.

Videre, ved å la et eldrehjem ta mye av det tyngste arbeidet, så kan pårørene og den eldre heller ha fine timer sammen, fremfor at den pårørende er så segneferdig at alt bare blir fælt.

''Vel, jeg tror du skal være forsiktig med slike utsagn om hva andre "kan". De kan ha meget gode grunner til å velge slik de gjør, ikke minst at de eldre selv ønsker det.''

Jeg snakker generelt og ikke o m spesifikke tilfeller med navn og adresse, så forsiktighet er neppe påkrevd.

''Videre, ved å la et eldrehjem ta mye av det tyngste arbeidet, så kan pårørene og den eldre heller ha fine timer sammen, fremfor at den pårørende er så segneferdig at alt bare blir fælt.''

Fine og fine...

[Gjest irrere]

Det er helt jævli altså. Hvis du ikke har kjent noen skikkelig demente før så vil du ikke tro det. Mora mi var ikke noe lett tilfelle, hun ble snill når hun sluttet å snakke og det var faktisk en lettelse for meg også og det var bare de to siste årene. Hun kunne si de utroligste, sårende ting og det hjelper ikke om du vet at de er syke, det er like fælt uansett.

''Det er helt jævli altså. Hvis du ikke har kjent noen skikkelig demente før så vil du ikke tro det. Mora mi var ikke noe lett tilfelle, hun ble snill når hun sluttet å snakke og det var faktisk en lettelse for meg også og det var bare de to siste årene. Hun kunne si de utroligste, sårende ting og det hjelper ikke om du vet at de er syke, det er like fælt uansett.''

Jeg vet at dette er fælt. Jeg har ikke slik erfaring med eldre, jeg har hørt om tilfeller. Jeg gjorde dessverre tilsvarende erfaring med min syke bror på slutten. Han endret helt personlighet. Det var grusomt.

[Dorthe]

Du er bare vrang! ;-)

Jeg sier ikke at ingen skal/ønsker å bli tatt vare på av familien. Jeg påpeker atmange foretrekker eldrehjem (av diverse årsaker), og at mange barn/pårørende ikke har kapasitet/vilje/mulighet til å passe på noen som er sterkt pleietrengende.

Med vennlig hilsen

Jeg vet jeg er vrang, men jeg vil ikke. Jeg trodde ikke det gikk an å behandle gamle så dårlig. Jeg synes til og med de behandlet meg dårlig da jeg satt der siste natta. De hadde kallt inn ekstravakt og jeg sa jeg ikke ville være der inne alene og likevel lot de meg sitter der i 24 timer nesten uten å komme inn.

Jeg vet det ikke er lov, men det var ingen på den nattevakten som snakket norsk så jeg hadde vel hatt liten glede av selskapet uansett. Men jeg var redd og det var ikke noe kult. Så egentlig burde jeg meldt fra, men jeg orker ikke styret, det går ikke an å gjøre det en gang til

[Dorthe]

''Det er helt jævli altså. Hvis du ikke har kjent noen skikkelig demente før så vil du ikke tro det. Mora mi var ikke noe lett tilfelle, hun ble snill når hun sluttet å snakke og det var faktisk en lettelse for meg også og det var bare de to siste årene. Hun kunne si de utroligste, sårende ting og det hjelper ikke om du vet at de er syke, det er like fælt uansett.''

Jeg vet at dette er fælt. Jeg har ikke slik erfaring med eldre, jeg har hørt om tilfeller. Jeg gjorde dessverre tilsvarende erfaring med min syke bror på slutten. Han endret helt personlighet. Det var grusomt.

Mora mi holdt på sånn i over 15 år, jeg skjønner ikke hvorfor de sier at demente dør etter 3-4 år når mange lever i 15-20 år. Men jeg lurer på om de dør fortere på gamlehjemmet enn de gjør når de er hjemme.

[Gjest irrere]

Mora mi holdt på sånn i over 15 år, jeg skjønner ikke hvorfor de sier at demente dør etter 3-4 år når mange lever i 15-20 år. Men jeg lurer på om de dør fortere på gamlehjemmet enn de gjør når de er hjemme.

''Mora mi holdt på sånn i over 15 år, jeg skjønner ikke hvorfor de sier at demente dør etter 3-4 år når mange lever i 15-20 år. Men jeg lurer på om de dør fortere på gamlehjemmet enn de gjør når de er hjemme.''

Jeg har ingen kunnskap om demens og antatt levetid. Men demens rammer vel i ulik alder og derav ulik levetid med sykdommen kanskje? Det må uansett være svært trist å være vitne til slik sykdom og endring i personlighet hos sine foreldre.

[Sør]

''Siden du tydeligvis fremdeles ikke helt virkelig forstrår hvordan det kan være.''

Kjære vene. Har du aldri i livet støtt på og måttet forholde deg til uforusigbare ting i livet? Om du har, har du klart å håndtere disse situasjonene selv det ikke lå noe gitt om hva det ville koste deg. Hvordan kan du og Segunda hevde at jeg ikke kan håndtere en evnt pleietrengende mor?

Jeg tror ingen av oss påstår at det er umulig.

Jeg påpeker at det (sannsynligvis) blir vesentlig vanskeligere og hardere enn det du later til å tro, særlig fordi du glorifiserer det slikt i så mange innlegg. Kanskje så hardt at du sliter deg ut, og det tjener verken din mor eller du på.

Så vil du betale en veldig dyr pris for noe som trolig har marginal verdi for din mor, sammenlignet med hvis hun hadde blitt stelt på et eldrehjem, og du heller hadde brukt kreftene dine på å forbedre livskvaliteten hennes.

Denne glorifiseringen, også av å "ofre seg" for foreldrene, fører tl utbrente og ofte bitre mennesker.

Tenk over det.

[Gjest verinoca]

Hva vet du om hva jeg vet??? Jeg vet hvorfor han bor der- han bor der gratis på grunn av foreldrene betaler! Søsteren har også en gratis leilighet et annet sted. Alt er eies av foreldrene. Vanskelig? Ganske sannsynlig da at man ikke ønsker å kjøpe en leilighet sammens med en samboer når man har en betalt av foreldrene.

Man baserer ikke et forhold på sannsynlighetsberegning.

Dine alternativer er 1 - snakk med HAN om dette, 2 - stikk.

Enkelt. Slik du holder på her viekrer det som dine kommunikasjonsevner ikke er helt optimale, du vil heller spekulere enn å forhøre deg angående fakta. Slikt holder ikke i et forhold.