Menn som bor "hjemme"....

[Sør]

Beklager, jeg kan ikke diskutere på dette nivået.

Ble det for høyt for deg?

Du kommer med selvfølgeligheter, og svært lite gjennomtenkte generaliseringer, som faller på sin egen urimelighet så snart noen pirker litt i dem.

[Gjest irrere]

Det er det da ingen som forhindrer folk i å gjøre den dag i dag. Tvert i mot er det lettere her nettopp på grunn av det du nevner med trygdekontoret.

Ingen forhindrer noen, det har du helt rett i. Men pga vår hang til materialistiske verdier, velger vi det bort. Det er utenkelig for de fleste å ta vare på sine foreldre på deres eldre dager og det takket være dette systemet du lovpriser.

[Gjest segunda]

Latin-Amerika.

Med vennlig hilsen

Det er et stort og fasinerende område.

[hidi, the scorpion]

Det er du som kommer med generaliserende påstander om at vi (altså, inkl meg) "mister oss selv".

Jeg har ikke mistet meg selv.

Ikke;)))

[Sør]

Er det noen som har sagt du ikke kan snakke om hva du vil? Jeg er sikker på at om dine foreldre kunne velge, noe de tydelig ikke kan, så ville de foretrukket å bo hjemme til sin død og bli stellt av sine nærmeste kontra fremmede på et sykehjem/sykehus.

Det vet du INTET om; du generaliserer ut fra dine egne idéer eller erfaringer.

Min mormor var svært glad for å komme til et eldrehjem, og at ikke familien trengte å bruke tid på å stelle henne. Hun synes det var langt bedre at andre gjorde det.

[Gjest irrere]

Det er du som kommer med generaliserende påstander om at vi (altså, inkl meg) "mister oss selv".

Jeg har ikke mistet meg selv.

Åh, beklager så mye. Jeg aner ingenting om du fortsatt har deg selv i behold eller ikke. Men, du kan allikevel skille sak fra person når du hele tiden selv predikere at du ønsker det slik. Det gjør jeg også.

[Colette]

''Vi blir i hvert fall reinspikkede egoister, og det er jo lett å merke hver eneste dag. Det finnes jo knapt et menneske som er interessert i å snakke om noe annet enn seg selv lenger...Og jeg tror ikke akkurat at det er veien til lykken.''

Helt enig Colette.

''Men for å kunne ta vare på sine nære og kjære, så må man ha tid og mulighet. Og det er jo ikke så lett når man f.eks. er forpliktet til å møte opp på jobb hver dag. Hadde ikke moren din noen jobb da hun tok seg bestemoren din?''

Min mor sa opp sin jobb og ble betalt noe gjennom trygdekontoret for å pleie sin syke mor. Det førte selvsagt til dårligere økonomi for hele familien, men vi hadde mat på bordet og tak over hodet. I tillegg hadde vi vår gode bestemor hos oss hver dag

Det blir jo så individuelt hva man få til i slike sammenhenger. For meg, som lever alene, så er jeg helt avhengig av å kunne tjene nok til å klare meg selv. Begge mine foreldre er døde, så det er ingen aktuell problemstilling for meg. Moren min var pleietrengende den siste mnd. av sitt liv, mens faren min døde med skoene på.

Men jeg ønsker virkelig ikke at mine barn skal ofre sitt eget liv for å kunne ta vare på meg den dagen det eventuelt blir nødvendig. Da ville jeg ha følt meg som ei merr:-)

Men nå har visst denne tråden avsporet fullstendig:-)

[Sør]

Ingen forhindrer noen, det har du helt rett i. Men pga vår hang til materialistiske verdier, velger vi det bort. Det er utenkelig for de fleste å ta vare på sine foreldre på deres eldre dager og det takket være dette systemet du lovpriser.

Vi er neppe så mye mer materialistiske nå enn før. Rikere ja, men ikke nødvendigvis mer materialistiske.

Poenget er at nå har vi et valg, som vi ikke hadde før. Hadde folk før i tiden hatt samme valgmulighet, ville de trolig valgt det samme.

Og nå har også de eldre som ikke har barn muligheten til å bli tatt vare på.

[Sør]

Åh, beklager så mye. Jeg aner ingenting om du fortsatt har deg selv i behold eller ikke. Men, du kan allikevel skille sak fra person når du hele tiden selv predikere at du ønsker det slik. Det gjør jeg også.

Så ikke skriv om "oss" når du mener "deg", med mindre du er Märtha Louise.

[Gjest segunda]

Ja din far er svært heldig, især for det han fortsatt har din mor.

Min mor er også heldig som har han. De har vært gift i over femti år. Min far er innlagt på sykehus i lange perioder og da besøker hun han, sitter ved siden av han og forteller han om hva som foregår i familien. Synes du ikke de er heldige som kan ha det slik? I mange andre land enn det de bor i hadde de vært døde for lenge siden.

[Gjest irrere]

Ble det for høyt for deg?

Du kommer med selvfølgeligheter, og svært lite gjennomtenkte generaliseringer, som faller på sin egen urimelighet så snart noen pirker litt i dem.

''Ble det for høyt for deg?''

Jeg ser du passer på å bruke spm.tegnet. Det betyr altså at du ikke utøver spydigheter, men bare mener at du er i din rett til å stille spm, ikke sant?

''Du kommer med selvfølgeligheter, og svært lite gjennomtenkte generaliseringer, som faller på sin egen urimelighet så snart noen pirker litt i dem.''

Aner ikke hva du snakker, antagelig er du så "over" meg at jeg ikke forstår innholdet i setningene dine. Innholdet ligger trolig for høyt for meg, ser du.

[Colette]

Du må gjerne finne noe dokumentasjon på at vi er mer egoistiske nå enn før...

Og hvordan skal det kunne måles? Ved at egoister måler andres egoisme? Dette er jo noe man rett og slett merker i det daglige liv.

[Gjest segunda]

Så ikke skriv om "oss" når du mener "deg", med mindre du er Märtha Louise.

Martha Louise kunne vært her;-) Ja det kunne også vært kronprinsesse Mette Marit;-)

[Sør]

Vi har mistet mye i dette sosialdemokratiske system, som du så fint kaller det.

Ja, vi har mistet tvangen og friheten til å sulte på gaten.

Jeg savner det ikke.

Gjør du?

[Gjest irrere]

Det blir jo så individuelt hva man få til i slike sammenhenger. For meg, som lever alene, så er jeg helt avhengig av å kunne tjene nok til å klare meg selv. Begge mine foreldre er døde, så det er ingen aktuell problemstilling for meg. Moren min var pleietrengende den siste mnd. av sitt liv, mens faren min døde med skoene på.

Men jeg ønsker virkelig ikke at mine barn skal ofre sitt eget liv for å kunne ta vare på meg den dagen det eventuelt blir nødvendig. Da ville jeg ha følt meg som ei merr:-)

Men nå har visst denne tråden avsporet fullstendig:-)

''Det blir jo så individuelt hva man få til i slike sammenhenger. For meg, som lever alene, så er jeg helt avhengig av å kunne tjene nok til å klare meg selv. Begge mine foreldre er døde, så det er ingen aktuell problemstilling for meg. Moren min var pleietrengende den siste mnd. av sitt liv, mens faren min døde med skoene på.''

Klart det blir individuelt Colette. Men langt færre griper muligheten de har til å være noe for sine foreldre deres siste dager, enn de som faktisk har muligheten. Og jeg tror det ofte skyldes egostiske motiver.

''Men jeg ønsker virkelig ikke at mine barn skal ofre sitt eget liv for å kunne ta vare på meg den dagen det eventuelt blir nødvendig. Da ville jeg ha følt meg som ei merr:-)''

Hehe, jeg håper jeg dauer før dette blir et tema.

''Men nå har visst denne tråden avsporet fullstendig:-)''

Alt er som vanlig

[Gjest irrere]

Det vet du INTET om; du generaliserer ut fra dine egne idéer eller erfaringer.

Min mormor var svært glad for å komme til et eldrehjem, og at ikke familien trengte å bruke tid på å stelle henne. Hun synes det var langt bedre at andre gjorde det.

Din mormor, i likhet med haugevis av andre mormødre har ikke noe annet valg....

[Sør]

Og hvordan skal det kunne måles? Ved at egoister måler andres egoisme? Dette er jo noe man rett og slett merker i det daglige liv.

Det er en påstand det rett og slett ikke finnes belegg for.

Vi tar langt mer vare på barn som lider, på alenemødre, på alle mulige grupper. Det er faktisk ikke såååå mange år siden uønskede barn ble satt ut i skogen. Og det er ikke mer enn 70 år siden jødene ble sendt til Tyskland.

Vi har blitt et langt bedre samfunn siden da.

Med vennlig hilsen

[Sør]

''Det blir jo så individuelt hva man få til i slike sammenhenger. For meg, som lever alene, så er jeg helt avhengig av å kunne tjene nok til å klare meg selv. Begge mine foreldre er døde, så det er ingen aktuell problemstilling for meg. Moren min var pleietrengende den siste mnd. av sitt liv, mens faren min døde med skoene på.''

Klart det blir individuelt Colette. Men langt færre griper muligheten de har til å være noe for sine foreldre deres siste dager, enn de som faktisk har muligheten. Og jeg tror det ofte skyldes egostiske motiver.

''Men jeg ønsker virkelig ikke at mine barn skal ofre sitt eget liv for å kunne ta vare på meg den dagen det eventuelt blir nødvendig. Da ville jeg ha følt meg som ei merr:-)''

Hehe, jeg håper jeg dauer før dette blir et tema.

''Men nå har visst denne tråden avsporet fullstendig:-)''

Alt er som vanlig

Man har bedre muligheter nå enn før, men akkurat som du selv skriver ("jeg håper jeg dauer før dette blir et tema"), så viser du jo selv at mange foreldre ikke ønsker at ungene skal måtte stelle dem 24/7.

Nå har vi valget. Det hadde vi ikke før.

[Gjest segunda]

Beklager, jeg kan ikke diskutere på dette nivået.

Jeg prøvde ikke å være spydig. Jeg bare påpeker hvordan det var og er mange steder. Jeg vokste opp i et samfunn hvor det bodde flere generasjoner i samme tak, og hvor det kunne være andre utenom slekta også som ikke hadde noen som kunne ta vare på dem.

Jeg kan være enig i at vi har kanskje kommet litt langt vekk fra hverandre på menneskelige områder, men jeg husker godt de forandringene som ble rundt meg på seksti-tallet. Jeg har også snakket med mange som kommer fra land som ikke har de velferdsordningene som vi er vant til.

Alle steder i verden er det slik at de rike kjøper seg hjelp til det som er vanskelig. Det gode her er at vi tar vare på alle så likt som mulig.

[Gjest irrere]

Min mor er også heldig som har han. De har vært gift i over femti år. Min far er innlagt på sykehus i lange perioder og da besøker hun han, sitter ved siden av han og forteller han om hva som foregår i familien. Synes du ikke de er heldige som kan ha det slik? I mange andre land enn det de bor i hadde de vært døde for lenge siden.

''Min mor er også heldig som har han. De har vært gift i over femti år. Min far er innlagt på sykehus i lange perioder og da besøker hun han, sitter ved siden av han og forteller han om hva som foregår i familien. Synes du ikke de er heldige som kan ha det slik? I mange andre land enn det de bor i hadde de vært døde for lenge siden.''

De er heldige som har hverandre. Men om din far er heldig som lever, subjektivt sett, når det ser ut til at livets innhold er sykdom og sykesengen, vet jeg ikke om jeg synes. Det viktige er dog hva han selv synes.