Barn nå for tiden er frekke, uhøflige osv.

[laban]

''Mye av dette er enklere å lære i en gruppe med jevnaldrende barn enn alene hjemme med en voksen og evt. søsken. ''

Barn lærte da i grupper før også? Selv om mor var hjemme lekte barna ute sammen med andre barn. Jeg mener ikke å krangle, bare nyansere litt. Det kan virke som om debatten gjelder enten eller.

En av forskjellene fra tidligere er at "nabokjerringa" ikke blander seg i barnas lek og krangle på samme måte som tidligere. De fleste har nok med sitt etter en travel dag med jobb, henting og bringing osv. Etter hva jeg vet så sprang barn mellom hjemmene litt som de lystet, uten invitasjon en uke i forveien, og ble på den måten også oppdratt av flere voksenpersoner enn bare mor. Nå går det mer i at eksperter skal komme med råd om hvordan oppdra barn og hvordan tilrettelegge for barna, mens før var det foreldrene som bestemte og barna innordnet seg deretter.

Barn lekte absolutt i grupper den gangen alle førskolebarn var hjemme. Om alle disse spontane gruppene lærte dem å f.eks. vente på tur og ta hensyn til andre, er vel mer diskutabelt.

Jeg mente bare at noen av de oppgavene det ble henvist til, var glimrende eksempler på noe det er atskillig lettere å lære på en naturlig måte i barnehagen enn hjemme i kjernefamilien.

[Gjest Elextra]

Jeg tror jeg må ha skrevet litt feil, for det har kommet fram til noe som jeg egentlig ikke mener her.

Jeg mener at barn burde fått lov å være hos sin mor og/eller far til de er minst tre år, ikke bli stappet inn i en barnehage fra de er 9 mnd. Da tror jeg de går glipp av den grunnleggende oppdragelsen, og det er kanskje derfor barn er så utrolig frekke og uhøflige. (ikke alle da. ) Ellers så er jo barnehagen en fin oppbevaringsplass, for de barna som trives der.

''Ellers så er jo barnehagen en fin oppbevaringsplass, for de barna som trives der.''

LOL

[Gjest stand by]

hvilke andre ting enn barnehagen har vært den store forandringen fra før i tiden?

og som jeg har skrevet før: lærere på mine barns skole sier at det har skjedd en markant forverring av elevers oppdragelse hjemmefra. de er frekke, har null respekt for lærere og andre elever.

''hvilke andre ting enn barnehagen har vært den store forandringen fra før i tiden?''

Som laban nevner i et innlegg lenger oppe her har velstanden i det norske samfunnet økt. Det tror jeg har hatt større påvirkning til barns "dårlige oppdragelse" enn barnehagen i seg selv.

[Gjest harikkenickfortiden]

''Ellers så er jo barnehagen en fin oppbevaringsplass, for de barna som trives der.''

LOL

Hvorfor ler du av mine meninger?

[Gjest stand by]

Jeg tror jeg må ha skrevet litt feil, for det har kommet fram til noe som jeg egentlig ikke mener her.

Jeg mener at barn burde fått lov å være hos sin mor og/eller far til de er minst tre år, ikke bli stappet inn i en barnehage fra de er 9 mnd. Da tror jeg de går glipp av den grunnleggende oppdragelsen, og det er kanskje derfor barn er så utrolig frekke og uhøflige. (ikke alle da. ) Ellers så er jo barnehagen en fin oppbevaringsplass, for de barna som trives der.

Det er vel ikke før barna er i trassalderen og er bevisst sitt jeg at den egentlige oppdragelsen 'begynner'. En ettåring lærer seg ikke å respektere at foreldrene bestemmer på samme måte som en 3-4-5åring, som begynner å skjønne noe av verden.

[Gjest slabbedask]

''Ellers så er jo barnehagen en fin oppbevaringsplass, for de barna som trives der.''

LOL

Siden folk flest er mye lykkeligere på jobben ser nok de fleste på barnehagen som en fin oppbevaringsplass slik at de slipper å være hjemme for å ta seg av barna.

Mener nå

[Gjest harikkenickfortiden]

''hvilke andre ting enn barnehagen har vært den store forandringen fra før i tiden?''

Som laban nevner i et innlegg lenger oppe her har velstanden i det norske samfunnet økt. Det tror jeg har hatt større påvirkning til barns "dårlige oppdragelse" enn barnehagen i seg selv.

Ok. Ja, det er din mening, og jeg har min. Jeg tror også at det kan være en blanding av begge deler. begge jobber; tjener godt, kan bruke mer penger, barna får det de peker på. for at begge skal jobbe, så må de plassere ungene en plass.

[Gjest harikkenickfortiden]

Siden folk flest er mye lykkeligere på jobben ser nok de fleste på barnehagen som en fin oppbevaringsplass slik at de slipper å være hjemme for å ta seg av barna.

Mener nå

ja, noe må det være....

[Gjest stand by]

Barn lekte absolutt i grupper den gangen alle førskolebarn var hjemme. Om alle disse spontane gruppene lærte dem å f.eks. vente på tur og ta hensyn til andre, er vel mer diskutabelt.

Jeg mente bare at noen av de oppgavene det ble henvist til, var glimrende eksempler på noe det er atskillig lettere å lære på en naturlig måte i barnehagen enn hjemme i kjernefamilien.

Å vente på tur lærer man like godt i søskenflokken eller av foreldrene? Barn må vente på tur fordi av og til skal mor ha først, av og til storebror. Jeg tror ikke barnehagen nødvendigvis lærer barna så mye mer, de lærer bare ting på en annen måte. For mange barn er barnehagen bra fordi de ikke har så godt læringsmiljø hjemme, mens for andre kan mange barn og tøffere omgivelser være vanskelig.

[Gjest harikkenickfortiden]

Jeg kjenner til et tilfelle der foreldrene spurte om barnehagen kunne ha åpent i ferien slik at de slapp å ha datteren sin hjemme hele tiden. Hun var så travel å ha i hus, og når de attpåtil måtte ha henne hjemme i tre sammenhengende uker var det mer enn foreldrene kunne klare.

galskap!

[Gjest harikkenickfortiden]

Å vente på tur lærer man like godt i søskenflokken eller av foreldrene? Barn må vente på tur fordi av og til skal mor ha først, av og til storebror. Jeg tror ikke barnehagen nødvendigvis lærer barna så mye mer, de lærer bare ting på en annen måte. For mange barn er barnehagen bra fordi de ikke har så godt læringsmiljø hjemme, mens for andre kan mange barn og tøffere omgivelser være vanskelig.

det var godt skrevet

[Gjest solfryd]

Det er vel ikke før barna er i trassalderen og er bevisst sitt jeg at den egentlige oppdragelsen 'begynner'. En ettåring lærer seg ikke å respektere at foreldrene bestemmer på samme måte som en 3-4-5åring, som begynner å skjønne noe av verden.

Og like viktig som rettledning og veiledning i oppveksten (som både foreldre _og_ barnehage kan bidra med) er det å bli sett og elsket for den man er. Få sitte på fanget og kose når man vil, kjenne trygghet og tilhørighet. Slike ting får man nok lettest hjemme hos foreldrene eller andre som er genuint glad i og interessert i barnet. Ansatte i en barnehage greier ikke å ta seg av alle disse behovene.

[laban]

mener du virkelig at barn kan plasseres i barnehage så tidlig som det overhodet er mulig, fordi det er enklere å lære oppdragelse der enn hjemme?

Saken er jo den, at det er jo det mange foreldre gjør; og det er derfor jeg lurer på om det kan være grunnen til at dagens barn er så frekke og uhøflige?

Nei, jeg mener ikke det. Jeg mener det jeg skrev til deg ovenfor her:

''Det mener jeg absolutt ikke. Jeg mener at både det som gjøres i barnehagen og det som gjøres hjemme har stor betydning, det er ikke noe enten - eller.''

Jeg mener også å ta hensyn til andre, vente på tur, sitte pent ved bordet og andre ting du nevner, går helt fint å lære / repetere i barnehagen med mange jevnaldrende rundt seg, uten at det betyr at man ikke skal gjøre det samme hjemme.

Jeg har skrevet om noe jeg tror spiller større rolle enn barnehagestart, et annet sted i tråden her.

[Gjest solfryd]

Jeg kjenner til et tilfelle der foreldrene spurte om barnehagen kunne ha åpent i ferien slik at de slapp å ha datteren sin hjemme hele tiden. Hun var så travel å ha i hus, og når de attpåtil måtte ha henne hjemme i tre sammenhengende uker var det mer enn foreldrene kunne klare.

Hårreisende!

I slike tilfeller skulle det nesten vært automatikk i at barnevernet da kom på døra. Ikke nødvendigvis for å fjerne barnet i første omgang, men for å tilby foreldrene litt hjelp i form av f.eks. veiledning i hvordan man er sammen med barnet sitt.

Å ha barn kun fordi at "alle andre har jo" og/eller fordi det oppfattes som et slags statussymbol, er hårreissende!

[Gjest harikkenickfortiden]

Og like viktig som rettledning og veiledning i oppveksten (som både foreldre _og_ barnehage kan bidra med) er det å bli sett og elsket for den man er. Få sitte på fanget og kose når man vil, kjenne trygghet og tilhørighet. Slike ting får man nok lettest hjemme hos foreldrene eller andre som er genuint glad i og interessert i barnet. Ansatte i en barnehage greier ikke å ta seg av alle disse behovene.

Ja, det er en ting som barnehage-tilhengere glemmer. kjærligheten i hverdagen. den er SÅ viktig for barna. å vite at de blir sett og hørt, og at det alltid er et ledig fang.

[Gjest harikkenickfortiden]

Nei, jeg mener ikke det. Jeg mener det jeg skrev til deg ovenfor her:

''Det mener jeg absolutt ikke. Jeg mener at både det som gjøres i barnehagen og det som gjøres hjemme har stor betydning, det er ikke noe enten - eller.''

Jeg mener også å ta hensyn til andre, vente på tur, sitte pent ved bordet og andre ting du nevner, går helt fint å lære / repetere i barnehagen med mange jevnaldrende rundt seg, uten at det betyr at man ikke skal gjøre det samme hjemme.

Jeg har skrevet om noe jeg tror spiller større rolle enn barnehagestart, et annet sted i tråden her.

det er ikke lett å finne fram i tråden nå. den er blitt noe lang...

[laban]

Å vente på tur lærer man like godt i søskenflokken eller av foreldrene? Barn må vente på tur fordi av og til skal mor ha først, av og til storebror. Jeg tror ikke barnehagen nødvendigvis lærer barna så mye mer, de lærer bare ting på en annen måte. For mange barn er barnehagen bra fordi de ikke har så godt læringsmiljø hjemme, mens for andre kan mange barn og tøffere omgivelser være vanskelig.

Nå er ikke søskenflokker så store som de engang var. Men det er klart at man lærer denslags begge steder. Som nevnt flere ganger nå, tror jeg det normale er at hjemmet og barnehagen trekker i samme retning når det gjelder oppdragelse, ikke motarbeider hverandre. Bl.a. derfor tror jeg ikke barnehagen er den direkte årsaken til at barn blir frekke og uhøflige.

Men man kan komme ut av barnehagen som verdens mest omgjengelige og inkluderende unge, og likevel bli en frekk og uhøflig ungdom. Den artikkelen som var utgangspunktet for tråden, dreier seg om store barn og ungdom.

[Gjest solfryd]

Ja, det er en ting som barnehage-tilhengere glemmer. kjærligheten i hverdagen. den er SÅ viktig for barna. å vite at de blir sett og hørt, og at det alltid er et ledig fang.

Nemlig! Det er SÅ viktig! :-)

Kanskje mangel på slik foreldrenærhet/kjærlighet i oppveksten kan bidra til å utvikle en tøff/vanskelig atferd hos noen barn? Det er jeg nesten tilbøyelig til å tro.

[laban]

det er ikke lett å finne fram i tråden nå. den er blitt noe lang...

Tar en kopi - dette er svaret mitt på spørsmålet om hva årsaken kan være hvis det ikke er barnehagen:

Én teori er at foreldrene skyr konflikter og at ungdommene derfor blir lite vant med å møte motstand. Sistnevnte er ikke vant til å være den parten som må gi seg.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3690493.ece

Jeg tror ikke dette har spesielt med dårlig samvittighet pga. barnehagen å gjøre. Det kan spille minst like stor rolle at foreldrene bombarderes fra alle kanter med mer eller mindre kvalifiserte ekspertråd, der målsetningen synes å være at barna til enhver tid skal være glade og fornøyde.

Det begynner allerede på babystadiet - spebarn skal ikke skrike, småtasser skal ikke trasse, skolebarn skal ikke være frustrerte over leksene. Alt dette skal man liksom oppnå hvis man gjør alle de riktige tingene (som stort sett går ut på endeløs forklaringspedagogikk). Men siden det faktisk finnes unger som dette ikke biter på, i hvert fall ikke på alle områder hele tiden, så må man finne på noe annet for å få dem til å være fornøyde hele tiden. Eller man kan ta kampen, noe som kan være slitsomt.

[Gjest Elextra]

Hvorfor ler du av mine meninger?

Jeg ler ikke av meningene, jeg ler av din gjentakende påstand om at barnehagen er en oppbevaringsplass, til tross for at flere her forsøker å forklare at barnehagen er langt mer. Det går visst ikke inn.