Lørdagskveldene til en på tretten...

[Speak]

Snuppa er bare 11. Jeg vil nok oppfordre til at ho er hjemme noen lørdager, men ikke tvinge. Jeg får jo bare prøve å tilby noe som er "bra nok".

Jeg forstår jo at venner er mye mer spennende enn trøtte foreldre på lørdagskvelder.

[Gjest togli]

Snuppa er bare 11. Jeg vil nok oppfordre til at ho er hjemme noen lørdager, men ikke tvinge. Jeg får jo bare prøve å tilby noe som er "bra nok".

Jeg forstår jo at venner er mye mer spennende enn trøtte foreldre på lørdagskvelder.

Sånn tenker også jeg

[Gjest Elextra]

Hvis hun er borte hver lørdag, som hun er hos pappa`en, så ville jeg som foreldre synes det trist....

Kosekvelder, er jo likssom for alle samlet!

''Hvis hun er borte hver lørdag, som hun er hos pappa`en, så ville jeg som foreldre synes det trist....

Kosekvelder, er jo likssom for alle samlet!''

Skjønner jo hva du mener, men hvor lenge skal forventes at barn er hjemme lørsdagskveldene? Ville du forventet at f.eks. seksten-syttenåringer også var hjemme på kosekvelden?

[BobbyPeru]

Det er naturlig at jenter vil ut å utforske de tøffe guttene på 17 når de selv har blitt tretten.

Kanskje de bør holdes hjemme?

[trollemor;o)]

Hvis hun ville være ute på "dine" lørdagskvelder da? Hva ville du sagt da? Ville det vært helt greit? jeg skjønner godt at pappaen gjerne vil ha henne hjemme noen lørdager.

[Gjest Kayia]

Jeg syns det hadde vært lettere å svare på dette om "når hun er hos pappa'n" ikke var en del av dilemmaet. Jeg skjønner godt at pappan har lyst til at hun skal være hjemme på famliekos innimellom, og samtidig skjønner jeg godt at jenta har lyst til å treffe venner istedefor. Men jeg merker at det at du ønsker å utfordre pappaens rutiner blir rart for meg, iallefall så lenge de er så godt innenfor normalen som dette. Hadde pappan ment at hun a l d r i fikk gå ut etter seks foreksempel, eller lot henne være ute til midnatt ville det vært annerledes, men ditt dilemma er av en sånn art at jeg syns det ene og alene er pappaens domene. La han finne en rytme som passer han og ungene, og svelg kameler inntil du evt opplever hans rutiner som ødeleggende for hans relasjon til jenta, eller skummel og farlig på noe vis.

Men det er sikkert ikke dette du vil høre ;-)

[AneM1365380603]

Datteren min på 15 år tok faktisk opp dette temaet med meg for et par dager siden. Hun sa at hun får veldig dårlig samvittighet når hun ønsker å være sammen med venner framfor å tilbringe kveldene sammen med faren.

Jeg tror hun føler det slik fordi faren ikke har noen dialog med henne. Han slenger ut noen "Skal du ut og reke nå igjen?". Det er ikke ofte han lager kos om kveldene, og de ser lite tv sammen.

Det er ikke mange måneder siden han klaget på at hun aldri gjorde annet enn å sitte inne. Han klager mye uten å fortelle henne hva han egentlig ønsker, og da ender hun opp med en ekkel følelse hva hun enn velger.

Jeg tenker som så at vi har hatt våre år med helgekos, og at det er greit at de etterhvert velger venner. Det kjennes i grunnen naturlig. Så får en heller invitere vennene hjem på pizza slik at man blir kjent med dem.

[Gjest togli]

Det er naturlig at jenter vil ut å utforske de tøffe guttene på 17 når de selv har blitt tretten.

Kanskje de bør holdes hjemme?

Vel... datra mi er ikke så opptatt av de som er så gamle faktisk (og det vet jeg, enten du tror det eller ei ;-)). Det er visst en på 13 som er interessant for tida

[Gjest togli]

Hvis hun ville være ute på "dine" lørdagskvelder da? Hva ville du sagt da? Ville det vært helt greit? jeg skjønner godt at pappaen gjerne vil ha henne hjemme noen lørdager.

Jeg ville nok prøvd å gjøre det ekstra koselig slik at hun heller ville være hjemme, men hadde ikke nekta henne å være ute med venner, for slikt blir det ikke koselige lørdagskvelder av

[Gjest togli]

Jeg syns det hadde vært lettere å svare på dette om "når hun er hos pappa'n" ikke var en del av dilemmaet. Jeg skjønner godt at pappan har lyst til at hun skal være hjemme på famliekos innimellom, og samtidig skjønner jeg godt at jenta har lyst til å treffe venner istedefor. Men jeg merker at det at du ønsker å utfordre pappaens rutiner blir rart for meg, iallefall så lenge de er så godt innenfor normalen som dette. Hadde pappan ment at hun a l d r i fikk gå ut etter seks foreksempel, eller lot henne være ute til midnatt ville det vært annerledes, men ditt dilemma er av en sånn art at jeg syns det ene og alene er pappaens domene. La han finne en rytme som passer han og ungene, og svelg kameler inntil du evt opplever hans rutiner som ødeleggende for hans relasjon til jenta, eller skummel og farlig på noe vis.

Men det er sikkert ikke dette du vil høre ;-)

Poenget er jo at han spør meg hva jeg mener og da ønsker han vel min mening? Jeg sa forresten til ham på søndag at jeg ikke ønsker at han skal melde meg lørdag kveld for å spørre hva jeg synes dersom han gjort seg opp sin egen mening. Spør han meg, så får han tåle et ærlig svar... er ikke det naturlig da? Jeg er superglad for at hun vil ut med venner, for hun har egentlig alltid vært ganske så hjemmekjær.... Dessuten grua hun seg for ungdomsskolen fordi hun synes det er ubehagelig med masse nye og ukjente folk rundt seg.. Dette har endra seg totalt de siste par ukene, noe jeg synes er helt supert

Mener du jeg skal gi de svarene pappaen ønsker jeg skal gi, eller skal jeg si min oppriktige mening? VI hadde forøvrig en samtale om dette ved frokosten søndag morgen (jeg inviterte ham og barna til frokost søndag) og han var enig i at han ville ha min oppriktige mening og at dersom han mente han hadde rett, så skulle han la være å spørre meg. Det synes jeg er den beste løsningen

[Gjest togli]

Datteren min på 15 år tok faktisk opp dette temaet med meg for et par dager siden. Hun sa at hun får veldig dårlig samvittighet når hun ønsker å være sammen med venner framfor å tilbringe kveldene sammen med faren.

Jeg tror hun føler det slik fordi faren ikke har noen dialog med henne. Han slenger ut noen "Skal du ut og reke nå igjen?". Det er ikke ofte han lager kos om kveldene, og de ser lite tv sammen.

Det er ikke mange måneder siden han klaget på at hun aldri gjorde annet enn å sitte inne. Han klager mye uten å fortelle henne hva han egentlig ønsker, og da ender hun opp med en ekkel følelse hva hun enn velger.

Jeg tenker som så at vi har hatt våre år med helgekos, og at det er greit at de etterhvert velger venner. Det kjennes i grunnen naturlig. Så får en heller invitere vennene hjem på pizza slik at man blir kjent med dem.

Takk for at du delte dette... Det er nok litt sånn her også, men jeg tror nok pappaen trenger litt tid på seg til å lage seg rutiner når han har barna hos seg.. håper og tror det skal gå bedre etterhvert som han blir vant til å ta dette ansvaret alene

[Gjest togli]

''Det er da vel bare flott om de samarbeider om ungene og har en nogenlunde felles oppfattelse av oppdragelse, selv om de plutselig lenger ikke er gift?!''

I utgangspunktet er jeg helt enig med deg.

Men mange foreldre er faktisk noe uenig i hvordan oppdra barna sine, og hvilke metoder man bruker for å oppnå det man vil.

Vi er faktisk veldig enige i det meste når det kommer til barneoppdragelse - heldigvis

Det er vel bare det at det å ha fått en tenåring gir oss nye og litt uvante utfordringer... og så er kanskje jeg den som lettest klarer å sette meg inn i barnas tanker og følelser.. han klarer det også, men trenger gjerne litt input for å sette igang de tankeprosessene Vi er forøvrig enige om lørdagskveldene nå

[Gjest Kayia]

Poenget er jo at han spør meg hva jeg mener og da ønsker han vel min mening? Jeg sa forresten til ham på søndag at jeg ikke ønsker at han skal melde meg lørdag kveld for å spørre hva jeg synes dersom han gjort seg opp sin egen mening. Spør han meg, så får han tåle et ærlig svar... er ikke det naturlig da? Jeg er superglad for at hun vil ut med venner, for hun har egentlig alltid vært ganske så hjemmekjær.... Dessuten grua hun seg for ungdomsskolen fordi hun synes det er ubehagelig med masse nye og ukjente folk rundt seg.. Dette har endra seg totalt de siste par ukene, noe jeg synes er helt supert

Mener du jeg skal gi de svarene pappaen ønsker jeg skal gi, eller skal jeg si min oppriktige mening? VI hadde forøvrig en samtale om dette ved frokosten søndag morgen (jeg inviterte ham og barna til frokost søndag) og han var enig i at han ville ha min oppriktige mening og at dersom han mente han hadde rett, så skulle han la være å spørre meg. Det synes jeg er den beste løsningen

''Poenget er jo at han spør meg hva jeg mener og da ønsker han vel min mening? Jeg sa forresten til ham på søndag at jeg ikke ønsker at han skal melde meg lørdag kveld for å spørre hva jeg synes dersom han gjort seg opp sin egen mening. Spør han meg, så får han tåle et ærlig svar... er ikke det naturlig da?'' Jo det er helt naturlig, hadde ikke fått med meg at det var sånn det hang sammen. Syns du svarte godt for deg søndag jeg, for dette er jeg enig med deg i at dere heller bør snakke om på et mer generellt nivå. Han må jo selv greie å administrere dagene og kveldene på egen hånd etterhvert.

''Jeg er superglad for at hun vil ut med venner, for hun har egentlig alltid vært ganske så hjemmekjær....'' Dette skjønner jeg også godt. Min jr var også plutselig masse inne på 7.trinn, og jeg var kjempeglad når han igjen begynte å ta initiativ til å oppsøke venner igjen. Men etter kort tid begynte jeg å tenke at det hadde gått for langt andre vegen - huff det er alltid noe å bekymre seg over... )

''(...) han var enig i at han ville ha min oppriktige mening og at dersom han mente han hadde rett, så skulle han la være å spørre meg. Det synes jeg er den beste løsningen :)'' Høres ut som en grei løsning.

[Dorthe]

Det er naturlig at jenter vil ut å utforske de tøffe guttene på 17 når de selv har blitt tretten.

Kanskje de bør holdes hjemme?

Dø, dattera mi var langt over 20 før hun begynte å interessere seg for gutter som var eldre. Hun hang bare sammen med gutter på sin egen alder +/- ett år. Nå i en alder av 25 er kjæresten 27 år.

[hidi, the scorpion]

''Hvis hun er borte hver lørdag, som hun er hos pappa`en, så ville jeg som foreldre synes det trist....

Kosekvelder, er jo likssom for alle samlet!''

Skjønner jo hva du mener, men hvor lenge skal forventes at barn er hjemme lørsdagskveldene? Ville du forventet at f.eks. seksten-syttenåringer også var hjemme på kosekvelden?

'' Ville du forventet at f.eks. seksten-syttenåringer også var hjemme på kosekvelden?''

Nei, det forventet jeg ikke, men de elsket å være her og spise god mat og spille kort;))

Det var en herlig tid for meg! Nå er de voksne og ute av redet....;(

Men lillemor liker seg også hjemme, men hun har kjæreste...

[Gjest Elextra]

'' Ville du forventet at f.eks. seksten-syttenåringer også var hjemme på kosekvelden?''

Nei, det forventet jeg ikke, men de elsket å være her og spise god mat og spille kort;))

Det var en herlig tid for meg! Nå er de voksne og ute av redet....;(

Men lillemor liker seg også hjemme, men hun har kjæreste...

''Ville du forventet at f.eks. seksten-syttenåringer også var hjemme på kosekvelden?

Nei, det forventet jeg ikke, men de elsket å være her og spise god mat og spille kort;))''

Ok, barn/ungdom er forskjellige. Jeg hadde også et rimelig godt forhold til mine foreldre, men for meg var det utenkelig å sitte hjemme å spille kort på helgekveldene fra jeg var 15-16. Husker jeg var hjemme en helgekveld kanskje en gang i måneden eller så, og da var jeg bestandig nysgjerrig på hva jeg gikk glipp av ute .

[PieLill]

For det første er det ikke jenta sin feil at hun ikke bor sammen med pappaen til hverdags.

Ville satset på å gjøre det attraktivt å være hjemme fremfor å forbud og påbud.

Kanskje går det an å gjøre noe hyggelig tidligere på dagen om hun har planer for kvelden.

Uansett bør foreldre enten si ja eller nei. Å la barna dra, men samtigig gi dem dårlig samvittighet fordi de gjør det, er råttent spill. (Vet ikke om dette er relevant her.)

mvh

[Gjest sjøstjerna]

Ja, har man barn sammen så har man det, jeg ser ikke at det spiller noen rolle om man ikke lenger er gift, det har da ikke noe med barna å gjøre sånn sett. Gift/ikke gift er i prinsippet ikke mer enn en formalitet. Barn er mer enn som så og man har et felles ansvar for dem uansett om man ikke er gift lenger.

''Barn er mer enn som så og man har et felles ansvar for dem uansett om man ikke er gift lenger.''

Ja, men dersom man var uenig om oppdragelsesmetoder MENS man var gift, er det vel stor fare for at det fortsetter slik også ette skilsmissen.

[Gjest sjøstjerna]

Vi er faktisk veldig enige i det meste når det kommer til barneoppdragelse - heldigvis

Det er vel bare det at det å ha fått en tenåring gir oss nye og litt uvante utfordringer... og så er kanskje jeg den som lettest klarer å sette meg inn i barnas tanker og følelser.. han klarer det også, men trenger gjerne litt input for å sette igang de tankeprosessene Vi er forøvrig enige om lørdagskveldene nå

Fin lesning. Godt at dere samarbeider så bra.

Ja, de utvikler seg fort de små. Før vi vet ordet av det er de 20... Alt kommer så brått på.Når jeg oppdager at vi har havnet i en ny fase, så har vi vært det i flere måneder allerede. ;-)

[Mandolaika]

''Barn er mer enn som så og man har et felles ansvar for dem uansett om man ikke er gift lenger.''

Ja, men dersom man var uenig om oppdragelsesmetoder MENS man var gift, er det vel stor fare for at det fortsetter slik også ette skilsmissen.

"Ja, men dersom man var uenig om oppdragelsesmetoder MENS man var gift, er det vel stor fare for at det fortsetter slik også ette skilsmissen."

Selvfølgelig, men man prøver å gjøre det beste ut av det vel, fraskriver seg ikke ansvaret for det. Dessuten er det det at man har barn sammen som er greia, ikke om man er gift eller ei.