Lørdagskveldene til en på tretten...

[frosken]

En filmkveld eller bursdag av og til er noe helt annet. Selvsagt kan de være med på dette. Men da går jeg utifra at de fleste lørdagskveldene alikevel tilbringes hjemme. Og det som er snakk om hos trådstarter er jo at ungene er ute til sen kveld. Ballspillet kan gjøres ferdig til et bestemt klokkeslett, f.eks 19.00 og så komme inn for å være sammen med resten av familien på lørdagen. Ungene har jo sikkert vært ute og hatt det gøy hele ettermiddagen allerede.

Når et barn får lov til å være ute slik på den alderen blir det fort normalt å fortsette løpet i tidlig alder. Gå på byen, på fest hos venners venner og man mister helt oversikten. En 13 åring har ikke modenhet til å sette seg imot alle fristelsene så tidlig. Jeg synes vi som foreldre skal være litt faste på regler og tenke litt alder oppi det hele. En 15 åring har tross alt litt mer vett og slik fortsetter det.

Det går an å argumentere motsatt her. Nettopp det å være mye med venner - også på måter som ligner på det å være "på fest" - kan gi ungdommene økt sosial kompetanse og evne til å motstå press av uønsket karakter.

Jeg synes hver familie får komme frem til det som passer best for dem, men har ingen tro på at det virker spesielt beskyttende generelt sett å nekte trettenåringer å være med venner også på en lørdagskveld. Jeg tror de fleste familier også trenger "familietid", men det må ikke nødvendigvis være på lørdagskveldene.

[Gjest togli]

Vi har 13 åring ja. Det vi alltid har satt oss som mål er at helgene er forbeholdt kos med hele familien samlet. På dagen kan man være sammen med andre, men har vi planlagt utflukter e.l. så drar alle samlet. Kveldene er hellige! Da samles vi og koser oss med god mat, tv eller brettspill og har gode pratestunder. Dette er ungene vandt med fra dem er små så det er ikke noe problem å fortsette med disse rutinene. Nå er det viktig å presisere at vi snakker om 13 åringer, for selvsagt blir situasjonen en annen om de er 15 og oppover.

For min del er jeg glad hun er sosial og ønsker å treffe venner for hun kan til tider være litt asosial... Dessuten bor jeg et sted der barna må kjøres til venner, så jeg synes det er hyggelig at hun får sjansen til å "stikke ut" til vennene sine når hun ønsker det (hun har selvssagt meldeplikt og fast innetid - og har til nå aldri gjort noe som skulle tilsi at vi burde ha strengere regler).

For min egen del tenker jeg at det er viktigere for meg at barna koser seg og trives, enn at de skal holdes inne kun fordi det er da jeg koser meg mest.... Det er jo ikke sikkert barna synes det er like koselig å sitte inne sammen med oss foreldre hver eneste lørdag kveld når de vet at vennene er ute og har det kjekt sammen....

[Gjest togli]

Jeg skjønner godt at hun gjerne vil være med vennene. Skjønner forsåvidt faren også som gjerne vil se litt mere til henne, siden hun bor mest hos deg :-)

Ja, helt klart

Det er derfor jeg mener han bør bestemme hva han synes er best når hun er hos ham - og ikke spørre meg hva jeg synes dersom han ikke er åpen for min mening (jeg svarte kun utfra hennes behov, ikke utfra hans). Han har tilbud om å ha barna mer enn han har, men det ønsker han ikke av ulike grunner, så det er litt opp til ham også....

[Katt-ja]

Vi har 13 åring ja. Det vi alltid har satt oss som mål er at helgene er forbeholdt kos med hele familien samlet. På dagen kan man være sammen med andre, men har vi planlagt utflukter e.l. så drar alle samlet. Kveldene er hellige! Da samles vi og koser oss med god mat, tv eller brettspill og har gode pratestunder. Dette er ungene vandt med fra dem er små så det er ikke noe problem å fortsette med disse rutinene. Nå er det viktig å presisere at vi snakker om 13 åringer, for selvsagt blir situasjonen en annen om de er 15 og oppover.

''Nå er det viktig å presisere at vi snakker om 13 åringer, for selvsagt blir situasjonen en annen om de er 15 og oppover.''

Jaha,- så den magiske grensen går akkurat på 15 år? Det finnes ikke fasiter som gjelder i alle familier, det er da opplagt.

Sannsynligvis har din 13-åring venner som har samme vaner som dere, slik at det ikke er noe miljø for å være sammen med venner på lørdagskvelden? Men, det er jo forskjellig de forskjellige steder, i forskjellige miljøer.

[Gjest huff,, hun er jo bare et barn]

''Nå er det viktig å presisere at vi snakker om 13 åringer, for selvsagt blir situasjonen en annen om de er 15 og oppover.''

Jaha,- så den magiske grensen går akkurat på 15 år? Det finnes ikke fasiter som gjelder i alle familier, det er da opplagt.

Sannsynligvis har din 13-åring venner som har samme vaner som dere, slik at det ikke er noe miljø for å være sammen med venner på lørdagskvelden? Men, det er jo forskjellig de forskjellige steder, i forskjellige miljøer.

15 år er ingen magisk grense for meg, men jeg vet jo at man da er så "voksen" at man trenger å gjøre mer ute enn en 13 åring har behov for. Det er stor forskjell på bare to år når man er ungdom.

Jeg mener at foreldre kunne gjort mer for sine eldre barn for at de skulle ha trivdes med å være hjemme på en lørdagskveld.

Dessverre er det mange foreldre som egentlig bare er glad for å ha en rolig og stille kveld hjemme alene, istedenfor å utfordre seg selv til å finne på noe morsomt med tenåringen sin. Jeg jobber med ungdommer selv og de har ofte fortalt at de savner det å gjøre noe gøy sammen hjemme med familien sin. Det at mor ser på tv og far sitter forann pc og søsknene leker på rommet sitt er ikke gøy for en tenåring. Tror at hvis man tok et familieråd hjemme så ville mange familier funnet flere gode løsninger for voksne og barn slik at det ville være mer interessant å tilbringe kvelden hjemme.

Men det krever en stor innsats av foreldrene!

Her i byen som jeg bor i så er det altfor mange under 15 år som reker på byen en fredag og lørdagskveld. Og politiet er fortvilet. Det er ofte ungdom ned i 13 års alderen som kjøres hjem av politiet i ruset tilstand. Og dette er barn som ofte har fått gjøre som dem vil lenge allerede. Og ender i byen fordi det er så mange andre kjente som er der..

Derfor synes jeg at vi som foreldre må prøve å gjøre alt vi kan for at vår egen tenåring ikke havner i byen i for ung alder.

[laban]

15 år er ingen magisk grense for meg, men jeg vet jo at man da er så "voksen" at man trenger å gjøre mer ute enn en 13 åring har behov for. Det er stor forskjell på bare to år når man er ungdom.

Jeg mener at foreldre kunne gjort mer for sine eldre barn for at de skulle ha trivdes med å være hjemme på en lørdagskveld.

Dessverre er det mange foreldre som egentlig bare er glad for å ha en rolig og stille kveld hjemme alene, istedenfor å utfordre seg selv til å finne på noe morsomt med tenåringen sin. Jeg jobber med ungdommer selv og de har ofte fortalt at de savner det å gjøre noe gøy sammen hjemme med familien sin. Det at mor ser på tv og far sitter forann pc og søsknene leker på rommet sitt er ikke gøy for en tenåring. Tror at hvis man tok et familieråd hjemme så ville mange familier funnet flere gode løsninger for voksne og barn slik at det ville være mer interessant å tilbringe kvelden hjemme.

Men det krever en stor innsats av foreldrene!

Her i byen som jeg bor i så er det altfor mange under 15 år som reker på byen en fredag og lørdagskveld. Og politiet er fortvilet. Det er ofte ungdom ned i 13 års alderen som kjøres hjem av politiet i ruset tilstand. Og dette er barn som ofte har fått gjøre som dem vil lenge allerede. Og ender i byen fordi det er så mange andre kjente som er der..

Derfor synes jeg at vi som foreldre må prøve å gjøre alt vi kan for at vår egen tenåring ikke havner i byen i for ung alder.

Og jeg tror at mange ungdommer vil uansett foretrekke å være sammen med jevnaldrende, uansett hvor kule foreldrene forsøker

å være. Definisjonen av "gøy" i den alderen går ikke bare på aktiviteten, men hvem man er sammen med.

Datteren min har alltid ristet på hodet over alle undersøkelsene som viser at det ungdom _egentlig_ ønsker seg, er mer tid med foreldrene. Men nå har hun faktisk vokst opp med foreldre som var mye tilstede. Det blir antakelig annerledes for de som har hatt manglende voksenkontakt i store deler av barndommen?

Jeg tror restriksjoner på å omgås venner, lettere presser ungdommen ut på byen enn hjem til foreldrene. Men det finnes sikkert alle varianter.

[Gjest Elextra]

15 år er ingen magisk grense for meg, men jeg vet jo at man da er så "voksen" at man trenger å gjøre mer ute enn en 13 åring har behov for. Det er stor forskjell på bare to år når man er ungdom.

Jeg mener at foreldre kunne gjort mer for sine eldre barn for at de skulle ha trivdes med å være hjemme på en lørdagskveld.

Dessverre er det mange foreldre som egentlig bare er glad for å ha en rolig og stille kveld hjemme alene, istedenfor å utfordre seg selv til å finne på noe morsomt med tenåringen sin. Jeg jobber med ungdommer selv og de har ofte fortalt at de savner det å gjøre noe gøy sammen hjemme med familien sin. Det at mor ser på tv og far sitter forann pc og søsknene leker på rommet sitt er ikke gøy for en tenåring. Tror at hvis man tok et familieråd hjemme så ville mange familier funnet flere gode løsninger for voksne og barn slik at det ville være mer interessant å tilbringe kvelden hjemme.

Men det krever en stor innsats av foreldrene!

Her i byen som jeg bor i så er det altfor mange under 15 år som reker på byen en fredag og lørdagskveld. Og politiet er fortvilet. Det er ofte ungdom ned i 13 års alderen som kjøres hjem av politiet i ruset tilstand. Og dette er barn som ofte har fått gjøre som dem vil lenge allerede. Og ender i byen fordi det er så mange andre kjente som er der..

Derfor synes jeg at vi som foreldre må prøve å gjøre alt vi kan for at vår egen tenåring ikke havner i byen i for ung alder.

Skjønner intensjonene dine er gode, men tror ikke bestandig det hjelper. I tidlig pubertet starter jo en løsrivningsprosess for mange.

Mine foreldre var ganske greie, og jeg husker de fristet med god mat og samvær med spill m.m. da jeg var 13-14 år. På den var imidlertid venner og venninner oftest langt mer interessant for meg på en helgekveld, uansett hva de kunne tilby. Slik tror jeg mange føler, og det synes jeg egentlig er ganske naturlig.

[mariaflyfly]

Og jeg tror at mange ungdommer vil uansett foretrekke å være sammen med jevnaldrende, uansett hvor kule foreldrene forsøker

å være. Definisjonen av "gøy" i den alderen går ikke bare på aktiviteten, men hvem man er sammen med.

Datteren min har alltid ristet på hodet over alle undersøkelsene som viser at det ungdom _egentlig_ ønsker seg, er mer tid med foreldrene. Men nå har hun faktisk vokst opp med foreldre som var mye tilstede. Det blir antakelig annerledes for de som har hatt manglende voksenkontakt i store deler av barndommen?

Jeg tror restriksjoner på å omgås venner, lettere presser ungdommen ut på byen enn hjem til foreldrene. Men det finnes sikkert alle varianter.

''Og jeg tror at mange ungdommer vil uansett foretrekke å være sammen med jevnaldrende, uansett hvor kule foreldrene forsøker å være. ''

Sånn som Bjarte Hoff.

http://www.youtube.com/watch?v=duF9dBFnWnQ

[laban]

''Og jeg tror at mange ungdommer vil uansett foretrekke å være sammen med jevnaldrende, uansett hvor kule foreldrene forsøker å være. ''

Sånn som Bjarte Hoff.

http://www.youtube.com/watch?v=duF9dBFnWnQ

Ja, Hr. Hoffs innsats sørger nok for at sønnen hans ikke "havner på byen" i ung alder.

[Gjest Kayia]

''Og jeg tror at mange ungdommer vil uansett foretrekke å være sammen med jevnaldrende, uansett hvor kule foreldrene forsøker å være. ''

Sånn som Bjarte Hoff.

http://www.youtube.com/watch?v=duF9dBFnWnQ

Aiai, det er direkte vondt å se på vuttu...

[mariaflyfly]

Aiai, det er direkte vondt å se på vuttu...

Det har du helt rett i. Jeg krymper meg!

[cathlin]

Dere bryr dere i grunn ganske mye om ungene eller tenåringene, om dere mener de skal være hjemme eller ei. Det er jo bra.

[Gjest togli]

Dere bryr dere i grunn ganske mye om ungene eller tenåringene, om dere mener de skal være hjemme eller ei. Det er jo bra.

Jepp, der er vi iallefall enige