Trenger råd NÅ!!/lege eller andre som kan svare meg

[Gjest tanke]

Jeg vil ut av kaoset ---

Jeg holder på å ødelgge for meg selv - jeg er sanger - og jeg kaster opp maten - ikke ofte, men nå har det blitt oftere og oftere.

Hvilke alternativ har jeg? Synes alle alternativene krever at en bor fast et sted over lengre tit og det kan ikke jeg som student - skal sannsynligvis flytte igjen til neste høst!! Synes også det er veldig vanskelig å skulle innrømme overfor meg selv at det er et problem for meg - er redd for at folk skal si til meg: "Du har da ikke sf du! Du er da rund og blid og er ansvarlig og stiller opp for andre! Det er ikke noe galt med deg!" Jeg er stor. Jeg har alltid, i mer eller mindre grad, holdt følelsene mine for meg selv(selv om jeg har blitt flinkere med årene). Jeg bor på studenthjem og synes det er vanskelig - synes alle ser på meg og synes jeg er rar - at de ler av meg bak ryggen min og bemerker den store kroppen min og blir letta fordi de ikke ser ut som meg....

Je vet jeg har talenter - men nå holder jeg på å ødelegge for meg selv!!

Har prøvd å ringe IKS, men fikk ikke sagt noe anna enn at jeg var interessert i å få brosjyrer om sf og IKS... mista motet - men jeg ringte i hvert fall - det tok meg to måneder bare det!!Kan noen fortelle om sine erfaringer om IKS?

Men hvor skal jeg gå fra her dette nullpunktet/bunnpunktet?? Har jeg rett til behandling? Vil jeg bli tatt på alvor? Legen vil ikke komme til å si: "Ja, det er jenta si det som kaster opp maten - det må du slutte med og begynne å slanke deg på en sunn måte! Skal vi se - her har jeg en diett til deg og en liten pilleeske!" Jeg har mareritt om dette...selv om jeg vet det ikke kommer til å være sånn...

Men hvordan går legene fram nå noen kommer og sier de har SF? Hva skal jeg si? Har jeg noen muligheter som student - noen steder jeg kan gå?

Jeg føler meg modig nå - fordi jeg trenger det - er det ikke sånn at stemmen kan bli ødelagt hvis jeg kaster opp mye? Det har tidligere holdt meg fra å kaste opp jevnlig - nå er den barrieren vekke......

TRENGER HJELP - men jeg er ikke dødssyk - - -- - bare redd ---

Håper noen svarer????!!!!takk til de som gjør det i hvert fall!!

Tanke tenker en

[siggi]

kjære deg.

Det er hvertfall en begynnelse at du innrømmer ovenfor deg selv at du ikke har det så bra, det synes jeg er kjempe flott!!

Jeg skal ikke være kjip, men det er utrolig vanskelig å få hjelp noen ganger med sf. Man vet ikke hvor man skal henvende seg. Tro meg, jeg har hatt bulimi i 6 år. Det jeg ville gjordt var å kontakte en lege og si det rett som det er. SI at du vil bli tatt på alvor for dette er noe som virkelig plager deg og ikke gi deg. Og for all del, ikke mist motet. Man kan miste ansikt foran en lege. Men jeg er skikkelig stolt av deg for at du har tatt kontakt eller for at du i de minste har prøvd! Det skal du ha for! Ikke gi opp enda.

Du kan jo få rekvisisjon til en psykolog av legen din også. Selv om ikke psykologen har noen vidunder medisin, kan han/hun hjelpe deg til å ordne tankene dine litt. Men du må spørre deg selv, hvorfor kaster jeg opp. Vil jeg bli tynn? Er det uttrykk for noe annet?

Jeg ønsker deg hvertfall lykke til. Kontakt lege eller en sf- gruppe/organisasjon. Hvis man ikke er under 18 må man som oftest ta saken i egne hender (tro meg jeg VET...)

Skriv gjerne mere. Dette skal du klare!!!

Mange klemmer fra

[Gjest Jorunn Sundgot-Borgen]

KJære Tanke

Ja du trenger hjelp og bør få hjelp. Nå vert jeg ikke hvor du bor, men dersom du er student på Blindern må du kontakte helsetjenesteavd. Du må forsøke å være ærlig. Fortell så konkret du kan hva du sliter med. De er spesielt opptatt av å gi studenter som opplever at spiesefortyrrelsen/psykiske/fysiske problemer går ut over studieprogresjon og studiene generelt. Det er jo det du engster deg for. Husk også at du ikke trenger kvie deg for å snakke til de ssom svarer IKS-telefonen. Det er flotte jenter/kvinner meg god erfaring rtundt det du beskriver som vanskelig for deg. Lykke til!

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Jorunn Sundgot-Borgen, forsker