- Jeg var eneste norske elev i klassen

[Mrs. Wallace]

Men hva er egentlig en minoritetsspråklig elev? Hva regnes med i den såkalte innvandrerstatistikken? Det er ganske interessant, og det viser seg at VG og andre medier dreier litt på tallene:

http://hannej.blogspot.com/2010/08/kunsten-vre-norsk-i-norge.html

[Sør]

Flere universitet opplever svært stor _søknad_ fra utenlandske kandidater til doktorgradstillinger, og artikkelen beskriver hovedårsaken: Lønn. Imidlertid gjenspeiler ikke søknaden til stillinger den reelle fordelingen av norske/ utenlandske kandidater.

For norske kandidater er lønnen lav (spesielt innenfor tekniske fag), for utenlandskekandidater et fint, lite eventyr. Når arbeidsmarkedet er godt blir dette merkbart på søkelistene. Både min mann og jeg gikk ned i lønn da vi begynte på doktorgradsløpene våre.

I tillegg er det slik at Norge ligger i forskningsfronten innenfor flere felt (eksempelvis petrolium), og vil da selvfølgelig være ytterligere attraktiv for utenlandske kandidater. Som jeg sa i forrige innlegg ser jeg klare fordeler med utenlandske kandidater i disse stillingene.

Joda, men det endrer ikke på at kun 1% er fra Norge - uansett om årsaken er at de ikke "gidder", ikke er gode nok, eller ikke gjør det av lønnsmessige årsaker.

Jeg tipper det handler mest om holdninger.

Med vennlig hilsen

[laban]

Men hva er egentlig en minoritetsspråklig elev? Hva regnes med i den såkalte innvandrerstatistikken? Det er ganske interessant, og det viser seg at VG og andre medier dreier litt på tallene:

http://hannej.blogspot.com/2010/08/kunsten-vre-norsk-i-norge.html

Å klargjøre det der er selvfølgelig en forutsetning for hele diskusjonen. Det er mange katastrofemeldinger om osloskolen som kommer uten at dette er definert på forhånd, og da blir det meningsløst å slå hverandre i hodet med tall. Skremmebildet av østkanten som mange av de som aldri har vært der, har i hodet sitt, har delvis bakgrunn i sånne statistikker.

Som jeg skrev nedenfor her - i min sønns klasse er det et godt eksempel. Han er kritthvit og blåøyd, født i Norge av to foreldre med annet morsmål og statsborgerskap. Begge er nemlig svenske. De er vel de mest erkenorske av alle foreldrene i klassen når det gjelder sportslighet, friluftsliv og denslags - og det sier ikke lite der jeg bor. Men guttene deres teller som minoritetsspråklige i statistikken.

Sønnen min driter i fargen på kompisene så lenge de kan spille fotball. Allerede i barnehagen ble han vant til at noen er lyse, noen er mørke og noen henter småsøsken i Kina.

Samtidig er det naivt å tro at det ikke er et problem at stadig nye førsteklassetrinn fylles opp av unger som er på toårsstadiet i norsk, fordi de ikke har vært i andre miljøer enn sitt eget - til tross for at de er 3. generasjon i Norge. Heldigvis er det også mange foreldre med innvandrerbakgrunn som skjønner at det gir barna en dårlig start.