Skam over selvmordstanker...

[rose23]

Jeg grubler i perioder på om jeg skal gi opp. Forsvinne fra jorden... Er 32 år og siden jeg har slitt hele livet ser jeg ikke noe gull og grønne skoger framfor meg. I fjor vinter gjorde jeg et seriøst forsøk. Jeg brente dagbøker, skrev testament og selvmordsbrev, sørget for dyrepass. Gikk så inn i skogen, tok en drøss med piller og styrtet vodka. Det eneste jeg husker var at jeg så meg selv utenfra.... akkurat som jeg sto å så på meg selv liggendes i snøen med den røde jakken min. Så våknet jeg opp hjemme i sengen min, full av blåmerker.... Første jeg tenkte var Faen. Jeg fortalte det til to i behandlingsapparatet... men det var ingen reaksjoner å få. Ene lo da jeg fortalte alt jeg hadde gjort i forkant "Du har nå hatt en aktiv kveld da".

Jeg har aldri snakket om selvmordstankene mine med venner eller familie. Og de gangene jeg har nevnt de for personer i behandlingsapparatet virker det som de ikke tror meg ellers vil de ikke høre det og kjefter "Du vet hvor mange som er glad i deg".

Å etter debatter her om hvor egoistisk det er tør jeg i allefall ikke snakke om det. Jeg vil at andre med samme tanker skal klamre seg til livet, men når det gjelder meg selv..... Jeg er så møkklei av å virmle rundt uten mål og mening...

[meira]

Selvmordstanker er som regel knyttet til depresjon. Føler du deg deprimert? Vet ikke om du opplever å ha det bedre etter å ha sluttet med medsiner. Men selvmordstanker er et varsko om at det ikke står bra til med psyken. Å belaste familie og venner med slike tanker mener jeg er egoistisk, og er en stor belastning for dem å bære.

Synes det er riktig at man tar dette opp med hjelpeapparatet, eller legen.Synes det er veldig rart at du ikke blir tatt på alvor, når du har slike tanker. Du beskriver jo at du har forsøkt å gjøre det slutt for ikke så lenge siden. Synes det er viktig å ta tak i før det eskalerer.

Mvh

Mvh

[rose23]

Selvmordstanker er som regel knyttet til depresjon. Føler du deg deprimert? Vet ikke om du opplever å ha det bedre etter å ha sluttet med medsiner. Men selvmordstanker er et varsko om at det ikke står bra til med psyken. Å belaste familie og venner med slike tanker mener jeg er egoistisk, og er en stor belastning for dem å bære.

Synes det er riktig at man tar dette opp med hjelpeapparatet, eller legen.Synes det er veldig rart at du ikke blir tatt på alvor, når du har slike tanker. Du beskriver jo at du har forsøkt å gjøre det slutt for ikke så lenge siden. Synes det er viktig å ta tak i før det eskalerer.

Mvh

Mvh

Nei, ingen forskjell fra nå og med medisiner.... Men kjenner meg veldig godt igjen med mange som skriver her og ikke blir tatt på slvor. Jeg var superpsykotisk i en uke før jeg ble tatt på alvor, innlagt og medisinert. Da jeg var psykotisk fikk jegbare beskjed om å gå på apoteket å hente ut zyprexa... Gjorde et tappert forsøk, men siden jeg ble "beskutt" på apoteket og alle glødet løp eg i 4- 5 timer og stoppet ikke før jeg var på det høyeste tinden i kommunen. Da jeg fikk totalt sperre for å spise var jeg på legekontoret 5-6 ganger med samme beskjeden om at jeg måtte prøve å spise og dermed gikk det 60 dager uten mat! Når jeg tenker på det er det ganske ekstremt... å etter 2 år på fylla ble det endelig søkt om avrusning. Jeg skulle vært der mye tidligere slik som resten av gjengen som var der! Jeg fraskriver meg ikke ansvar her.... Nesten hver dag sloss jeg mot destruktive tanker og handlinger. Sist jeg var med legen spurte han om jeg var interessert i et lengre opphold på en rusinstitusjon. Jeg svarte: JA. Jeg sa Ja til dette for tre-fire måneder siden og har alltid sagt jeg er interessert. Men ingenting skjer så lenge ingen søker.... Da ble han taus... Men noen søknad ble selvsagt ikke levert inn denne gangen heeller.

[mushroom]

Nei, ingen forskjell fra nå og med medisiner.... Men kjenner meg veldig godt igjen med mange som skriver her og ikke blir tatt på slvor. Jeg var superpsykotisk i en uke før jeg ble tatt på alvor, innlagt og medisinert. Da jeg var psykotisk fikk jegbare beskjed om å gå på apoteket å hente ut zyprexa... Gjorde et tappert forsøk, men siden jeg ble "beskutt" på apoteket og alle glødet løp eg i 4- 5 timer og stoppet ikke før jeg var på det høyeste tinden i kommunen. Da jeg fikk totalt sperre for å spise var jeg på legekontoret 5-6 ganger med samme beskjeden om at jeg måtte prøve å spise og dermed gikk det 60 dager uten mat! Når jeg tenker på det er det ganske ekstremt... å etter 2 år på fylla ble det endelig søkt om avrusning. Jeg skulle vært der mye tidligere slik som resten av gjengen som var der! Jeg fraskriver meg ikke ansvar her.... Nesten hver dag sloss jeg mot destruktive tanker og handlinger. Sist jeg var med legen spurte han om jeg var interessert i et lengre opphold på en rusinstitusjon. Jeg svarte: JA. Jeg sa Ja til dette for tre-fire måneder siden og har alltid sagt jeg er interessert. Men ingenting skjer så lenge ingen søker.... Da ble han taus... Men noen søknad ble selvsagt ikke levert inn denne gangen heeller.

Hvis du har et råttent liv, kan du enten velge å gjøre slutt på det, eller å gjøre det bedre. Livet i seg selv er en gave, og det er helt opp til deg å bruke gaven som du vil. Ting som skjer i livet ditt, hva andre mennesker sier og gjør som kanskje er vondt for deg, er noe du ikke kan kontrollere, du kan ikke kontrollere andre mennesker og hvordan de velger å leve sine liv. Det eneste du kan kontrollere er deg selv og hvordan du velger å takle vanskelige situasjoner og mennesker. Det finnes de mennesker som har vært totalvrak, som har reist seg og skapt seg selv et godt liv med mange gleder og lykkelige stunder. Det finnes også de som aldri har opplevd motgang av større betydning, men som allikevel bryter helt sammen. De fleste befinner seg et sted midt imellom. I første omgang har du et rusproblem, og rusproblemer gjør en jo langt fra lykkelig og glad for livet. Så om du velger å gi deg selv et bedre liv i gave, et liv som du virkelig fortjener og som er mye bedre enn du selv TROR du fortjener, skal du starte med rusproblemet ditt. Om ikke behandlingsapparatet vil hjelpe deg, er det opp til deg å finne ut av det og hjelpe deg selv. Det finnes organisasjoner og kontakttelefoner for mennesker med rusproblemer, du kan starte hos dem og sikkert komme i kontakt med andre som har hatt deg som deg, men som valgte et bedre liv for seg selv og har kommet ut av det. De har erfaringer som de kan dele med deg, og tro meg, mange av dem har garantert også opplevd selvmordstanker og selvmordsforsøk akkurat som deg. Jeg har aldri hatt et rusproblem, men jeg gikk med selvmordstanker fra jeg var 10 år til langt opp i voksen alder. Det handler ikke om egosime, for man er ikke i stand til å tenke på andre i en sånn situasjon. Hva om du her og nå lover deg selv på tro og ære at du vil gjøre ALT for å skape deg selv et fantastisk liv, at du vil forsøke alle muligheter som finnes og finne frem alt du har av indre styrke for å redde deg selv? Å ta ditt eget liv kan du jo gjøre når som helst, så hvorfor ikke gi deg selv en sjanse til å skape deg det livet du drømmer om før du takker farvel til det?

[PieLill]

Hvilke muligheter har du til å selv søke deg inn på en langsiktig rusbehandling?

Har du undersøkt hvilke alternativer som finnes og gjort deg opp en mening om hva som kan fungere best for deg?

Har du skrevet ned hvilke forventninger og mål du har i forhold til et behandlingsopphold?

Stiller du vel forberedt hos fastlegen med en plan og et mål, blir det lettere å bli tatt på alvor.

Her kan du sikkert få gode råd og tips underveis.

http://www.rustelefonen.no

mvh

[rose23]

Hvilke muligheter har du til å selv søke deg inn på en langsiktig rusbehandling?

Har du undersøkt hvilke alternativer som finnes og gjort deg opp en mening om hva som kan fungere best for deg?

Har du skrevet ned hvilke forventninger og mål du har i forhold til et behandlingsopphold?

Stiller du vel forberedt hos fastlegen med en plan og et mål, blir det lettere å bli tatt på alvor.

Her kan du sikkert få gode råd og tips underveis.

http://www.rustelefonen.no

mvh

Har ikke mulighet til å bruke 70 - 100.000 kr på rusbehandling nei. Er bare så lei av alt snakket og at ingen får ut firngeren. Å skrive en søknad er gjort på under en halvtime... Skal være unødvendig å vente måned etter måned på dette. I tilegg er det også ventetid på å få plass.

Ingen liker at jeg er "sytete" og sier hvordan jeg egentlig har det og hva jeg egentlig tenker... Skal ha ansvarsgruppemøte denne uken. Sa sist gang for 2 mnd. siden at jeg ikke bare kan troppe opp på en institusjon. At noen må sende inn en søknad. Nå må jeg nok en gang gjenta dette.

Tror det er snart to måneder siden jeg ble henvist til ernæringsfysiolog, men har ikke hørt et pip her heller. Er ikke det lovpålagt praksis at en i det minste får en bekreftelse på at de har mottatt søknaden og et svar på når en eventuellt kan få time?

[PieLill]

Har ikke mulighet til å bruke 70 - 100.000 kr på rusbehandling nei. Er bare så lei av alt snakket og at ingen får ut firngeren. Å skrive en søknad er gjort på under en halvtime... Skal være unødvendig å vente måned etter måned på dette. I tilegg er det også ventetid på å få plass.

Ingen liker at jeg er "sytete" og sier hvordan jeg egentlig har det og hva jeg egentlig tenker... Skal ha ansvarsgruppemøte denne uken. Sa sist gang for 2 mnd. siden at jeg ikke bare kan troppe opp på en institusjon. At noen må sende inn en søknad. Nå må jeg nok en gang gjenta dette.

Tror det er snart to måneder siden jeg ble henvist til ernæringsfysiolog, men har ikke hørt et pip her heller. Er ikke det lovpålagt praksis at en i det minste får en bekreftelse på at de har mottatt søknaden og et svar på når en eventuellt kan få time?

Jeg hadde heller ikke kunne legge ut 70. -100.000 for en medisinsk behandling eller rehabilitering.

Jeg mener ikke du skal gjøre det du ikke kan, men det du kan. Fastlegen gjør altså ikke jobben sin. Ansvarsgruppen fungerer heller ikke som den skal?

Hvordan kan du gjøre det vanskelig for dem å ikke gjøre jobben sin? Hvordan kan du best vise at du er motivert og klar for rehabilitering?

Stiller du vel forberedt til ansvarsgruppemøte med klare mål og ønsker og en konkret "bestilling", øker du dine muligheter for å bli tatt på alvår og nå dine mål.

Kontakt de som kan hjelpe deg med å få vei i vellinga. F.eks. rustelefonen, andre organisasjoner eller pasientombud.

Skriv brev til fastlegen om nødvendig.

Jeg ønsker å henvises til XXX behandlingsinstitusjon. De har XXX behandlingstilbud og har YYY som grunnprinsipper i sin behandling. Jeg tror jeg vil kunne nyttegjøre meg behandlingstilbudet fordi,... Få med fire-fem punkter. Jeg har som hovedmål for behandlingsoppholdet,... Få med fire-fem punkter. Skriv også noe om hvordan du har tenkt å klare deg etter endt opphold.

Du er dessverre ikke alene om å ha et utilstrekkelig behandlings- og støtteapparat rundt deg. Det beste du kan gjøre for deg selv er å ta mest mulig kontroll over situasjonen og gjøre alt du kan.

Hent inn råd fra de som kan disse tingene. Sørg for å ha en best mulig strategi og handlingsplan. Det burde ikke være slik i behandlingsapparatet. Men det er slik. Og det må du forsøke å forholde deg til på en mest mulig konstruktiv måte, for din egen skyld.

mvh

[Gjest bedre tross alt]

Har ikke mulighet til å bruke 70 - 100.000 kr på rusbehandling nei. Er bare så lei av alt snakket og at ingen får ut firngeren. Å skrive en søknad er gjort på under en halvtime... Skal være unødvendig å vente måned etter måned på dette. I tilegg er det også ventetid på å få plass.

Ingen liker at jeg er "sytete" og sier hvordan jeg egentlig har det og hva jeg egentlig tenker... Skal ha ansvarsgruppemøte denne uken. Sa sist gang for 2 mnd. siden at jeg ikke bare kan troppe opp på en institusjon. At noen må sende inn en søknad. Nå må jeg nok en gang gjenta dette.

Tror det er snart to måneder siden jeg ble henvist til ernæringsfysiolog, men har ikke hørt et pip her heller. Er ikke det lovpålagt praksis at en i det minste får en bekreftelse på at de har mottatt søknaden og et svar på når en eventuellt kan få time?

Skriv et utkast på en søknad til dem. Så kan de mer eller mindre underskrive. La det ikke være dette som det står på i forhold til å søke hjelp.

[rose23]

Jeg hadde heller ikke kunne legge ut 70. -100.000 for en medisinsk behandling eller rehabilitering.

Jeg mener ikke du skal gjøre det du ikke kan, men det du kan. Fastlegen gjør altså ikke jobben sin. Ansvarsgruppen fungerer heller ikke som den skal?

Hvordan kan du gjøre det vanskelig for dem å ikke gjøre jobben sin? Hvordan kan du best vise at du er motivert og klar for rehabilitering?

Stiller du vel forberedt til ansvarsgruppemøte med klare mål og ønsker og en konkret "bestilling", øker du dine muligheter for å bli tatt på alvår og nå dine mål.

Kontakt de som kan hjelpe deg med å få vei i vellinga. F.eks. rustelefonen, andre organisasjoner eller pasientombud.

Skriv brev til fastlegen om nødvendig.

Jeg ønsker å henvises til XXX behandlingsinstitusjon. De har XXX behandlingstilbud og har YYY som grunnprinsipper i sin behandling. Jeg tror jeg vil kunne nyttegjøre meg behandlingstilbudet fordi,... Få med fire-fem punkter. Jeg har som hovedmål for behandlingsoppholdet,... Få med fire-fem punkter. Skriv også noe om hvordan du har tenkt å klare deg etter endt opphold.

Du er dessverre ikke alene om å ha et utilstrekkelig behandlings- og støtteapparat rundt deg. Det beste du kan gjøre for deg selv er å ta mest mulig kontroll over situasjonen og gjøre alt du kan.

Hent inn råd fra de som kan disse tingene. Sørg for å ha en best mulig strategi og handlingsplan. Det burde ikke være slik i behandlingsapparatet. Men det er slik. Og det må du forsøke å forholde deg til på en mest mulig konstruktiv måte, for din egen skyld.

mvh

Skulle ringe ei på mandag for å lage saksliste til ansvarsgruppemøte. Er det da et bra tema nummer 1: Hvem og når skal det søkes om behandling?

[PieLill]

Skulle ringe ei på mandag for å lage saksliste til ansvarsgruppemøte. Er det da et bra tema nummer 1: Hvem og når skal det søkes om behandling?

Ha som tema nummer en at _du_ ønsker å søke rusbehandling og at du ønsker en søknad sendt fortrinnsvis innen tre uker.

Tema to kan være hvilke behandlingsopplegg som kan være hensiktsmessige og hvorfor. Hva krever dette av deg? Hva krever det rent praktisk? Hva krever det økonomisk? Andre ting som må tilrettelegges for behandlingen?

Forventet ventetid på de ulike behandlingsalternativene?

Avgjøre hvilke(t) behandlingsopplegg du skal søke? Hvordan er søknadsprosessen? Plan for å få søknaden(e) av gårde innen tre uker. Hva må du gjøre, hva må andre gjøre.

Vær forberedt på å begrunne hvorfor du ønsker behandling ut over at du vil bli rusfri. Høres kanskje litt merkelige ut, men prøv å konkretiser hvorfor du vil bli rusfri. Hva gjør at du kan lykkes?

Vis dem hvor motivert du er. Og vis at du er villig til å jobbe og ta ansvar for å få dette til.

mvh

[rose23]

Jeg hadde heller ikke kunne legge ut 70. -100.000 for en medisinsk behandling eller rehabilitering.

Jeg mener ikke du skal gjøre det du ikke kan, men det du kan. Fastlegen gjør altså ikke jobben sin. Ansvarsgruppen fungerer heller ikke som den skal?

Hvordan kan du gjøre det vanskelig for dem å ikke gjøre jobben sin? Hvordan kan du best vise at du er motivert og klar for rehabilitering?

Stiller du vel forberedt til ansvarsgruppemøte med klare mål og ønsker og en konkret "bestilling", øker du dine muligheter for å bli tatt på alvår og nå dine mål.

Kontakt de som kan hjelpe deg med å få vei i vellinga. F.eks. rustelefonen, andre organisasjoner eller pasientombud.

Skriv brev til fastlegen om nødvendig.

Jeg ønsker å henvises til XXX behandlingsinstitusjon. De har XXX behandlingstilbud og har YYY som grunnprinsipper i sin behandling. Jeg tror jeg vil kunne nyttegjøre meg behandlingstilbudet fordi,... Få med fire-fem punkter. Jeg har som hovedmål for behandlingsoppholdet,... Få med fire-fem punkter. Skriv også noe om hvordan du har tenkt å klare deg etter endt opphold.

Du er dessverre ikke alene om å ha et utilstrekkelig behandlings- og støtteapparat rundt deg. Det beste du kan gjøre for deg selv er å ta mest mulig kontroll over situasjonen og gjøre alt du kan.

Hent inn råd fra de som kan disse tingene. Sørg for å ha en best mulig strategi og handlingsplan. Det burde ikke være slik i behandlingsapparatet. Men det er slik. Og det må du forsøke å forholde deg til på en mest mulig konstruktiv måte, for din egen skyld.

mvh

Hensiktsmessig behandling var tema under forrige møte også. Jeg ville søke traumebehandling ved å ta problemet med roten i stedet, mens fagkonsulenten mente rusbehandling måtte prioriterest først. Begge deler samtidig er desverre umulig i dagens behandlingsapparat.

I går holdt på å rable for meg. Satt på gulvet å skrek med en kniv i handen. Hadde fryktelig lyst å stikke den i meg, men greide å la være. Snakket en del med en pleier som jeg kjenner godt, og hun ba meg ringe legekontoret om å få noe å sove på de neste nettene. Sobril har legen fått beskjed om aldri mer skrive ut til meg, men hva er verst og best? Skade seg selv alvorlig eller ta en sobril i ny og ne? Jeg drikker også mer for å sove og bevare roen på kveldstid. Uff for et rot.

[PieLill]

Hensiktsmessig behandling var tema under forrige møte også. Jeg ville søke traumebehandling ved å ta problemet med roten i stedet, mens fagkonsulenten mente rusbehandling måtte prioriterest først. Begge deler samtidig er desverre umulig i dagens behandlingsapparat.

I går holdt på å rable for meg. Satt på gulvet å skrek med en kniv i handen. Hadde fryktelig lyst å stikke den i meg, men greide å la være. Snakket en del med en pleier som jeg kjenner godt, og hun ba meg ringe legekontoret om å få noe å sove på de neste nettene. Sobril har legen fått beskjed om aldri mer skrive ut til meg, men hva er verst og best? Skade seg selv alvorlig eller ta en sobril i ny og ne? Jeg drikker også mer for å sove og bevare roen på kveldstid. Uff for et rot.

Føler med deg.

Håper det kommer noe håndfast konstruktivt ut av det neste møtet.

mvh