Far med personlighetsforstyrrelse

[Gjest Har fått nok]

Hei. Min far har aldri blitt diagnostisert og han vet/tror heller ikke han lider av dette. Han bare er sånn, og vi er urettferdige. Min mor og far har vært skilt i 22 år, og vi har ikke noe spesielt nært forhold. Vi har kontakt men mer sporadisk. Det kan i lengre perioder være greit, ikke nært, men så oppstår det en situasjon el. som får det til å gå helt ned, og vi har ikke kontakt over noen mnd. før det igjen er 'glemt'. Eks. Vi har aldri feiret julaften hos ham og det er et tema som dukker opp hvert år. Vi har sagt at vi ikke har lyst fordi vi ikke har det beste forholdet, og dette utløses i mail på mail, med hvor urettferdige vi er, hvor skuffet han er, og at vi bare forventer at han skal godta dette, moren og stefaren min har mindre utvklede sjelsevner fordi de inviterer oss uten å tenke på ham, han henviser til artikler om hvorden folk med skilte foreldre deler seg i julen etc.etc. Han tar ikke innover seg det vi skriver, men kommer med videre bskyldninger og skal gi svar på tiltale. Vi har i siste av en uendelig strøm av mailer foreslått at han går til terapi før vi har noe mer kontakt. Han svarer alle kommentarene våre med bebreidelser mot oss og at han gjerne vil gå i terapi, da med oss. dette er for meg helt utenkelig da det så tydelig er han som har et problem med seg selv. Hvordan forholder man seg til en sånn person? Hva svarer man? Forstår at det blir et generelt svar, men alt hjelper i denne situasjonen.