No hope?

[rose23]

Jeg har diagnosen ustabil personlighetsforstyrrelse og PTSD. Er 32 år og har slitt hele livet. Utsatt for overgrep siden 2-4 årsalder og opplevd stadig flere forgripere. Fedd-up familie.... Jeg har vært den "sterke" klippen, men inn the real life så prøver faren min å presse meg for penger. Han har tidligere klart å få meg til å ta opp 30.000 i lån for at han skulle få seg en båt... Å nå vil han ha hele voldsoffererstaningen min... Fysisk innvalid mor, to yngre søstre som er ganske hjelpesløse (ene hardbarked narkoman) ... Og her er jeg... Grubler på om jobber jeg skal søke samtidig som jeg planlegger selvmord.

HVA SKAL JEG GJØRE? HVORDAN KAN JEG BLI KVITT RASTLØSHETEN SOM RIVER MEG I STYKKER?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Først kan du bestemme deg for at du aldri skal gi foreldrene dine så mye som en eneste krone. Voksne mennesker sørger for sine egne penger.

[rose23]

Først kan du bestemme deg for at du aldri skal gi foreldrene dine så mye som en eneste krone. Voksne mennesker sørger for sine egne penger.

Han går systematisk til verks. Sikker på at han til slutt vil gråte at han ikke orker å leve lengre siden han aldri får oppfulgt drømmen sin...

[laban]

Han går systematisk til verks. Sikker på at han til slutt vil gråte at han ikke orker å leve lengre siden han aldri får oppfulgt drømmen sin...

Selvfølgelig skal du ikke gi bort eller låne ut erstatningen din.

Si du har investert den et sted med bindingstid eller noe sånt, hvis du synes det er enklere å stå imot på den måten. Du er ikke ansvarlig for å oppfylle andres drømmer. Drømmer man ikke kan finansiere, må forbli drømmer. Slik er det for alle.

Man har vel en viss moralsk forpliktelse til å hjelpe familiemedlemmer økonomisk i en overgangsperiode hvis de holder på å sulte ihjel eller miste boligen sin, spesielt hvis det er barn med i bildet. Men lån til båter, biler og denslags er noe for bank- og finansnæringen.

[Gjest Signatura]

Han går systematisk til verks. Sikker på at han til slutt vil gråte at han ikke orker å leve lengre siden han aldri får oppfulgt drømmen sin...

Det er ikke ditt problem. Si at du ikke vil snakke med ham om dette overhodet, og at det er helt uaktuelt å gi/ låne bort en eneste krone. Vil han ta livet sitt av den grunn er det hans problem og hans valg, ikke ditt. Begynner han å gråte, mase, true: Si: skjerp deg, ta ansvar selv, nå kutter jeg kontakten en periode. Høres ut som du bør ha minst mulig med ham å gjøre. Du kan jo bare fortelle grunnen: Utidig mas om penger. Du har ingen ting med å realisere hans drømmer (eller forbruk, eller livsopphold for den saks skyld).

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Han går systematisk til verks. Sikker på at han til slutt vil gråte at han ikke orker å leve lengre siden han aldri får oppfulgt drømmen sin...

Foreldre skal hjelpe barn til å oppfylle sine drømmer - ikke omvendt.

La han ta ansvar for sitt eget liv - ikke la han leve som en parasitt!

[rose23]

Først kan du bestemme deg for at du aldri skal gi foreldrene dine så mye som en eneste krone. Voksne mennesker sørger for sine egne penger.

Den forrige båten jeg lånte han penger til fikk han flere hundre tusen kroner for. De er nå borte... Han arrangerte en "ulykke" med den. Det ble omskrevet i avisene, han var i avhør og fikk penger på forsikringen... Bare jeg vet at han arrangerte ulykken selv. Lurer på om det kommer til å ende med ran/innbrudd.... Men jeg synes synd på han. Han er veldig snill også... Hjulpet meg masse med praktiske ting

[frosken]

Han går systematisk til verks. Sikker på at han til slutt vil gråte at han ikke orker å leve lengre siden han aldri får oppfulgt drømmen sin...

Du må vel selv ta ansvar for ditt valg i denne sammenhengen? Velger du å gi ham eller låne ham pengene, så velger du det.

[Gjest Kayia]

Han går systematisk til verks. Sikker på at han til slutt vil gråte at han ikke orker å leve lengre siden han aldri får oppfulgt drømmen sin...

Kjære rose23, du er IKKE, ALDRI ansvarlig for din fars (eller andres) valg eller (mangel på) livslykke. Derimot er du ansvarlig for din, og som NHD sier: Bestem deg for aldri mer å gi foreldrene dine en krone.

[songbirdy]

''Den forrige båten jeg lånte han penger til fikk han flere hundre tusen kroner for. De er nå borte... '' Her har du svaret. Forrige gang du lånte han (mye?) penger, så fikset han det sånn at du KUNNE fått igjen pengene. Gjorde du det??

Jeg forstår at det må være tøft å kutte med familien. Men i noen tilfeller må man det for å klare å holde hodet over vannet selv. Hvis du har venner eller andre du kan være mer sammen med en periode, så kan du legge ditt fokus på dem, fremfor familien. Prøv å sno deg litt ut av den negative sirkelen som familien drar deg ned i. Prøv å gjøre hyggelige ting for deg selv - ting DU syns er hyggelig. Putt litt små gleder inn i livet ditt. Og stå imot din far - penger til båt er IKKE livsnødvendig, og DIN erstatning er DIN! Du fikk vel ikke en krone fra HANS erstatning? (forsikringen) For en sleiping!

[rose23]

''Den forrige båten jeg lånte han penger til fikk han flere hundre tusen kroner for. De er nå borte... '' Her har du svaret. Forrige gang du lånte han (mye?) penger, så fikset han det sånn at du KUNNE fått igjen pengene. Gjorde du det??

Jeg forstår at det må være tøft å kutte med familien. Men i noen tilfeller må man det for å klare å holde hodet over vannet selv. Hvis du har venner eller andre du kan være mer sammen med en periode, så kan du legge ditt fokus på dem, fremfor familien. Prøv å sno deg litt ut av den negative sirkelen som familien drar deg ned i. Prøv å gjøre hyggelige ting for deg selv - ting DU syns er hyggelig. Putt litt små gleder inn i livet ditt. Og stå imot din far - penger til båt er IKKE livsnødvendig, og DIN erstatning er DIN! Du fikk vel ikke en krone fra HANS erstatning? (forsikringen) For en sleiping!

Etter intensivt mas fikk jeg igjen litt her og litt der.... Hadde jeg visst at jeg fikk tilbake pengene hadde jeg kunne lånt han penger. Men jeg har alltid måtte kjefte og mase for å få de igjen tidligere.

På videregående tok han en gang ut hele stipendet mitt og kjøpte seg bil. Jeg var under 18 år, dermed greide han å ta de ut og jeg måtte mase hver eneste uke for å få nok å leve for... Sukk