Emosjoner

[Gjest Libera]

Finnes det noe som gjør meg mer følelsesløs? Jeg er så lei av å føle så sterkt og så mye. Jeg greier ikke oppleve noen kritikk eller avvisning uten å bli knust, og i mine to siste forhold sa jeg at jeg ville ta mitt eget liv dersom de gjorde det slutt. Jeg ligger noen ganger våken og får mareritt-følelse og håpløshet-følelse av å tenke på folk jeg ikke engang kjenner, men som har det vondt. Og dagen min ble nesten ødelagt da jeg tok den siste baguetten i disken, også kom det en eldre mann etterpå og så akkurat etter den baguetten. Jeg går fra morgen til kveld og føler meg som et offer også... og at ingen forstår meg og egentlig bryr seg om meg. Jeg blir så lei meg for at psykologen ikke blir helt fascinert og opptatt av meg, at hun ville ringt meg om dagene og holdt kontakten mellom timene.

Men når jeg blir glad, så må jeg reagere med å kjøpe et eller annet (må låne penger av foreldrene nesten hver måned fordi jeg ikke greier å holde styringa helt), eller med å spise dyrt og mye.

Men verst av alt er at alle negative tanker blir så jævlige i hodet at ting av og til føles ulevelig.

Er dette et tegn på en eller annen mental sykdom?

[Gjest Libera]

Kan også nevne at da jeg var tenåring og ble tatt for å røyke, så truet jeg med selvmord fordi foreldrene mine ble så sinte. Og da jeg var enda mindre, og andre ville leke med noe annet enn hva jeg ville, eller leke med noen andre enn meg, så truet jeg og presset de til å leke med meg på den måten jeg ville. Har jeg problemer med følelseslivet?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er klare tegn på personlighetsforstyrrelse gruppe B, mest sannsynlig borderline.

[Gjest Libera]

Dette er klare tegn på personlighetsforstyrrelse gruppe B, mest sannsynlig borderline.

Hvordan kan jeg få frem dette til psykologen, for når jeg er der er det vanskelig å få det frem. Når jeg er der er alt bare tomt men likevel kaos inni meg.

Jeg husker også at mens jeg ventet på svar på henvisningen, så var jeg klar for å gi opp livet dersom jeg fikk svar om at jeg ikke hadde rett til helsehjelp. Jeg tok det for gitt at jeg kom til å bli avvist.

[Gjest Alternativt skriv av]

Hvordan kan jeg få frem dette til psykologen, for når jeg er der er det vanskelig å få det frem. Når jeg er der er alt bare tomt men likevel kaos inni meg.

Jeg husker også at mens jeg ventet på svar på henvisningen, så var jeg klar for å gi opp livet dersom jeg fikk svar om at jeg ikke hadde rett til helsehjelp. Jeg tok det for gitt at jeg kom til å bli avvist.

Enkelt! Print ut tråden!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvordan kan jeg få frem dette til psykologen, for når jeg er der er det vanskelig å få det frem. Når jeg er der er alt bare tomt men likevel kaos inni meg.

Jeg husker også at mens jeg ventet på svar på henvisningen, så var jeg klar for å gi opp livet dersom jeg fikk svar om at jeg ikke hadde rett til helsehjelp. Jeg tok det for gitt at jeg kom til å bli avvist.

Du kan jo skrive ut innlegget ditt og ta med til psykologen.

[Gjest Libera]

Du kan jo skrive ut innlegget ditt og ta med til psykologen.

Ok, det kan jeg godt gjøre. Takk. Kommer min smerte og følelser frem i det jeg skriver, eller er det ikke mulig å forstå? Jeg føler at det er så intenst, mens for andre så virker dette bare som sorte tegn på en skjerm?