Mister jeg grepet her nå?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Det ble bare krangling med behandler i timen. Han mener det bare er angst og alt jeg nå opplever bare må aksepteres. Velge å ikke reagere, velge å ikke få mørke tanker. Hadde det bare vært så enkelt….

Jeg er så sliten av å kjempe mot egen kropp og eget hode. Alt er så mørkt og alt er kaos. Jeg sover ikke, for jeg aner ikke hva jeg våkner til. Jeg klarer ikke tenke. 

Jeg gjør tydeligvis alt galt, selv om alt jeg gjør er for å overleve og håndtere jobb og barn. Hvilke hensikt har det når det ikke er godt nok? Når jeg bare får beskjed om at alt jeg gjør er feil, men ikke får hjelp til å finne nye strategier.

Nå sitter jeg bare igjen med håpløsheten og dette mørket, som behandler mener jeg bare må velge å ikke ha fordi det tydeligvis er feil strategi… Noen som har gode tips? 

 

Anonymkode: 3dd67...fa7

jeg synes han sier mye riktig. det er angst det du opplever og det er som nevnt vanlig å oppleve etter traumer. 

du kan som tidligere skrevet bruke manualen, det er mange gode tips for å h¨ndtere angst.

 

Anonymkode: bde35...d1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

jeg synes han sier mye riktig. det er angst det du opplever og det er som nevnt vanlig å oppleve etter traumer. 

du kan som tidligere skrevet bruke manualen, det er mange gode tips for å h¨ndtere angst.

 

Anonymkode: bde35...d1a

Jeg opplever det ikke som angst. Det er ingenting jeg er redd for. Jeg er fullt klar over at det bare er hodet mitt som tuller. Og det er absolutt ikke noe jeg klarer å «tenke bort».  Jeg er ikke redd for noe i fortiden; jeg vet at det var da og her er nå. Jeg klarer ikke overstyre kroppen. Jeg kjemper og kjemper og kjemper for å identifisere hva jeg ser og hva jeg føler, men det går i svart. 
 

Det hjelper ikke at behandler sier at jeg gjør alt feil, når han ikke samtidig hjelper meg med hva jeg eventuelt kan gjøre annerledes. 
 

Jeg har jo helt tydelig ikke verktøyene til å få til gode mestringsstrategier på egenhånd. Jeg hadde håpet det var det jeg kunne få hjelp til. Jeg kan gjerne ha det ennå j….ligere en periode, dersom jeg var at det blir bedre i den andre enden. Jeg har ikke noe problemer med å ha det vondt. Jeg har et problem med at kroppen overstyrer fornuften, og hodet er totalt overbelastet. Men jeg får det ikke til alene. Jeg har prøvd å lese bøker, jeg har prøvd å puste og fokusere og telle og skylle hender i kaldt vann. Men å fokusere innover trigger noe ekstremt, og jeg går helt i lås. Det er jo derfor jeg ber om hjelp.

 

Jeg lese boka igjen, men vet ikke om den i det hele tatt passer meg lengre. Jeg trodde jeg hadde kPTSD og dissosiasjon, men nå bruker behandler bare ordet angst og sier han ikke aner hva jeg har. 
 

Jeg har ikke problemer med å identifisere hvilke følelser jeg har overfor behandler akkurat nå i alle fall…
 

 

Anonymkode: 3dd67...fa7

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg opplever det ikke som angst. Det er ingenting jeg er redd for. Jeg er fullt klar over at det bare er hodet mitt som tuller. Og det er absolutt ikke noe jeg klarer å «tenke bort».  Jeg er ikke redd for noe i fortiden; jeg vet at det var da og her er nå. Jeg klarer ikke overstyre kroppen.

Kanskje du og terapeuten din kan undersøke nærmere hvordan du håndterer symptomene når de oppstår, og hvilken funksjon de ulike strategiene dine har?

 

Jeg tenker på det du f.eks. skrev om tidligere, at du unngår å sove. Hva gjør at det føles nødvendig å holde deg våken? Det er vanlig med unngåelsesstrategier. Og hva skjer når du forsøker å rette oppmerksomheten innover, siden du beskriver at det trigger noe svært sterkt og at du går i lås? Det er ikke rart at pusteteknikker ikke virker. Det er innvendig så vanskelig at det er uutholdelig for deg.

 

At du ikke opplever deg redd, behøver heller ikke i seg selv å utelukke angst eller sterk alarmaktivering. Min terapeut har i hvert fall forklart at traumereaksjoner ikke alltid oppleves slik angst vanligvis beskrives, med en tydelig følelse av at jeg er redd for noe. Det kan kanskje også være nyttig å lese om toleransevinduet, siden det beskriver hvordan man både kan bli sterkt aktivert og gå i mer nedstengte eller fastlåste tilstander når belastningen blir for stor.