Kan jeg legge inn protest på dette a? ;)

[Gjest Elextra]

Jeg har bange anelser, men _håper_ selvsagt at vi møter en slik forståelse også

''Jeg har bange anelser, men _håper_ selvsagt at vi møter en slik forståelse også ''

Mine har dog ikke forventet at vi er sammen med dem påsken og 17. mai. Før vi fikk barn var det utelukket; da var 17. mai en typisk vennedag med champagnefrokost, bytur og etterfølgende grilling e.l. Etter at vi fikk barn, og før barne begynte på skolen, inviterte vi faktisk svigers over på lunsj 17. mai - det var hyggelig! Men kvelden ønsket vi fortsatt gjerne å tilbringe med venner... (da med barn).

[laguna1]

Men du kan jo reise dit så mye du vil når han er på jobb. Han har derimot et begrenset antall dager til rådighet, og familien har heller ikke mulighet til å se ham annet enn de dagene han er hjemme.

Jeg skjønner ikke helt at det på nåværende tidspunkt er så viktig at dere begge er tilstede i alle sammenhenger med familie, men skjønner godt om han ønsker å ha jevnlig kontakt med sin egen.

Joda, han må gjerne se dem, men jeg vil ikke se dem i samme grad, og da må han jo velge litt da

Skal han reise dit (det er et lite stykke som krever overnatting, inntil videre) så ryker jo 2-3 av våre samværsdager, og da synes jeg vel egentlig at vi praksis ikke har noe særlig til forhold. Og skal jeg på død og liv måtte være med, må vi jo innimellom kunne besøke mamma også, hun vil jo gjerne se svigersønnen sin en gang i halvåret hun også. Tror det er litt sårt for henne at vi liksom skulle måtte dit hele tida, og aldri dit. bortsett fra om jeg tar meg en svipp alene)

Vi skal jo i tillegg flytte dit, så det må da kunne gå an å holde an noe samvær til da? Da kan de jo svippbesøke hverandre så mye dde måtte ønske i hjemmeperiodene hans.

Jeg synes det blir helt fantastisk mange ting som foregår på kjærestens og særlig kjærestensfamilie (mor) sine premisser, og jeg merker at tålmodigheten min blir litt tynnslitt.

[laguna1]

''.... skjønner godt om han ønsker å ha jevnlig kontakt med sin egen.''

Det er litt vel i overkant mye å måtte se familien sin to ganger i en 9 dagers periode selv om han er borte i de to neste ukene.

Sønn og svigerdatter bor 1/2 times kjøring fra oss og det går fort to måneder mellom vi ser dem. Svigerdatter og barnebarn som bor laaaangt unna ser vi nesten like ofte.

Takk! Det synes jeg også, og jeg er stort sett ikke regna som usosial eller lite omtenksom.

[frosken]

''.... skjønner godt om han ønsker å ha jevnlig kontakt med sin egen.''

Det er litt vel i overkant mye å måtte se familien sin to ganger i en 9 dagers periode selv om han er borte i de to neste ukene.

Sønn og svigerdatter bor 1/2 times kjøring fra oss og det går fort to måneder mellom vi ser dem. Svigerdatter og barnebarn som bor laaaangt unna ser vi nesten like ofte.

Ulike familier har helt ulike vaner. Noen omgås mye, andre lite. Slik jeg ser det, så er det ikke så merkelig om noen ser sin familie et par ganger i løpet av en slik hjemmeperiode, særlig ikke hvis det ikke involverer at han må reise langt hver gang. Det er tross alt snakk om 9 _døgn_; han skal jo ikke jobbe på de dagene. Derimot tenker jeg at Laguna ikke trenger å føle seg forpliktet til å være med hver gang, om hun ikke ønsker det.

[laguna1]

''Jeg har bange anelser, men _håper_ selvsagt at vi møter en slik forståelse også ''

Mine har dog ikke forventet at vi er sammen med dem påsken og 17. mai. Før vi fikk barn var det utelukket; da var 17. mai en typisk vennedag med champagnefrokost, bytur og etterfølgende grilling e.l. Etter at vi fikk barn, og før barne begynte på skolen, inviterte vi faktisk svigers over på lunsj 17. mai - det var hyggelig! Men kvelden ønsket vi fortsatt gjerne å tilbringe med venner... (da med barn).

Jeg vil også ha venne søttende mai! det har jeg alltid hatt, og jeg liker det

Er vi i nærheten av mora hans, eller mora mi, er det selvsagt ingenting i veien for å hive innpå et laksesmørbrød sammen eller no, men jeg vil helst ikke ha dagen overstyrt, uansett hvor mange tradisjoner svigerfamilien måtte ha på den dagen.

[frosken]

Joda, han må gjerne se dem, men jeg vil ikke se dem i samme grad, og da må han jo velge litt da

Skal han reise dit (det er et lite stykke som krever overnatting, inntil videre) så ryker jo 2-3 av våre samværsdager, og da synes jeg vel egentlig at vi praksis ikke har noe særlig til forhold. Og skal jeg på død og liv måtte være med, må vi jo innimellom kunne besøke mamma også, hun vil jo gjerne se svigersønnen sin en gang i halvåret hun også. Tror det er litt sårt for henne at vi liksom skulle måtte dit hele tida, og aldri dit. bortsett fra om jeg tar meg en svipp alene)

Vi skal jo i tillegg flytte dit, så det må da kunne gå an å holde an noe samvær til da? Da kan de jo svippbesøke hverandre så mye dde måtte ønske i hjemmeperiodene hans.

Jeg synes det blir helt fantastisk mange ting som foregår på kjærestens og særlig kjærestensfamilie (mor) sine premisser, og jeg merker at tålmodigheten min blir litt tynnslitt.

Hvis det ikke er noe behov for å dra til den byen for å fikse ting i leiligheten osv, så synes jeg også at to besøk er litt vel mye hvis det blir i hver hjemmeperiode.

Men er du sikker på at moren din blir sår over at dere ikke drar dit oftere dersom du selv holder tett kontakt med henne? Min erfaring er at mange synes det viktiste er å få snakket ordentlig med _sitt_ avkom, og at det ikke er samme behov for hyppig kontakt med svigerbarn.

[laguna1]

At han også vil treffe annen familie og annen familie vil treffe ham, når han først er hjemme må du bare finne deg i. )

Jul kan dere jo være annethvert år hos dine og hans om dere ikke skal være for dere selv. Likeså med påske kanskje?

Og dere trenger ikke være sammen alle disse dagene, det går an å splitte - har selv gjort det og det gikk fint.

Splitting er vel løsningen her ja. Jeg akter IKKE å tilbringe annenhver helg der ned selv FØR vi flytter.

[Gjest Høstløv]

Takk! Det synes jeg også, og jeg er stort sett ikke regna som usosial eller lite omtenksom.

Jeg synes de unge skal få lov til å dyrke hverandre mens de er nygifte og å ha selskapelig omgang med sine venner uten å ha det å måtte besøke foreldrene altfor ofte hengende over seg til enhver tid.

Med full jobb for begge to og mange fritidsinteresser, går tiden fort for de unge, jeg er fornøyd, når jeg vet at de har det bra og jeg vet sådan noenlunde hva de foretar seg, ikke i detalj men i store trekk.

[Gjest Høstløv]

Ulike familier har helt ulike vaner. Noen omgås mye, andre lite. Slik jeg ser det, så er det ikke så merkelig om noen ser sin familie et par ganger i løpet av en slik hjemmeperiode, særlig ikke hvis det ikke involverer at han må reise langt hver gang. Det er tross alt snakk om 9 _døgn_; han skal jo ikke jobbe på de dagene. Derimot tenker jeg at Laguna ikke trenger å føle seg forpliktet til å være med hver gang, om hun ikke ønsker det.

Men her er det snakk om overnattingsbesøk som varer 2-3 dager to ganger i løpet av 9 dager, det synes jeg blir i overkanten mye morsbinding for en ung mann på over tretti.

[ekte nick]

Laguna, har du sett filmen "Mitt store fete greske bryllup" ? Hvis ikke, gjør det! Jeg kjenner igjen din svigerfamilie i denne. :-)

Selv ville jeg aldri "hælt" den slags forhold, hvis ikke klare og tydelige grenser ble satt. Det kan gjøres på en vennlig måte, men likevel tydelig.

Høres ut for meg som dere kunne trenge litt råd og hjelp fra en familieterapeut, som sikkert ikke er ukjente med problemstillingen.

Lykke til!

[Gjest Høstløv]

Hvis det ikke er noe behov for å dra til den byen for å fikse ting i leiligheten osv, så synes jeg også at to besøk er litt vel mye hvis det blir i hver hjemmeperiode.

Men er du sikker på at moren din blir sår over at dere ikke drar dit oftere dersom du selv holder tett kontakt med henne? Min erfaring er at mange synes det viktiste er å få snakket ordentlig med _sitt_ avkom, og at det ikke er samme behov for hyppig kontakt med svigerbarn.

''.... at det ikke er samme behov for hyppig kontakt med svigerbarn.''

Jeg har god kontakt med mine to svigerdøtre og snakker like mye med dem som med min sønn.

[laguna1]

Hvis det ikke er noe behov for å dra til den byen for å fikse ting i leiligheten osv, så synes jeg også at to besøk er litt vel mye hvis det blir i hver hjemmeperiode.

Men er du sikker på at moren din blir sår over at dere ikke drar dit oftere dersom du selv holder tett kontakt med henne? Min erfaring er at mange synes det viktiste er å få snakket ordentlig med _sitt_ avkom, og at det ikke er samme behov for hyppig kontakt med svigerbarn.

Klabern Men hun ser jo selvsagt at VI er forventet til både ditt og datt nedi der, og vil selvsagt gjerne ha en liten bit av OSS hun og. (Men en langt fra så grådig bit som svigermor - hun vil jo ha hele kaka - gjett om hun vil telle meg også! Muttern synes det kunne vært hyggelig hvis vi besøkte henne - eller traff oss hos oss, kanskje en gang hver annen eller tredje måned. Det synes ikke jeg er så store ønske, men svigermor legger jo 100% beslag på sønnen og helst, om hun får det som hun vil, oss.

Meg ser muttern innimellom, kanskje en gang i løpet av en drøy måned, noen ganger går det lenger imellom - men vi snakker jo i telefonen flere ganger i uka.

[laguna1]

Men her er det snakk om overnattingsbesøk som varer 2-3 dager to ganger i løpet av 9 dager, det synes jeg blir i overkanten mye morsbinding for en ung mann på over tretti.

Jeg synes også det er noen navlestrengsissues her

[laguna1]

Jeg synes de unge skal få lov til å dyrke hverandre mens de er nygifte og å ha selskapelig omgang med sine venner uten å ha det å måtte besøke foreldrene altfor ofte hengende over seg til enhver tid.

Med full jobb for begge to og mange fritidsinteresser, går tiden fort for de unge, jeg er fornøyd, når jeg vet at de har det bra og jeg vet sådan noenlunde hva de foretar seg, ikke i detalj men i store trekk.

Du høres ut som en drømme-svigermor! Som det hadde vært morsomt å være sammen med når en først var det!

[EnolaGay]

OOoofff.... Jeg tror du skal bare melde deg på kurs i sånn lotusstilling og lære deg AOOOOOMMmmmmm med en gang jeg.

*knis*

[mariaflyfly]

Hjælpe meg, det var da voldsomt til planlegging allerede!

Hva sier kjæresten din?

17. mai er for meg vennegreie, med eller uten barn. Påske er vel ikke noe annet enn et par fridager, man kan da umulig legge opp til mange dagers foreldrebesøk i den forbindelse?

Jul kan dere vel også feire litt hver for dere siden dere ikke har barn? Eller så er du smart og inviterer både din og hans familie til selve julaften hjemme hos dere?

[Gjest Elextra]

Jeg vil også ha venne søttende mai! det har jeg alltid hatt, og jeg liker det

Er vi i nærheten av mora hans, eller mora mi, er det selvsagt ingenting i veien for å hive innpå et laksesmørbrød sammen eller no, men jeg vil helst ikke ha dagen overstyrt, uansett hvor mange tradisjoner svigerfamilien måtte ha på den dagen.

''men jeg vil helst ikke ha dagen overstyrt, uansett hvor mange tradisjoner svigerfamilien måtte ha på den dagen.''

Hehe, skjønner jeg veldig godt. Og de har vel gledet seg i årevis til de får en svigerdatter å dele denne tradisjonen med

[laguna1]

Laguna, har du sett filmen "Mitt store fete greske bryllup" ? Hvis ikke, gjør det! Jeg kjenner igjen din svigerfamilie i denne. :-)

Selv ville jeg aldri "hælt" den slags forhold, hvis ikke klare og tydelige grenser ble satt. Det kan gjøres på en vennlig måte, men likevel tydelig.

Høres ut for meg som dere kunne trenge litt råd og hjelp fra en familieterapeut, som sikkert ikke er ukjente med problemstillingen.

Lykke til!

Takk! Bør vel unngå den filmen nå kanskje ja..;p (Eller kanskje se den og se at det er de som har mer innblanding, faktisk ;D)

Jeg mener også at det er på tide med litt grensesetting og føtter bestemt ned. Tingen er bare at de (dvs hun) blir så sår og vanskelig om hun ikke får bestemme.

Familieterapeut synes jeg høres så kjipt ut, sånn når vi driver og skal være glade å gifte oss (Og det er vi stort sett og altså! forholdet mellom han og meg er helt toppers! Han er en flott, snill og super fyr, som jeg ikke for noe ville vært for uten) det er bare disse tingene med familien (og da med jobben som forvanskende faktor) som plager meg. jeg kommer fra helt andre forhold..Jeg har for all del også en kjærlig og fantastisk familie som gjerne vil være sammen med oss når det passer - men jeg og broren min blir regna som voksne mennesker, ferdig oppdratte og med egne prioriteringer og egen vilje, hvilket jeg ikke helt kan si at kjæresten blir annsett som hos sine..

Men, jeg skal ikke være fordomsfull mot rådgivning. Blir situasjonen stusselig og vi ikke finner ut av det på egenhånd får vi kanskje prøve. Men jeg må innrømme at jeg ville finne det litt nederlag.

[mariaflyfly]

Joda, han må gjerne se dem, men jeg vil ikke se dem i samme grad, og da må han jo velge litt da

Skal han reise dit (det er et lite stykke som krever overnatting, inntil videre) så ryker jo 2-3 av våre samværsdager, og da synes jeg vel egentlig at vi praksis ikke har noe særlig til forhold. Og skal jeg på død og liv måtte være med, må vi jo innimellom kunne besøke mamma også, hun vil jo gjerne se svigersønnen sin en gang i halvåret hun også. Tror det er litt sårt for henne at vi liksom skulle måtte dit hele tida, og aldri dit. bortsett fra om jeg tar meg en svipp alene)

Vi skal jo i tillegg flytte dit, så det må da kunne gå an å holde an noe samvær til da? Da kan de jo svippbesøke hverandre så mye dde måtte ønske i hjemmeperiodene hans.

Jeg synes det blir helt fantastisk mange ting som foregår på kjærestens og særlig kjærestensfamilie (mor) sine premisser, og jeg merker at tålmodigheten min blir litt tynnslitt.

''Skal han reise dit (det er et lite stykke som krever overnatting, inntil videre) så ryker jo 2-3 av våre samværsdager, og da synes jeg vel egentlig at vi praksis ikke har noe særlig til forhold. ''

Velkommen til pendlerforeninga. Anbefales ikke over lengre tid.

''Vi skal jo i tillegg flytte dit, så det må da kunne gå an å holde an noe samvær til da? Da kan de jo svippbesøke hverandre så mye dde måtte ønske i hjemmeperiodene hans.''

Ja, da løser vel mye seg?

''Jeg synes det blir helt fantastisk mange ting som foregår på kjærestens og særlig kjærestensfamilie (mor) sine premisser, og jeg merker at tålmodigheten min blir litt tynnslitt.''

Hva sier kjæresten din sjøl om dette?

[laguna1]

OOoofff.... Jeg tror du skal bare melde deg på kurs i sånn lotusstilling og lære deg AOOOOOMMmmmmm med en gang jeg.

*knis*

Hehe! jupps..det er vel det som blir løsningen!