Kan jeg legge inn protest på dette a? ;)

[laguna1]

Når kjæresten kommer hjem nå for friuka si skal vi to bursdagselskaper i hans familie, hvor av hvertfall den ene har blitt flyttet sånn at det passer med når han er hjemme. Litt slitsomt, men straight nok.

Neste gang han er hjemme er det også noe opplegg med familien hans. Tjaaa.

Det ligger utalte forventninger om at vi skal ha 17 mai med dem, påske, og til og med neste jul har jeg plukket opp at skal være sånn og slik. (Og da ikke bare julaften, men 1 dag, 2 dag..og baaaah! Jeg har da faen ikke lyst til å tenke på jul i det hele tatt, men jeg har heller ikke særlig lyst til, ved å nekte å debattere dette på det nåværende tidspunkt, plutselig å ha signert på noe jeg slett ikke vil - sånn etter prinsippet den som tier samtykker. *klok av skade*)

Javel, tenker nå jeg.

Nå har jeg pkt 1: Egen hyggelig familie som jeg har lyst til å treffe. Og _ikke_ bare sånn på den måten at de kanskje & eventuellt også blir invitert med, som et slags vedheng til meg. Vi har egne tradisjoner.

Pkt 2. Lyst til å lage noen egne tradisjoner.

Er jeg vrang igjen?

Det er hyggelig å bli inkludert, men jeg har faktisk ikke lyst til å si opp å gjøre alle mulige ting som jeg synes jeg allerde blir gjort på en koselig måte som det er, dessuten har jeg lyst til å finne på endel sjæl! ;p

Jeg vil ikke bli prakket alt det her nedover øra, og mener at det er rett og rimelig at vi kan si nei til noe av dette (evt han kan dra på om det er noe han gjerne vil), si ja til det som passer, og i tillegg synes jeg han kan bli med til mine, hvertfall sånn once in a blue moon.. Tror han har vært hos mora mi to, kanskje tre ganger (og den ene gangen var mora & faren hans der også) og hos fattern _en_ (da var også foreldrene hans der også.) Jeg har vært i foreldre hjemmet hans ca 40 ganger. (Hvertfall føles det sånn, og det er _garantert_ fler enn 25)

I tillegg blir jeg SPRØ om vi ikke får en periode på mer en ei, eller hvertfall nesten ei uke der det faktisk bare er han & meg.

Hvordan løser dere sånt?

Jeg vil ha privatliv, jeg vil ha muligheter til å spille ting etter øret og ta det som det kommer, og jeg vil slippe å bli shanghaiet til diverse jeg ikke mener noe særlig om enna - bortsett fra at det er langt fra sikkert at jeg automatisk vil.

En trenger da ikke si opp alt en måtte ha av ego & egen vilje fordi en plutselig & magisk skal være så jævlig voksen og borgelig fordi vi skal gifte oss? Jeg vil gifte meg med HAM, jeg har ikke dermed skrevet under på at jeg derfor er medlem av noe slags mystisk klan og dermed må være med på alt som finnes på derfra.

Synspunkter, anyone?

[Dorthe]

Jeg kan blande meg inn i morgen, men glemmer de helt at du har en mamma også som att på til bor alene? Og det er like langt og helt en annen vei?

[Mammantil3]

Nei, du/dere trenger ikke være med, takk pent for invitasjonen og så si at dere har andre planer. Også om dere ikke _har_ konkrete planer, for da har dere planer om å ikke gjøre noe.

Så smiler du søtt, og spør svigermor om en spesiell tupperwaredings og dens fortreffeligheter, og funker ikke det går du over til å rose sønnen hennes. Så er du fri den tanken, liksom.

:-)

[laguna1]

Jeg kan blande meg inn i morgen, men glemmer de helt at du har en mamma også som att på til bor alene? Og det er like langt og helt en annen vei?

Ja, det ser ut til å bli litt glemt. Og jeg er fryktelig glad i snille mamman min

[laguna1]

Nei, du/dere trenger ikke være med, takk pent for invitasjonen og så si at dere har andre planer. Også om dere ikke _har_ konkrete planer, for da har dere planer om å ikke gjøre noe.

Så smiler du søtt, og spør svigermor om en spesiell tupperwaredings og dens fortreffeligheter, og funker ikke det går du over til å rose sønnen hennes. Så er du fri den tanken, liksom.

:-)

Haha, god taktikk, og velprøvd faktisk, helt seriøst! ;D Men den skal kjøres igjen. Jeg VIL ikke ha livet mitt detaljplanlagt i årevis fremover. Faen da!

[Dorthe]

Ja, det ser ut til å bli litt glemt. Og jeg er fryktelig glad i snille mamman min

Når jeg skal kødde med dattera mi så sier jeg at siden de andre foreldrene er to og jeg er en så må de komme til meg to ganger for hver gang de drar dit.

Men du vet jo hvordan det går ;o)

[Mammantil3]

Haha, god taktikk, og velprøvd faktisk, helt seriøst! ;D Men den skal kjøres igjen. Jeg VIL ikke ha livet mitt detaljplanlagt i årevis fremover. Faen da!

Nei, sånn ekstrem langtidsplanlegging er helt kvelende, men mange bedriver det gjennom "en ferie her, en ferie der". Det gjorde vi i nøyaktig 2 år, da hadde vi vært begge steder i alle typer ferier, så da var vi ferdig med det.

Dette fikser du! :-)

[nitty-gritty]

Hver gang noen spør om vi kan komme på diverse familietragedier, så sier samboeren min: "Vi får se." Deretter snakker vi om det ved en eller annen anledning som passer for oss og han gir tilbakemelding når vi er enige.

Det beste for oss er at han drar på en del alene. Ikke så mye for min skyld, men fordi han da slipper å bekymre seg for at jeg får skylden om vi drar hjem en time for tidlig eller et eller annet sært de henger seg opp i som de mener må være en del av min onde plan.

[Gjest Elextra]

''Neste gang han er hjemme er det også noe opplegg med familien hans. Tjaaa.

Det ligger utalte forventninger om at vi skal ha 17 mai med dem, påske, og til og med neste jul har jeg plukket opp at skal være sånn og slik. (Og da ikke bare julaften, men 1 dag, 2 dag..og baaaah!''

Ja, slik planlegging blir jeg sliten av! Og svigers forstod heldigvis allerede etter vår første jul sammen at jeg syntes seks familieselskaper på åtte dager (m. begge familier) var ALT for mye.

[Mirabell]

Jeg og Mirabell-mannen har alltid avklart slike ting oss i mellom, og så fortalt familien hvordan det blir. Fom. vi flyttet sammen, avklarte vi at annenhver jul var vi her og annenhver der. Skulle vi dra utenlands en jul, sier vi fra om det (men i god tid). Ingen av oss avtaler at vi skal feire jul eller ha sommerferie med den respektive familen uten å avklare det med den andre.

[Gjest Høstløv]

''Hvordan løser dere sånt? ''

Vi har ikke hatt akkurat slike problemstillinger, men noe a'la dette har vi måttet arbeide oss gjennom.

Jeg har en stor familie i Danmark, derfor ble det slik at vi reiste til Danmark og besøke familien i min manns sommerferie. Dette gjorde vi et par år inntil han protesterte, for som han sa: "Jeg orker ikke å bruke hele ferien min til å dra rundt i hele Danmark på diverse familiebesøk".

Jeg tok hintet og kuttet ned på familiebesøkene. Og vi løste dette med å kompromisse litt og det har gått helt fint i årevis.

Nå gleder han seg til familiebesøkene og synes at jeg har en flott storfamilie med mye samhold og glede.

[frosken]

Hva mener kjæresten din? Hvis han har lyst til å treffe familien sin hver gang han er hjemme i 9 (?) dager, så tenker jeg at det er greit å sette av noe tid til det også. At det skal være _bare_ dere to i 9 døgn til ende, er vel ikke nødvendig?

Når det gjelder dette med høytider, så ville jeg bare ha sagt at først må vi komme oss gjennom bryllupet, og så får vi planlegge andre ting i etterkant.

Nå var jeg vel _litt_ grei? ...*s*

[laguna1]

Hva mener kjæresten din? Hvis han har lyst til å treffe familien sin hver gang han er hjemme i 9 (?) dager, så tenker jeg at det er greit å sette av noe tid til det også. At det skal være _bare_ dere to i 9 døgn til ende, er vel ikke nødvendig?

Når det gjelder dette med høytider, så ville jeg bare ha sagt at først må vi komme oss gjennom bryllupet, og så får vi planlegge andre ting i etterkant.

Nå var jeg vel _litt_ grei? ...*s*

Men da har han jo i praksis valgt at vi aldri ser min familie begge to? Det er liksom forventa at jeg blir med når han skal dit, og skal han det hver bidige gang, må vi altså ha _to_ familie hangouts på en og samme 9 dagers periode (hvis vi innimellom da skal være sammen med mine), hvilket jeg synes er i overkant.

Jeg kan selvfølgelig velge å ikke være med, men det stjeler jo av de usle 9 dagene vi har sammen det og..:S

Det er HAN som velger å pendle, og jeg synes det i hovedsak går ut over meg..;p

Men det der går det jo allikevel ut å finne ut av. Vi kan splitte en del, han kan være med sine & jeg med mine, eller drive med mitt, det går an det altså

Det med høytider, merkedager og ferier er mere maktpåliggende for meg, så jupp, jeg kan si at dette kan diskuteres siden.

Joda, litt grei var du

[laguna1]

''Hvordan løser dere sånt? ''

Vi har ikke hatt akkurat slike problemstillinger, men noe a'la dette har vi måttet arbeide oss gjennom.

Jeg har en stor familie i Danmark, derfor ble det slik at vi reiste til Danmark og besøke familien i min manns sommerferie. Dette gjorde vi et par år inntil han protesterte, for som han sa: "Jeg orker ikke å bruke hele ferien min til å dra rundt i hele Danmark på diverse familiebesøk".

Jeg tok hintet og kuttet ned på familiebesøkene. Og vi løste dette med å kompromisse litt og det har gått helt fint i årevis.

Nå gleder han seg til familiebesøkene og synes at jeg har en flott storfamilie med mye samhold og glede.

Fint å høre at ting ordnet seg! Personlig holder jeg på å bli sprø av alt gnålet, men det meste er vel en overgang - enten finner vi ut av de tingene her, eller så får jeg rett og slett bare la hodet mitt eksplodere en av dagene! ;p

[frosken]

Men da har han jo i praksis valgt at vi aldri ser min familie begge to? Det er liksom forventa at jeg blir med når han skal dit, og skal han det hver bidige gang, må vi altså ha _to_ familie hangouts på en og samme 9 dagers periode (hvis vi innimellom da skal være sammen med mine), hvilket jeg synes er i overkant.

Jeg kan selvfølgelig velge å ikke være med, men det stjeler jo av de usle 9 dagene vi har sammen det og..:S

Det er HAN som velger å pendle, og jeg synes det i hovedsak går ut over meg..;p

Men det der går det jo allikevel ut å finne ut av. Vi kan splitte en del, han kan være med sine & jeg med mine, eller drive med mitt, det går an det altså

Det med høytider, merkedager og ferier er mere maktpåliggende for meg, så jupp, jeg kan si at dette kan diskuteres siden.

Joda, litt grei var du

Men du kan jo reise dit så mye du vil når han er på jobb. Han har derimot et begrenset antall dager til rådighet, og familien har heller ikke mulighet til å se ham annet enn de dagene han er hjemme.

Jeg skjønner ikke helt at det på nåværende tidspunkt er så viktig at dere begge er tilstede i alle sammenhenger med familie, men skjønner godt om han ønsker å ha jevnlig kontakt med sin egen.

[laguna1]

Jeg og Mirabell-mannen har alltid avklart slike ting oss i mellom, og så fortalt familien hvordan det blir. Fom. vi flyttet sammen, avklarte vi at annenhver jul var vi her og annenhver der. Skulle vi dra utenlands en jul, sier vi fra om det (men i god tid). Ingen av oss avtaler at vi skal feire jul eller ha sommerferie med den respektive familen uten å avklare det med den andre.

Ja, vi må jo primært snakke med hverandre, jeg & kjæresten, men det er litt problematisk at alt er detaljplanlagt fra høyeste hold på den ene siden, hele tiden.

Da taper fort de som ikke sitter å styrer med f.eks jul i mars, uten at det trenger å bety at tradisjonene er mindre hyggelige der.

[laguna1]

''Neste gang han er hjemme er det også noe opplegg med familien hans. Tjaaa.

Det ligger utalte forventninger om at vi skal ha 17 mai med dem, påske, og til og med neste jul har jeg plukket opp at skal være sånn og slik. (Og da ikke bare julaften, men 1 dag, 2 dag..og baaaah!''

Ja, slik planlegging blir jeg sliten av! Og svigers forstod heldigvis allerede etter vår første jul sammen at jeg syntes seks familieselskaper på åtte dager (m. begge familier) var ALT for mye.

Jeg har bange anelser, men _håper_ selvsagt at vi møter en slik forståelse også

[laguna1]

Hver gang noen spør om vi kan komme på diverse familietragedier, så sier samboeren min: "Vi får se." Deretter snakker vi om det ved en eller annen anledning som passer for oss og han gir tilbakemelding når vi er enige.

Det beste for oss er at han drar på en del alene. Ikke så mye for min skyld, men fordi han da slipper å bekymre seg for at jeg får skylden om vi drar hjem en time for tidlig eller et eller annet sært de henger seg opp i som de mener må være en del av min onde plan.

Høres ut som en god løsning, håper den flyr her også

[Lillemus]

At han også vil treffe annen familie og annen familie vil treffe ham, når han først er hjemme må du bare finne deg i. )

Jul kan dere jo være annethvert år hos dine og hans om dere ikke skal være for dere selv. Likeså med påske kanskje?

Og dere trenger ikke være sammen alle disse dagene, det går an å splitte - har selv gjort det og det gikk fint.

[Gjest Høstløv]

Men du kan jo reise dit så mye du vil når han er på jobb. Han har derimot et begrenset antall dager til rådighet, og familien har heller ikke mulighet til å se ham annet enn de dagene han er hjemme.

Jeg skjønner ikke helt at det på nåværende tidspunkt er så viktig at dere begge er tilstede i alle sammenhenger med familie, men skjønner godt om han ønsker å ha jevnlig kontakt med sin egen.

''.... skjønner godt om han ønsker å ha jevnlig kontakt med sin egen.''

Det er litt vel i overkant mye å måtte se familien sin to ganger i en 9 dagers periode selv om han er borte i de to neste ukene.

Sønn og svigerdatter bor 1/2 times kjøring fra oss og det går fort to måneder mellom vi ser dem. Svigerdatter og barnebarn som bor laaaangt unna ser vi nesten like ofte.