mere prat og møter og....

[Gjest soua]

'' Jeg ser du ikke tilhører kategorien som lar seg provosere av stigmatisering''

Tull! Jeg orker ikke diskutere dette med deg mer. Jeg har sagt tydelig hva jeg mener om saken, men enkelte vil uansett ikke forstå og jeg orker ikke bruke energi på det sånn langt ut på natta. God natt :-)

Du får sove godt, så kan vi fortsette når du er uthvilt og energien er på topp

[Gjest mener jeg]

Å la seg provosere og la det komme til uttrykk skader ikke hverken deg eller meg. Det er viktig at voksne mennesker evner å forstå at stigmatisering av svake grupper ikke er okei, og at de gjennom at de lar seg provosere av de som gjør det og de som støtter det, lar det komme til uttrykk. Jeg ser du ikke tilhører kategorien som lar seg provosere av stigmatisering. Det kan komme til å skade andre i langt større grad enn at jeg lar meg provosere og gjennom det tar avstand fra mennesker som stimatiserer ved å si min mening om det de bedriver.

Det er da ikke det hun sier. Hun setter ting i en kontekst. Madelenemie har en lidelse som gjør at hun ikke så lett forstår alt, og derfor lar en seg heller ikke provosere. På samme måte som at en ikke lar seg provosere over at mennesker med andre hemminger ikke forstår andre ting.

Er det så vanskelig å forstå egentlig?

[Gjest det var det da]

Hehe;)

Mennesker med asperger er nok like forskjellige som andre.. Jeg kjenner et par med asperger som nok kan virke "mindre intelligente" og der man lett kan se at det er noe som "feiler" dem.... så kjenner jeg mennesker med asperger som bare virker litt "rare" selv om de nok har normal intelligens..

De fleste jeg kjenner med asperger har derimot langt over middels høy intelligens. Men det kan selvfølgelig komme av at jeg traff de fleste i utdanningssammenheng

[Madelenemie]

''Vi fokuserer på det som er problemet for vår sønn, andre må ta seg av denne gutten, men nå blir det jo sikkert det siden politiet kommer inni i bildet og de er flinke på slikt sa de''

Det er ikke en oppgave for politiet å finne løsninger for barn i denne alderen. Det er en oppgave for skole, ppt, bup og barnevern - i tillegg til guttens egen familie.

Jeg håper at denne gutten får noen ressurspersoner til å hjelpe seg.

Hei!

Jo politiet fortalte meg at de har en avdeling som er veldig flinke på slike saker, de har den beste kompetansen på hva man bør gjøre, og gjør en helhetsvurdering på hvilke instanser man bør koble inn sa de.

Politibetjenten sa at slike tilfeller er de suverene på så det virket jo betryggende. Det er jo tiltak som settes inn og faktisk vil vel barnet få bedre hjelp på denne måten enn det ville fått ellers.

[Madelenemie]

''Alle støtter vår sønn mot den andre gutten, ingen liker den andre gutten. Han har ingen og går alene i friminuttene. Men ingen vil jo være med et barn som er aggressivt og slår så det blir en ond spiral.''

Her beskriver du et BARN som det faktisk er synd på, og som trenger støtte og hjelp. Hvis det er som du sier, at alle er i mot han og at han er alene, så er det forferdelig tragisk.

Hei!

Ja egentlig er det det, men det er ikke så lett for meg som mor til et barn som får gjennomgå under hans daglige vold å se det akkurat nå.

[Madelenemie]

''Da blir det litt merkelig, men jeg klarer ikke å forklare følelsene rundt dette at klassens dyktigste elev blir plaget av klassens dårligste elev, jeg syns jo det er merkelig.

''

Jeg synes du skal reflektere over hva slags menneskesyn denne tenkningen virker å reflektere. Flere steder i denne tråden kommer du med utsagn som gir grunn til å tro at du mener at barn med høy IQ er mer verdt enn de med lærevansker ol. Hvis det er det du står for verdimessig, så er jeg dypt uenig med deg.

Hei!

Nei nei jeg står ikke for det.

Det skjønner du vel, ellers misforstår du, men jeg kan fort bli misforstått og jeg vet ikke alltid hvorfor.

[Madelenemie]

jeg har opplevd mobbeofre som har egen budyguard, men jeg tviler på at oppmerksomheten rundt dem blir mindre.

Hei!

Min sønn har på en måte mange fordi alle støtter han,

Men forskjellen er jo at min sønn er rolig og godtfungerende, mens det andre barnet slår alle andre.

Og det er jo egentlig ganske trist, og egentlig syns jeg skolen ikke gjør nok for han.

Det var jeg som varslet for mange år siden, men jeg vet ikke hva som er blitt gjort siden.

den gangen syntes jeg syns på han, han var en liten gutt da og selv om han plaget min sønn så var det opplagt at noe var galt med han.

[Madelenemie]

'' Da blir det litt merkelig, men jeg klarer ikke å forklare følelsene rundt dette at klassens dyktigste elev blir plaget av klassens dårligste elev, jeg syns jo det er merkelig.''

Jeg har tenkt litt på utsagnet ditt. Er det mest forundring fra din side? Tenker du mest på at du synes det er rart at det er den dårligste eleven som plager den flinke og ikke omvendt?

Jeg lurer på om du snakker om bestemte egenskaper ved disse barna og ikke nødvendigvis verdisyn, hvis noen forsto noe av det jeg forsøker å formidle.

Hei!

ja det er forundring og jeg tenker på siden og på snei og helt motsatt av mange og ofte er det sånn.

Jeg får vansker med å forklare hvorfor noe bare er så morsomt når andre ikke syns det og det hender min humor kan være upassende og det kan ta tid før jeg forstår hvorfor osv...

Feks fortalte min mann meg en dag at Albert Einstein hadde to hunder, en liten og en stor, til dem lagde han et hundehus med en liten dør og en stor dør sånn at den lille hunden hadde en dør og den store hunden hadde en dør, dette syns andre mennesker var merkelig så de lo.

Da min mann fortalte dette til meg fordi han lurte på hva jeg syntes, svarte jeg "Det var lurt, for så kan de gå inn den ene døren og ut den andre", da lo min mann. Jeg lagde alvorlige øyenbryn til han, og sa "Hvorfor ler du av meg?", min mann svarte " det må være morsomt å ha 164 i IQ".

Ja etter hvert forstod jeg at det kanskje ikke var den geniale tanken verken jeg eller Einstein hadde, men den var annerledes, og jeg forteller dette fordi jeg tenker fryktelig otsatt og på siden og det blir så gøy for mange mennesker og jeg blir både misforstått og forstått og andre får mye moro. det siste har diagnosen asperger syndrom hjulpet meg med å takle, ja for jeg mener jo ikke å være original og morsom, jeg er bare meg og det er ganske så originalt for andre.

Jeg har tenkt litt nå og jeg skjønner at mange ting jeg sier fort kan misfortåes, likevel er alle mennesker hyggelige mot meg og det syns jeg er snilt.

En dame sa til meg en dag "Var det der et hygellig kremt eller hva var det?", jeg kremtet mistenksomt til en ny smak, jeg svarte "det var et hyggelig kremt" damen svarte "så bra" også lo hun. Jeg tenkte, "så snilt av henne at hun prøvde å forstå og ikke ble sint selv om jeg kremtet og kanskje ikke skulle gjort det, hun forsøkte og oppklare og forstå", derfor er jeg takknemlig og glad fordi alle mennesker nesten er bare snille mot meg.

[Madelenemie]

''Min mann ville ikke skrevet slik jeg gjør.

Han er meget mer sånn, "snakke rundt grøten, smile, bukke, nikke, hikke".

Jeg forstår ikke sånt!''

Derfor bør dere utfylle hverandre ! Du tar deg av det saklige, han leser igjennom og legger til noen følelser. Hvis et innlegg er alt for saklig så kan folk få problemer med å innvolvere seg fordi ikke føler noe. Hvis det er alt for emosjonelt så kan folk lure på når en skal komme til poenget.

Så begge deler er viktig. Det er først og fremst du som skal skrive dette her, men det er lurt at mannen din også ser på det og sørger for at det er _litt_ emosjoner der også. Ellers risikere du at folk ikke helt forstår hva de leser.

Takk

Jeg har skrevet 3 lange brev til politiet og min mann godkjente dem:)

men han sa "det er interessant å lese for de har sin egen stil", da ble jeg glad, men så sa jeg "men tror du det går bra da?", han svarte, "Ja det er bra, veldig bra faktisk".

da ble jeg glad inni meg, ja for min mann kan formulere seg slik man skal og jeg formulerer meg slik jeg er, og jeg trodde ikke han kunne synes det skulle være bra.

Jeg spurte han derfor enda en gang, jeg sa "Du kan stryke og skrive det på nytt, ja for det er jo viktig at det blir riktig", men min mann sa "det er så bra skrevet at det er som en saklig roman", jeg vet ikke riktig hva han mente med det, men siden han er sånn sjef og representerer bedriften så kan jeg nok stole på at hans godkjennelse er grei, men jeg ble litt forundret.

Jeg er fortsatt litt usikker på hvordan politiet vil reagere, men min mann sier bare "det var velformulert og imponerende skrevet", ikke vet jeg? Skulle ikke tro noe kunne bli det etter de siste dagenes respons her.

men jeg tok ikke med noe om IQ så jeg hørte på råd, og jeg skrev og jeg skrev og alle små detaljer, om inni og utenpå, om tider og klokkeslett, jeg satte opp et eksakt korrespondanse liste som var oversiktlig og grei, men jeg skrev også om min sorg, min opplevelse, min sønns fortvilelse og alt, alt som har vært alle disse årene.

derfor delte jeg brevet i to deler, en saklig gjennomgang og en del skrevet av en fortvilt mamma for sin sønn og et rop om hjelp midt i en fortvilelse som gjør det vanskelig å sove om natten.

[Madelenemie]

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=1496381

Hei!

Slike barn har det mye mye verre enn min sønn på en måte.

For mens min sønn har alles støtte og forsvar, har jo enkelte mobbeofre ingen.

Derfor kaller ikke skolen dette for mobbing fordi det er en eneste elev som står for den, men nå, nå vet ikke skolen hav den kan gjøre. De gjør alt for oss og er meget velvillige, gutten det gjelder vil få sanksjoner etter dette.

[Madelenemie]

Jeg må innrømme at jeg ikke er så fryktelig oppdatert på saken din . Men hva skjer med de andre elevene? Står de bare og ser på gutten din bli plaget? Eller mobber han de også?

Hei!

De andre støtter min sønn, beskytter han og sender oppmuntrende mail osv...

Den andre gutten plager de fleste, særlig de som er mindre enn han, han venter liksom på dem for å være ekkel, men siden min sønn går i hans klasse og er den minste, så bøller han ekstra med han.

Derfor har ikke gutten venner for han kan bare å slå,

Andre barn både på skolen og i klassen har varslet om overfallene, men nå tar vist skolen tak i det og de vil utvise han for flere dager. (selv om det er barneskolen)

[Gjest prust]

Takk

Jeg har skrevet 3 lange brev til politiet og min mann godkjente dem:)

men han sa "det er interessant å lese for de har sin egen stil", da ble jeg glad, men så sa jeg "men tror du det går bra da?", han svarte, "Ja det er bra, veldig bra faktisk".

da ble jeg glad inni meg, ja for min mann kan formulere seg slik man skal og jeg formulerer meg slik jeg er, og jeg trodde ikke han kunne synes det skulle være bra.

Jeg spurte han derfor enda en gang, jeg sa "Du kan stryke og skrive det på nytt, ja for det er jo viktig at det blir riktig", men min mann sa "det er så bra skrevet at det er som en saklig roman", jeg vet ikke riktig hva han mente med det, men siden han er sånn sjef og representerer bedriften så kan jeg nok stole på at hans godkjennelse er grei, men jeg ble litt forundret.

Jeg er fortsatt litt usikker på hvordan politiet vil reagere, men min mann sier bare "det var velformulert og imponerende skrevet", ikke vet jeg? Skulle ikke tro noe kunne bli det etter de siste dagenes respons her.

men jeg tok ikke med noe om IQ så jeg hørte på råd, og jeg skrev og jeg skrev og alle små detaljer, om inni og utenpå, om tider og klokkeslett, jeg satte opp et eksakt korrespondanse liste som var oversiktlig og grei, men jeg skrev også om min sorg, min opplevelse, min sønns fortvilelse og alt, alt som har vært alle disse årene.

derfor delte jeg brevet i to deler, en saklig gjennomgang og en del skrevet av en fortvilt mamma for sin sønn og et rop om hjelp midt i en fortvilelse som gjør det vanskelig å sove om natten.

Høres ut som om di har formulert brevet på en klok måte - slik at du både fikk frem faktaene og din egen fortvilelse.

Så flott at mannen din skrøt av hvordan du hadde formulert deg :-)

[Gjest mener jeg]

Hei!

De andre støtter min sønn, beskytter han og sender oppmuntrende mail osv...

Den andre gutten plager de fleste, særlig de som er mindre enn han, han venter liksom på dem for å være ekkel, men siden min sønn går i hans klasse og er den minste, så bøller han ekstra med han.

Derfor har ikke gutten venner for han kan bare å slå,

Andre barn både på skolen og i klassen har varslet om overfallene, men nå tar vist skolen tak i det og de vil utvise han for flere dager. (selv om det er barneskolen)

Å utvise han for flere dager er etter min mening bare en måte for skolen å opptre fullstendig hjelpeløst og uprofesjonelt på. Det er en særdeles dårlig løsning. Hva vil man liksom oppnå med det? Det er bent ut sagt veldig sørgelig. De har heller ikke lov å utvise han for mange dagene.

Jeg er sjokkert over skolen hvis de gjør dette. De fremstår så ufattelig hjelpeløse. Jeg håper noen reagerer på dette og ikke godtar denne løsningen som verken vil hjelpe gutten eller sønnen din. Det er ingen fremtid i det, for å si det enkelt. Jeg er selv lærer til opplysning. Gutten trenger å få satt noen på seg i alle friminutter slik at andre kan være trygge, og slik at gutten kan få hjelp til å forhåpentligvis komme inn i et bedre spor sosialt. Man oppnår ingen ting ved å gå for dette. Skolen viser ikke at de med dette tar det på alvor. De viser kun sin ubehjelpelighet, en alvorlig ubehjelpelighet. Jeg blir trist ved å tenke på dette.

[Gjest mener jeg]

Hei!

De andre støtter min sønn, beskytter han og sender oppmuntrende mail osv...

Den andre gutten plager de fleste, særlig de som er mindre enn han, han venter liksom på dem for å være ekkel, men siden min sønn går i hans klasse og er den minste, så bøller han ekstra med han.

Derfor har ikke gutten venner for han kan bare å slå,

Andre barn både på skolen og i klassen har varslet om overfallene, men nå tar vist skolen tak i det og de vil utvise han for flere dager. (selv om det er barneskolen)

''men nå tar vist skolen tak i det og de vil utvise han for flere dager. (selv om det er barneskolen''

Om skolen gjør dette, bør politiet se nærmere på skolens håndtering. Hadde jeg vært deg ville jeg påpekt dette til skolen. Det er en årsak til at dette er ulovlig. Hadde det vært meg så hadde jeg ikke godtatt en slik håndtering, som er en lettvint måte å skyve fra seg ansvaret på midlertidig, og som ikke har en "fremtid" i hjelp for hverken din sønn eller gutten.

[Madelenemie]

Høres ut som om di har formulert brevet på en klok måte - slik at du både fikk frem faktaene og din egen fortvilelse.

Så flott at mannen din skrøt av hvordan du hadde formulert deg :-)

Hei!

ja jeg ble veldig glad, men det kom uforberedt fordi mange jo mistenkte at jeg ikke ville klare å uttrykke det bra nok selv.

Men jeg lot derfor det med IQ være et ikke tema slik at jeg tenkte på visse innspill.

Så takk.

[Madelenemie]

''men nå tar vist skolen tak i det og de vil utvise han for flere dager. (selv om det er barneskolen''

Om skolen gjør dette, bør politiet se nærmere på skolens håndtering. Hadde jeg vært deg ville jeg påpekt dette til skolen. Det er en årsak til at dette er ulovlig. Hadde det vært meg så hadde jeg ikke godtatt en slik håndtering, som er en lettvint måte å skyve fra seg ansvaret på midlertidig, og som ikke har en "fremtid" i hjelp for hverken din sønn eller gutten.

Hei!

For det første løser det vår sønns problem med frykt.

For det andre får ikke det andre barnet bevege seg å nærheten av mitt barn da dette nå står i en kontrakt. (en kontrakt som er meget bra og konkret og tar min sønn på alvor)

For det tredje, markerer det ovenfor barnet og foreldre at nå er det nok. At de står i fare for å miste skoleplass hvis ikke noe endres.

Det er en privatskole de har egne regler.

Så jo vi syns dette er både riktig og er glad for at vi ikke har barna i en offentlig skole. Nå ser vi at privatskoler er en fordel da de har egne regler.

Til slutt vil jeg si at barnet nok ville fått det bedre på en mindre spesialskole, kanskje til og med kunne barnet fått venner og muligheter for å lære å bli trygg i en mindre setting.

Jeg vet ikke bare noen tanker.

Men jeg er ikke lærer.

[Mandolaika]

Å utvise han for flere dager er etter min mening bare en måte for skolen å opptre fullstendig hjelpeløst og uprofesjonelt på. Det er en særdeles dårlig løsning. Hva vil man liksom oppnå med det? Det er bent ut sagt veldig sørgelig. De har heller ikke lov å utvise han for mange dagene.

Jeg er sjokkert over skolen hvis de gjør dette. De fremstår så ufattelig hjelpeløse. Jeg håper noen reagerer på dette og ikke godtar denne løsningen som verken vil hjelpe gutten eller sønnen din. Det er ingen fremtid i det, for å si det enkelt. Jeg er selv lærer til opplysning. Gutten trenger å få satt noen på seg i alle friminutter slik at andre kan være trygge, og slik at gutten kan få hjelp til å forhåpentligvis komme inn i et bedre spor sosialt. Man oppnår ingen ting ved å gå for dette. Skolen viser ikke at de med dette tar det på alvor. De viser kun sin ubehjelpelighet, en alvorlig ubehjelpelighet. Jeg blir trist ved å tenke på dette.

Madelenemies sønn MÅ få hjelp. Plagene han har blitt utsatt for MÅ ta slutt NÅ.

Men, jeg kan ikke fatte hva det skal være godt for å utvise eleven som plager sønnen hennes. Han har det allerede altfor vanskelig fra før!

Det må enten settes en person i 100 % stilling på gutten med adhd eller så må han overføres til en annen skole med bedre ressurser til å ivareta hans behov.

[Gjest mener jeg]

Hei!

Slike barn har det mye mye verre enn min sønn på en måte.

For mens min sønn har alles støtte og forsvar, har jo enkelte mobbeofre ingen.

Derfor kaller ikke skolen dette for mobbing fordi det er en eneste elev som står for den, men nå, nå vet ikke skolen hav den kan gjøre. De gjør alt for oss og er meget velvillige, gutten det gjelder vil få sanksjoner etter dette.

Det høres ut som om skolen selv trenger veiledning fra barnevernet eller andre myndigheter. Denne saken er ikke spesiell. I en skolehverdag er det ofte at liknende historier forekommer rundt om på landets barne- og ungdomsskoler. Det settes stadig vekk tiltak rundt slike elever ved tilsyn og ved annen hjelp til å utvikle seg bedre sosialt. Gutten har det ikke greit. Han fungerer ikke. Og trenger hjelp for at både han selv og de rundt han skal ha det godt og være trygge. Og denne skolen trenger alvorlig å opparbeide seg kompetanse til å håndtere slike ganske dagligdagse utfordringer i en skolehverdag med barn som er forskjellige og har forskjellige utfordringer og behov. Ikke bare løsninger for her og nå, men også med tanke på måneder og år som kommer.

Jeg ser med tristhet på en situasjon hvor en mer eller mindre lager "tiltak" hvor en "ofrer" gutten for å endelig vise sin "velvillighet", og da kanskje bare fordi en blir truet med presse og politianmeldelse.

[Madelenemie]

Jeg har heldigvis mine sosiale antenner i behold, så Asberger har jeg nok ikke.

Hei!

Ja det er bra for deg, jeg vil ikke ha asperger syndrom heller, fordi jeg kan ikke få legelissens da jeg feks sannsynligvis mangler det man kaller sosial IQ i for stor grad, men jeg lærer det stadig mer og mer pga av teoretiske tilnærminger og interesse for temaet, men jeg har likevel en slags begrensing og ting kan tyde på at jeg har asperger syndrom og at jeg stadig oftere ser hvorfor andre syns dette er så opplagt, men jeg ser ikke dette selv i speilet. (håper du skjønner hvorfor)

Så takk for tilbakespillene. (hvis du skjønner hva jeg mener)

[Madelenemie]

Det høres ut som om skolen selv trenger veiledning fra barnevernet eller andre myndigheter. Denne saken er ikke spesiell. I en skolehverdag er det ofte at liknende historier forekommer rundt om på landets barne- og ungdomsskoler. Det settes stadig vekk tiltak rundt slike elever ved tilsyn og ved annen hjelp til å utvikle seg bedre sosialt. Gutten har det ikke greit. Han fungerer ikke. Og trenger hjelp for at både han selv og de rundt han skal ha det godt og være trygge. Og denne skolen trenger alvorlig å opparbeide seg kompetanse til å håndtere slike ganske dagligdagse utfordringer i en skolehverdag med barn som er forskjellige og har forskjellige utfordringer og behov. Ikke bare løsninger for her og nå, men også med tanke på måneder og år som kommer.

Jeg ser med tristhet på en situasjon hvor en mer eller mindre lager "tiltak" hvor en "ofrer" gutten for å endelig vise sin "velvillighet", og da kanskje bare fordi en blir truet med presse og politianmeldelse.

Hei!

Ja nei skolen er kjent for å håndtere barn veldig bra.

Det er en eksemplarisk skole da den ikke har bråk og vold og mobbing, men selvfølgelig fins det urolige barn her også.

Likevel er de vist flinke på å takle slikt, de tar tak i ting tidlig, tror det er noe der har jeg hørt, og for vår del ser vi jo at vårt barn og andre barn blir beskyttet mot det de trenger beskyttelse mot, uprovoserte angrep, dette tror jeg offentlig skole har noe å lære av.

Jeg er imponert over hvordan skolen tar tak i saken og gjør alt de kan for at vår sønn skal ha det bra, de vil ikke miste han.

Vår sønn får en støtte jeg minner han på at han må være takknemlig for.

jeg er sikker på at skolen gjør det de kan for det andre barnet også, men de kan ikke la et barn spre frykt slik det viser seg at det har vært.