Hemligheter for far

[Gjest nær slektning]

Et barn i familien har norsk mor og muslimsk far. Barnet, gutt 8 år, får ikke lov av far å spise pølser og smågodt (som det jo er svinestivelse i). Nå har mor og sønn inngått en alianse mot far og hemligholder spising av pølser og smågodt. Far har sagt at hvis han spiser pølser eller smågodt så vil pappaen ta fra barnet alt som har med Play Station og DS å gjøre. Det vil være utilgivelig. Dette medfører store vansker når gutten er i bursdagsselskaper der det stort sett er pølser og smågodt. Er dette ok og greit? Er det ok for et barn å skulle holde ting hemlig for den ene foreldren når de er så små?

[Gjest Nord og ned.]

''Er det ok for et barn å skulle holde ting hemlig for den ene foreldren når de er så små?''

Ingen problemer. Desto før gutten læres opp til å ta avstand fra muslimsk tvangstrøye og livshemmede regelverk, desto bedre.

Det er (forhåpentligvis) i det frie Norge han skal bo og leve, og ikke i Langtvekkistan med _sine_ regler og normer.

[frosken]

Det er ikke ok at gutten skal hemmeligholde ting i forhold til sine far.

Mange barn må av ulike årsaker ha med seg egen mat i bursdager eller evt. avtale med vertsskapet. Etter min mening bør mor ta diskusjonene om guttens kosthold med far, men inntil videre ikke sette gutten i en slik lojalitetsskvis. Mor har valgt en muslimsk far til sitt barn, da må hun også forvente at uenigheter kan oppstå.

[Gjest Vondt for gutten]

Vi har barn med spesielle matbehov i klassene til alle tre barna, og det koster oss ikke så mye ekstra i innsats eller annet å tilby alle mat de er komfortable med å spise. Fra første klasse er barna godt informert om hva klassekameratene ikke kan spise, og vi har godteposer uten gelegodteri, Toro sjokoladekake og muffins som er naturlig frie for gluten, pizza med kjøttdeig i stedetfor kun pepperoni, kyllingpølser osv.

Men hvis barna har sett at Eva spiser vanlig brød og ikke alltid glutenfritt, eller Miia spiser skinke innimellom, så vil jo neste bursdagsbarn si til sine foreldre at disse ikke har spesielle matønsker og så får disse barna servert mat de ikke skal spise veldig mye oftere.

Så fra å være noe han gjør 'en gang, blir det fort at han alltid spiser mat faren ikke aksepterer når han er hjemme hos andre. Og så begynner gutten å grue seg til arrangementer der far er med osv.

Det er greit å ha en avtale mellom mor og sønn at hvis han, uten å vite det, slumper til å få i seg noe som ikke er riktig i forhold til fars kultur, så behøver han ikke løpe rett til far og fortelle det, for da blir far fortvilet.

Men at han på generell basis skal la være å bry seg om fars ønsker for oppdragelse og levesett, og holde dette skjult, må være vondt for gutten og for forholdet i familien.

[Gjest togli]

''Er det ok for et barn å skulle holde ting hemlig for den ene foreldren når de er så små?''

Ingen problemer. Desto før gutten læres opp til å ta avstand fra muslimsk tvangstrøye og livshemmede regelverk, desto bedre.

Det er (forhåpentligvis) i det frie Norge han skal bo og leve, og ikke i Langtvekkistan med _sine_ regler og normer.

Jeg synes det er merkelig at du ikke skjønner at dette faktisk ikke handler om mat, men om et barns lojalitetskonflikt til sine foreldre?

[Gjest togli]

Stakkars gutt.... Det kan ikke være lett å stå midt imellom mor og far i en slik "konflikt". Her synes jeg mor og far må snakke sammen og finne ut hva som er greit og ikke greit. Svært mange barn lever med restriksjoner på hva de kan spise/ikke spise, så jeg ser ikke det helt store problemet med å holde seg unna muslimsk "fy-mat". Fars motstand mot slik mat er nok langt større enn mors følelser omkring å nekte gutten dette, så her tror jeg nesten man må ta hensyn til at gutten faktisk har muslimsk pappa. Far får overta ansvaret for å organisere annen mat etc når gutten skal i selskap o.l. Gjør han ikke dette, så får gutten spise det han får

[Gjest stakkars gutt]

Det er ikke ok å ha slike fedre!

[Gjest togli]

Det er ikke ok å ha slike fedre!

Det er heller ikke ok å ha en mor som tillater at sønnen går bak ryggen på far....

[Gjest stakars gutt]

Det er heller ikke ok å ha en mor som tillater at sønnen går bak ryggen på far....

Feilen med mor er at hun fikk barn med en slik mann.

[Gjest togli]

Feilen med mor er at hun fikk barn med en slik mann.

Den ene feilen med denne moren er at hun ikke tenkte langt nok før hun fikk barn med en muslim. Hun burde skjønt at dette kunne bli et problem for henne, og at hun dermed overførte problemet til deres felles barn. Hadde hun derimot vært av den typen som så på dette som et ikke-problem, så hadde saken vært en annen.

Den andre feilen denne moren gjør er å sette sønnen i en slik lojalitetskonflikt mellom far og sønn. Det er faktisk ganske alvorlig, religion eller ikke.

[mariaflyfly]

Det er ikke ok at gutten skal hemmeligholde ting i forhold til sine far.

Mange barn må av ulike årsaker ha med seg egen mat i bursdager eller evt. avtale med vertsskapet. Etter min mening bør mor ta diskusjonene om guttens kosthold med far, men inntil videre ikke sette gutten i en slik lojalitetsskvis. Mor har valgt en muslimsk far til sitt barn, da må hun også forvente at uenigheter kan oppstå.

Helt enig.

[megler Smekk]

Feilen med mor er at hun fikk barn med en slik mann.

Ja, her har mor gjort en tabbe av dimensjoner. Og gutten skal selvfølgelig få lov til å spise vanlig mat.

[Gjest Nord og ned.]

Jeg synes det er merkelig at du ikke skjønner at dette faktisk ikke handler om mat, men om et barns lojalitetskonflikt til sine foreldre?

Merkelig at du ikke begriper at dette er snakk om en middeladersk far uten fot i den verden han har satt barn inn i. Og like merkelig at han som er voksen ikke forstår hvilke problemer han lager for sitt barn med sine holdninger.

Gutten må bare venne seg til først som sist og lyve for denne mannen, hvis han skal bli et fritt, humanistisk og selvstendig individ.

[Gjest togli]

Merkelig at du ikke begriper at dette er snakk om en middeladersk far uten fot i den verden han har satt barn inn i. Og like merkelig at han som er voksen ikke forstår hvilke problemer han lager for sitt barn med sine holdninger.

Gutten må bare venne seg til først som sist og lyve for denne mannen, hvis han skal bli et fritt, humanistisk og selvstendig individ.

Men her er det et barn det er snakk om. Foreldrene må ordne opp i denne saken og bli enige før de overlater problemet til barnet. Det er det som er poenget!

[frosken]

Ja, her har mor gjort en tabbe av dimensjoner. Og gutten skal selvfølgelig få lov til å spise vanlig mat.

''Ja, her har mor gjort en tabbe av dimensjoner. Og gutten skal selvfølgelig få lov til å spise vanlig mat.''

Nå er det jo slik at denne gutten allerede er født - med muslimsk far og ikke-muslimsk mor. Akkurat det får man ikke gjort noe med. Da mener jeg at mor har ansvar for å komme til enighet med far om dette temaet, samt gradvis gjøre gutten oppmerksom på sin rett til åpent å velge selv. Derimot synes jeg mor legger opp til å ødelegge relasjonen mellom far og sønn ved å oppfordre gutten til lure faren sin.

Inntil videre synes jeg det er bedre om gutten gir avkall på å spise svin enn at tilliten mellom far og sønn ødelegges.

[morsan]

Det er ikke ok at gutten skal hemmeligholde ting i forhold til sine far.

Mange barn må av ulike årsaker ha med seg egen mat i bursdager eller evt. avtale med vertsskapet. Etter min mening bør mor ta diskusjonene om guttens kosthold med far, men inntil videre ikke sette gutten i en slik lojalitetsskvis. Mor har valgt en muslimsk far til sitt barn, da må hun også forvente at uenigheter kan oppstå.

Enig.

Dette har forresten vært diskutert før på dol.

[frosken]

Merkelig at du ikke begriper at dette er snakk om en middeladersk far uten fot i den verden han har satt barn inn i. Og like merkelig at han som er voksen ikke forstår hvilke problemer han lager for sitt barn med sine holdninger.

Gutten må bare venne seg til først som sist og lyve for denne mannen, hvis han skal bli et fritt, humanistisk og selvstendig individ.

''Gutten må bare venne seg til først som sist og lyve for denne mannen, hvis han skal bli et fritt, humanistisk og selvstendig individ.''

Jeg synes det må kunne gå an å skille mellom hva man mener om islamisme (eller hva du nå velger å kalle det) som helhet og hvilke uttalelser man kommer med om enkeltindivider. Forøvrig blir selvfølgelig ikke gutten fri og selvstendig av å lyve, men derimot gjennom åpent å ta egne valg og stå for dem. Dersom han skal spise svin så må han også kunne si det til sin far.

[Gjest sikkertr]

''Gutten må bare venne seg til først som sist og lyve for denne mannen, hvis han skal bli et fritt, humanistisk og selvstendig individ.''

Jeg synes det må kunne gå an å skille mellom hva man mener om islamisme (eller hva du nå velger å kalle det) som helhet og hvilke uttalelser man kommer med om enkeltindivider. Forøvrig blir selvfølgelig ikke gutten fri og selvstendig av å lyve, men derimot gjennom åpent å ta egne valg og stå for dem. Dersom han skal spise svin så må han også kunne si det til sin far.

Vi snakker om en 8-åring. Det finnes ikke en 8-åring i verden som vil klare å stå opp mot en far i en slik sammenheng som dette.

[frosken]

Vi snakker om en 8-åring. Det finnes ikke en 8-åring i verden som vil klare å stå opp mot en far i en slik sammenheng som dette.

''Vi snakker om en 8-åring. Det finnes ikke en 8-åring i verden som vil klare å stå opp mot en far i en slik sammenheng som dette.''

Inntil gutten er gammel nok til å ta et eget valg og stå for det, så bør han uansett ikke oppfordres til å lyve for faren sin. Få ting vil virke mer ødeleggende for relasjonen mellom far og sønn.

Nå er jo mor en voksen kvinne, og hun bør være i stand til å komme til enighet med far om hvordan dette skal være inntil videre.

[Gjest sikkertr]

Hvis mor har den daglige omsorgen for barnet synes jeg det er helt greit at hun her tar avgjørelser om hva som er greit eller ikke. Hun bør fortelle barnet at mor og far her er uenige pga ulik tro og at far har innført straff om han får vite enkelte ting. Blir barnet straffet hos far ville jeg som mor kontaktet advokat for å sørge for at far mister samværsrett. Det går ikke ann at et barn født i Norge av norsk mor og muslimsk far skal tvinges til å bli troende og praktiserende muslim. Det hører ikke hjemme her på berget.

Jeg tror aldri mor og far vil komme til enighet om noe i akkurat tilfellet her hvor far er muslim. Sterkt troende muslimer, i likhet med andre sterkt troende, lemper ikke på krav knyttet til tro. Men mor kan jo fortelle far at hun ikke kommer til å påvirke barnet i noen som helst retning når barnet er hos henne. Det vil være fritt frem for å spise det som passer henne og barnet hjemme hos dem og fritt frem for far å servere barnet det han ønsker når barnet er der. Barnet bestemmer selv hva det vil spise når det er utenfor hjemmet Det er ikke riktig at barnet skal behøve å lyve om dette.