Gå til innhold

Sutrete og misfornøyde unger


Anbefalte innlegg

Gjest Elextra

Igjen: de krangler og erter stort sett uansett hva vi gjør. I dag resulterte det i at vi ikke dro på bakeri som lovet. her hjemme forlangte vi at de skulle leke alene, og la oss få fred en liten stund.

Men den gang ei, og dermed ble det til et frustrert innlegg fra meg. Så perfekte dere er da...

Hvem er vel perfekte? De fleste kjenner seg nok litt igjen i det du skriver, og forsøker å komme med tips til hvordan få mer fornøyde barn. Hvis du ikke ønsker tips er det vel ingen vits i å spørre eller skrive noe om det her.

Fortsetter under...

  • Svar 343
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • PieLill

    58

  • Persille1365381127

    44

  • Katt-ja

    27

  • morsan

    20

Mest aktive i denne tråden

Jeg har ikke lest hva de andre har svart her, men prøver meg allikevel på noen tips...

Jeg ville sørget for at begge hadde en artig barnevekkerklokke på rommene sine... Denne kan ringe nøyaktig klokka 07.00 og barna har ikke lov å stå opp før da... Legg fram bøker etc som de kan kose seg med (ikke i samme rom) fram til klokka ringer.

Klokka sju kan de få lov å se barnetv fram til klokka åtte, før de så skal kle på seg og gjøre seg klare til frokosten klokka 9. Klokka 9 er frokosten klar og dere gjør selvsagt litt ut av frokosten i helgene? Sjokoladepålegg eller sjokolademelk? Kokt egg? Tent lys på bordet? etc...

Alle spiser frokosten sammen og samtaler om hva som skal skje i løpet av dagen. Vær i forkant der dere merker kimer til konflikt. Er barna negative, så ikke kritiser - men vær positiv. Sier de: "Ååå, jeg vil IKKE til byen idag!!", så overse kommentaren og snakk bare om hva dere skal gjøre i byen - si f.eks. henvendt til hverandre "Kanskje vi rekker innom en dyrebutikk for å se på dyrene idag også?" e.l. ;)

Jeg tror kanskje barna er frustrerte fordi dere er frustrerte? En ond sirkel.... Det gjelder å forsøke å snu denne så fort som mulig, så bruk tid på å gjøre dagen forutsigbar for ungene mht klokkeslett etc.

Lykke til :)

Gjest sliten mor nå

Du sier jo at de se TV nærmest fra halv syv til ti, dette er jo i timevis.

Du blander dessuten to ting her nå; vi forlanger ikke at de skal sitte i ro i timevis. Om de kunne velge ville de sett på tv hele dagen, men om vi forlanger en halvtimes fred for ørene etter at de har kranglet en halv dag ute på tur (noe som er standard) så er det nesten umulig. Og da marsjerer jeg dem heller inn på rommene deres enn å løse opp stemningen med å dra på bakeri.

Så, hvor går grensen mellom negativ spiral og konstruktive konsekvenser? Det er det jeg splør om, ikke pekefinger moralister som har romantiske ideer om sopptur i skogen. For det FUNKER ikke.

Gjest Elextra

Jeg skriver jo det selv også. Men du har kanskje unger som sover lenger enn til halv 6 om morgenen?

Hvilken relevans har det for dine barn hvor lenge mine sover? Mine barn er litt større, og sover litt lenger, men yngstemann våknet halv syv i helgene i flere år. Nå er han åtte år og strekker morgenen helt til halv åtte.

Gjest sliten mor nå

Hvem er vel perfekte? De fleste kjenner seg nok litt igjen i det du skriver, og forsøker å komme med tips til hvordan få mer fornøyde barn. Hvis du ikke ønsker tips er det vel ingen vits i å spørre eller skrive noe om det her.

Nei, det er få ord om at dere kjenner dere igjen, det er stort sett "men hvorfor i all verden ditt og gjør dere aldri datt??"

Lite diplomatisk.

Gjest Elextra

Du blander dessuten to ting her nå; vi forlanger ikke at de skal sitte i ro i timevis. Om de kunne velge ville de sett på tv hele dagen, men om vi forlanger en halvtimes fred for ørene etter at de har kranglet en halv dag ute på tur (noe som er standard) så er det nesten umulig. Og da marsjerer jeg dem heller inn på rommene deres enn å løse opp stemningen med å dra på bakeri.

Så, hvor går grensen mellom negativ spiral og konstruktive konsekvenser? Det er det jeg splør om, ikke pekefinger moralister som har romantiske ideer om sopptur i skogen. For det FUNKER ikke.

Jeg har ingen gode svar på hvordan få en treåring til å holde seg i ro på rommet etter å være henvist dit - det hadde aldri funket her.

Rådene om aktivitet etc. var ment preventivt.

Annonse

Igjen: de krangler og erter stort sett uansett hva vi gjør. I dag resulterte det i at vi ikke dro på bakeri som lovet. her hjemme forlangte vi at de skulle leke alene, og la oss få fred en liten stund.

Men den gang ei, og dermed ble det til et frustrert innlegg fra meg. Så perfekte dere er da...

Vet du hva jeg tror? At dere gir uttrykk for at de skal være greie fordi dere er slitne? Barn har utrolige antenner for slikt.... Når vi foreldre er som mest slitne, så benytter de seg lett av det...

Snu på trenden... ikke si at dere er slitne.. Da føler de at dere helst vil bli kvitt dem, og de gjør alt for å få oppmerksomhet...spiller ingen rolle for dem hva slags oppmerksomhet de får, bare de får den..

Jeg kan selv bli gal av mine barns krangler, men vet også at jeg kan bidra til å minimere dem... Da gir slike tråder en god påminnelse om hva jeg vet funker og hva jeg ønsker å endre på....

Gjest sliten mor nå

Jeg har ikke lest hva de andre har svart her, men prøver meg allikevel på noen tips...

Jeg ville sørget for at begge hadde en artig barnevekkerklokke på rommene sine... Denne kan ringe nøyaktig klokka 07.00 og barna har ikke lov å stå opp før da... Legg fram bøker etc som de kan kose seg med (ikke i samme rom) fram til klokka ringer.

Klokka sju kan de få lov å se barnetv fram til klokka åtte, før de så skal kle på seg og gjøre seg klare til frokosten klokka 9. Klokka 9 er frokosten klar og dere gjør selvsagt litt ut av frokosten i helgene? Sjokoladepålegg eller sjokolademelk? Kokt egg? Tent lys på bordet? etc...

Alle spiser frokosten sammen og samtaler om hva som skal skje i løpet av dagen. Vær i forkant der dere merker kimer til konflikt. Er barna negative, så ikke kritiser - men vær positiv. Sier de: "Ååå, jeg vil IKKE til byen idag!!", så overse kommentaren og snakk bare om hva dere skal gjøre i byen - si f.eks. henvendt til hverandre "Kanskje vi rekker innom en dyrebutikk for å se på dyrene idag også?" e.l. ;)

Jeg tror kanskje barna er frustrerte fordi dere er frustrerte? En ond sirkel.... Det gjelder å forsøke å snu denne så fort som mulig, så bruk tid på å gjøre dagen forutsigbar for ungene mht klokkeslett etc.

Lykke til :)

Tusen takk for forslag, jeg skal svare deg på dette:

''... samtaler om hva som skal skje i løpet av dagen. Vær i forkant der dere merker kimer til konflikt. Er barna negative, så ikke kritiser - men vær positiv. Sier de: "Ååå, jeg vil IKKE til byen idag!!", så overse kommentaren og snakk bare om hva dere skal gjøre i byen - si f.eks. henvendt til hverandre "Kanskje vi rekker innom en dyrebutikk for å se på dyrene idag også?" e.l. ;)''

Det er jo denne linja vi hele tiden forsøker å kjøre, men jeg spør likevel etter grensen mellom belønning/avledning med dyrebutikk eller bakeri når det er krangel og dårlig stemning, eller konsekvens der de ikke får lov likevel. Slik det gikk i dag, og egentlig ganske ofte ender. For de klarer ikke å la være å krangle og erte, å sitte i bilen med dem er et lite mareritt.

''Jeg tror kanskje barna er frustrerte fordi dere er frustrerte? En ond sirkel.... Det gjelder å forsøke å snu denne så fort som mulig, så bruk tid på å gjøre dagen forutsigbar for ungene mht klokkeslett etc.''

Absolutt. Vi starter alltid positivt. Vi snakker sammen på snegekanten og på badet ved tannpuss om morgenen, at vi skal ha det hyggelig og være venner, så kan vi gjøre morsomme ting sammen. Det tar 10 sekunder fra tannpuss er over til de skal kle på seg, at krangel starter i gangen. Ja,. de må nok kanskje slippes ut fra badet til ulikt tidspunkt, så de kan kle på seg hver for seg, så vi slipper akkurat den stadige konfliktsituasjonen der. Men ærlig talt, dette er nettopp litt av poenget, de er så store nå at de burde klare å la være erting i omtrent hver eneste sammenheng. Og her kommer konsekvensene inn. Det blir mye av det. For jeg føler ikke for å ra på bakeri eller dyrebutikk når de ikke kan la hverandre være.

Gjest sliten mor nå

Vet du hva jeg tror? At dere gir uttrykk for at de skal være greie fordi dere er slitne? Barn har utrolige antenner for slikt.... Når vi foreldre er som mest slitne, så benytter de seg lett av det...

Snu på trenden... ikke si at dere er slitne.. Da føler de at dere helst vil bli kvitt dem, og de gjør alt for å få oppmerksomhet...spiller ingen rolle for dem hva slags oppmerksomhet de får, bare de får den..

Jeg kan selv bli gal av mine barns krangler, men vet også at jeg kan bidra til å minimere dem... Da gir slike tråder en god påminnelse om hva jeg vet funker og hva jeg ønsker å endre på....

''Vet du hva jeg tror? At dere gir uttrykk for at de skal være greie fordi dere er slitne? Barn har utrolige antenner for slikt.... Når vi foreldre er som mest slitne, så benytter de seg lett av det...''

Nei, jeg er veldig bevisst på at de ikke skal gå rundt og ta hensyn til oss. Følelsesmessig utpressing er en uting, men det handler om å lære seg å ta hensyn til andre iblant.

I dette eksempelet sovnet pappa i stolen i stua da vi kom hjem, og jeg ba dem vær så snill la oss sitte i fred en stund, siden pappa var sliten og ville sove. Så sånn var det eksakt.

Å ta hensyn til andre i en alder av 5 og 7,5 er faktisk helt essensielt, synes nå jeg!

Gjest sliten mor nå

Jeg har ingen gode svar på hvordan få en treåring til å holde seg i ro på rommet etter å være henvist dit - det hadde aldri funket her.

Rådene om aktivitet etc. var ment preventivt.

3-åring? Hvor har du nå det fra... Jeg orker ikke diskutere hvis du ikke leser hva jeg faktisk skriver.

Tusen takk for forslag, jeg skal svare deg på dette:

''... samtaler om hva som skal skje i løpet av dagen. Vær i forkant der dere merker kimer til konflikt. Er barna negative, så ikke kritiser - men vær positiv. Sier de: "Ååå, jeg vil IKKE til byen idag!!", så overse kommentaren og snakk bare om hva dere skal gjøre i byen - si f.eks. henvendt til hverandre "Kanskje vi rekker innom en dyrebutikk for å se på dyrene idag også?" e.l. ;)''

Det er jo denne linja vi hele tiden forsøker å kjøre, men jeg spør likevel etter grensen mellom belønning/avledning med dyrebutikk eller bakeri når det er krangel og dårlig stemning, eller konsekvens der de ikke får lov likevel. Slik det gikk i dag, og egentlig ganske ofte ender. For de klarer ikke å la være å krangle og erte, å sitte i bilen med dem er et lite mareritt.

''Jeg tror kanskje barna er frustrerte fordi dere er frustrerte? En ond sirkel.... Det gjelder å forsøke å snu denne så fort som mulig, så bruk tid på å gjøre dagen forutsigbar for ungene mht klokkeslett etc.''

Absolutt. Vi starter alltid positivt. Vi snakker sammen på snegekanten og på badet ved tannpuss om morgenen, at vi skal ha det hyggelig og være venner, så kan vi gjøre morsomme ting sammen. Det tar 10 sekunder fra tannpuss er over til de skal kle på seg, at krangel starter i gangen. Ja,. de må nok kanskje slippes ut fra badet til ulikt tidspunkt, så de kan kle på seg hver for seg, så vi slipper akkurat den stadige konfliktsituasjonen der. Men ærlig talt, dette er nettopp litt av poenget, de er så store nå at de burde klare å la være erting i omtrent hver eneste sammenheng. Og her kommer konsekvensene inn. Det blir mye av det. For jeg føler ikke for å ra på bakeri eller dyrebutikk når de ikke kan la hverandre være.

Jeg forstår godt problemet... Og jeg er enig i at det må få konsekvenser dersom de krangler... Som lærer og småbarnsmor i noen år har jeg sett at det som fungerer langt bedre enn å skjenne på barna, er å rose dem med en gang det er noe å rose... F.eks. i klasserommet: Hvis fem barn sitter og makker på stolen .... så kan jeg si til alle: "Oi, jeg er så imponert over hvor fint du sitter Ola..og du også Eli! Dere ser fram hit og er veldig konsentrerte. Supert altså, for da lærer dere SÅ mye!"...Det morsomme er da å se på reaksjonen til de urolige.. De setter seg med et brått opp og ser veeeldig konsentrert fram ;) Uten å ha fått skjenn osv... dette funker langt mer effektivt enn å være ute med pekefingeren :)

Det er selvsagt umulig å gjøre alt perfekt hele tiden, men man får prøve så godt man kan...

Husk.. for hver negative ting du sier, så si minst to positive :)

Gjest sliten mor nå

Hvilken relevans har det for dine barn hvor lenge mine sover? Mine barn er litt større, og sover litt lenger, men yngstemann våknet halv syv i helgene i flere år. Nå er han åtte år og strekker morgenen helt til halv åtte.

Om de ikke vekker dere halv 6 hver bidige morgen hele uka, hver måned, året rundt i år etter år, så er nok utgangspunktet litt annerledes. Det var poenget.

''Vet du hva jeg tror? At dere gir uttrykk for at de skal være greie fordi dere er slitne? Barn har utrolige antenner for slikt.... Når vi foreldre er som mest slitne, så benytter de seg lett av det...''

Nei, jeg er veldig bevisst på at de ikke skal gå rundt og ta hensyn til oss. Følelsesmessig utpressing er en uting, men det handler om å lære seg å ta hensyn til andre iblant.

I dette eksempelet sovnet pappa i stolen i stua da vi kom hjem, og jeg ba dem vær så snill la oss sitte i fred en stund, siden pappa var sliten og ville sove. Så sånn var det eksakt.

Å ta hensyn til andre i en alder av 5 og 7,5 er faktisk helt essensielt, synes nå jeg!

Jo, men du sa "Vær så snill å la oss sitte i fred i stua en stund" (slik du skriver det selv). Det tror jeg så absolutt gir barna en følelse av å være uønsket sammen med dere, og det trigger oppmerksomhetstrangen deres...

Istedetfor å si dette, så kunne du f.eks. sette deg ned sammen med dem å spille et spill e.l.?

Hos oss hadde vi en periode en kopp med lapper i.. På lappene sto det forslag til morsomme ting vi kunne gjøre sammen... Innimellom trakk vi en lapp og gjorde det som sto på lappen:) Dette skjedde selvsagt på dager der barna hadde oppført seg bra osv :)

Annonse

Gjest sliten mor nå

Jo, men du sa "Vær så snill å la oss sitte i fred i stua en stund" (slik du skriver det selv). Det tror jeg så absolutt gir barna en følelse av å være uønsket sammen med dere, og det trigger oppmerksomhetstrangen deres...

Istedetfor å si dette, så kunne du f.eks. sette deg ned sammen med dem å spille et spill e.l.?

Hos oss hadde vi en periode en kopp med lapper i.. På lappene sto det forslag til morsomme ting vi kunne gjøre sammen... Innimellom trakk vi en lapp og gjorde det som sto på lappen:) Dette skjedde selvsagt på dager der barna hadde oppført seg bra osv :)

''Istedetfor å si dette, så kunne du f.eks. sette deg ned sammen med dem å spille et spill e.l.?''

Her er jo penget mitt enda en gang, Jeg syntes ikke det ble riktig å belønne/avlede denne konfliktdagen, enten det var bakeri, dyrebutikk, spill eller annet.

Jeg ville at de skulle ta litt hensyn og leke for seg selv en stund, etter bråk og krangel, slik det som regel blir.

Jeg orker ikke underholde ungene mine hvert minutt på dagen. Og det har ingenting med å være egoistisk å gjøre, det er helt essesnielt å lære seg å leke for seg selv, ta hensyn, være venner, og få konsekvenser.

Gjest Elextra

3-åring? Hvor har du nå det fra... Jeg orker ikke diskutere hvis du ikke leser hva jeg faktisk skriver.

Vet ikke hvor jeg fikk treåring fra, men svarene ville ikke vært veldig annerleder for en femåring.

En ting ville jeg tenkt annerledes, og det er at en femåring og syvåring fint kan læres ikke å vekke foreldrene om morgenen. Våre lærte tidlig at det ikke var lov å stå opp før syv, og vi satte frem litt frukt etc. Så fant de fjernkontrollen og/eller DS'en og så TV til voksne stod opp. De lærte deg fort at det var best å være stille - ellers ble det mindre TV-titting :-).

Gjest sliten mor nå

Vet ikke hvor jeg fikk treåring fra, men svarene ville ikke vært veldig annerleder for en femåring.

En ting ville jeg tenkt annerledes, og det er at en femåring og syvåring fint kan læres ikke å vekke foreldrene om morgenen. Våre lærte tidlig at det ikke var lov å stå opp før syv, og vi satte frem litt frukt etc. Så fant de fjernkontrollen og/eller DS'en og så TV til voksne stod opp. De lærte deg fort at det var best å være stille - ellers ble det mindre TV-titting :-).

''En ting ville jeg tenkt annerledes, og det er at en femåring og syvåring fint kan læres ikke å vekke foreldrene om morgenen. Våre lærte tidlig at det ikke var lov å stå opp før syv, og vi satte frem litt frukt etc. Så fant de fjernkontrollen og/eller DS'en og så TV til voksne stod opp. De lærte deg fort at det var best å være stille - ellers ble det mindre TV-titting :-)''

Dette klarer de fint. I en periode satt de troskyldige på stua med hver sin dyne da vi sto opp halv 7 på ukedagene. Hvor lenge de hadde sittet der må fåglarna vite.

Uansett - de klarer fint det du skriver, bortsett fra å holde seg i senga til kl 7. Det har vært regelen i fler år, men blir aldri fulgt. Og igjen - konsekvensene de opplever som følge av dette og annet, funker ikke. Konsekvenser kan være at DS blir fratatt, PC får ikke brukes, TV slås av osv, men om de ikke avledes av noe av dette om morgenen blir helgene et eneste kranglekaos fra kl halv 7!

Og det makter jeg faktisk ikke.

Jeg forstår godt problemet... Og jeg er enig i at det må få konsekvenser dersom de krangler... Som lærer og småbarnsmor i noen år har jeg sett at det som fungerer langt bedre enn å skjenne på barna, er å rose dem med en gang det er noe å rose... F.eks. i klasserommet: Hvis fem barn sitter og makker på stolen .... så kan jeg si til alle: "Oi, jeg er så imponert over hvor fint du sitter Ola..og du også Eli! Dere ser fram hit og er veldig konsentrerte. Supert altså, for da lærer dere SÅ mye!"...Det morsomme er da å se på reaksjonen til de urolige.. De setter seg med et brått opp og ser veeeldig konsentrert fram ;) Uten å ha fått skjenn osv... dette funker langt mer effektivt enn å være ute med pekefingeren :)

Det er selvsagt umulig å gjøre alt perfekt hele tiden, men man får prøve så godt man kan...

Husk.. for hver negative ting du sier, så si minst to positive :)

Som tatt ut av læreboka "De utrolige årene" - ei bok jeg gjerne anbefaler, forøvrig. :-)

Gjest sliten mor nå

Jeg forstår godt problemet... Og jeg er enig i at det må få konsekvenser dersom de krangler... Som lærer og småbarnsmor i noen år har jeg sett at det som fungerer langt bedre enn å skjenne på barna, er å rose dem med en gang det er noe å rose... F.eks. i klasserommet: Hvis fem barn sitter og makker på stolen .... så kan jeg si til alle: "Oi, jeg er så imponert over hvor fint du sitter Ola..og du også Eli! Dere ser fram hit og er veldig konsentrerte. Supert altså, for da lærer dere SÅ mye!"...Det morsomme er da å se på reaksjonen til de urolige.. De setter seg med et brått opp og ser veeeldig konsentrert fram ;) Uten å ha fått skjenn osv... dette funker langt mer effektivt enn å være ute med pekefingeren :)

Det er selvsagt umulig å gjøre alt perfekt hele tiden, men man får prøve så godt man kan...

Husk.. for hver negative ting du sier, så si minst to positive :)

Det er gode råd, som jeg forsøker å følge. Skal prøve å legge inn enda litt mer ros :)

Du blander dessuten to ting her nå; vi forlanger ikke at de skal sitte i ro i timevis. Om de kunne velge ville de sett på tv hele dagen, men om vi forlanger en halvtimes fred for ørene etter at de har kranglet en halv dag ute på tur (noe som er standard) så er det nesten umulig. Og da marsjerer jeg dem heller inn på rommene deres enn å løse opp stemningen med å dra på bakeri.

Så, hvor går grensen mellom negativ spiral og konstruktive konsekvenser? Det er det jeg splør om, ikke pekefinger moralister som har romantiske ideer om sopptur i skogen. For det FUNKER ikke.

''Det er det jeg splør om, ikke pekefinger moralister som har romantiske ideer om sopptur i skogen. For det FUNKER ikke.''

Hehe :-)

Det høres ut som en skikkelig krangleperiode - og de pleier jo å gå over. Jeg har dessverre ingen gode erfarnger eller tips - jeg var velsignet med ualminnelig greie unger - og jeg tror det var pur flaks og ikke resultat av min prektighet (jeg har dessverre ikke vært sånn flink Dol-mor som har gått i skogen og tegnet og malt med unger osv.osv.).

Tror jeg nøyer meg med å si lykke til - og om 100 år er allting glemt. Eller lenge før! :-)

Gjest sliten mor nå

''Det er det jeg splør om, ikke pekefinger moralister som har romantiske ideer om sopptur i skogen. For det FUNKER ikke.''

Hehe :-)

Det høres ut som en skikkelig krangleperiode - og de pleier jo å gå over. Jeg har dessverre ingen gode erfarnger eller tips - jeg var velsignet med ualminnelig greie unger - og jeg tror det var pur flaks og ikke resultat av min prektighet (jeg har dessverre ikke vært sånn flink Dol-mor som har gått i skogen og tegnet og malt med unger osv.osv.).

Tror jeg nøyer meg med å si lykke til - og om 100 år er allting glemt. Eller lenge før! :-)

Takk for trøst! Det er tendenser til svært perfekt familieidyll her ja. Alle er sikkert flotte foreldre, og jeg synes vi er ganske ok selv også, men at det er mulig å ikke kjenne seg igjen i noe av dette er uforståelig for meg. ;)

Det går nok over ja, men de har holdt på sånn i mer eller mindre 2 år. De er i det minste noen engler å legge om kvelden, og sovner uten mukk. Spørs om det gjelder alle ;)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...