Sutrete og misfornøyde unger

[Gjest sliten mor nå]

Da er det din jobb å understreke veldig når de har samarbeidet fint.

Det er sant, jeg skal se mer etter det!

[Gjest togli]

''Istedetfor å si dette, så kunne du f.eks. sette deg ned sammen med dem å spille et spill e.l.?''

Her er jo penget mitt enda en gang, Jeg syntes ikke det ble riktig å belønne/avlede denne konfliktdagen, enten det var bakeri, dyrebutikk, spill eller annet.

Jeg ville at de skulle ta litt hensyn og leke for seg selv en stund, etter bråk og krangel, slik det som regel blir.

Jeg orker ikke underholde ungene mine hvert minutt på dagen. Og det har ingenting med å være egoistisk å gjøre, det er helt essesnielt å lære seg å leke for seg selv, ta hensyn, være venner, og få konsekvenser.

Jo, jeg er enig.... men når ting er som de er, så trengs det ekstra innsats for å få snudd trenden. Da gjelder det å stå på ekstra for å endre det vanlige, negative mønsteret...

Unger er ikke så "enkle" at man bare kan skru dem av/på som man selv ønsker....

Det var her heller ikke snakk om å "belønne" dem for å være urolige og forstyrre, men å gi dem denne mammakosestunden _før_ de begynte å bråke...

Det fungerer jo ikke slik det er hos dere nå, og da må det tiltak til hvis dere ønsker å endre på tingene... I starten krever det mye av dere, men dere vil til gjengjeld få snudd på tingene slik at dagene videre blir lettere.

[Gjest sliten mor nå]

''Tror jeg nøyer meg med å si lykke til - og om 100 år er allting glemt. Eller lenge før! :-)''

Det beste med å få store barn er å være vitne til småbarnsforeldre som sliter og strever og samtidig prise seg lykkelig over at du er ferdig med den perioden selv ;-)

* Ond*

Jeg har jo ikke gitt dem helt opp, så den dagen lyser gullkantet foran meg

[Gjest Lykke til]

''Tror du i steden for å forvente mindre konfliktfylte dager må innse at dette klarer ikke barna nå, dere må heller se etter de små forbedringer og hjelpe barna til å klare dette.''

jo, kanskje du har rett i dette. Eldste klarer egentlig, men yngste på 5 er en skikkelig ertekrok. Og eldste klarer ikke se en annen vei. Det forstår jeg egentlig godt, vokste opp med en ertete, liten gutt i min nærhet selv.... Og at de voksne da ba meg overse den plagsomme ungen føltes nesten som en fornærmelse.

Så jeg forsøker å ta hensyn til dette, men samtidig er det viktig at eldste lærer at det er viktig å la være å hisse seg opp over sånt.

....samtidig som yngste må lære å stoppe når eldste ikke synes det han gjør er noe morsomt. Dette har nok låst seg litt fast, da eldste nå knapt synes noe minste gjør er morsomt, og "knurrer" tilbake uansett type tilnærming. Så erting er vel alt yngste har igjen, storebrors oppmerksomhet er uansett det yngste hele tiden higer etter. Ser ut som det spiller mindre rolle at oppmerksomheten er negativ, og slik er det med oss foreldre også.

Hm, tankespinn som muligens gjorde at jeg kom nærmere kjernen her..... !

Du kan nok ha godt pong der. Selv var jeg nok den lille ertekroken som barn, og det var veldig leit at alle var sure på meg hele tiden. Higet jo egentlig etter å bli satt pris på.

[Gjest togli]

Som tatt ut av læreboka "De utrolige årene" - ei bok jeg gjerne anbefaler, forøvrig. :-)

Har ikke lest den boka, men sett at dette fungerer helt utrolig godt )

[Gjest sliten mor nå]

Jo, jeg er enig.... men når ting er som de er, så trengs det ekstra innsats for å få snudd trenden. Da gjelder det å stå på ekstra for å endre det vanlige, negative mønsteret...

Unger er ikke så "enkle" at man bare kan skru dem av/på som man selv ønsker....

Det var her heller ikke snakk om å "belønne" dem for å være urolige og forstyrre, men å gi dem denne mammakosestunden _før_ de begynte å bråke...

Det fungerer jo ikke slik det er hos dere nå, og da må det tiltak til hvis dere ønsker å endre på tingene... I starten krever det mye av dere, men dere vil til gjengjeld få snudd på tingene slik at dagene videre blir lettere.

Heldigvis samarbeider jeg og pappen veldig bra, vi er enige og samkjørte på de aller fleste plan. Så de opplever i det minste ikke splittelse der, og de kan ikke sette oss opp mot hverandre. Dét er i det minste positivt

[Gjest togli]

Det er gode råd, som jeg forsøker å følge. Skal prøve å legge inn enda litt mer ros

Vet det ikke er lett - og jeg er heller ingen "perfekt" mamma selv om jeg prøver så godt jeg kan (nesten hele tiden iallefall )

[Gjest togli]

''Istedetfor å si dette, så kunne du f.eks. sette deg ned sammen med dem å spille et spill e.l.?''

Spille spill hvis hun ville sitte i fred en stund?

Her var det vel primært for å unngå at barna vekket pappaen.....

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg har jo ikke gitt dem helt opp, så den dagen lyser gullkantet foran meg

Og den dagen kommer raskere enn du ser for deg nå :-)

[Gjest togli]

Heldigvis samarbeider jeg og pappen veldig bra, vi er enige og samkjørte på de aller fleste plan. Så de opplever i det minste ikke splittelse der, og de kan ikke sette oss opp mot hverandre. Dét er i det minste positivt

Det er veldig bra, så da kan dere i det minste lage en plan for hvordan dere skal få snudd dette:) Se på det som et spennende prosjekt som krever mye av dere i starten, men som dere vil få igjen i avslappende stunder senere

[Gjest sliten mor nå]

Du kan nok ha godt pong der. Selv var jeg nok den lille ertekroken som barn, og det var veldig leit at alle var sure på meg hele tiden. Higet jo egentlig etter å bli satt pris på.

Jeg skal bruke litt tid på å sette meg inn i hvordan det er å være ertekroken, for den har jeg kjent lite på. Blir nok en prat med pappan etter leggetid (noe vi som regel har uansett) om hvordan vi skal snu skuta.

Takker for at du bidro konstruktivt!

[Katt-ja]

Jeg har jo ikke gitt dem helt opp, så den dagen lyser gullkantet foran meg

*advarer*

Det er nok av bekymringer med store barn også - men det er jo andre ting det går på. Variasjon, i det minste ;-)

[Gjest sliten mor nå]

*advarer*

Det er nok av bekymringer med store barn også - men det er jo andre ting det går på. Variasjon, i det minste ;-)

Jo, jeg ser den, det er fordeler og ulemper ved alt

[Gjest Nickløsheletida]

Hehe, ja :-)

Og jammen er det utfordringer med store barn også - så da er det jo nesten litt fortjent med de gledene man har :-)

Ja, noe vil det bestandig være :-)

[Bookworm]

Dette hørtes slitsom ut, og jeg har dessverre ingen gode råd til deg som går direkte på ungene og hvordan man skal snu deres vonde spiral.

Men det som slår meg er at mor og far trenger ro, og at det har sine grunner som du ikke ønske rå utdype... Da lurer jeg på om det er nødvendig at denne roen er noe mor og far får samtidig? For kanskje kan mor ta med barna ut på tur mens far får slappe av/sove, og så gjør far dette for mor på et senere tidspunkt?

Kan dette kanskje også fungere mot at ungene føler at de blir "satt til side", og i stedet får en positiv opplevelse?

Bare en tanke fra en syk mor, som trenger ro og har funnet gode løsninger for dette...

[Gjest Nickløsheletida]

*advarer*

Det er nok av bekymringer med store barn også - men det er jo andre ting det går på. Variasjon, i det minste ;-)

Men mindre arbeid tross alt.

[Gjest lykke til]

Noen linker til søskenkrangling. Du får se om de kan være til hjelp:

http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article485328.ece

http://www.sinnetshelse.no/artikler/soesken_sjalusi.htm

Siste hadde sikkert et godt poeng:

''Å krangle med søsken kan være en god ballast å ha med seg i livet. Ved å krangle i trygge omgivelser kan en lære seg å inngå kompromisser og å hevde seg i diskusjoner. ''

Muligens en fattig trøst, man kan kanskje hjelpe til å holde ut...

[Gjest Lykke til]

Jeg skal bruke litt tid på å sette meg inn i hvordan det er å være ertekroken, for den har jeg kjent lite på. Blir nok en prat med pappan etter leggetid (noe vi som regel har uansett) om hvordan vi skal snu skuta.

Takker for at du bidro konstruktivt!

Takk for hyggelig svar.

Kommer på et eksempel min søster og jeg inviterte gjester, og min søster kritiserte meg veldig i kjent stil(hun var alltid sur og oppgitt på meg) for å ha kastet meg over bollfatet. Jeg fikk så mye kjeft. Tror det hadde gått mer inn om hun bare hadde sagt det på en mild måte. Det er ikke så pent å forsyne seg med så mye, du kan ta litt også forsøke å kose deg med det og spise litt sakte. Eller noe sånt. Og gjerne snakke sak/handling og ikke person tror jeg er veldig viktig når det gjelder barn også.

Jeg var nok et umulig barn. Men man blir ikke bedre av å bare få kjeft

[Katt-ja]

Men mindre arbeid tross alt.

Jo, mindre arbeid. Men jeg har mang en gang savnet småbarnstiden da man kunne trøste med et fang og en smokk eller snop - og heller mer arbeid enn tenåringes-bekymringer... Men - det begynner da å bli bedre nå, det gjør det.

[Lillemus]

Men hva med om idyllen ikke er så komplett som hos dette? Hva med om de bare krangler og erter seg imellom? Man kan ikke alltid skille dem, eller finne på noe gøy for å avlede. Hva når konsekvenser ikke funker?

Det er dette jeg spør om.

Du er ofte svært selvsentrert når du svarer, forteller bare om deg selv istedet for å sette deg inn i det det spørres om. Og jeg har vært her i mange år, så dette følte jeg veldig for å få sagt nå.

''Du er ofte svært selvsentrert når du svarer, forteller bare om deg selv istedet for å sette deg inn i det det spørres om. Og jeg har vært her i mange år, så dette følte jeg veldig for å få sagt nå.''

Jeg gjorde et forsøk på å komme med mine erfaringer med kranglete unger, du er ikke den eneste som har opplevd det.

Det virker som at dere har kjørt dere litt fast i et galt spor - kanskje familierådgivning kan hjelpe?