Dere som sier man skal ta seg sammen...

[Gjest kjent det på kroppen]

Ja jeg har kjent det på kroppen og vet hvor viktig det er å fortsette å fungere, dvs presse seg. Hvert minutt man kan oppleve at smerten lar seg distrahere vekk er verdt innsatsen.

Unntaket er ved psykose, da må man nok være forsiktig så man ikke forverrer noe.

[Gjest bølger]

Jeg vet at det ikke alltid er bare å ta seg sammen. Gråten er ikke alltid like lett å stoppe. Den har ødelagt mye for meg i arbeidslivet selv om jeg brukte alt jeg hadde for å ta meg sammen.

[Gondor]

Jeg brøt en gang ut i krampegråt på jobben fordi jeg følte meg så dum. En trøstet meg, de andre overså meg eller turde ikke engasjere seg. Ta seg sammen? Ikke sjans!

[Gjest Mr. Remlow]

Jeg reagerte også på det innlegget.

Ta seg sammen liksom... Ja, hadde det vært så enkelt hadde ingenting vært noe problem.

De som sier slike ting har åpenbart ikke lidd av svær angst eller en tung depreson (o.a. psykiske sykdommer), og vet ikke hva de snakker om, og burde tie stille.

[XbellaX]

Jeg reagerte også på det innlegget.

Ta seg sammen liksom... Ja, hadde det vært så enkelt hadde ingenting vært noe problem.

De som sier slike ting har åpenbart ikke lidd av svær angst eller en tung depreson (o.a. psykiske sykdommer), og vet ikke hva de snakker om, og burde tie stille.

Det er ingen som sier at det er lett, heller ingen som tviler på at vedkommende har det grusomt. Men det er noe med å "ta seg sammen" i den betydningen av at man gjør det man må gjøre, man forsøker å klistre på seg et smil og gå ut i verden. Det hjelper ikke (nå snakker jeg ikke om dødsfall, ulykker, noe akutt) å sitte å kjenne på det som er vondt hele tiden, i blant kan det gjøre en ulidelig godt å rette fokuset utover og fremover.

[frosken]

Jeg reagerte også på det innlegget.

Ta seg sammen liksom... Ja, hadde det vært så enkelt hadde ingenting vært noe problem.

De som sier slike ting har åpenbart ikke lidd av svær angst eller en tung depreson (o.a. psykiske sykdommer), og vet ikke hva de snakker om, og burde tie stille.

''Ta seg sammen liksom... Ja, hadde det vært så enkelt hadde ingenting vært noe problem.''

Spørsmålet gjaldt en konkret situasjon; hva gjør man når man er fortvilet og skal på jobb om 30 minutter. Svarene som ble gitt var ulike varianter av at "da forsøker man å mobilisere og går på jobb".

Hva mener du er feil med den typen svar? Burde man i stedet si: "Siden du ikke har lyst til å gå på jobben i dag fordi det kjennes tungt ut, så bør du selvfølgelig bli hjemme"?