Skremmende episoder / NHD

[Gjest karisuari]

Kan du NHD være så snill å svare meg?

Jeg har i ett år nå hatt noen intense episoder som virkelig skremmer meg og som bare blir sterkere. De skjer når jeg våkner opp fra middagshvllen, med en gang jeg skjønner at jeg er meg og at jeg har våknet fra drømmen. Det er vanskelig å forklare, men jeg føler meg psykisk iskald, helt tom, vettskremt og bare helt uutholdelig ensom på en gang. Det er som om alt det positive, trygge inni meg er borte, og jeg ser min eksistens (?) uten noen form for trygghet.

Dette er så intenst, og føles så altoppslukende, at fortsetter det å forverres i samme takt og hyppighet fra før er jeg redd jeg kommer til å skade meg selv alvorlig når det står på.

Det eneste som får meg ut av det er enten å legge meg til å sove igjen, eller at jeg etter hvert husker hvordan jeg skal styre meg selv inn på en bedre og tryggere følelse og kan avlede meg selv. Flere ganger har jeg blitt "reddet" av at noen ringer meg. Da kobles jeg "på" en indre god følelse.

Jeg har hatt depresjoner før altså, men dette føles helt annerledes. Er 30 år, tar ingen medisiner, er ganske velfungerende i hverdagen.

[cathlin]

Du opplever det jeg kaller for å våkne med angst.

[Gjest karisuari]

Du opplever det jeg kaller for å våkne med angst.

Selv om det er ca 100 ganger verre enn vanlig daglig angst og hjertebank jeg har?

[Gjest Matariki]

Kanskje du mister litt kontakten med virkeligheten og deg selv?

Hvorfor vet jeg ikke, men ser slik ut.

[Gjest karisuari]

Kanskje du mister litt kontakten med virkeligheten og deg selv?

Hvorfor vet jeg ikke, men ser slik ut.

Det kjennes mer ut som om jeg ser virkeligheten mye tydeligere, mens jeg til vanlig legger et lite beskyttende filter over og får til å føle meg trygg med å tenke positivt. Kanskje det er å miste kontakten med meg selv, ja.

Kanskje det bare er et glimt av en ekstremt sterk depresjon og eksistensiell angst? Jeg har som sagt slitt med både angst og vært bunnløst fortvilet mange ganger, men det har aldri kjentes så iskaldt, sterkt og skremmende før.

[Gjest Matariki]

Det kjennes mer ut som om jeg ser virkeligheten mye tydeligere, mens jeg til vanlig legger et lite beskyttende filter over og får til å føle meg trygg med å tenke positivt. Kanskje det er å miste kontakten med meg selv, ja.

Kanskje det bare er et glimt av en ekstremt sterk depresjon og eksistensiell angst? Jeg har som sagt slitt med både angst og vært bunnløst fortvilet mange ganger, men det har aldri kjentes så iskaldt, sterkt og skremmende før.

Jeg har hatt endel slike opplevelser, jeg har en psykose problematikk. Mister meg selv og virkeligheten på ulike måter, minner meg litt om det. Men er ikke sikkert da, kan jo være utrolig sterk angst og.

[cathlin]

Selv om det er ca 100 ganger verre enn vanlig daglig angst og hjertebank jeg har?

Ja, en litt panisk angst-skrekk?