Gå til innhold

Et hjertesukk ang lekser, 9 klasse


Anbefalte innlegg

Ferskenblomst

Var på foreldremøte i går, og nok en gang kom temaet lekser på bane. Jeg blir så frustrert over at det er kul umulig å få greie på hva ungene har i lekser, fra ene uka til den andre. Spør jeg får jeg som regel svar "de er gjort på skolen", eller

"vi har ingen lekser", "husker ikke" o.l. Jeg har overhodet ikke oversikt. Hun er forsåvidt en flink elev, men jeg syns det er dumt at hun skal gjøre det dårligere enn det hun kan, rett og slett for bare å skli lettest mulig igjennom. Er litt opptatt av å skape gode arbeidsvaner med tanke på vgs.

Men det er håpløst. Læreren skriver opp på tavla, og så er det elevens ansvar å skrive opp leksene. Men det blir ikke gjort. Ukeplaner har de sluttet med. I følge lærerne ligger det tema-planer på Fronter, men det er kun i to fag. Har spurt om det ikke går an å legge ut leksene på rommet på Fronter, men det går ikke "for det er mange som har ulike lekser". Ja, det er en del elever i klassen med egne opplegg, men allikevel?

Dessverre har vi litt dårlig kjemi med lærerne, så det er ikke bare å ta kontakt ang dette, noe vi forøvrig har tatt opp både på konferansetimer, og på foreldremøter. Hvordan gjøres dette på andre ungdomskoler? Er det slik at "alt" av lekser er elevens ansvar? Og når eleven ikke viser seg sitt ansvar voksen nok, hva gjør vi da?

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/375506-et-hjertesukk-ang-lekser-9-klasse/
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 112
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • frosken

    21

  • jubalong70

    17

  • laban

    6

  • mariaflyfly

    6

Jeg har ikke ungdomskoleelev før til høsten, men jeg har hatt en tidligere. Hun hadde lekseplaner.

I sjuendeklassen til den yngste legges planen ut på Fronter. De differensierer noe i selve planen (gruppekoder), dessuten legger de ut en "alternativ plan" som gjelder noen få. Jeg synes det er en dårlig unnskyldning at leksene ikke er 100% like, det er sikkert en god del som er (nesten) felles - og de bør kunne legges ut. Ved differensiering er det jo f.eks. ofte slik at alle leser det samme kapitlet, men gjør ulike oppgaver etterpå.

Du er sikkert ikke alene om å ønske deg dette. Kan ikke foreldrerepresentanten (husker ikke den offisielle betegnelsen i farten) presse litt på for å få litt mer enn ingenting? Er det noen som er ansvarlig for trinnet i de "største" fagene som dere kan ta det med, i stedet for hver enkelt lærer?

Opplegget med at leksene skrives på tavla fra dag til dag trodde jeg var gammeldags. Vi hadde det sånn da jeg gikk på skolen, men det er veldig lenge siden.

Hos oss har de ukeplan. Ikke at jeg følger med egentlig, guttungen klarer fint å fordele leksene utover i uka og få gjort det han skal. Jeg passer på å spørre ham da - om han har lekser å gjøre i dag og stort sett gjør han 1-2-3 lekser om dagen har jeg inntrykk av. Noe gjøres på skolen og noe gjøres hjemme.

Gjest Tatjana

Jeg har ikke ungdomsskoleelev nå, men en i videregående og en i 6. klasse. Hos oss har de ukeplaner for alle fag. På barneskolen er det en plan (=ett ark) der alle fag står, og der står det både hva som skal gjøres på skolen og hva som er lekser. I 7. klasse (mener jeg å huske fra den eldste) begynner de med planer over litt lenger tidsrom, etterhvert to uker og så tre. På ungdomsskolen fikk de månedsplaner, og da ble det etterhvert noen flere ark. De fikk eget ark bl.a. i matematikk. Der - som i barneskolen - sto både det som skulle gjøres på skolen og det som skulle gjøres hjemme.

Alle planer deles ut på ark til eleven. I tillegg legges det ut på Fronter. Alle foreldre har fått innlogging på Fronter, så det er greit å gå inn og sjekke.

I urtiden, da jeg gikk på ungdomsskolen, hadde vi leksebøker. Det var vårt eget ansvar å skrive opp leksene. Hadde vi glemt det, så ringte vi en klassekamerat og spurte.

Ble ikke leksene gjort ble det notert, og det gikk ut over ordenskarakteren.

Jeg synes elever i 9.klasse er såpass store at de fint kan klare å ta ansvar for å notere lekser selv.

Samtidig mener jeg det er lærenes ansvar å lære elevene den vanen å notere ned leksene etter hver time.

Annonse

I urtiden, da jeg gikk på ungdomsskolen, hadde vi leksebøker. Det var vårt eget ansvar å skrive opp leksene. Hadde vi glemt det, så ringte vi en klassekamerat og spurte.

Ble ikke leksene gjort ble det notert, og det gikk ut over ordenskarakteren.

Jeg synes elever i 9.klasse er såpass store at de fint kan klare å ta ansvar for å notere lekser selv.

Samtidig mener jeg det er lærenes ansvar å lære elevene den vanen å notere ned leksene etter hver time.

''Jeg synes elever i 9.klasse er såpass store at de fint kan klare å ta ansvar for å notere lekser selv. ''

Det kan man godt mene, men foreldrene til de ungdommene som da ikke gjør dette mister helt muligheten til å følge opp at de gjør de leksene de bør gjøre. For en del ungdommer blir da dette en svært enkel måte å slippe leksene på...

''Jeg synes elever i 9.klasse er såpass store at de fint kan klare å ta ansvar for å notere lekser selv. ''

Det kan man godt mene, men foreldrene til de ungdommene som da ikke gjør dette mister helt muligheten til å følge opp at de gjør de leksene de bør gjøre. For en del ungdommer blir da dette en svært enkel måte å slippe leksene på...

''Det kan man godt mene, men foreldrene til de ungdommene som da ikke gjør dette mister helt muligheten til å følge opp at de gjør de leksene de bør gjøre. For en del ungdommer blir da dette en svært enkel måte å slippe leksene på...''

Da jeg gikk på skolen (hele skoletiden) hadde vi ikke en eneste ukeplan, vi måtte notere samtlige lekser i Lekseboka (type Pusur, Topp o.l.) og det fungerte helt fint. Foreldrene hadde selvfølgelig null innsynsrett i denne, det sto jo massevis av ting der som ville gitt våre kjære foreldre bakoversveis. ;o)

''Det kan man godt mene, men foreldrene til de ungdommene som da ikke gjør dette mister helt muligheten til å følge opp at de gjør de leksene de bør gjøre. For en del ungdommer blir da dette en svært enkel måte å slippe leksene på...''

Da jeg gikk på skolen (hele skoletiden) hadde vi ikke en eneste ukeplan, vi måtte notere samtlige lekser i Lekseboka (type Pusur, Topp o.l.) og det fungerte helt fint. Foreldrene hadde selvfølgelig null innsynsrett i denne, det sto jo massevis av ting der som ville gitt våre kjære foreldre bakoversveis. ;o)

''Da jeg gikk på skolen (hele skoletiden) hadde vi ikke en eneste ukeplan, vi måtte notere samtlige lekser i Lekseboka (type Pusur, Topp o.l.) og det fungerte helt fint.''

Det fungerte helt fint for deg (og for meg, og mange andre) - men det var veldig mange det ikke fungerte for.

''Jeg synes elever i 9.klasse er såpass store at de fint kan klare å ta ansvar for å notere lekser selv. ''

Det kan man godt mene, men foreldrene til de ungdommene som da ikke gjør dette mister helt muligheten til å følge opp at de gjør de leksene de bør gjøre. For en del ungdommer blir da dette en svært enkel måte å slippe leksene på...

Jaaaa, men jeg kan da ikke huske at mine foreldre tok noe som helst ansvar for at leksene mine ble gjort da jeg gikk på ungdomsskolen...

Hvorfor må foreldrene gjøre det nå? Gjør vi ungene våre for uselvstendige?

Må understreke at jeg ikke har barn i ungdomsskolen enda (eldstemann starter der til høsten). Men, allerede nå holder jeg meg unna barnas lekser så sant de ikke spør om hjelp.

''Da jeg gikk på skolen (hele skoletiden) hadde vi ikke en eneste ukeplan, vi måtte notere samtlige lekser i Lekseboka (type Pusur, Topp o.l.) og det fungerte helt fint.''

Det fungerte helt fint for deg (og for meg, og mange andre) - men det var veldig mange det ikke fungerte for.

Men hvem skal skolen være for da? Skal den bare være for de som ikke klarer å ta ansvar for seg selv? Skal de som har mulighet til å bli selvstendige frarøves den muligheten?

Jeg ser dilemmaet altså, men akkurat det å lære barna å skrive ned leksene kan da ikke være det store problemet. Problemet vil jo heller være, som det også har vært, at noen ikke gidder å gjøre leksene.

''Det kan man godt mene, men foreldrene til de ungdommene som da ikke gjør dette mister helt muligheten til å følge opp at de gjør de leksene de bør gjøre. For en del ungdommer blir da dette en svært enkel måte å slippe leksene på...''

Da jeg gikk på skolen (hele skoletiden) hadde vi ikke en eneste ukeplan, vi måtte notere samtlige lekser i Lekseboka (type Pusur, Topp o.l.) og det fungerte helt fint. Foreldrene hadde selvfølgelig null innsynsrett i denne, det sto jo massevis av ting der som ville gitt våre kjære foreldre bakoversveis. ;o)

Nemlig!

Jeg skjønner godt hva du mener... og synes egentlig det er rart det ikke gies ut ukeplaner. Faktisk trodde jeg alle skoler gjorde dette?

På den annen side tenker jeg at når man går i 9.klasse, så må man lære å ta ansvar selv. Jeg har også en 9.klassing, og sjekker aldri leksene hennes med mindre hun ber meg om hjelp. Jeg har sagt at så lenge jeg er i dialog med kontaktlæreren hennes (foreldresamtaler) og kontaktlærer forteller at hun alltid gjør leksene sine, og så lenge karakterene hennes er gode, så overlater jeg ansvaret for leksene til henne alene. Hvis jeg får negative tilbakemeldinger fra læreren, så vil jeg kreve å få sjekke over leksene hennes - noe hun selvsagt ikke ønsker ;)

Hvis du har et barn som dropper lekser, så ville jeg gjort en avtale med barnet om at dersom dette ikke skjerpes inn, så vil du måtte inngå avtale med læreren om å få vite alle lekser som skal gjøres slik at du får fulgt opp (grusomt pinlig for en niendeklassing, så trolig en god "trussel" ;))

Jeg vokste opp med en mamma som hadde full kontroll på leksene mine - det var selvsagt til god hjelp og jeg fikk gode karakterer. Da jeg plutselig flytta hjemmefra for å begynne på videregående skole, ble det voldsomt stor overgang for meg... Det tok tid før jeg greide å gjenvinne kontrollen over lekselesingen siden jeg ikke lenger hadde den trygge oppbackingen hjemmefra. Hadde jeg ikke vært av den fornuftige typen, så ville det aldri gått bra!

Jeg tror på frihet under ansvar, også når det gjelder skolearbeid ;)

Annonse

Jeg har ikke ungdomsskoleelev nå, men en i videregående og en i 6. klasse. Hos oss har de ukeplaner for alle fag. På barneskolen er det en plan (=ett ark) der alle fag står, og der står det både hva som skal gjøres på skolen og hva som er lekser. I 7. klasse (mener jeg å huske fra den eldste) begynner de med planer over litt lenger tidsrom, etterhvert to uker og så tre. På ungdomsskolen fikk de månedsplaner, og da ble det etterhvert noen flere ark. De fikk eget ark bl.a. i matematikk. Der - som i barneskolen - sto både det som skulle gjøres på skolen og det som skulle gjøres hjemme.

Alle planer deles ut på ark til eleven. I tillegg legges det ut på Fronter. Alle foreldre har fått innlogging på Fronter, så det er greit å gå inn og sjekke.

Det er vel slik det er på de fleste skoler idag... man er veldig rettet mot målbevissthet - at elevene helt fra første klasse skal se hva som er mål for uka for hvert fag - og deretter bli testet i disse målene hver fredag (som regel).

Jaaaa, men jeg kan da ikke huske at mine foreldre tok noe som helst ansvar for at leksene mine ble gjort da jeg gikk på ungdomsskolen...

Hvorfor må foreldrene gjøre det nå? Gjør vi ungene våre for uselvstendige?

Må understreke at jeg ikke har barn i ungdomsskolen enda (eldstemann starter der til høsten). Men, allerede nå holder jeg meg unna barnas lekser så sant de ikke spør om hjelp.

''Hvorfor må foreldrene gjøre det nå? Gjør vi ungene våre for uselvstendige?

Må understreke at jeg ikke har barn i ungdomsskolen enda (eldstemann starter der til høsten). Men, allerede nå holder jeg meg unna barnas lekser så sant de ikke spør om hjelp.''

De faglige kravene er tøffere enn de var for 20-30 år siden. Det er også mye vanskeligere å klare seg etter obligatorisk skolegang uten at man har fått rimelig godt utbytte. Dermed finner jeg det rimelig at foreldre ønsker å følge opp lekser dersom de har avkom som enten periodevis er slappe eller evt. strever faglig. Å kun si at det er deres eget ansvar, har ikke nødvendigvis en type effekt som gjør at de ikke blir hengende etter i urimelig grad.

Det blir litt som på de fleste andre områder. Det at ens egne barn ikke strever med noe en annen strever med, betyr ikke at grunnen til det er at en selv har gjort alt riktig og de andre foreldrene feil. Unger er og blir forskjellige på uhyre mange måter.

Men hvem skal skolen være for da? Skal den bare være for de som ikke klarer å ta ansvar for seg selv? Skal de som har mulighet til å bli selvstendige frarøves den muligheten?

Jeg ser dilemmaet altså, men akkurat det å lære barna å skrive ned leksene kan da ikke være det store problemet. Problemet vil jo heller være, som det også har vært, at noen ikke gidder å gjøre leksene.

''Men hvem skal skolen være for da? Skal den bare være for de som ikke klarer å ta ansvar for seg selv? Skal de som har mulighet til å bli selvstendige frarøves den muligheten?

Jeg ser dilemmaet altså, men akkurat det å lære barna å skrive ned leksene kan da ikke være det store problemet. Problemet vil jo heller være, som det også har vært, at noen ikke gidder å gjøre leksene.''

Også jeg som trodde det var meningen at skolen skulle være der for alle elevene, både de pliktoppfyllende og de halvsløve...

En ting er at det er ganske lett å få unger i barneskolen til å gjøre det læreren sier - ene og alene fordi læreren sier det - ungdom har sjelden samme gleden av å glede sine lærere.

Allerede da jeg gikk på ungdomsskolen, var det velkjent at elevene det midterste året ofte var svært slappe. Oppfølgning hjemmefra var ofte det som avgjorde hvem som begynte på det siste året med store huller faglig.

''Hvorfor må foreldrene gjøre det nå? Gjør vi ungene våre for uselvstendige?

Må understreke at jeg ikke har barn i ungdomsskolen enda (eldstemann starter der til høsten). Men, allerede nå holder jeg meg unna barnas lekser så sant de ikke spør om hjelp.''

De faglige kravene er tøffere enn de var for 20-30 år siden. Det er også mye vanskeligere å klare seg etter obligatorisk skolegang uten at man har fått rimelig godt utbytte. Dermed finner jeg det rimelig at foreldre ønsker å følge opp lekser dersom de har avkom som enten periodevis er slappe eller evt. strever faglig. Å kun si at det er deres eget ansvar, har ikke nødvendigvis en type effekt som gjør at de ikke blir hengende etter i urimelig grad.

Det blir litt som på de fleste andre områder. Det at ens egne barn ikke strever med noe en annen strever med, betyr ikke at grunnen til det er at en selv har gjort alt riktig og de andre foreldrene feil. Unger er og blir forskjellige på uhyre mange måter.

''De faglige kravene er tøffere enn de var for 20-30 år siden.''

Er de? Jeg kan ikke se noe særlig forskjell fra guttungens (8. klasse) pensum og det pensum jeg mener å huske at jeg hadde på ungdomsskolen for 30 år siden. Litt andre arbeidsmåter, men faglig ikke stor forskjell.

Jeg skjønner godt hva du mener... og synes egentlig det er rart det ikke gies ut ukeplaner. Faktisk trodde jeg alle skoler gjorde dette?

På den annen side tenker jeg at når man går i 9.klasse, så må man lære å ta ansvar selv. Jeg har også en 9.klassing, og sjekker aldri leksene hennes med mindre hun ber meg om hjelp. Jeg har sagt at så lenge jeg er i dialog med kontaktlæreren hennes (foreldresamtaler) og kontaktlærer forteller at hun alltid gjør leksene sine, og så lenge karakterene hennes er gode, så overlater jeg ansvaret for leksene til henne alene. Hvis jeg får negative tilbakemeldinger fra læreren, så vil jeg kreve å få sjekke over leksene hennes - noe hun selvsagt ikke ønsker ;)

Hvis du har et barn som dropper lekser, så ville jeg gjort en avtale med barnet om at dersom dette ikke skjerpes inn, så vil du måtte inngå avtale med læreren om å få vite alle lekser som skal gjøres slik at du får fulgt opp (grusomt pinlig for en niendeklassing, så trolig en god "trussel" ;))

Jeg vokste opp med en mamma som hadde full kontroll på leksene mine - det var selvsagt til god hjelp og jeg fikk gode karakterer. Da jeg plutselig flytta hjemmefra for å begynne på videregående skole, ble det voldsomt stor overgang for meg... Det tok tid før jeg greide å gjenvinne kontrollen over lekselesingen siden jeg ikke lenger hadde den trygge oppbackingen hjemmefra. Hadde jeg ikke vært av den fornuftige typen, så ville det aldri gått bra!

Jeg tror på frihet under ansvar, også når det gjelder skolearbeid ;)

''På den annen side tenker jeg at når man går i 9.klasse, så må man lære å ta ansvar selv. Jeg har også en 9.klassing, og sjekker aldri leksene hennes med mindre hun ber meg om hjelp. Jeg har sagt at så lenge jeg er i dialog med kontaktlæreren hennes (foreldresamtaler) og kontaktlærer forteller at hun alltid gjør leksene sine, og så lenge karakterene hennes er gode, så overlater jeg ansvaret for leksene til henne alene. Hvis jeg får negative tilbakemeldinger fra læreren, så vil jeg kreve å få sjekke over leksene hennes - noe hun selvsagt ikke ønsker ;)

''

Jeg synes også at de fleste skal få ta ansvaret for leksearbeidet sitt selv. Problemet oppstår etter min oppfatning nettopp når det gis tilbakemelding fra skolen om at lekser droppes/glemmes; det er vanskelig å følge opp på en konstruktiv måte uten at ukeplanene er tilgjengelige. Ved tilgjengelige ukeplaner så kan foreldre hjelpe til med strukturering av uka slik at det settes av nok tid til å gjøre lekser, samt at ting gjøres i rimelig god tid før det skal være ferdig.

''De faglige kravene er tøffere enn de var for 20-30 år siden.''

Er de? Jeg kan ikke se noe særlig forskjell fra guttungens (8. klasse) pensum og det pensum jeg mener å huske at jeg hadde på ungdomsskolen for 30 år siden. Litt andre arbeidsmåter, men faglig ikke stor forskjell.

Antar at ditt årskull fulgte læreplanen M87. Uten at jeg kan klare å dokumentere det på stående fot, så er jeg rimelig sikker på at de faglige kravene er høyere etter nåværende læreplan. Hvis man f.eks. ser på læreplanen i norsk, så mener jeg at forskjellene er slående.

''Da jeg gikk på skolen (hele skoletiden) hadde vi ikke en eneste ukeplan, vi måtte notere samtlige lekser i Lekseboka (type Pusur, Topp o.l.) og det fungerte helt fint.''

Det fungerte helt fint for deg (og for meg, og mange andre) - men det var veldig mange det ikke fungerte for.

''Det fungerte helt fint for deg (og for meg, og mange andre) - men det var veldig mange det ikke fungerte for.''

Nettopp! Det fungerte fint for meg også, men jeg synes at ukeplaner er et enkelt hjelpemiddel som kan få skolen til å fungere bedre for alle.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...