Gå til innhold

Et hjertesukk ang lekser, 9 klasse


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

  • Svar 112
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • frosken

    21

  • jubalong70

    17

  • laban

    6

  • mariaflyfly

    6

På barneskolen hadde jr ukeplan og det fungerte på et vis siden lærerne ikke var i stand til å infri retten til tilpasset opplæring, dvs alle hadde samme lekse. På u-skolen hadde imidlertid elevene lekse tilpasset sitt nivå, og vi hadde ingen forventning om at det var lærernes ansvar at jr fikk med seg hva han skulle gjøre. Siden vi aldri fikk beskjed om annet enn at leksen ble gjort og at karakterene var gode følte vi aldri for mer kontroll på dette området. Hvordan er det hos dere, gjør datter leksene på ok måte eller mener dere hun sluntrer unna?

''Men hvem skal skolen være for da? Skal den bare være for de som ikke klarer å ta ansvar for seg selv? Skal de som har mulighet til å bli selvstendige frarøves den muligheten?''

Selvfølgelig ikke. De som både kan og vil ta ansvar tidlig, kan forholde seg til ukeplanen alene, uten foreldre som følger tett opp - og selv klare å fordele og administrere arbeidet i løpet av uka.

Jeg har ett barn som veldig tidlig klarte å holde oversikten alene, og ett som må følges tett. Begge har ukeplaner. Kan ikke se hvorfor en ukeplan skal oppleves som noe som tar fra barna selvstendighet.

Jeg har strengt tatt ikke noe i mot ukeplaner, men når trådstarter gir inntrykk av at 9.klassinger ikke klarer å skrive ned lekser uten at de får ferdige ukeplaner, da blir jeg bekymret for selvstendigheten til ungene våre.

''Og nå skal de heller ikke få lov til å få ansvar for egen læring heller.''

Nå er vel alle enige om at "ansvar for egen læring" fungerer stort sett bare for de flinkeste. Og da vil jeg gjerne snu spørsmålet: Hvorfor er det bare de flinkeste som skal få noe utbytte av skolen?

''Selvsagt er det individuelle forskjeller. Selvsagt er det noen som må veiledes mer og noen som må veiledes mindre. Men mener du, ærlig talt, at jenter og gutter som er 14 år gamle ikke bør kunne ta det ansvaret det er å, i hovedsak, gjøre lekser?''

Tråden handler jo nettopp om en 14-åring som ikke greier dette. Da hjelper det faktisk ikke at en haug med anonyme DOLere hyler opp om at såpass bør man greie, når man er 14.

''Jeg mener vi som foreldre godt kan minne dem på det, selvsagt skal hjelpe når de trenger det, og absolutt være i dialog med lærer når det er problemer. Men, den 14-åringen skal om 2 år begynne på videregående. Noen av dem skal da flytte på hybel. Skal de da ikke ha lært å ta ansvar selv i det hele tatt?''

Mener du virkelig at det ikke foregår noen som helst utvikling og modning hos en tenåring fra han/hun er 14 til 16 år? Mener du at det blir umulig for den tenåringen å ta ansvar for leksene sine på videregående fordi foreldrene hjalp ham/henne å ta ansvar for det i 9. klasse?

''Og hva når de evt. begynner på høyere utdanning. Skal vi som foreldre fortsatt ringe dem og si: "Har du studert nok i dag, nå da?"''

Ja, for det skjer jo ikke noen utvikling eller modning fra de 14 til de er 18-19 år heller da?

''Ja, jeg setter ting litt på spissen, men jeg blir litt forbauset over i hvor stor grad noen mener vi skal dulle med barna våre.''

Her er det en mor hvis 14-åring ikke tar dette ansvaret. Så kan man jo spørre seg hvorfor, selvsagt, men det er da slett ikke gitt at det er mors skyld. Og det er vel strengt tatt langt mer konstruktivt å fundere litt på hvordan denne moren kan hjelpe sitt barn, enn å sitte og hakke på at dette *bør* 14-åringen greie selv. Når altså denne 14-åringen ikke greier dette selv.

''Vår oppgave som foreldre er å oppdra gode voksne. Og gode voksne tar ansvar for seg selv innenfor de rammene de har. Noen trenger også som voksne noe hjelp, andre gjør det ikke. Hvorfor frata alle muligheten til å gradvis bli selvhjulpne?''

Hvorfor mener du at alle må greie dette på samme tid? Det at man trenger noe hjelp som 14-åring behøver slett ikke bety at man blir en uselvstendig voksen. Noen barn greier fint å ta ansvar for seg selv, lekser, gymtøy og skolemat i 5. klasse. Andre trenger hjelp noe lenger.

Hva mener DU man skal gjøre med den 14-åringen som ikke tar ansvar for leksene? Du er tydeligvis imot at mor skal få tilgang til ukeplaner slik at hun kan hjelpe til. Skal hun bare la barnet seile sin egen sjø?

Selvsagt er jeg ikke i mot at mor skal få ukeplaner. Og du velger tydeligvis å mistolke meg så godt du bare kan :)

Poenget mitt, sett ut fra hovedinnlegget, er at det at 14-åringer ikke klarer å skrive ned lekser selv er et problem. Kanskje problemet kommer av at de får ferdige ukeplaner fra de går i 1. klasse. De blir ikke vant til å ta dette ansvaret.

Det er flere eksempler på "flinke" barn som får sjokk når de flytter for seg selv og begynner på høyere utdanning. Der må de nemlig ta ansvar for hva de skal lese selv. Det er ingen som gir dem ukeplaner, og det er ingen foreldre som leser på "Fronter" el.l. for dem og forteller hva de skal gjøre.

Når det er sagt så er jeg selvsagt klar over at det er barn som er mindre modne og barn som er mer modne også i 14-års alderen. Men betyr det at vi ikke skal hjelpe dem å modnes?

Jeg kritiserer ikke trådstarter, bare undres over utviklingen. Hvorfor er 14.-åringer mer umodne i dag enn de var for 30 år siden?

Og når du kommenterer at skolen skal være for de mindre ansvarsfulle, så tror jeg du må se litt på skolen. Er det noen som får skolen tilpasset, så er det i høyere grad de som sliter, og i mindre grad de som trenger større utfordringer.

''Men hvem skal skolen være for da? Skal den bare være for de som ikke klarer å ta ansvar for seg selv? Skal de som har mulighet til å bli selvstendige frarøves den muligheten?''

Skolen skal være den arenaen som er med på å viske ut sosiale forskjeller, så vel som ulik kulturell kapital. Det er dette som faktisk er kjernetankegangen i den norske enhetsskolen.

Å påstå at "de flinke" frarøves muligheten til å bli selvstendige ved at det deles ut ukeplaner, er kanskje det største vrøvlet jeg har hørt på veldig lenge.

Du velger også å trekke ut litt her og litt der.

Jeg har ikke noe prinsippielt i mot ukeplaner - har aldri sagt det. Men jeg mener at mange syr for myke puter under armene på barna sine.

Ukeplaner er en ting, som sammen med mye annet, gjør barna mindre selvstendige - på visse områder.

Jeg blir veldig overrasket når 14-åringer ikke klarer å skrive ned leksene sine, og er helt avhengig av ferdige ukeplaner for å klare å gjøre lekser.

Men, jeg ser det positive med ukeplaner. Det å kunne planlegge lekselesingen sin i løpet av uka er veldig bra, da mange barn har mye å gjøre i løpet av ukedagene.

Min kritikk går ikke på ukeplaner i særdeleshet, men på alle de putene vi syr under armene på barna våre.

Jeg tror nemlig ikke at dagens barn og unge er mindre ansvarsfulle enn de var for 30 år siden - de får bare ikke anledning til å være det i samme grad.

Vi foreldre i dag er helt annerledes enn våre foreldre var når det gjelder oppfølging av barna våre og å hjelpe de med alt mulig. Jeg er 43 år snart. Har en sønn på 11. Og jeg ser at jeg diller en hel del mer enn nødvendig. Og må ta meg selv i nakken og tvinge meg selv til ikke å polere bakken for han til enhver tid. Jeg aner ikke hvor dette ønsket mitt om å legge alt til rette for han kommer fra. Jeg er absolutt ikke oppdratt sånn selv. Tvert i mot ble jeg raskt oppdratt til å bli et selvstendig individ med mye ansvar. Er dette en slags misforstått måte å erklære våre barn vår uforbeholdne kjærlighet? Nå går han i 6. klasse. Og hos oss er det slik nå at jeg krever at han har 1-2 ettermiddager som er dedikert til lekser. Jeg spør han om han har gjort alt når fredag nærmer seg. Men har sluttet å gå gjennom sekken hans for å finne bevis på at det er gjort. Jeg regner med at jeg får en tilbakemelding fra skolen veldig raskt om han ikke følger opp.

Ja, det er nettopp dette jeg tenker på. Vi har blitt en generasjon av curlingforeldre. Som du skriver, vi ønsker å polere veien for barna våre. Og ved å gjøre det så fratar vi dem muligheten til å ta ansvar selv.

Jeg kritiserer deg absolutt ikke, jeg har tendenser selv. Jevnlig tar jeg meg også sammen for å la barna få slippe til. Og når jeg gjør det, så ser jeg jo at de klarer det kjempefint :)

Annonse

''Ja, jeg setter ting litt på spissen, men jeg blir litt forbauset over i hvor stor grad noen mener vi skal dulle med barna våre.''

Det er ikke å dulle med unger å følge opp at de gjør skolearbeidet sitt. Tvert i mot. Det kan derimot være ganske dillete å la dem seile sin egen sjø om det er det de selv ønsker...

Uff, som du skal misforstå... :)

Det er forskjell på å følge med og ikke å la dem lære av egne feil f.eks.

''Men, jeg synes ikke det fritar dem for å kunne klare å skrive ned leksene sine :)''

Utgangspunktet for denne tråden var at trådstarter etterlyst at skolen kunne sørge for å gjøre lekseplanene tilgjengelig på fronter eller tilsvarende, noe som er vanlig praksis på de aller fleste ungdomsskoler i landet. Hvorfor skal skolen fritas for dette? Skolen har ansvar for andres læring - og dette ansvaret er enda mer fundamentalt enn elevenes ansvar for egen læring.

Det er såvidt meg bekjent ingen som har fritatt elevene for å skrive opp lekser dersom dette er den valgte praksis på en skole. Men det er vanskelig å se en god begrunnelse for at skolen ikke legger ut ukeplaner. Tilgjengelige ukeplaner gjør det mye vanskeligere å snike seg unna eller glemme lekser, og det gjør det mulig for foreldre å følge opp skolearbeid - noe som er nødvendig og ønskelig i mange tilfeller.

Joda, jeg ser den. Barna våre læres opp til at leksene blir delt ut på ukeplaner fra de starter på skolen.

Jeg innser at jeg nok er fryktelig gammeldags som syntes det var god læring i det å skulle skrive ned leksene selv :)

Jeg tenker at skolen og foreldrene kanskje bør ta en prat om hvordan de ønsker å gjøre dette, og bli enige om enten det ene eller det andre.

''Joda, jeg ser det. Men, jeg har likvel tro på å gradvis gjøre ungene våre mer selvstendige''

Jeg tror det er lettere for ungene å gi f.. hvis de ser at foreldrene gir f..

Næmmen, det handler da absolutt ikke om å gi f... som foreldre! Snarere tvert i mot.

Jeg har strengt tatt ikke noe i mot ukeplaner, men når trådstarter gir inntrykk av at 9.klassinger ikke klarer å skrive ned lekser uten at de får ferdige ukeplaner, da blir jeg bekymret for selvstendigheten til ungene våre.

Men hva med de som ikke kan skrive da?

Om det er en 14-åring som ikke kan skrive, så bør selvsagt denne få et tilpasset opplegg. Da vil jeg tro at en ferdig ukeplan heller ikke vil være aktuelt.

Det er klart at ukeplan er kjekt da så foreldrene kan hjelpe til med leksene. At unger ikke kan lese og skrive betyr jo ikke at de er uintelligente, men har lese og skrivevansker.

Det er klart at ukeplan er kjekt da så foreldrene kan hjelpe til med leksene. At unger ikke kan lese og skrive betyr jo ikke at de er uintelligente, men har lese og skrivevansker.

Næmmen, hvor har du fått det fra at jeg mener barn som ikke kan skrive og lese er uintelligente??? Jeg går selvsagt ut i fra at en 14-åring som ikke kan å skrive og lese har lese- og skrivevansker. Jeg anser meg nemlig ikke som uintelligent ;)

Og nettopp derfor trenger dette barnet da mer hjelp. Det vil da heller ikke hjelpe å få den vanlige ukeplanen da vedkommende nok ikke klarer å lese den vanlige leseleksen f.eks.

Annonse

Ferskenblomst

Takk for alle inspill. Vi har nå inngått avtale med frøkna om en belønning hvis hun ikke glemmer noe før sommeren. Tidligere har lekser o.l gått fhv smertefritt, men fjortisen min lever akkurat nå i sin lille tenåringsboble, hvor verden består av antall venner på FB, og venninner, sminke, gutter og alt mulig annet tenåringsdill. Hun har flytt lenge på at hun er skoleflink, til tross for at hun er til tider "helt fjern" får hun med seg det meste. men dette med lekser har altså sklidd helt ut. Det er likom ikke det at hun ikke gidder, eller vil gjøre lekser, det er bare det at det er så mye annet oppe i hodet for tiden at leksene glemmes. Og så begynner de med leksa på skolen, skal gjøre ferdig hjemme, og så er det glemt. Det er derfor jeg gjerne vil ha en oversikt, slik at jeg kan konfrontere: Hva har du i lekse? Har du gjort alt? Er du helt sikker? For så å korrigere når leksene ikke er gjort. Selvfølgelig er jeg for at ungene skal lære selv, og kunne strukturere eget arbeid, men ser at for fjortisen min fungerer det ikke. Og jeg blir så frustrert over at det fra skolens side skal være så innmari vrient at foreldrene ikke skal ha oversikt over elevenes lekser. Og på foreldremøtet vi var på var det flere som var litt oppgitt over manglende innsikt i lekser. Og jeg som lærer klarer å legge ukas lekser inn på Fronter, og da skulle det vel ikke være så vrient her heller, noe det tydligvis er .

Næmmen, hvor har du fått det fra at jeg mener barn som ikke kan skrive og lese er uintelligente??? Jeg går selvsagt ut i fra at en 14-åring som ikke kan å skrive og lese har lese- og skrivevansker. Jeg anser meg nemlig ikke som uintelligent ;)

Og nettopp derfor trenger dette barnet da mer hjelp. Det vil da heller ikke hjelpe å få den vanlige ukeplanen da vedkommende nok ikke klarer å lese den vanlige leseleksen f.eks.

''Og nettopp derfor trenger dette barnet da mer hjelp. Det vil da heller ikke hjelpe å få den vanlige ukeplanen da vedkommende nok ikke klarer å lese den vanlige leseleksen f.eks.''

På mange ukeplaner så oppgis det lekser i matte, norsk og engelsk for ulike grupper innen klassen. De med lærevansker er ofte samlet i grupper som også får angitt sine lekser på ukeplanen. Så også for foreldrene til disse elevene, vil tilgjengelige ukeplaner nødvendig oppfølgning lettere.

Selvsagt er jeg ikke i mot at mor skal få ukeplaner. Og du velger tydeligvis å mistolke meg så godt du bare kan :)

Poenget mitt, sett ut fra hovedinnlegget, er at det at 14-åringer ikke klarer å skrive ned lekser selv er et problem. Kanskje problemet kommer av at de får ferdige ukeplaner fra de går i 1. klasse. De blir ikke vant til å ta dette ansvaret.

Det er flere eksempler på "flinke" barn som får sjokk når de flytter for seg selv og begynner på høyere utdanning. Der må de nemlig ta ansvar for hva de skal lese selv. Det er ingen som gir dem ukeplaner, og det er ingen foreldre som leser på "Fronter" el.l. for dem og forteller hva de skal gjøre.

Når det er sagt så er jeg selvsagt klar over at det er barn som er mindre modne og barn som er mer modne også i 14-års alderen. Men betyr det at vi ikke skal hjelpe dem å modnes?

Jeg kritiserer ikke trådstarter, bare undres over utviklingen. Hvorfor er 14.-åringer mer umodne i dag enn de var for 30 år siden?

Og når du kommenterer at skolen skal være for de mindre ansvarsfulle, så tror jeg du må se litt på skolen. Er det noen som får skolen tilpasset, så er det i høyere grad de som sliter, og i mindre grad de som trenger større utfordringer.

''Og når du kommenterer at skolen skal være for de mindre ansvarsfulle, så tror jeg du må se litt på skolen. Er det noen som får skolen tilpasset, så er det i høyere grad de som sliter, og i mindre grad de som trenger større utfordringer.

''

Det er ganske grundig påvist tidligere at skolen primært er tilpasset middels flinke elever og i særlig grad jenter som er litt over middels flinke.

''Og nå skal de heller ikke få lov til å få ansvar for egen læring heller.''

Nå er vel alle enige om at "ansvar for egen læring" fungerer stort sett bare for de flinkeste. Og da vil jeg gjerne snu spørsmålet: Hvorfor er det bare de flinkeste som skal få noe utbytte av skolen?

''Selvsagt er det individuelle forskjeller. Selvsagt er det noen som må veiledes mer og noen som må veiledes mindre. Men mener du, ærlig talt, at jenter og gutter som er 14 år gamle ikke bør kunne ta det ansvaret det er å, i hovedsak, gjøre lekser?''

Tråden handler jo nettopp om en 14-åring som ikke greier dette. Da hjelper det faktisk ikke at en haug med anonyme DOLere hyler opp om at såpass bør man greie, når man er 14.

''Jeg mener vi som foreldre godt kan minne dem på det, selvsagt skal hjelpe når de trenger det, og absolutt være i dialog med lærer når det er problemer. Men, den 14-åringen skal om 2 år begynne på videregående. Noen av dem skal da flytte på hybel. Skal de da ikke ha lært å ta ansvar selv i det hele tatt?''

Mener du virkelig at det ikke foregår noen som helst utvikling og modning hos en tenåring fra han/hun er 14 til 16 år? Mener du at det blir umulig for den tenåringen å ta ansvar for leksene sine på videregående fordi foreldrene hjalp ham/henne å ta ansvar for det i 9. klasse?

''Og hva når de evt. begynner på høyere utdanning. Skal vi som foreldre fortsatt ringe dem og si: "Har du studert nok i dag, nå da?"''

Ja, for det skjer jo ikke noen utvikling eller modning fra de 14 til de er 18-19 år heller da?

''Ja, jeg setter ting litt på spissen, men jeg blir litt forbauset over i hvor stor grad noen mener vi skal dulle med barna våre.''

Her er det en mor hvis 14-åring ikke tar dette ansvaret. Så kan man jo spørre seg hvorfor, selvsagt, men det er da slett ikke gitt at det er mors skyld. Og det er vel strengt tatt langt mer konstruktivt å fundere litt på hvordan denne moren kan hjelpe sitt barn, enn å sitte og hakke på at dette *bør* 14-åringen greie selv. Når altså denne 14-åringen ikke greier dette selv.

''Vår oppgave som foreldre er å oppdra gode voksne. Og gode voksne tar ansvar for seg selv innenfor de rammene de har. Noen trenger også som voksne noe hjelp, andre gjør det ikke. Hvorfor frata alle muligheten til å gradvis bli selvhjulpne?''

Hvorfor mener du at alle må greie dette på samme tid? Det at man trenger noe hjelp som 14-åring behøver slett ikke bety at man blir en uselvstendig voksen. Noen barn greier fint å ta ansvar for seg selv, lekser, gymtøy og skolemat i 5. klasse. Andre trenger hjelp noe lenger.

Hva mener DU man skal gjøre med den 14-åringen som ikke tar ansvar for leksene? Du er tydeligvis imot at mor skal få tilgang til ukeplaner slik at hun kan hjelpe til. Skal hun bare la barnet seile sin egen sjø?

''Hva mener DU man skal gjøre med den 14-åringen som ikke tar ansvar for leksene? Du er tydeligvis imot at mor skal få tilgang til ukeplaner slik at hun kan hjelpe til. Skal hun bare la barnet seile sin egen sjø?'' Jeg kan fortelle hva vi har gjort, uten at jeg tenker at det er riktig for alle av den grunn. Imidlertid kan det kanskje gi litt større rom for hva som kan være en god løsning på trådstarters dilemma.

Jeg kunne beskrevet jr på samme måte som trådstarter beskriver sin 14-åring; flink, og alltid ferdig med leksene. Foreldresamtaler hadde vi kun en gang pr semester, og som jeg har skrevet et annet sted var lærerne såpass oppegående at de faktisk praktiserte tilpasset undervisning og dermed ulik lekse til hver enkelt.

Vår løsning ble å innføre en praksis der jr sendte oss en sms når de fikk vite om prøver, vi førte dette inn i vår kalender, og lekser forøvrig ga vi han tillit til å styre selv. I forkant av prøver hørte vi han (slik min mor gjorde med meg i sin tid), og da kom evt unnasluntring for en dag uten at vi messet mye om det. Målet var jo at han innfridde læringsmålet og leverte på prøvene.

For oss ga dette resultater og mye mindre mas. I tillegg ble jr selvstendiggjort, lærte seg god studieteknikk (målrettet jobbing), og dette har han hatt uvurderlig nytte av nå på videregående. Vi har likt dette såpass godt at vi praktiserer det samme nå på 1. gym, med unntak av at han nå sender oss en mail om kommende prøver hver fredag.

''F.eks. holder tiåringen min nå på med geometri og f.eks. bergninger av vinkler i trekanter, samt beregning av omkrets i sirkler etc. Jeg immbiller meg at vi ikke drev med slikt før på ungdomsskolen eller evt i 6. klasse (niårig skole)''

Min klasse begynte med dette på ungdomskolen.

Jeg tar imot denne gjengen når de har blitt 19, og de kan slettes ikke mer enn vi gjorde, de kan bare andre ting. Vi bruker foreksempel lang tid på å lære dem å reflektere og tøye faglige grenser, de ønsker gjerne å vite nøyaktig hva de skal gjøre for å få A.

Jeg tar imot denne gjengen når de har blitt 19, og de kan slettes ikke mer enn vi gjorde, de kan bare andre ting. Vi bruker foreksempel lang tid på å lære dem å reflektere og tøye faglige grenser, de ønsker gjerne å vite nøyaktig hva de skal gjøre for å få A.

''Jeg tar imot denne gjengen når de har blitt 19, og de kan slettes ikke mer enn vi gjorde, de kan bare andre ting. Vi bruker foreksempel lang tid på å lære dem å reflektere og tøye faglige grenser, de ønsker gjerne å vite nøyaktig hva de skal gjøre for å få A.''

Hva oppfatter du som forskjellen på din generasjon og dagens 19-åringer?

Jeg mener at de på en god del områder lærer mer enn vi gjorde, men det betyr jo så avgjort ikke at alle som begynner i høyere utdanning kan mer. Det er også en vesentlig større andel av årskullene som tar høyere utdanning nå enn da jeg var 19.

''Jeg tror vel egentlig ikke det er faglig tyngre på skolen idag - vil tro det er det samme, ut fra hva man kan forvente av dagens barn.''

Men det er vanskeligere å klare seg som unge voksne for de som ikke fikser skolen. Jeg kan ikke huske at unge mennesker endte opp som uføretrygdede som følge av f.eks. lese- og skrivevansker da jeg var i begynnelsen av 20-årene.

Det handler kanskje om høyere krav i arbeidslivet? Forøvrig har jeg aldri hørt om at man kan uføretrygdes pga dysleksi alene?

"I gamle dager" fikk man jo heller ingen spesiell hjelp ved dysleksi... Idag er dette en av de tingene spes.ped.teamene ved skolene jobber mest med (iallefall min erfaring fra de skolene jeg har jobbet på).

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...