Virkelig gått på trynet.

[Gjest Kayia]

Det som er at jeg jobber bare et par ganger i uken. Og skal på jobb i gjen til uken. Jeg har kun jobbnummer til sjefen jeg har forholdt meg til og har altså ikke ringt han. Jeg var borte en dag også plutselig var det blitt helg.

Da ville jeg ventet til mandag morgen (ikke langt på dag), tenkt nøye gjennom hva jeg ønsket å si, og passe på at det ble en forklaring der du legger deg flat, og IKKE en bortforklaring (der handling begrunnes i sykdom). Jeg syns du gjør det fint her til oss når du sier at du har angst, men har gjort noe dumt, at du angrer og har lyst til å rydde opp i situasjonen du har skapt. Jeg ville som sagt avsluttet med å si at du trives godt og ønsker å fortsette. Deretter hadde jeg avventet respons (som jeg på forhånd hadde forsøkt å forberede meg på at kunne være krass).

[Elis31]

Persille sine svar fikk meg til å gi opp hele greia.

Vet at det jeg har gjort var dumt. Men nå ble det stå stort og utilgivelig.

Jeg har ødelagt ALT

Persille har jo egentlig bare svart deg og andre veldig positivt i denne tråden. Hun sier jo at om du tar kontakt med arbeidsgiver og forklarer situasjonen har du gode sjanser for at det ordner seg. Du må nesten uansett ta kontakt med de. Så du har intet å tape men alt å vinne. Skulle det gå skeis, får du bare lære av det. Men det vil nok uansett føles bedre at du får beklaget det inntruffne.

Lykke til

[Gjest AnneLise2]

''Jeg fikk ingen telefon''

Det er litt rart. Jeg tenker at det er en del av lederens ansvar, å følge opp når det skjer ting som ikke er planlagt.

''men skal på jobb i neste uke og da skal jeg dra til sjefen og si det som det er. Så får vi håpe det går greit.''

Det synes jeg er en veldig god plan! Jo ærligere du klarer å være, jo bedre er det. De fleste forstår at man har utfordringer om du tør å være ærlig nok til å forklare dem.

''Jeg hadde angst for å være borte fordi jeg hadde angst og var veldig utafor.I tillegg sleit jeg med at jeg opplevde at jeg fikk mer ansvar ann det jeg var klar for og fikk litt hetta.''

Og her her du forklaringen din

Det er HELT greit å si at du føler du får for mye ansvar. Det har ingenting med praksis, tiltak eller sykdom å gjøre - alle kan oppleve det slik. Du kan si at du skjønner at det ikke var en grei måte å reagere på, og det skal du jobbe med - men at det altså er forklaringen på hvorfor du reagerte som du gjorde, og ikke noen unnskyldning.

''Ble borte også følte jeg skam over det og klarte ikke gi beskjed fordi jeg ikke hadde noen "god unnskyldning". Med dette gjorde jeg jo det mye verre for meg selv.''

Det har du helt rett i. Det er alltid mye verre å ikke gi beskjed, enn å ikke dukke opp. Du hadde en unnskyldning, selv om den kanskje ikke var kjempegod. Du kan høre med arbeidsgiveren din om det finnes en enklere måte å gi beskjed på? Er det lettere for deg å sende en melding enn å ringe f.eks? Vi tillater normalt sett ikke fraværsmeldinger på sms, men kanskje du kan få lov til det pga omstendighetene? Om du får lov til det, så MÅ du sende melding neste gang du bestemmer deg for å ikke gå på jobb. Da må du vise at du har forstått alvoret, og huske å gi beskjed - selv om det er ekkelt.

Det ordner seg nok

Takk det er så godt å høre fra deg.

Spessielt siden jeg vet at du er en streng og ordentlig arbeidsgiver som gjør din jobb.

Og at du også på en måte forstår er veldig fint. Det er også godee og ærlige råd du kommer med uten dikkedarier. En trenger å se det som det er.

Tusen takk!.

Så får vi håpe jeg ikke blir sparket. Fordi jeg tror jeg gjør en god jobb der.

[Gjest Kayia]

Persille sine svar fikk meg til å gi opp hele greia.

Vet at det jeg har gjort var dumt. Men nå ble det stå stort og utilgivelig.

Jeg har ødelagt ALT

Nå gjør du det jeg anbefaler deg å IKKE gjøre, nemlig ikke ta tak i situasjonen du har skapt og beklage den. Du vil føle deg mye bedre etterpå dersom du forsøker å løse dette på en voksen og ansvarlig måte, og ikke finner forklaringer på hvorfor "alt blir ødelagt". En ting til: Så du ikke at Persille sa at jeg hadde gitt deg et godt svar? Det betyr jo at hun er enig i at du fremdeles kan rydde opp i dette ved å ta tak i situasjonen du har skapt.

Du har ennå ikke "ødelagt alt" som du sier, det er mange dager etter denne, men du kan komme til å la problemet leve lenge dersom du ikke roer ned og avslutter det gjennom å fronte det.

[Persille1365381127]

Persille sine svar fikk meg til å gi opp hele greia.

Vet at det jeg har gjort var dumt. Men nå ble det stå stort og utilgivelig.

Jeg har ødelagt ALT

Hvordan i all verden klarte du å trekke den konklusjonen??

Du fikk gode og konkrete råd til hvordan du kan løse dette, og med en "dette ordner seg" på slutten av innlegget.

Du må jo klare å ta kontakt med dem? Hvordan skal du ellers fortsette å jobbe der?

[Persille1365381127]

Takk det er så godt å høre fra deg.

Spessielt siden jeg vet at du er en streng og ordentlig arbeidsgiver som gjør din jobb.

Og at du også på en måte forstår er veldig fint. Det er også godee og ærlige råd du kommer med uten dikkedarier. En trenger å se det som det er.

Tusen takk!.

Så får vi håpe jeg ikke blir sparket. Fordi jeg tror jeg gjør en god jobb der.

Du blir ikke sparket for dette

Den ene grunnen er at det virker veldig urimelig på generell basis. Den andre grunnen er at arbeidsmiljøloven gir deg mer sikkerhet enn som så, selv om du er i praksis. NAV har også et ansvar for deg, så om du har en urimelig arbeidsgiver så må de hjelpe deg.

Men du får starte på trinn 1: ta kontakt.

Det er antagelig den høyeste terskelen din, og du vil se at når du har gjort det, så vil resten gå veldig mye greiere