Å legge seg flat

[tonie]

''Jeg blir lei meg for at de føler det sånn, men sånn måtte det bli, og det var ikke noe jeg kunne gjort annerledes.''

Det er litt ryddigere sagt. Sier man f.eks: 'Det er synd du ikke ble fornøy, men det er ikke dessverre ikke noe jeg kan gjøre med det,' er man fortsatt ærlig.

"Beklager om du føler/opplever..." er en ulv i fåreklær. Den har skinn av en unnskyldning, mens den i realiteten er en (berettiget eller ikke) ansvarsfraskrivelse der poblemet plasseres hos motparten. Den er effektiv fordi den virker intimiderende.

mvh

''"Beklager om du føler/opplever..." er en ulv i fåreklær. Den har skinn av en unnskyldning, mens den i realiteten er en (berettiget eller ikke) ansvarsfraskrivelse der poblemet plasseres hos motparten. Den er effektiv fordi den virker intimiderende.''

Men det er jo deres problem, og ikke mitt. Det er de som ikke er gode nok. Jeg synes "Beklager at du føler det sånn" passer godt å si her, jeg. Nå dreier det seg ikke om store og alvorlige ting, det bør nevnes. Det dreier seg om folk som blir veldig såret fordi arbeidene deres ikke er gode nok til å vises fram. Samme hvordan jeg sier det er det jo sånn det er, og det er det de må forholde seg til.

Kjære vene, som folk går rundt og føler på alt mulig da! Selv har jeg ment at jeg er ganske snill og hyggelig som tar meg bryet med å pakke det litt inn, og så viser det seg at jeg er en ond hurpe. Akkja:)

[laguna1]

Ja, når det gjelder slike saker er jeg enig i at det er feil feil å si det.

I mitt tilfelle har man absolutt ryggrad til å si at man er uenig, men når folk ikke gir seg med det, og presser og presser for å få en slags beklagelse er det ikke så mye annet man kan si, ikke som jeg kommer på i alle fall. Jeg blir lei meg for at de føler det sånn, men sånn måtte det bli, og det var ikke noe jeg kunne gjort annerledes.

Jeg svarer også sånn hvis jeg faktisk ER lei meg for at noen føler det sånn eller slik, men fortsatt ikke er enig at jeg har gjort/sagt noe galt.

Jeg bruker også utrykket "jeg hører hva du sier" og jeg da, og det betyr jo nettopp det, jeg hører hva du sier, jeg tar det til etteretning, men det er ikke med det sagt at jeg nødvendigvis er enig.

[PieLill]

Nå har jeg gått glipp av noe (skjer stadig vekk det da )

Men jeg ser ikke noe galt med utrykket "å legge seg flat" eller at folk legger seg flate, like lite som jeg ser noe galt med uttrykket unnskyld, og at folk ber om unnskyldning.

Men selvsagt holder ikke å SI at man legger seg flat, eller å SI unnskyld, man får mene unnskyld også

Men sånn er det jo med de fleste ting man kan si. Alt blir til innholdsløse fraser og er bortkastet om man ikke legger noe i dem.

Om jeg så sier at jeg er så lei for det at jeg gjerne skulle revet av meg hodet og kasta det i søpla etterpå, betyr jo heller ikke det noe, om jeg ikke er det minste lei for det, og har flott ironisk ansiktsutrykk, og egentlig ikke er lei for noe som helst, selvom jeg bruker store ord og dramatiske språk..

Er jeg helt beside the point nå eller? Har det skjedd noe konkret der nettopp dette utrykket er brukt?

''Men selvsagt holder ikke å SI at man legger seg flat, eller å SI unnskyld, man får mene unnskyld også :)''

Det er poenget. Før var det vanligst at andre så hva man gjorde og deretter f.eks. konkluderte med at man hadde lagt seg flat. Man gjorde altså sin 'botshandling' og overlot til andre og vurdere oppriktighets- og ydmykhetsnivået i det.

Nå erklærer den ene etter den andre som har blitt tatt med bukser et stykke nedenfor saggeposisjon at de legger seg flate. Hvor det blir av både leggingen og flatheten er derimot mer usikkert. Slenger de med at de 'tar det hele og fulle ansvar' kan man nærmest gå ut fra at de ikke er nevneverdig affisert.

Det mest aktuelle eksempelet for tiden er en viss SV-minister med forkjærlighet for selvforsvar.

Uttrykket er utslitt, oppbrukt og dermed meningsløst.

mvh

[tonie]

Jeg svarer også sånn hvis jeg faktisk ER lei meg for at noen føler det sånn eller slik, men fortsatt ikke er enig at jeg har gjort/sagt noe galt.

Jeg bruker også utrykket "jeg hører hva du sier" og jeg da, og det betyr jo nettopp det, jeg hører hva du sier, jeg tar det til etteretning, men det er ikke med det sagt at jeg nødvendigvis er enig.

Det hender at jeg også sier det, og det er overhodet ikke vondt ment. Folk jazzer seg opp over alle mulige filleting, synes jeg. Det ender vel til slutt med at folk går rundt og sier minst mulig fordi de er redde for å ikke være pk nok. Det blir nok koselig.

[laguna1]

''Men selvsagt holder ikke å SI at man legger seg flat, eller å SI unnskyld, man får mene unnskyld også :)''

Det er poenget. Før var det vanligst at andre så hva man gjorde og deretter f.eks. konkluderte med at man hadde lagt seg flat. Man gjorde altså sin 'botshandling' og overlot til andre og vurdere oppriktighets- og ydmykhetsnivået i det.

Nå erklærer den ene etter den andre som har blitt tatt med bukser et stykke nedenfor saggeposisjon at de legger seg flate. Hvor det blir av både leggingen og flatheten er derimot mer usikkert. Slenger de med at de 'tar det hele og fulle ansvar' kan man nærmest gå ut fra at de ikke er nevneverdig affisert.

Det mest aktuelle eksempelet for tiden er en viss SV-minister med forkjærlighet for selvforsvar.

Uttrykket er utslitt, oppbrukt og dermed meningsløst.

mvh

Skjønner. Da er jeg mere med på hva som egentlig diskuteres. Takk.

*treig*

[laguna1]

Det hender at jeg også sier det, og det er overhodet ikke vondt ment. Folk jazzer seg opp over alle mulige filleting, synes jeg. Det ender vel til slutt med at folk går rundt og sier minst mulig fordi de er redde for å ikke være pk nok. Det blir nok koselig.

Ja det høres jo ut som en superkos løsning!

[PieLill]

''"Beklager om du føler/opplever..." er en ulv i fåreklær. Den har skinn av en unnskyldning, mens den i realiteten er en (berettiget eller ikke) ansvarsfraskrivelse der poblemet plasseres hos motparten. Den er effektiv fordi den virker intimiderende.''

Men det er jo deres problem, og ikke mitt. Det er de som ikke er gode nok. Jeg synes "Beklager at du føler det sånn" passer godt å si her, jeg. Nå dreier det seg ikke om store og alvorlige ting, det bør nevnes. Det dreier seg om folk som blir veldig såret fordi arbeidene deres ikke er gode nok til å vises fram. Samme hvordan jeg sier det er det jo sånn det er, og det er det de må forholde seg til.

Kjære vene, som folk går rundt og føler på alt mulig da! Selv har jeg ment at jeg er ganske snill og hyggelig som tar meg bryet med å pakke det litt inn, og så viser det seg at jeg er en ond hurpe. Akkja:)

Jeg beklager at du føler deg som en hurpe.

;-)

I denne sammenhengen blir det selvsagt mindre dramatisk enn når en lege beklager at en pasient føler seg dårlig ivaretatt etter å ha blitt operert for feil ting.

Etter mitt syn ligger problemet i "Jeg beklager at _du_..." Det blir en finurlig måte å anklage på. Særlig om du beklager andres følelser eller opplevelser. Du formidler en fordekt underkjennelse av den andres følelser og opplevelser.

Skal du beklage noe bør det være deg selv eller omstendigheter.

Jeg beklager at jeg må skuffe deg. Jeg beklager at dette ikke gikk din vei. Jeg beklager at du ikke kunne komme i betraktning. Jeg beklager at vi ikke kan komme til enighet. Jeg beklager at jeg ikke kan gjøre mer med dette.

Særlig siden 'Jeg beklager at du...' blir (makt)misbrukt i så mange sammenhenger, er det greit og ikke spesielt vanskelig å styre unna.

mvh

[PieLill]

Skjønner. Da er jeg mere med på hva som egentlig diskuteres. Takk.

*treig*

Men du har da hatt viktigere ting å få ut av systemet enn flate ministere.

:-)

mvh

[Maximia]

Sympatisk. I dag er det nok å ha håndhilst på hverandre og knapt nok det, før ordet sympatisk kommer. "Jeg hilste på en ny kollega i går, hun virker bare så sympatisk".

[PieLill]

Det hender at jeg også sier det, og det er overhodet ikke vondt ment. Folk jazzer seg opp over alle mulige filleting, synes jeg. Det ender vel til slutt med at folk går rundt og sier minst mulig fordi de er redde for å ikke være pk nok. Det blir nok koselig.

Av og til hender det man får det hyggeligere av å reflektere litt over hvordan man uttrykker seg og ikke jazze seg opp over at noen har innvendinger mot det.

Jeg beklager at du... er for øvrig blant det mest politisk korrekte man kan si.

mvh

[Gjest prust]

Jeg hater ordet pragmatisk. Det brukes ukritisk, og grøter bare til det som blir sagt, og jeg detter av lasset.

[PieLill]

Sympatisk. I dag er det nok å ha håndhilst på hverandre og knapt nok det, før ordet sympatisk kommer. "Jeg hilste på en ny kollega i går, hun virker bare så sympatisk".

Den har ikke jeg fått med meg foreløpig.

Men jeg stusser iblant over hvor helt utrolig, fantastisk hjertevenner noen kan bli etter en til to hils, særlig om det foregår på TV. Ikke ende og måte på noe.

mvh

[PieLill]

Jeg hater ordet pragmatisk. Det brukes ukritisk, og grøter bare til det som blir sagt, og jeg detter av lasset.

Må innrømme at jeg tidvis kan bruke det ordet.

Samtidig lurer jeg ofte på hvor mange som bruker pragmatisk, innkludert meg selv, som er i stand til å gi en eksakt definisjon av begrepet.

Så du har nok rett i at det kan tåkelegge.

mvh

[Gjest prust]

Må innrømme at jeg tidvis kan bruke det ordet.

Samtidig lurer jeg ofte på hvor mange som bruker pragmatisk, innkludert meg selv, som er i stand til å gi en eksakt definisjon av begrepet.

Så du har nok rett i at det kan tåkelegge.

mvh

Hver gang noen bruke det ordet henger jeg meg så opp i selve ordet at jeg ikke klarer å ta inn hva som egentlig blir sagt :-(

[tonie]

Jeg beklager at du føler deg som en hurpe.

;-)

I denne sammenhengen blir det selvsagt mindre dramatisk enn når en lege beklager at en pasient føler seg dårlig ivaretatt etter å ha blitt operert for feil ting.

Etter mitt syn ligger problemet i "Jeg beklager at _du_..." Det blir en finurlig måte å anklage på. Særlig om du beklager andres følelser eller opplevelser. Du formidler en fordekt underkjennelse av den andres følelser og opplevelser.

Skal du beklage noe bør det være deg selv eller omstendigheter.

Jeg beklager at jeg må skuffe deg. Jeg beklager at dette ikke gikk din vei. Jeg beklager at du ikke kunne komme i betraktning. Jeg beklager at vi ikke kan komme til enighet. Jeg beklager at jeg ikke kan gjøre mer med dette.

Særlig siden 'Jeg beklager at du...' blir (makt)misbrukt i så mange sammenhenger, er det greit og ikke spesielt vanskelig å styre unna.

mvh

''Jeg beklager at du føler deg som en hurpe.

;-)

''

Jeg har overhodet ikke ventet noen beklagelse, så det går helt fint. Er jeg en, så er jeg en, men det er greit det også

Jeg liker ikke den kollektive motefordømmelsen av visse fraser som i seg selv er ganske uskyldige. Det har jo gått så langt at folk henger seg opp i den selv i dagligdagse sammenhenger der den burde være helt grei. Men som sagt, jeg er helt enig i at den ikke burde brukes i mer alvorlige saker.

''Skal du beklage noe bør det være deg selv eller omstendigheter.''

De gangene jeg ender opp med å "beklage at noen føler" har det gjerne startet med at jeg har beklaget at det ikke gikk deres vei, men så kommer de med anklager og bebreidelser og vil overhodet ikke høre snakk om at deres ting står noe tilbake for Petters eller Karis, og så påstås det at det favoriseres til fordel for de nevnte (som, ja du gjetter det sikkert, er mye bedre), og så står de der og føler en hel masse som du må forholde deg til selv om du har ditt på det tørre. Da beklager jeg at de føler det sånn. Det gjør jeg oppriktig, og om det da virker som jeg gjør det for å trykke dem ned får jeg bare beklage det også. Jeg ser ingen grunn til å ordlegge meg annerledes enn det som føles riktig. Herreminskaper, det skal ikke være lett å gjøre alle til lags. Jeg har gitt opp å prøve:)

[PieLill]

''Jeg beklager at du føler deg som en hurpe.

;-)

''

Jeg har overhodet ikke ventet noen beklagelse, så det går helt fint. Er jeg en, så er jeg en, men det er greit det også

Jeg liker ikke den kollektive motefordømmelsen av visse fraser som i seg selv er ganske uskyldige. Det har jo gått så langt at folk henger seg opp i den selv i dagligdagse sammenhenger der den burde være helt grei. Men som sagt, jeg er helt enig i at den ikke burde brukes i mer alvorlige saker.

''Skal du beklage noe bør det være deg selv eller omstendigheter.''

De gangene jeg ender opp med å "beklage at noen føler" har det gjerne startet med at jeg har beklaget at det ikke gikk deres vei, men så kommer de med anklager og bebreidelser og vil overhodet ikke høre snakk om at deres ting står noe tilbake for Petters eller Karis, og så påstås det at det favoriseres til fordel for de nevnte (som, ja du gjetter det sikkert, er mye bedre), og så står de der og føler en hel masse som du må forholde deg til selv om du har ditt på det tørre. Da beklager jeg at de føler det sånn. Det gjør jeg oppriktig, og om det da virker som jeg gjør det for å trykke dem ned får jeg bare beklage det også. Jeg ser ingen grunn til å ordlegge meg annerledes enn det som føles riktig. Herreminskaper, det skal ikke være lett å gjøre alle til lags. Jeg har gitt opp å prøve:)

Jeg mener fortsatt at det er en patroniserende og nedlatende måte å uttrykke seg på. Men jeg kan forstå at du velger å gjøre det i den sammenhengen du beskriver.

mvh

[nick]

Hva skal våre folkevalgte gjøre dersom du tar fra dem dette uttrykket????

Hele systemet kan falle sammen!

[PieLill]

Hva skal våre folkevalgte gjøre dersom du tar fra dem dette uttrykket????

Hele systemet kan falle sammen!

Beklager. Det tenkte jeg ikke på.

Jeg legger meg paddeflat.

;-)

mvh