Balanserer du eller sitter på husker?

[Gjest alltid levende]

Når jeg går til nærbutikken, hender det jeg spretter opp på murgjerdet og går oppå det. Liker å balansere. Jeg er også glad i å sitte på en huske, feks sitter jeg og ei nabovenninne ofte og gynger på huskene på lekestativet mens vi skravler.

Hvorfor må man slutte å gjøre gøy ting bare fordi man er voksen?

Jeg er forresten 50 (men ser MYE yngre ut av utseendet får jeg høre). Sånn apropos innlegget om alder nedenfor.

[jubalong70]

Jeg elsker også å huske, og å balansere Jeg er 41

[Gjest minnah]

Nei.... Husker kan jeg ikke sitte på, blir kvalm etter bare noen sving fram og tilbake. ;-P

Og balansere er ikke gøy lenger, synes jeg. Er vel litt stivere i kroppen, og har andre ting i hodet som opptar oppmerksomheten. Men flott at du bevarer ungdommen i deg :-)

[Gjest prust]

Ja, jeg synes det er gøy å balansere, men kanskje mest når jeg er sammen med ungene. Kan gjerne sitte på ronser og gynge, men jeg vil ikke ha mye fart, da blir jeg kvalm. Kan sitte og prate litt mens jeg ronser forsiktig frem og tilbake. Ikke ofte jeg gjør det nå fordi ungene er så store og jeg er sjelden på lekeplassen, men kan gjøre det altså.

Jeg kan også hoppe-hinke og synge Her kommer PIppi Långstrump mens jeg dansehopper bortover gata :-)

Ungene husker veldig godt for noen år siden da jeg lekte ridder med dem og rullet rundt og jaktet sammen med dem i skogen ;-)

[Gjest Mrs.Q]

''Jeg er også glad i å sitte på en huske, ''

Jeg og.

[Gjest Elextra]

Balansere gjør jeg gjerne, dog helst ikke høyt. Balanserer f.eks. ikke på verandakant med tornebusker under, slik jeg gjorde i 10-12-årsalderen.

Huske gjør jeg sjelden, annet enn litt sammen med barna. Tror jeg ville stusset litt om jeg så en femtiåring som husket entusiastisk alene :-).

Uansett er det fint å bevare barnet i seg og være leken livet ut.

[Gjest GA]

ja, det hender.

Jeg løper ikke akkurat over veien til lekeplassen for å huske, men er jeg på en lekeplass kan jeg godt sette meg på huska.

Balanserer gjør jeg hvis det er noe å balansere på "på veien".

-også hopper jeg fra stein til stein på stranda.

[Mirabell]

Nei, det har jeg nok sluttet med. For lenge siden, når jeg tenker meg om. I hvert fall balanseringen. Husker kan jeg nok finne på å sette meg på, hvis de er ikke er for ubehagelige for baken min :-) Er 40+

[Gjest Ksenia]

Ja, særlig balanserer, og husker i hammocken vår. Og jeg liker kjempegodt å klatre i trær. Sitter gjerne på toppen av klatrestativene eller på taket av lekehuset når jeg passer barn på lekeplassen.

[Rhea Silvia]

Jepp, det gjør jeg. Og jeg hopper i sølepytter og ruller på gresset og elsker hauger med lauv. Jeg er nærmere 50 enn 40, men det er det ingen som tror. Selv folk som er ti år yngre tipper at jeg er på deres alder, eller gjerne yngre LOL

Jeg er en barnslig sjel, og når jeg har det godt, danser jeg mer enn jeg går :-)

[tonie]

Jeg tror voksne som fortsatt kan leke, utforske og la seg begeistre, og som er nysgjerrige av seg, er lykkeligere enn andre.

Jeg er så heldig at jeg kan leke hver eneste dag. Det er en viktig del av jobben min. Å tjene penger på å leke, stort bedre kan det ikke bli!

[Gjest Tatjana]

Jeg husker ikke lenger. Jeg blir sjøsyk og kjempekvalm etter to sving fram og tilbake.

Jeg balanserer, men ikke høyt. Jeg elsker klatrestativ og er glad jeg fortsatt har barn som vil ha meg med å klatre. Snart har de nok vokst fra det og da må jeg klatre alene i smug. Jeg liker å klatre i trær også, men jeg har blitt atskillig mer forsiktig enn jeg var i barndommen.