Gjest Parapendio Skrevet 12. juni 2012 Skrevet 12. juni 2012 Min samboer er sykelig sjalu. Jeg har mistet mye av kjærligheten til henne pga dette. Jeg er sliten og nervøs. Og jeg har garantert ikke vært utro eller gjort noe man ikke skal gjøre i et forhold. Jeg har prøvd å komme meg ut av forholdet et par ganger. Sist gang endte det med at hun forsøkte å ta sitt liv med overdose av smertestillende tabletter. Så hun var på sykehus i 3 dager. Vi fikk ingen tilbud om oppfølging fra helsevesenet. Hun kommer fra utlandet, snakker svensk med begrensinger. I Hun er skilt fordi mannen var utro. Hun har bodd sammen med meg i Norge i 6 måneder. Hun har ingen jobb og ingen økonomisk støtte fra NAV. Hun har ingen familie, kun en voksen datter som hun har mistet kontakten med. Datteren sliter med et eller annet og har bare brutt kontakten med henne. Så hun har det ikke godt. Jeg føler jeg ikke kan fortsette forholdet pga av sjalusien. Hun er veldig utrygg på seg selv. Kontrollerer telefonen min, PC’n min, gjennomsøker Facebook: Forlangt at bilder blir slettet, som kobles opp mot ex. Kastet klær hun forbinder med ex. Har et anstrengt forhold med min datter pga hennes kontakt med ex. Jeg har hatt 2 samboer forhold etter skilsmissen med moren til mine barn. Jeg føler jeg har et ansvar overfor henne, at jeg ikke kan kaste henne ut. Men jeg er så utslitt og nervøs. Blir nervøs av hennes mistanker når jeg mottar tlf samtaler og sms. Jeg må alltid være raskt ute med å fortelle hvem som har ringt. Hvis ikke står hun opp om natten og sjekker telefonen. Osv. osv… Nå, 3 dager etter hun tok overdosen har vi fortsatt et forhold, men jeg har flyttet «hjem» til «gutterommet» og lar hun bo i min leilighet i byen. Og sagt hun må gjøre noe med sjalusien sin, ellers går det galt med oss begge. (Vi er begge i 40 årene) Hva skal jeg gjøre!? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 12. juni 2012 Skrevet 12. juni 2012 Uansett hvor hardt det høres, må du bare bryte med henne. Sørg for at hun flytter ut snarest. Hun er et voksent menneske og må ta ansvar for seg selv. Du må prioritere din datter og deg selv. Denne kvinnen vil ødelegge dere om du ikke handler raskt. 0 Siter
Lillemus Skrevet 13. juni 2012 Skrevet 13. juni 2012 Har hun noen mulighet til å bosette seg på sitt opprinnelige hjemsted? I så fall - betal billetten tilbake og gi henne en sum til å klare seg der en tid. Jeg er ikke overbevist om at det er hennes eks-mann og datter som har all skyld i skilsmisse og manglende kontakt der... Hun høres ikke frisk ut synes jeg. 0 Siter
marlenexxx27 Skrevet 13. juni 2012 Skrevet 13. juni 2012 Hvis hun mener hun må ta livet sitt hvis du bryter med henne, så får hun bare ta livet sitt. Det er synd på folk som har psykiske problemer, de har ikke valgt å få psykiske problemer. Men de kan la være å plage andre folk med dem. Det er ingen menneskerett å ha en kjæreste. 0 Siter
Gjest Parapendio Skrevet 14. juni 2012 Skrevet 14. juni 2012 Uansett hvor hardt det høres, må du bare bryte med henne. Sørg for at hun flytter ut snarest. Hun er et voksent menneske og må ta ansvar for seg selv. Du må prioritere din datter og deg selv. Denne kvinnen vil ødelegge dere om du ikke handler raskt. Takk for kommentarer. Og de var slik jeg var redd for. Jeg har forstått nå at hun er syk og jeg synes fryktelig synd på henne. Og forstår nå at dette har påvirket meg i underbevisstheten i forhold til motivasjon, kosentrasjonsvansker og usikkerhet. Men jeg har et ansvar overfor henne. Hun kom til landet på grunn av meg. Vi visste det ville være vanskelig å finne jobb. Men nå har jeg skaffet henne jobb der jeg selv arbeider, sommer vikar 3 måneder.. NAV betaler. Hun vil fortsatt bo i min leilighet, jeg orker ikke å bo der sammen med henne. Hvor kan hun bo ellers? Hun har ikke penger til å leie noe. Og det har ikke jeg råd til heller. Jeg klarer å fø henne slik situasjonen er nå. Hun har lovet å ikke plage meg, men hun venter at jeg skal komme tilbake til henne. Jeg ser henne for meg som en person som har brutt sammen på fortauet ... Jeg kan ikke bare gå forbi utenom å hjelpe. Selv om jeg er redd, men vet ikke hvorfor. Er nummen fra lillefingeren og opp til skuldrene, en merkelig ekkel følelse. Håper på hjelp fra begges Fastlege og et Familievern kontor (om 2 uker ..) :-) Det går vel bra... 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.