betale eller utsette?

[Gjest Nickløsheletida]

Du utsetter ikke problemet ved å betale regningene og så bruker det lille som er igjen til mat. Du utsetter problemet, eller forskyver det ved å la være å betale regningene.

''Du utsetter ikke problemet ved å betale regningene og så bruker det lille som er igjen til mat. Du utsetter problemet, eller forskyver det ved å la være å betale regningene''

Ja? Det var jo det jeg skrev.

[Gjest Nickløsheletida]

Du utsetter ikke problemet ved å betale regningene og så bruker det lille som er igjen til mat. Du utsetter problemet, eller forskyver det ved å la være å betale regningene.

Sorry, det var jeg som leste feil i svaret til Cinnamongirl

[Gjest Cinnamongirl]

''Jeg hadde heller klart meg på 500 kr til mat en mnd enn å latt være å betale en regning - men det er meg''

Bare for å utsette problemet til neste måned som da kanskje blir enda større?

Jeg ville ha kutten ut Øl-en.

Nei - som jeg har skrevet så tror jeg ikke jeg hadde havnet i den situasjonen med mindre det hadde skjedd noe alvorlig. Selvfølgelig kan det sikkert skje alle men for meg hadde det nok så fall blitt den ene måneden og da hadde jeg klart meg med de 500 kr av prinsipp. (og evt noe i fryseren - tilleggsinntekter).

Men har som prinsipp å alltid betale regninger på forfall. (Det vil ikke si at jeg aldri har betalt en dag eller to over).

Jeg har økonomisk utdannelse så for meg er det vel "lett" å ha orden i økonomien. Jeg har god råd nå men har også vært student og hatt lite penger til mat. Har lært å sette tæring etter næring.

Liker ikke å ha gjeld så vi betaler mye ned på den i stedet for å kjøpe hytte/handler aksjer etc...

Jeg har forresten også kredittkort - noen ganger det mest praktisk å betale med det - feks på nettet.

[Mrs D]

Å gå til mamma for å få mat og penger er noe unge studenter gjør som netopp har flyttet hjemmefra. Da er det naturlig, etterhvert blir det helt unaturlig.

Å spare opp penger er ideelt, men ikke nødvendigvis så enkelt for alle. Det å utsette en regning eller to er ikke noe uvanlig hos den vanlige befolkningen og har ingenting med uorden å gjøre. Det er når det blir gjort hver måned at det er blitt til et problem.

Ikke alle har nok inntekt til å spare, men man kan jo ikke bruke mer enn man har heller.

Og jeg er enig i det du sier om å låne fra foreldrene, det er ikke noe voksne mennesker gjør.

[Gjest Cinnamongirl]

Sorry, det var jeg som leste feil i svaret til Cinnamongirl

Ok - se bort fra svaret mitt da :-)

[Mrs D]

''Er jeg urimelig, eller er han en kødd akkurat nå?''

Det er ikke lett å svare på når du ikke skriver noe om hva du selv bidrar med økonomisk. Er det han som forsørger dere begge, så er det han som har grunn til å bli frustrert på deg.

Dere er to voksne mennesker uten barn, dere kunne ha jobbet fulltid begge to og hatt god økonomi.

Er det all kranglinga som tar all energi og hindrer dere i å leve et et mer ansvarsfullt liv?

''Dere er to voksne mennesker uten barn, dere kunne ha jobbet fulltid begge to og hatt god økonomi.''

Enig! Selv med en dårlig betalt jobb bør en få utbetalt mer enn 12000 kroner måneden om man jobber fullt.

[Angustia]

Enig i dette. jeg har ikke kredittkort, men mannen har. Og det bruker vi på store spesielle utgifter. f.eks. ferier - der vi vet at vi får penger inn om kort tid, men ikke ønsker å bruke sparekontoen.

''men ikke ønsker å bruke sparekontoen.''

Ikke alle har en sparekonto av ulike årsaker...

Måtte bare smette det inn :-/

[Angustia]

Det finnes budsjettkalkulatorer på de fleste nettsider til banker, et enkelt exel-ark. Og dere kan gratis oppsøke en økonomirådgiver på NAV.

Når krybba er tom bites hestene, men ikke be svigers om hjelp...

[Mrs D]

''når han får inn la oss si 12 000 i lønning, betaler han gjerne regninger for 11500, og synes det er helt flott å sitte igjen med 500 kroner i livsopphold hele måneden. I stedet for å flytte på en regning eller to.''

Å flytte på en regning eller to er å utsette problemene. De regningene som ikke betales ved forfall må jo betales før eller siden, så hvorfor utsette det? Regner med det kommer nye regninger jevnlog?

''Hvilket i praksis medfører at jeg må låne, skaffe og trylle for at vi skal ha mat og vanlig livsopphold, mens han sitter og er high & mighty og prater "næring etter tæring" snakk - som han OVERHODET ikke lever opp til praksis.''

Hva med å jobbe så du kan bidra? To voksne personer i full jobb har da mer enn 12 000 kroner utbetalt, selv i dårlig betalte jobber.

[Angustia]

Det går ikke an å ha kun 500 kr. i måneden til mat og andre ting. Det vet vi som er voksne. Det er nesten en hel mannsalder siden jeg sist fikk låne penger av foreldrene mine, som var så sjelden at jeg aldri fikk lov å betale dem tilbake. Jeg har heller aldri bodd så nær dem at jeg kan dra dit for å spise, og når jeg er der på besøk nå handler jeg matvarer og nekter dem å betale (jeg blir ALLTID tilbudt penger;-).

''Det går ikke an å ha kun 500 kr. i måneden til mat og andre ting. Det vet vi som er voksne.''

Jo, det går an, og dette lever mange _voksne_ på i Norge i dag. Noen av dem har barn også. Det er ufint å sette seg på sin høye hest og moralisere over andre.

Og jada, mange "fattige" er skyld i det sjøl, kunne gjort ting annerledes, noen misbruker stønader fra det offentlige osv osv. Men det finnes unntak, og det er ikke nødvendigvis lettvinte løsninger for de det gjelder.

[Mrs D]

Ja hvis det skjer hver måned så er det noe galt, men ikke hvis det skjer en gang i blant.

Jeg jobber med forskning, men forsker ikke på raketter. Jeg står fremdeles for at doltonen er spesiell når det gjelder økonomi. ALLE skal ha styring på økonomien til hver tid. INGEN skal bruke kredittkort. Jeg forsker ikke på kredittkort eller doløkonomi, jeg låner aldri penger av privatpersoner uten at det er noe helt spesielt (som f.eks at jeg ikke har kontanter og ikke kan bruke kredittkort uventet på en restaurant). Men, jeg bruker noen ganger kredittkort når hele innkomsten går til regninger. Jeg har ikke greid å spare opp nok og vet ikke om jeg ønsker det engang.

''Ja hvis det skjer hver måned så er det noe galt, men ikke hvis det skjer en gang i blant.''

Nemlig! Å ha det sånn en gang i blant er i grunnen sånt som kan skje, er det et stadig tilbakevendende problem - for ikke å si noe som skjer hver måned - så må man få bedre styring på økonomien.

Når et gjelder bruk av kredittkort, så er det vel noe en kun bør gjøre om en vet at en greier styre det med fornuft og hard hand. Jeg har selv hatt en tendens til å miste styringen på slike kort, og har derfor som prinsipp å aldri bruke det. Som aldri mer noen sinne.

[Gjest Hulderen]

Jeg avstår fra å mene noe om hvorvidt mannen din er en dust og om dere skal utsette regninger eller ikke, men her tror jeg du peker på årsaken til at mannen din ikke (kan) sette skikkelige grenser overfor sin mor (han er avhengig av henne) og hvorfor hun syns at hun har rett til å blande seg inn i deres gjøren og laden (hun syns hun del-finaniserer dere). Jeg tror ikke dere blir kvitt innblandingen hennes før dere rydder opp i dette (=blir økonomisk uavhengig foreldrene deres).

Veldig godt poeng. Ikke rart at svigermoren behandler dem som barn hvis de oppfører seg som barn.

[laguna1]

Mange av dem var hyggelige og hjelpsomme

Men jeg skrev litt i bråsinne, og skjønner jo at jeg ikke kan løse dette her inne.

Vi er fortsatt dritsure på hverandre, men får tro vi kommer til en løsning på et punkt, men nå ser det litt svart ut, vi er HELT uenige, og det om fundamentale ting.

Til dere som velger å moralisere, vet jeg ikke helt hva jeg skal svare engang. Blir bare oppgitt.

Jeg har alltid vært selvstendig, og klart meg på lite. Når jeg sier at jeg innimellom får tilskudd av mine, er disse enten gjort som et realt og ukomplisert lån, eller som en ektefølt gave. Jeg belager meg ikke, og har aldri belaget meg på, å spise der eller tro at de skal forsørge meg til daglig. Jeg hadde heller ikke spurt eller tatt i mot penger, hadde de stilt krav rundt dette, eller ikke ønsket å hjelpe meg.

Det er dermed uvant for meg at min mann med viten og vilje SATSER på å kunne dra til sine for måltider etc, når han vet han ikke kommer til å ha penger igjen når han har betalt.

Og selvfølgelig prøver vi å få en høyere inntekt, men jeg får ikke jobb. Jeg tjener 1000 kr på en ørliten jobb hver fjortende dag, og får ca 8000 fra NAV. Jeg betaler fast inn mellom 3 og 4000 til husleie, og betaler halvparten, om ikke mere, av det vi bruker til mat, samt mine egne regninger til lege, telefon, frisør etc.

Mannen min jobber fast hver dag. Han har litt lite nå fordi han var nødt til å ta ut noe ferie.

Jeg har desuten meldt meg på utdannelse fra høsten, på noe konkret og kortvarig, som jeg håper og tror gir jobb i andre enden.

Det er sikkert lett å kritisere når man har både sparekontoer og diverse og ta av når det kniper, men jeg føler faktisk ikke at kritikken biter så veldig. Jeg er relativt flink til å få endene til å møtes på lite, men jeg kan ikke trylle, og det er vanskelig for meg så lenge mannen min ikke VIL sette opp budsjett sammen med meg.

Vi had separate penner, go betaler ikke 50-50, men det er klart det går ut over den andre, når en satser på å være blakk en hel måned. For å sette det på spissen : jeg ville da aldri kunne kose meg med en cola eller brødskive hvis mannen min ikke fikk! Det er liksom ikke sånn det skal være..

Jeg får sikkert masse besserwisser svar på dette om at som man reder så ligger man, og at det er skammelig eller en kan skylde seg sjøl om en fattig, men det får så være. Jeg VET at det ikke er så enkelt som det, og får heve merg over.

Grunnen til at jeg svarer her i det hele tatt, jeg ble nemlig ganske lei meg over mange av de kjipe, moraliserende og, etter mitt syn ganske innsnevra "alle har/burde ha det som oss med god råd" og "laguna drikker sikkert for mye øl"svarene, er for å si tusen takk til de som kom med svar som IKKE var sånn, og som kom med gode forslag og konstruktive tilbakemeldinger, eller oppmuntrende og morsome svar! Takk!

[laguna1]

Veldig godt poeng. Ikke rart at svigermoren behandler dem som barn hvis de oppfører seg som barn.

Sånt som det. Hyggelig. Illusterer nøyaktig hva jeg tenker

[Gjest Hulderen]

Betal regningene. De blir ikke mindre av å utsette dem, tvert i mot øker de pga purregebyr.

Dernest får man greie seg med det som blir igjen. Man snylter IKKE på sine foreldre, spesielt ikke når forholdet er anstrengt fra før.

Dere får leve på nudler og annet billig. Får håpe dere har noe i fryseren å spe på med.

[Gjest Hulderen]

Sånt som det. Hyggelig. Illusterer nøyaktig hva jeg tenker

Hva mente du nå?

Er du ironisk eller likte du svaret mitt? Jeg ser at du skrev det etter det lange takke-svaret ditt, som jeg ikke hadde lest før jeg skrev mine to svar.

I tilfelle du ikke fikk tak i poenget mitt, så var kommentaren min ment om en støtte til deg. Din mann må oppføre seg voksent og ansvarlig for at dere to skal bli respektert av din svigermor. Din mann saboterer all grensesetting ved å ta i mot økonomisk hjelp/mat fra sine foreldre.

[Gjest sangsol]

Dere må begge roe dere.

Enig i at det ikke lønnes utsette betale regning. Så ja- plutselig ende med bare 500 kr går ann. Så regningene betales aller først.

Så bør dere sette opp et budsjett. Kanskje har dere utgifter som kan kuttes. Feks abonnement, frisørtimer, alkoholbudsjett, klær og sminke-budsjett - og kanskje finnes det billigere alternativer på internett og telefon. Og man kan vurdere mindre bilbruk til fordel for sykkel.

[laguna1]

Dere må begge roe dere.

Enig i at det ikke lønnes utsette betale regning. Så ja- plutselig ende med bare 500 kr går ann. Så regningene betales aller først.

Så bør dere sette opp et budsjett. Kanskje har dere utgifter som kan kuttes. Feks abonnement, frisørtimer, alkoholbudsjett, klær og sminke-budsjett - og kanskje finnes det billigere alternativer på internett og telefon. Og man kan vurdere mindre bilbruk til fordel for sykkel.

Jeg har kjøpt klær og sminke for tilsammen kroner 149 i år. Og sist jeg klippa meg var det hos ei venninne i mars, og frisøren så jeg til jul. På byen og drukket øl har jeg vært kanskje 5 ganger i år, hver gang for under 300 kroner. Jeg sykler daglig, og vi har ikke egen bil, så takk for tipsene, jeg skal sannelig barbere mitt vannvittige luksusbudsjett og roe forbruket..

Vent ; jeg brukte 24 kroner på itunesstore i går. Fy meg, fy meg, fy meg!

[Gjest Shira :o)]

''Er jeg urimelig, eller er han en kødd akkurat nå?''

Han er en kødd som ikke vil diskutere det med deg og snakke om det.

Er det den vanen med at han har spist mye hos foreldrene som ikke har slippet taket enda? Dermed har han kanskje ikke sperrer med å spise der når det kniper på matkontoen?

Det er jo da en må snakke sammen sant, og han er køddete om han ikke vil snakke, syns jeg.

Går begge veier, jeg irriterte meg over at sambo gikk bort til foreldrene hver dag etter middag. Da måtte jeg jo si det til han, han var vant med det han. Så løste vi det, ved å si i fra og snakke.

Noen måneder kan det knipe økonomisk og da må man kanskje sjonglere litt.

Du er ikke den eneste som ikke får jobb, jeg kjenner flere her jeg bor som sliter, det er umulig utenom jobber som krever spesifikk utdannelse. Nå blir det bedre her da, men nyåpning av senter med nye butikker.

Så ras fra deg litt og så får du høre om han ikke vil ta en prat om det.

[Gjest Shira :o)]

Jeg har kjøpt klær og sminke for tilsammen kroner 149 i år. Og sist jeg klippa meg var det hos ei venninne i mars, og frisøren så jeg til jul. På byen og drukket øl har jeg vært kanskje 5 ganger i år, hver gang for under 300 kroner. Jeg sykler daglig, og vi har ikke egen bil, så takk for tipsene, jeg skal sannelig barbere mitt vannvittige luksusbudsjett og roe forbruket..

Vent ; jeg brukte 24 kroner på itunesstore i går. Fy meg, fy meg, fy meg!

''barbere mitt vannvittige luksusbudsjett ''

Barber deg på hodet så slipper du unna frisør, kun høvel og billig skum! ;o)