betale eller utsette?

[Gjest Glundra]

''Det går ikke an å ha kun 500 kr. i måneden til mat og andre ting. Det vet vi som er voksne.''

Jo, det går an, og dette lever mange _voksne_ på i Norge i dag. Noen av dem har barn også. Det er ufint å sette seg på sin høye hest og moralisere over andre.

Og jada, mange "fattige" er skyld i det sjøl, kunne gjort ting annerledes, noen misbruker stønader fra det offentlige osv osv. Men det finnes unntak, og det er ikke nødvendigvis lettvinte løsninger for de det gjelder.

Nei jeg nekter å tro på det du skriver at mange i Norge har 500 kr. i måneden til mat og har til og med barn. Det er rett og slett umulig og går ikke an uten å få mat andre steder fra innimellom.

Jeg vet godt at noen er fattige i Norge og må belage seg på suppekjøkken og slikt. Jeg nekter å godta at jeg setter meg over dem eller ser ned på dem på noe som helst vis. Det er bare ikke det som diskuteres i denne tråden.

Om du så spiser hunde- eller kattemat til hver måltid så går det ikke an å bruke 6000 kr. til mat i året.

[Gjest Høstløv]

Mange av dem var hyggelige og hjelpsomme

Men jeg skrev litt i bråsinne, og skjønner jo at jeg ikke kan løse dette her inne.

Vi er fortsatt dritsure på hverandre, men får tro vi kommer til en løsning på et punkt, men nå ser det litt svart ut, vi er HELT uenige, og det om fundamentale ting.

Til dere som velger å moralisere, vet jeg ikke helt hva jeg skal svare engang. Blir bare oppgitt.

Jeg har alltid vært selvstendig, og klart meg på lite. Når jeg sier at jeg innimellom får tilskudd av mine, er disse enten gjort som et realt og ukomplisert lån, eller som en ektefølt gave. Jeg belager meg ikke, og har aldri belaget meg på, å spise der eller tro at de skal forsørge meg til daglig. Jeg hadde heller ikke spurt eller tatt i mot penger, hadde de stilt krav rundt dette, eller ikke ønsket å hjelpe meg.

Det er dermed uvant for meg at min mann med viten og vilje SATSER på å kunne dra til sine for måltider etc, når han vet han ikke kommer til å ha penger igjen når han har betalt.

Og selvfølgelig prøver vi å få en høyere inntekt, men jeg får ikke jobb. Jeg tjener 1000 kr på en ørliten jobb hver fjortende dag, og får ca 8000 fra NAV. Jeg betaler fast inn mellom 3 og 4000 til husleie, og betaler halvparten, om ikke mere, av det vi bruker til mat, samt mine egne regninger til lege, telefon, frisør etc.

Mannen min jobber fast hver dag. Han har litt lite nå fordi han var nødt til å ta ut noe ferie.

Jeg har desuten meldt meg på utdannelse fra høsten, på noe konkret og kortvarig, som jeg håper og tror gir jobb i andre enden.

Det er sikkert lett å kritisere når man har både sparekontoer og diverse og ta av når det kniper, men jeg føler faktisk ikke at kritikken biter så veldig. Jeg er relativt flink til å få endene til å møtes på lite, men jeg kan ikke trylle, og det er vanskelig for meg så lenge mannen min ikke VIL sette opp budsjett sammen med meg.

Vi had separate penner, go betaler ikke 50-50, men det er klart det går ut over den andre, når en satser på å være blakk en hel måned. For å sette det på spissen : jeg ville da aldri kunne kose meg med en cola eller brødskive hvis mannen min ikke fikk! Det er liksom ikke sånn det skal være..

Jeg får sikkert masse besserwisser svar på dette om at som man reder så ligger man, og at det er skammelig eller en kan skylde seg sjøl om en fattig, men det får så være. Jeg VET at det ikke er så enkelt som det, og får heve merg over.

Grunnen til at jeg svarer her i det hele tatt, jeg ble nemlig ganske lei meg over mange av de kjipe, moraliserende og, etter mitt syn ganske innsnevra "alle har/burde ha det som oss med god råd" og "laguna drikker sikkert for mye øl"svarene, er for å si tusen takk til de som kom med svar som IKKE var sånn, og som kom med gode forslag og konstruktive tilbakemeldinger, eller oppmuntrende og morsome svar! Takk!

Hei!

Jeg synes at du har fått ufortjent mye tyn i denne tråden. Det er viktig å sette opp et budsjett for å få oversikten over hva en får av regninger og til hvilken tid disse skal betales, ellers blir det vanskelig å ha en forutsigbar økonomi.

Når en har fått oversikten så er det enklere å dele opp regningene enten ved å legge av til kommende regninger eller å få utsettelse på betalingen.

Ved å lage et budsjett får en også oversikt over om en har for mange utgifter i forhold til inntekten og deretter se på om en kan kutte ut noe for å spare penger.

Dette er noe begge to må være sammen om og enige i. Det finnes et ordtak som sier: "Når krybben er tom, bites hestene". Det er dessverre altfor sant, for de fleste krangler dreier seg om noe så kjedelig som penger.

Håper dere kommer til en ordning.

[Gjest sangsol]

Jeg har aldri unngått i hele mitt liv at det kommer flere regninger noen måneder enn andre. Synes dolere er raske ut med snusfornuftige dolsvar her.

Hvorvidt laguna og hennes mann lever over evne er umulig for meg å lese ut av innlegget.

''Jeg har aldri unngått i hele mitt liv at det kommer flere regninger noen måneder enn andre. ''

Riktig. Noen mnd er tøffere enn andre. Da jeg var student, og hadde økonimi deretter, var det måneder hvor jeg kunne spise middag en gang pr uke. Andre mnd kunne jeg spise middag noe oftere.

[Mrs D]

Mange av dem var hyggelige og hjelpsomme

Men jeg skrev litt i bråsinne, og skjønner jo at jeg ikke kan løse dette her inne.

Vi er fortsatt dritsure på hverandre, men får tro vi kommer til en løsning på et punkt, men nå ser det litt svart ut, vi er HELT uenige, og det om fundamentale ting.

Til dere som velger å moralisere, vet jeg ikke helt hva jeg skal svare engang. Blir bare oppgitt.

Jeg har alltid vært selvstendig, og klart meg på lite. Når jeg sier at jeg innimellom får tilskudd av mine, er disse enten gjort som et realt og ukomplisert lån, eller som en ektefølt gave. Jeg belager meg ikke, og har aldri belaget meg på, å spise der eller tro at de skal forsørge meg til daglig. Jeg hadde heller ikke spurt eller tatt i mot penger, hadde de stilt krav rundt dette, eller ikke ønsket å hjelpe meg.

Det er dermed uvant for meg at min mann med viten og vilje SATSER på å kunne dra til sine for måltider etc, når han vet han ikke kommer til å ha penger igjen når han har betalt.

Og selvfølgelig prøver vi å få en høyere inntekt, men jeg får ikke jobb. Jeg tjener 1000 kr på en ørliten jobb hver fjortende dag, og får ca 8000 fra NAV. Jeg betaler fast inn mellom 3 og 4000 til husleie, og betaler halvparten, om ikke mere, av det vi bruker til mat, samt mine egne regninger til lege, telefon, frisør etc.

Mannen min jobber fast hver dag. Han har litt lite nå fordi han var nødt til å ta ut noe ferie.

Jeg har desuten meldt meg på utdannelse fra høsten, på noe konkret og kortvarig, som jeg håper og tror gir jobb i andre enden.

Det er sikkert lett å kritisere når man har både sparekontoer og diverse og ta av når det kniper, men jeg føler faktisk ikke at kritikken biter så veldig. Jeg er relativt flink til å få endene til å møtes på lite, men jeg kan ikke trylle, og det er vanskelig for meg så lenge mannen min ikke VIL sette opp budsjett sammen med meg.

Vi had separate penner, go betaler ikke 50-50, men det er klart det går ut over den andre, når en satser på å være blakk en hel måned. For å sette det på spissen : jeg ville da aldri kunne kose meg med en cola eller brødskive hvis mannen min ikke fikk! Det er liksom ikke sånn det skal være..

Jeg får sikkert masse besserwisser svar på dette om at som man reder så ligger man, og at det er skammelig eller en kan skylde seg sjøl om en fattig, men det får så være. Jeg VET at det ikke er så enkelt som det, og får heve merg over.

Grunnen til at jeg svarer her i det hele tatt, jeg ble nemlig ganske lei meg over mange av de kjipe, moraliserende og, etter mitt syn ganske innsnevra "alle har/burde ha det som oss med god råd" og "laguna drikker sikkert for mye øl"svarene, er for å si tusen takk til de som kom med svar som IKKE var sånn, og som kom med gode forslag og konstruktive tilbakemeldinger, eller oppmuntrende og morsome svar! Takk!

''men jeg får ikke jobb.''

Da må man flytte dit hvor jobbene er! Det er sånn for mange, jeg har selv vært i den båten.

[Gjest Nickløsheletida]

''men jeg får ikke jobb.''

Da må man flytte dit hvor jobbene er! Det er sånn for mange, jeg har selv vært i den båten.

Jeg tenker også at jeg hadde ikke sagt opp en jobb i Oslo og flyttet til Østfold før jeg hadde en jobb og gå til der. Men men, gjort er gjort.

[Gjest Glundra]

Jeg tenker også at jeg hadde ikke sagt opp en jobb i Oslo og flyttet til Østfold før jeg hadde en jobb og gå til der. Men men, gjort er gjort.

Jeg hadde ikke gjort det i min alder, men gjett om jeg hadde gjort det for kjærligheten da jeg var yngre;-). Heldigvis.

[Gjest Elextra]

Hva mente du nå?

Er du ironisk eller likte du svaret mitt? Jeg ser at du skrev det etter det lange takke-svaret ditt, som jeg ikke hadde lest før jeg skrev mine to svar.

I tilfelle du ikke fikk tak i poenget mitt, så var kommentaren min ment om en støtte til deg. Din mann må oppføre seg voksent og ansvarlig for at dere to skal bli respektert av din svigermor. Din mann saboterer all grensesetting ved å ta i mot økonomisk hjelp/mat fra sine foreldre.

''Din mann saboterer all grensesetting ved å ta i mot økonomisk hjelp/mat fra sine foreldre.''

Nettopp.

[Gjest Elextra]

Jeg avstår fra å mene noe om hvorvidt mannen din er en dust og om dere skal utsette regninger eller ikke, men her tror jeg du peker på årsaken til at mannen din ikke (kan) sette skikkelige grenser overfor sin mor (han er avhengig av henne) og hvorfor hun syns at hun har rett til å blande seg inn i deres gjøren og laden (hun syns hun del-finaniserer dere). Jeg tror ikke dere blir kvitt innblandingen hennes før dere rydder opp i dette (=blir økonomisk uavhengig foreldrene deres).

''her tror jeg du peker på årsaken til at mannen din ikke (kan) sette skikkelige grenser overfor sin mor (han er avhengig av henne) og hvorfor hun syns at hun har rett til å blande seg inn i deres gjøren og laden (hun syns hun del-finaniserer dere). Jeg tror ikke dere blir kvitt innblandingen hennes før dere rydder opp i dette (=blir økonomisk uavhengig foreldrene deres).''

Det tenkte jeg også på.

[Gjest Elextra]

Mange av dem var hyggelige og hjelpsomme

Men jeg skrev litt i bråsinne, og skjønner jo at jeg ikke kan løse dette her inne.

Vi er fortsatt dritsure på hverandre, men får tro vi kommer til en løsning på et punkt, men nå ser det litt svart ut, vi er HELT uenige, og det om fundamentale ting.

Til dere som velger å moralisere, vet jeg ikke helt hva jeg skal svare engang. Blir bare oppgitt.

Jeg har alltid vært selvstendig, og klart meg på lite. Når jeg sier at jeg innimellom får tilskudd av mine, er disse enten gjort som et realt og ukomplisert lån, eller som en ektefølt gave. Jeg belager meg ikke, og har aldri belaget meg på, å spise der eller tro at de skal forsørge meg til daglig. Jeg hadde heller ikke spurt eller tatt i mot penger, hadde de stilt krav rundt dette, eller ikke ønsket å hjelpe meg.

Det er dermed uvant for meg at min mann med viten og vilje SATSER på å kunne dra til sine for måltider etc, når han vet han ikke kommer til å ha penger igjen når han har betalt.

Og selvfølgelig prøver vi å få en høyere inntekt, men jeg får ikke jobb. Jeg tjener 1000 kr på en ørliten jobb hver fjortende dag, og får ca 8000 fra NAV. Jeg betaler fast inn mellom 3 og 4000 til husleie, og betaler halvparten, om ikke mere, av det vi bruker til mat, samt mine egne regninger til lege, telefon, frisør etc.

Mannen min jobber fast hver dag. Han har litt lite nå fordi han var nødt til å ta ut noe ferie.

Jeg har desuten meldt meg på utdannelse fra høsten, på noe konkret og kortvarig, som jeg håper og tror gir jobb i andre enden.

Det er sikkert lett å kritisere når man har både sparekontoer og diverse og ta av når det kniper, men jeg føler faktisk ikke at kritikken biter så veldig. Jeg er relativt flink til å få endene til å møtes på lite, men jeg kan ikke trylle, og det er vanskelig for meg så lenge mannen min ikke VIL sette opp budsjett sammen med meg.

Vi had separate penner, go betaler ikke 50-50, men det er klart det går ut over den andre, når en satser på å være blakk en hel måned. For å sette det på spissen : jeg ville da aldri kunne kose meg med en cola eller brødskive hvis mannen min ikke fikk! Det er liksom ikke sånn det skal være..

Jeg får sikkert masse besserwisser svar på dette om at som man reder så ligger man, og at det er skammelig eller en kan skylde seg sjøl om en fattig, men det får så være. Jeg VET at det ikke er så enkelt som det, og får heve merg over.

Grunnen til at jeg svarer her i det hele tatt, jeg ble nemlig ganske lei meg over mange av de kjipe, moraliserende og, etter mitt syn ganske innsnevra "alle har/burde ha det som oss med god råd" og "laguna drikker sikkert for mye øl"svarene, er for å si tusen takk til de som kom med svar som IKKE var sånn, og som kom med gode forslag og konstruktive tilbakemeldinger, eller oppmuntrende og morsome svar! Takk!

''Jeg er relativt flink til å få endene til å møtes på lite, men jeg kan ikke trylle, og det er vanskelig for meg så lenge mannen min ikke VIL sette opp budsjett sammen med meg.''

Jeg synes du bør sette opp et realistisk budsjett selv, og vise det til mannen din og be om kommentar.

Dere bør kanskje også vurdere separat økonomi og en felles konto til alle felles utgifter der dere setter inn etter evne. Da vet du at det du har igjen etter å ha satt over mesteparten hver måned står til din frie disposisjon.

[Lillemus]

Jeg har aldri unngått i hele mitt liv at det kommer flere regninger noen måneder enn andre. Synes dolere er raske ut med snusfornuftige dolsvar her.

Hvorvidt laguna og hennes mann lever over evne er umulig for meg å lese ut av innlegget.

''Jeg har aldri unngått i hele mitt liv at det kommer flere regninger noen måneder enn andre.''

Men med mindre det er pga at vaskemaskinen kollapser eller noe slikt så vet man jo når husleia / strømregninga / årsavgiften på bilen osv. kommer, det er nettopp derfor man må sette opp et budsjett slik at man vet hvor mye som går ut i løpet av året, dele på 12 og sette av litt i overkant av dette på regningskonto hver mnd -- da har man alltid penger til de forusette utgiftene og etter litt tid har man klart å opparbeide seg en liten buffer mot uforutsette utgifter også.

[Gjest Psyk av alt]

''Slutt helt med å låne, trylle etc. fram penger slik at han får kjenne realistisk på hvordan denne situasjonen egentlig er. Uten hjelp fra andre. Det er mulig at denne låningen av andre ikke får han til å se realiteten i øynene. Næring etter tæring får du da si til ham når dere må spise havregrøt til frokost, middag og kvelds.

''

Et godt råd. Han må også merke hvor lite penger dere har til mat.

Dere MÅ sette opp budsjett. vi fikk noen ahaopplevelser i vinter da vi så hvor mye vi betaler i året for fritidsaktiviteter og leirer/cup'er for barna + hvor mye vi betaler i forsikringer. Nå har vi ikke gjort noe med det foreløpig, men vi forstod i alle fall bedre hvor pengene blir av.

Kan ikke du jobbe mer? Kontakt kommunen og hør om de trenger voksenledere på kommunale leirer. Eller sykehjem trenger helt sikkert feriehjelpere.

dette ligger som svar til meg, men skulle kanskje til trådstarter...

Uansett, det å spare/bruke mindre penger. Jeg og sønnen min drikker sinnsykt mye brus. Jeg kjøper en dunk med 4 1,5 l pr dag (ja, jeg skjemmes).

Jeg satte meg ned og regnet på det. En dunk koster ca 56 kr pluss pant. Nå regner jeg uten pant, den får jeg jo igjen.

Det blir den nette sum av ca 1570 kr i mnd!!!!!

Jeg har og gått over til 10 kroners dopapir isteden for Lambi, alt som går an å bruke fra First Price (en diger flaske ketchup koster bare litt over 7 kr) i motsetning til Heinz. F.eks.

Det kan være myyye penger å spare på mathandlingen!

Så her er det nå full abstinens og fun light saft og vann i steden.

[Mrs D]

Jeg tenker også at jeg hadde ikke sagt opp en jobb i Oslo og flyttet til Østfold før jeg hadde en jobb og gå til der. Men men, gjort er gjort.

Da er det kanskje på tide å revurdere? Norge er såpass stort at de fleste som vil jobbe kan få jobb, og der begge kan få jobb.

I tilfeller der en ikke er flyttbar (som min eks som drev gård) eller har en godt betalt jobb der man er, så er det til en viss grad forståelig at man blir værende. Men et sted der en har en dårlig betalt jobb (tydeligvis) og den andre omtrent ikke noen jobb i det hele tatt, da er det på tide å gjøre seg flyttbare.

Det å bo et sted der man ikke får jobb, det er også et valg man gjør.

[Lillemus]

dette ligger som svar til meg, men skulle kanskje til trådstarter...

Uansett, det å spare/bruke mindre penger. Jeg og sønnen min drikker sinnsykt mye brus. Jeg kjøper en dunk med 4 1,5 l pr dag (ja, jeg skjemmes).

Jeg satte meg ned og regnet på det. En dunk koster ca 56 kr pluss pant. Nå regner jeg uten pant, den får jeg jo igjen.

Det blir den nette sum av ca 1570 kr i mnd!!!!!

Jeg har og gått over til 10 kroners dopapir isteden for Lambi, alt som går an å bruke fra First Price (en diger flaske ketchup koster bare litt over 7 kr) i motsetning til Heinz. F.eks.

Det kan være myyye penger å spare på mathandlingen!

Så her er det nå full abstinens og fun light saft og vann i steden.

''Jeg og sønnen min drikker sinnsykt mye brus. Jeg kjøper en dunk med 4 1,5 l pr dag (ja, jeg skjemmes).''

Wow! Du drikker mer brus på en dag enn jeg gjør på ett år omtrent...

Men ja, du har helt rett - det er MYE å spare på mathandling! Mange varer er laget på samme fabrikk av samme råvarer, men siden det står f.eks. First Price på det ene, men et annet fabrikatnavn på den andre så kan prisforskjellen være stor.

Rimi har i sommer 2-for-3 på massevis av varer, bl.a. dopapir og tørkepapir, makrell i tomat og mye mer. Har tenkt å benytte meg en del av det.

[mariaflyfly]

Jeg avstår fra å mene noe om hvorvidt mannen din er en dust og om dere skal utsette regninger eller ikke, men her tror jeg du peker på årsaken til at mannen din ikke (kan) sette skikkelige grenser overfor sin mor (han er avhengig av henne) og hvorfor hun syns at hun har rett til å blande seg inn i deres gjøren og laden (hun syns hun del-finaniserer dere). Jeg tror ikke dere blir kvitt innblandingen hennes før dere rydder opp i dette (=blir økonomisk uavhengig foreldrene deres).

''her tror jeg du peker på årsaken til at mannen din ikke (kan) sette skikkelige grenser overfor sin mor (han er avhengig av henne) og hvorfor hun syns at hun har rett til å blande seg inn i deres gjøren og laden (hun syns hun del-finaniserer dere). ''

Helt enig! Men han legger da vitterlig opp til deg sjøl ved å satse på å kunne leve på dem når det kniper og nekte å sette opp budsjett sammen med laguna!

[mariaflyfly]

Mange av dem var hyggelige og hjelpsomme

Men jeg skrev litt i bråsinne, og skjønner jo at jeg ikke kan løse dette her inne.

Vi er fortsatt dritsure på hverandre, men får tro vi kommer til en løsning på et punkt, men nå ser det litt svart ut, vi er HELT uenige, og det om fundamentale ting.

Til dere som velger å moralisere, vet jeg ikke helt hva jeg skal svare engang. Blir bare oppgitt.

Jeg har alltid vært selvstendig, og klart meg på lite. Når jeg sier at jeg innimellom får tilskudd av mine, er disse enten gjort som et realt og ukomplisert lån, eller som en ektefølt gave. Jeg belager meg ikke, og har aldri belaget meg på, å spise der eller tro at de skal forsørge meg til daglig. Jeg hadde heller ikke spurt eller tatt i mot penger, hadde de stilt krav rundt dette, eller ikke ønsket å hjelpe meg.

Det er dermed uvant for meg at min mann med viten og vilje SATSER på å kunne dra til sine for måltider etc, når han vet han ikke kommer til å ha penger igjen når han har betalt.

Og selvfølgelig prøver vi å få en høyere inntekt, men jeg får ikke jobb. Jeg tjener 1000 kr på en ørliten jobb hver fjortende dag, og får ca 8000 fra NAV. Jeg betaler fast inn mellom 3 og 4000 til husleie, og betaler halvparten, om ikke mere, av det vi bruker til mat, samt mine egne regninger til lege, telefon, frisør etc.

Mannen min jobber fast hver dag. Han har litt lite nå fordi han var nødt til å ta ut noe ferie.

Jeg har desuten meldt meg på utdannelse fra høsten, på noe konkret og kortvarig, som jeg håper og tror gir jobb i andre enden.

Det er sikkert lett å kritisere når man har både sparekontoer og diverse og ta av når det kniper, men jeg føler faktisk ikke at kritikken biter så veldig. Jeg er relativt flink til å få endene til å møtes på lite, men jeg kan ikke trylle, og det er vanskelig for meg så lenge mannen min ikke VIL sette opp budsjett sammen med meg.

Vi had separate penner, go betaler ikke 50-50, men det er klart det går ut over den andre, når en satser på å være blakk en hel måned. For å sette det på spissen : jeg ville da aldri kunne kose meg med en cola eller brødskive hvis mannen min ikke fikk! Det er liksom ikke sånn det skal være..

Jeg får sikkert masse besserwisser svar på dette om at som man reder så ligger man, og at det er skammelig eller en kan skylde seg sjøl om en fattig, men det får så være. Jeg VET at det ikke er så enkelt som det, og får heve merg over.

Grunnen til at jeg svarer her i det hele tatt, jeg ble nemlig ganske lei meg over mange av de kjipe, moraliserende og, etter mitt syn ganske innsnevra "alle har/burde ha det som oss med god råd" og "laguna drikker sikkert for mye øl"svarene, er for å si tusen takk til de som kom med svar som IKKE var sånn, og som kom med gode forslag og konstruktive tilbakemeldinger, eller oppmuntrende og morsome svar! Takk!

Har du fortsatt retrettmulighet til Oslo mht til den gamle kåken din?

Hva med å ta et år i Oslo, få dere jobber begge to og komme dere på avstand fra svigerfamilien? Kan hende det hadde vært bra både for lommeboka og forholdet deres.

[Lillemus]

Har du fortsatt retrettmulighet til Oslo mht til den gamle kåken din?

Hva med å ta et år i Oslo, få dere jobber begge to og komme dere på avstand fra svigerfamilien? Kan hende det hadde vært bra både for lommeboka og forholdet deres.

''Hva med å ta et år i Oslo, få dere jobber begge to og komme dere på avstand fra svigerfamilien?''

Kan jo virke som om mannen ikke helt klarer å slippe taket i mamma heller, hun har jo store problemer med å slippe taket i Lillegutt i alle fall...

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg hadde ikke gjort det i min alder, men gjett om jeg hadde gjort det for kjærligheten da jeg var yngre;-). Heldigvis.

''Jeg hadde ikke gjort det i min alder, men gjett om jeg hadde gjort det for kjærligheten da jeg var yngre;-). Heldigvis''

Det er vanskelig og leve bare på luft og kjærlighet:-)

[Gjest Elextra]

Har du fortsatt retrettmulighet til Oslo mht til den gamle kåken din?

Hva med å ta et år i Oslo, få dere jobber begge to og komme dere på avstand fra svigerfamilien? Kan hende det hadde vært bra både for lommeboka og forholdet deres.

''Hva med å ta et år i Oslo, få dere jobber begge to og komme dere på avstand fra svigerfamilien? Kan hende det hadde vært bra både for lommeboka og forholdet deres.''

Enig. Med svigerdragen i nærheten som blander seg, dårlige jobbmuligheter og anstrengt økonomi er det vanskelig å forstå at de ønsker å bo der de gjør.

[Gjest Psyk av alt]

''Jeg og sønnen min drikker sinnsykt mye brus. Jeg kjøper en dunk med 4 1,5 l pr dag (ja, jeg skjemmes).''

Wow! Du drikker mer brus på en dag enn jeg gjør på ett år omtrent...

Men ja, du har helt rett - det er MYE å spare på mathandling! Mange varer er laget på samme fabrikk av samme råvarer, men siden det står f.eks. First Price på det ene, men et annet fabrikatnavn på den andre så kan prisforskjellen være stor.

Rimi har i sommer 2-for-3 på massevis av varer, bl.a. dopapir og tørkepapir, makrell i tomat og mye mer. Har tenkt å benytte meg en del av det.

Ja, jeg har sett de tilbudene. Det blir litt mye for bare meg og sønnen min, men hermetikk holder seg og kjøttvarer kan gå i fryseren.

Handler også kun i butikker med trumf, det samler seg fort opp hundrelapper som jeg fører over til kontoen. Nå har de begynt med verdikuponger på 250 kr stk i steden, som man da må handle matvarer for i disse butikkene, men det spiller jo ingen rolle.

Og når man er medlem av trumf får man også verdikuponger på gratis matvarer, en 4 pk med yoghurt, supper, bollemiks etc. Kjekt å ta med seg.

Dessuten benytter jeg meg av den bind/tampong avtalen de har, hver fjerde pakke gratis.

[mariaflyfly]

''Hva med å ta et år i Oslo, få dere jobber begge to og komme dere på avstand fra svigerfamilien? Kan hende det hadde vært bra både for lommeboka og forholdet deres.''

Enig. Med svigerdragen i nærheten som blander seg, dårlige jobbmuligheter og anstrengt økonomi er det vanskelig å forstå at de ønsker å bo der de gjør.

''Med svigerdragen i nærheten som blander seg, dårlige jobbmuligheter og anstrengt økonomi er det vanskelig å forstå at de ønsker å bo der de gjør.''

Jeg ser poenget i at det er steindyrt å bo i Oslo sammenligna med der de bor nå, slik at de sikkert har langt større plass for en mye billigere penge. Men de tre tinga du nevner ville veid tyngre for meg