Jeg provoserer kjæresten min til å bli voldelig

[frosken]

''Men jeg har lyst til å ta ditt spørsmål mht om dette er noe "du vil det selv" litt på alvor. Det kan være at det har en eller annen psykologisk funksjon for deg å bli mishandlet.''

Takk for interesant vinkling. Dette er nok noe jeg må reflektere litt mer over. Jeg har selv tenkt tanken på at det kan ha en psykologisk funksjon at jeg (ønsker?) å fremprovoserer en kraftig reaksjon fra ham.

Det er jo lett å tenke at "selvfølgelig ønsker jeg ikke å bli banket", men samtidig må det jo ligge noe i det at jeg likevel fortsetter å provosere ham?!

Dette blir nok uansett for innviklet for meg til å forstå, så tviler jeg noen gang vil finne et svar. Synes heller ikke det er alvorlig nok til å søke psykolog hjelp. Føler meg jo sånn noenlunde psykisk frisk ellers.

''Synes heller ikke det er alvorlig nok til å søke psykolog hjelp.''

Den vurderingen er jeg ikke enig i.

[Gjest Den plagsomme kjæresten]

''At begge må ta ansvar for sine handlinger''

Ja.

'' og at psykisk provosering ikke nødvendigvis er bedre enn fysisk provosering''

Vold er mye verre en psykisk provosering selvsagt.

''Vold er mye verre en psykisk provosering selvsagt.''

Her er jeg ikke nødvendigvis enig med deg. Men det trenger vi jo ikke å være heller!

[Sør]

Ja jeg skjønner de fleste er ganske firkantet opphengt i loven her.

Jeg har egentlig ikke spurt om hva loven sier i dette innlegget. Jeg har spurt om hva folk tenker selv om at kvinnen i et voldelig forhold må i enkelte tilfeller ta sin del av ansvaret for at det ender med vold.

Du forsvarer kvinnen kun fordi loven sier det er ulovlig å slå.

Loven er relevant fordi det er den som avgjør om han risikerer å tilbringe år i fengsel.

''Du forsvarer kvinnen kun fordi loven sier det er ulovlig å slå. – Den plagsomme kjæresten''

Jeg påpeker at å slå (som er ulovlig) er i en helt annen kategori enn å snakke når noen ikke ønsker å høre.

[Gjest Nickløsheletida]

Ja jeg skjønner de fleste er ganske firkantet opphengt i loven her.

Jeg har egentlig ikke spurt om hva loven sier i dette innlegget. Jeg har spurt om hva folk tenker selv om at kvinnen i et voldelig forhold må i enkelte tilfeller ta sin del av ansvaret for at det ender med vold.

Du forsvarer kvinnen kun fordi loven sier det er ulovlig å slå.

''Jeg har egentlig ikke spurt om hva loven sier i dette innlegget. Jeg har spurt om hva folk tenker selv om at kvinnen i et voldelig forhold må i enkelte tilfeller ta sin del av ansvaret for at det ender med vold''

Du har ikke noe ansvar for at han er voldelig, men du trenger ikke stille deg i risikosona når du nå vet hvordan det ender.

[Sør]

''Vold er mye verre en psykisk provosering selvsagt.''

Her er jeg ikke nødvendigvis enig med deg. Men det trenger vi jo ikke å være heller!

''Her er jeg ikke nødvendigvis enig med deg. Men det trenger vi jo ikke å være heller! – Den plagsomme kjæresten''

Det sier jo sitt når man se hvor besatt du er på å forsvare volden.

Ufrivillig så demonstrerer du jo akkurat det "Psyk av alt", PieLill og de fleste andre her har påpekt rundt kvinner som bortforklarer, forsvarer og bagatelliserer menn som er voldelige.

[Gjest Nickløsheletida]

''Vold er mye verre en psykisk provosering selvsagt.''

Her er jeg ikke nødvendigvis enig med deg. Men det trenger vi jo ikke å være heller!

Ihvertfall forleller dette du skriver at enkelte her drev med rene gjetteleken.

[Sør]

Det var dette jeg prøvde og fortelle deg i går og som du kverulerte på gjentatte ganger.

Jeg har skrevet det samme i dag og i går.

På tross av den endeløse kveruleringen som du presterer.

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg har skrevet det samme i dag og i går.

På tross av den endeløse kveruleringen som du presterer.

Det var jo jeg som skrev det du nå skriver og som du ville ta meg på i går ;-))

*Rister på hodet*

[gullfisk]

Takk for alle de interessante svarene og innspillene! Dette endte opp med akkurat den debatten jeg hadde håpet på og jeg har lest hvert eneste svar grundig!

Er faktisk litt overrasket over at ikke flere tok kjæresten min i forsvar og er enige med meg i at kvinnen i voldelige forhold ofte må ta sin del av ansvaret for at det ender opp med vold.

I mitt tilfelle skjer det som sagt kun når det er alkohol inne i bildet og vi drikker ikke mer enn folk flest. Dermed skjer det ikke veldig ofte og selvfølgelig heller ikke hver gang vi drikker. La si det har skjedd 4-5 ganger i løpet av to år. Det kunne se ut som mange tolket det som om jeg hadde en konebanker til kjærest som slår så fort han bare blir provosert nok og det stemmer jo ikke.

De som var enige med meg, mente at verbal og fysisk provokasjon må kunne sammenlignes. I dag finnes det såvidt jeg vet, ingen straff for å plage folk verbalt. Dermed er det det bare den som slår som blir straffet uten å ta hensyn til om motparten har plaget personen på forhånd.

La oss sammenligne dette med mobbing. Har dere samme syn på dette da? At fysisk mobbing er verre en psykisk mobbing?

Når dette er sagt, så synes jeg jo at det gjorde litt godt å få litt støtte oppi det hele også. At det han gjorrde/gjør er galt selv om jeg har provosert. Det gjorde godt for mitt eget selvbilde fordi jeg nesten har kommet dit at jeg har følt at det kun er jeg som er årsaken til at forholdet vårt har utviklet seg turbulent til tider..

Svarene fra dere har også fått meg til å reflektere litt mer over situasjonen vår. Det blir aldri aktuelt å forlate ham for dette, men jeg kommer til å ta opp temaet med ham. Vi har fram til nå forsøkt å unngå å prate om det. Nå vil jeg derimot ta det opp med ham og ha denne debatten i bakhodet. Rett og slett ta med meg rådene og tipsene deres inn i diskusjonen vår.

Føler jeg står mer styrket til å ta denne diskusjonen med ham nå etter å ha startet denne tråden!

Igjen, tusen takk alle sammen!

Du har ikke noe som helst av ansvaret for at han slår. Du har ansvar for at du blir i dette destruktive forholdet, men ikke noe skyld for at han er voldelig. Han ER en konebanker. At dere har drukket, at du irriterer, det endrer ikke det. Det er et faktum. Du må ikke finne på sette barn til verden med en far som slår moren deres. Det er ingen undskyldning eller forklaring at dere har drukket.

Og hvis, jeg sier hvis, din (bort)"forklaring" stemmer, hvorfor er du sammen med en mann som gjør deg slik at du skjønner at du fortjener å bli slått? Ja, at det enda til er like mye ditt ansvar som hans at en krangel ender slik? Og hvorfor er han sammen med en slik dame, han som er verdens snilleste og slettest ingen konebanker?

Hvis du ikke går fra ham: Neste gang dere krangler, sover en av dere på sofaen, så tar dere diskusjonen og avslutningen (og forhåpentligvis forsoningen) dagen etter. Dere er voksne folk, det er lov å bli sur. Det er ikke lov å slå.

[Gjest Den plagsomme kjæresten]

''Synes heller ikke det er alvorlig nok til å søke psykolog hjelp.''

Den vurderingen er jeg ikke enig i.

Tenker du at det kan være en form for selvskading?

[Gjest Den plagsomme kjæresten]

Om man først blir verbalt tråkket ned i sølen, kan det være vanskelig for både den ene og den andre å bare bite det i seg og gå.

Det grunnleggende problemet er uansett ikke at hun maser, men at han slår. Og at de ser ut til å få fram det verste i hverandre.

Slike forhold skaper ofte en spiral styrt mot helvete. Hans terskel for å bli 'provosert' blir stadig lavere. Og vold etableres som en stadig mer akseptert del av parforholdet hos både voldsutøveren og voldsmottageren.

Det er livsfarlig å akseptere konseptet 'Se hva du fikk meg til å gjøre!'

mvh

''Om man først blir verbalt tråkket ned i sølen, kan det være vanskelig for både den ene og den andre å bare bite det i seg og gå.''

TAKK for støtten!

Takk for et fint innlegg for øvrig!

[frosken]

Tenker du at det kan være en form for selvskading?

Jeg tenker at det kan ha flere ulike funksjoner; alt fra selvskading til følelsesmessig utladning. Av og til hører man at mennesker som har vært utsatt for grove krenkelser som barn sørger for å bli krenket som voksne også.

Hva som gjelder i ditt tilfelle vet jeg ikke. Men jeg ville blitt svært bekymret for meg selv om jeg ikke gjorde noe for å få stoppet det samspillet dere har etter å ha drukket. Jeg ville enten ha flyttet ut, helt ha sluttet å drikke alkohol eller gått til terapi/veiledning i forhold til problematikken. Jeg hadde _ikke_ villet forbli i en slik situasjon.

[Gjest Den plagsomme kjæresten]

Jeg godtar ikke unnskyldningen du og kjæresten bruker på vold! Jeg har selv vært utsatt for psykisk vold i form av gjenntatt kritikk og krenkelser, og jeg ble også fortalt at dette var jo fordi jeg var så håpløs. Av og til var jeg jo det, glemte saker og ting, hadde ikke ryddet osv. I tillegg var han godt likt av andre, utadvendt og godt humør, var stort sett bare hjemme han drev på, iallefall der det var verst. Han kunne også være verdens beste. Og akkurat det er farlig! Hvis han var bare jævlig hadde du ikke blitt, men du blir fordi den gode siden legaliserer volden. Den gode siden hans gjør at du er glad i han og har tro på at ikke han er en av de som bedriver vold. Men hva skal du med en sånn drittsekk. Jo han er det. Jeg går ikke med på at du er så håpløs at du fortjener bank. Hvis han synes det, så er han fri til å forlate deg. Men det gjør han ikke, han bare legger ansvaret på deg. Du er jo voksen og velger selv, hvis du vil fortsette i dette destruktive forholdet så gjør du jo det. Jeg er redd du vil ta stor skade av det. Jeg kjenner så godt på det selv, hvor godt man kan ha det, å slippe all kritikk og slippe den negative stemningen. han oppførte seg mot meg som om han hatet meg, men han ville fortsatt være sammen med meg. Jeg hadde dårlig selvtillit, vissste ikke om jeg kunne være noe god kjeæreste for noen, jeg som var så kjedelig og dum. Men jeg valgte å være kjedelig og dum alene. En stund alene fant jeg ut at jeg ikke er så verst likevel og at andre ikke har den oppfatningen av meg som han hadde. Når det gjelder din kjæreste, hvis han fortsetter å drikke til tross for at han vet hvordan det går, så tar han ikke ansvar for volden og du må forlate han for å kunne leve et godt liv!

Takk for fint svar. Fikk meg til å reflektere litt ekstra.

[Gjest varta]

''Du føler altså ingen trang til å bli litt mer moden og slutte å provosere? Høres merkelig ut hele greia spør du meg.''

Jeg "provoserer" fordi jeg ikke ønsker å la ham få siste ordet!

Kall det gjerne umodent. Men er det å krangle noen gang en moden handling? Det er likevel noe alle gjør til tider, uansett hvor lite rasjonelt det er..

Jeg er uanset tikke stolt over hvordan jeg håndterer krangelen og det har jeg jo heller ikke påstått i dette innlegget heller. Snarere tvert imot!

Det er forskjell på å krangle "til tider" og det å gå inn for å provosere noen helt til de sprekker, gang etter gang etter gang. Du er med på runddansen og er med på å opprettholde det destruktive mønsteret. Jeg har blitt banket blå og gul av en mann gjentatte ganger UTEN å ha gått inn for å provosere, og jeg blir oppgitt og irritert over at du legger opp til det frivillig. Det samme med at du ønsker oppmerksomhet og debatt rundt det, og liksom sitter og sammenligner og analyserer typer reaksjoner du får. Bli voksen.

[gullfisk]

Ja jeg skjønner de fleste er ganske firkantet opphengt i loven her.

Jeg har egentlig ikke spurt om hva loven sier i dette innlegget. Jeg har spurt om hva folk tenker selv om at kvinnen i et voldelig forhold må i enkelte tilfeller ta sin del av ansvaret for at det ender med vold.

Du forsvarer kvinnen kun fordi loven sier det er ulovlig å slå.

Jeg lærer ikke barna mine at de ikke skal slå fordi LOVEN sier det. Jeg lærer dem det fordi det (i vår familie) er moralsk forkastelig og fordi de skal lære å løse konflikter og vanskelige følelser og situasjoner med andre midler. Det anser jeg som mer konstruktivt, sosialt og moralsk riktig å gjøre. Å skade en annen, gjøre en annen vondt, er FEIL. Det er ingen lov som sier at barn ikke skal lugge og dytte når de blir provosert, jeg sier det. Og de fleste andre er enig med meg i det. Å gå til fysisk angrep på et annet menneske er feil reaksjon. Jeg forsvarer den som blir slått, for jeg er mot vold.

[Gjest også vært plagsom]

Takk for alle de interessante svarene og innspillene! Dette endte opp med akkurat den debatten jeg hadde håpet på og jeg har lest hvert eneste svar grundig!

Er faktisk litt overrasket over at ikke flere tok kjæresten min i forsvar og er enige med meg i at kvinnen i voldelige forhold ofte må ta sin del av ansvaret for at det ender opp med vold.

I mitt tilfelle skjer det som sagt kun når det er alkohol inne i bildet og vi drikker ikke mer enn folk flest. Dermed skjer det ikke veldig ofte og selvfølgelig heller ikke hver gang vi drikker. La si det har skjedd 4-5 ganger i løpet av to år. Det kunne se ut som mange tolket det som om jeg hadde en konebanker til kjærest som slår så fort han bare blir provosert nok og det stemmer jo ikke.

De som var enige med meg, mente at verbal og fysisk provokasjon må kunne sammenlignes. I dag finnes det såvidt jeg vet, ingen straff for å plage folk verbalt. Dermed er det det bare den som slår som blir straffet uten å ta hensyn til om motparten har plaget personen på forhånd.

La oss sammenligne dette med mobbing. Har dere samme syn på dette da? At fysisk mobbing er verre en psykisk mobbing?

Når dette er sagt, så synes jeg jo at det gjorde litt godt å få litt støtte oppi det hele også. At det han gjorrde/gjør er galt selv om jeg har provosert. Det gjorde godt for mitt eget selvbilde fordi jeg nesten har kommet dit at jeg har følt at det kun er jeg som er årsaken til at forholdet vårt har utviklet seg turbulent til tider..

Svarene fra dere har også fått meg til å reflektere litt mer over situasjonen vår. Det blir aldri aktuelt å forlate ham for dette, men jeg kommer til å ta opp temaet med ham. Vi har fram til nå forsøkt å unngå å prate om det. Nå vil jeg derimot ta det opp med ham og ha denne debatten i bakhodet. Rett og slett ta med meg rådene og tipsene deres inn i diskusjonen vår.

Føler jeg står mer styrket til å ta denne diskusjonen med ham nå etter å ha startet denne tråden!

Igjen, tusen takk alle sammen!

Du må gjerne fortsette å forsvare din kjæreste og argumentere overfor oss, men du må for all del ikke få barn med denne mannen. Nei, jeg mener jeg oppfattet ditt innlegg riktig, det overasker meg ikke at dette har hendt "bare" 4-5 ganger på to år. Jeg synes dette er mer enn nok til å innse at dette forholdet ikke er bra for dere.

Hva om vi snur på situasjonen, og jeg spør deg om det kanskje er slik at jeg er så irriterende og håpløs at jeg fortjener all kritikk og krenkelser jeg har fått? Synes du det høres rimelig ut? Det var jo sånn at jeg kunne vri alt han sa negativt, jeg var ikke oppmerksom nok mot han, jeg burde vært en bedre kjæreste, jeg var ikke takknemlig nok. Jeg var bare glad for at han orket å være sammen med meg, hvem andre hadde holdt ut!

[Sør]

Jeg tenker at det kan ha flere ulike funksjoner; alt fra selvskading til følelsesmessig utladning. Av og til hører man at mennesker som har vært utsatt for grove krenkelser som barn sørger for å bli krenket som voksne også.

Hva som gjelder i ditt tilfelle vet jeg ikke. Men jeg ville blitt svært bekymret for meg selv om jeg ikke gjorde noe for å få stoppet det samspillet dere har etter å ha drukket. Jeg ville enten ha flyttet ut, helt ha sluttet å drikke alkohol eller gått til terapi/veiledning i forhold til problematikken. Jeg hadde _ikke_ villet forbli i en slik situasjon.

Godt skrevet!

Med vennlig hilsen

[Gjest Nickløsheletida]

Du må gjerne fortsette å forsvare din kjæreste og argumentere overfor oss, men du må for all del ikke få barn med denne mannen. Nei, jeg mener jeg oppfattet ditt innlegg riktig, det overasker meg ikke at dette har hendt "bare" 4-5 ganger på to år. Jeg synes dette er mer enn nok til å innse at dette forholdet ikke er bra for dere.

Hva om vi snur på situasjonen, og jeg spør deg om det kanskje er slik at jeg er så irriterende og håpløs at jeg fortjener all kritikk og krenkelser jeg har fått? Synes du det høres rimelig ut? Det var jo sånn at jeg kunne vri alt han sa negativt, jeg var ikke oppmerksom nok mot han, jeg burde vært en bedre kjæreste, jeg var ikke takknemlig nok. Jeg var bare glad for at han orket å være sammen med meg, hvem andre hadde holdt ut!

Det er på tide og hente frem ordtaket til Nhd. " På seg selv, kjenner man ingen andre''

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg har skrevet det samme i dag og i går.

På tross av den endeløse kveruleringen som du presterer.

Så hvorfor ville du da kritisere deg jeg skrev i går, når det er nøyaktig det samme du skriver i dag?

Var det bare fordi du ønsket en diskusjon?

[PieLill]

''Du føler altså ingen trang til å bli litt mer moden og slutte å provosere? Høres merkelig ut hele greia spør du meg.''

Jeg "provoserer" fordi jeg ikke ønsker å la ham få siste ordet!

Kall det gjerne umodent. Men er det å krangle noen gang en moden handling? Det er likevel noe alle gjør til tider, uansett hvor lite rasjonelt det er..

Jeg er uanset tikke stolt over hvordan jeg håndterer krangelen og det har jeg jo heller ikke påstått i dette innlegget heller. Snarere tvert imot!

''Jeg "provoserer" fordi jeg ikke ønsker å la ham få siste ordet!''

Han slår altså om du ikke lar ham få det siste ordet.

mvh