Gå til innhold

Minn meg på å bli lesbisk i mitt neste liv


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Annonse

Madelenemie

Hvordan er det for deg når du sitter der med kaffen, sitter du med dine egne tanker og funderer på ting du er opptatt av, kjeder du deg og vil vekk, eller tenker du ingenting men bare syns det er helt ok å sitte med en kaffe uten å måtte si noe ? (bortsett fra evt stress om at du føler du burde si noe fordi det er forventet/ønsket)

Hei!

 

 

Hvis jeg en sjelden gang er ute på kafe sitter jeg ikke i egne tanker, jeg tenker ingenting egentlig, det er ok for meg å bare sitte sånn å drikke kaffe uten å måtte si så mye. Det hender jeg oppdager noen detaljer eller et bilde eller ser på innredning, arkitektur, linjer og systemløsninger, da kan jeg kommentere det.

 

Jeg tenker ikke mye på kafe da det er for mye forstyrrelser rundt, hjemme derimot kan jeg tenke, men jeg tenker absolutt mest og best alene på rommet mitt, slik at jeg liker stillhet selv sammen med andre.

Men det liker ikke andre mennesker har jeg forstått.

 

Det er ikke slik at jeg ikke og aldri snakker, men jeg må ikke slå ihjel en hver stillhet med ord og tomt snakk bare for å fylle roen med støy, jeg syns det er ok å sitte sammen, drikke kaffe sammen, lese bok "sammen" dvs på hver side i en sofa, det er både hygge, fellesskap og jeg setter pris på denne formen for felleskap. Også kan man si noe når man har lyst, og ikke kontinuerlig prat.

 

 

Jeg har lært meg å legge inn: ja og ha og jaså og mmm og javel og hyggelig sted. 

Dette gjør jeg for andres del og ikke for min egen, det er forstyrrende på sett og vis, når andre snakker lytter jeg og jeg forsøker da å høre godt etter, samt forstå, når jeg snakker forventer jeg ikke mimikk og mumling fra andre, alt sånt forstyrrer bare, men jeg vet nå at slik er det stort sett ikke for de fleste.

derfor har jeg justert og lagt inn formålsløse uttrykk og smil sånn at andre ikke skal bli "redde" noen ble stresset da de oppfattet meg som overlegen til tider, bare fordi jeg lyttet uten å si noe, det er uforståelig for meg. 

AnonymBruker

Det er interessant det du skriver, Madeleimemi! Jeg nemlig en mann som er sånn at han ikke snakker. Det er helt greit mens vi er hjemme, men jeg blir stresset og urolig når vi er på kafe e.l. og han bare sitter der og titter litt tom i blikket. Jeg prøver, men får ikke til noen samtale med ham. Men han sier jo selv at han bare har to interesser å prate om som ikke interesserer andre. Han svarer meg ikke alltid når jeg spør om noe. Han spør om han trenger å svare, han har hørt hva jeg sier.

 

Jeg har tenkt om han kan ha en form for Aspberger eller autisme eller noe, men jeg vil jo ikke spekulerer i det. Han har det greit han, sier han. Det er jeg som blit litt irritert av at jeg aldri vet hva han tenker når han ikke prater....så det var interrsant det du skriver.

 

 



Anonymous poster hash: 4479b...cca
Madelenemie

 

Det er interessant det du skriver, Madeleimemi! Jeg nemlig en mann som er sånn at han ikke snakker. Det er helt greit mens vi er hjemme, men jeg blir stresset og urolig når vi er på kafe e.l. og han bare sitter der og titter litt tom i blikket. Jeg prøver, men får ikke til noen samtale med ham. Men han sier jo selv at han bare har to interesser å prate om som ikke interesserer andre. Han svarer meg ikke alltid når jeg spør om noe. Han spør om han trenger å svare, han har hørt hva jeg sier.

 

Jeg har tenkt om han kan ha en form for Aspberger eller autisme eller noe, men jeg vil jo ikke spekulerer i det. Han har det greit han, sier han. Det er jeg som blit litt irritert av at jeg aldri vet hva han tenker når han ikke prater....så det var interrsant det du skriver.

 

Anonymous poster hash: 4479b...cca

 

Hei!

 

Ja det kan hende han har det din mann.

 

Min fysikkforeleser hadde det, han fungerte ganske bra, men betrodde seg til meg etter hvert, dvs han snakket om at han hadde så mye angst, jeg tror han kjente seg igjen i meg, og jeg kjente meg nok igjen i han, selv om han var veldig spesiell. Han hadde det jo på en måte bra, men jeg tror han slet, siden han ofte kunne bli så sint, trodde at andre lo av han på forelesning og klarte ikke roe seg ned, og det kunne nok være tilfelle av og til også. For han sporet en god del av fra tema og gikk så i detaljer på alt at det kunne bli oppsiktsvekkende, da lo andre, jeg mer lyttet. 

 

 

Han lurte en del på dette med asperger syndrom, og jeg har vel aldri vært så sikker på at et menneske har asperger som med han, tror egentlig han hadde fått det litt bedre ved å vite hvorfor, selv om han fungerte i jobb og var gift. Han gikk til legen i perioder hver uke, pga av angsten og da han fortalte meg hvor mange skritt det var, fra det hjørnet til neste og antall svinger, det var da jeg så opp, på han, og litt inn i han, da snudde han seg.

 

Sist gang vi tok en kopp kaffe fordi min mann spurte, satt jeg der nokså mutt, og litt overveldet av alt som er på et kjøpesenter. Han snakket litt og jeg kom ikke på noe å svare. Men han er ganske okey med det, vi har vært gift lenge, men av og til blir han lei seg fordi han mener jeg burde forstå at han er lei seg. Jeg blir da irritert på meg selv, for jeg klarer bare ikke å se det. Han går en del ut med venner, det syns jeg er hyggelig da får han snakket om sånt som er viktig for han. Savn, sorg, og gleder :-)

 

Det er altså ikke sikkert han tenker så mye når han ikke snakker. 

:-)

Annonse

Jeg har lært meg å legge inn: ja og ha og jaså og mmm og javel og hyggelig sted. 

Dette gjør jeg for andres del og ikke for min egen, det er forstyrrende på sett og vis, når andre snakker lytter jeg og jeg forsøker da å høre godt etter, samt forstå, når jeg snakker forventer jeg ikke mimikk og mumling fra andre, alt sånt forstyrrer bare, men jeg vet nå at slik er det stort sett ikke for de fleste.

derfor har jeg justert og lagt inn formålsløse uttrykk og smil sånn at andre ikke skal bli "redde" noen ble stresset da de oppfattet meg som overlegen til tider, bare fordi jeg lyttet uten å si noe, det er uforståelig for meg. 

 

Hehe, her tror jeg mange menn kjenner seg igjen. Jeg også syns det er meningsløst og tildels fortyrrende med folk som sier 'hm, ja, jaha, jasså', nikker med hodet etc når jeg sier noe. Og på samme måte, forventer at jeg skal gjøre det samme når de prater. Jeg er stille til de er ferdig med å si det de skal si, uten avbrytelser eller så mimikker, og så kan jeg si det jeg ønsket svare på.

 

Har dog registrert at noen (spesielt damer) blir stressa hvis jeg ikke responderer _mens_ de prater. Har fått litt pepper for at en dialog skal være 'dynamisk' (og full av avbrytelser), jeg syns det er greit at både jeg og en evt samtalepartner får uhindret si ferdig det som skulle sies.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...